Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Min mors tremenning (Margit Bleken Slaatto) sin svigerfar (Eindride Slaatto) var visst en slags riksarkitekt under krigen (fra Nationen 25. juli 1941):
Her kan man se Sognsbekken-artikkelen, som min mors tremenning (Margit Bleken Slaatto) sin svigerfar (Eindride Slaatto) var så begeistret for (fra Aftenposten 20. juni 1940):
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.
Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
