Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Klage/Fwd: Fw: Takk for at du leser Aftenbladet, Erik Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 12. november 2025 kl. 17:29 Til: kjersti.sortland@aftenbladet.no Kopi: PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>, abonnement@fvn.no, hei@informasjon.aftenbladet.no Hei,
jeg fant ikke noe mail-adresse til salgsavdelingen, så jeg tenkte at jeg sender dette til adm. dir.
Jeg hadde litt problemer med mitt Schibsted-abonnement, for X antall år siden.
Så jeg bytta til min gamle Hotmail-adresse.
Men den mail-adressen sjekker jeg ikke så ofte.
Og så kjøpte jeg et prøve-abonnement på Stavanger Aftenblad, i oktober (for det stod noe om min farfars fetter Arne Dørumsgaard, som Stavanger Kommune inngikk en avtale med (om en platesamling/Norsk Lydinstitutt) som de nå har brutt).
Og jeg sjekker egentlig ikke min Hotmail-konto så ofte.
(For det er bare min halvt sveitsiske kusine Rahel (min mors lillesøster Ellen møtte en sveits-italiener (heter det vel) på 60/70-tallet) som bruker den mail-adressen.
For hu Rahel likte visst ikke at jeg fikk meg Gmail, rundt 2004/2005.
Av en eller annen grunn).
Og så skulle jeg handle mat i går.
Og så så jeg (for jeg sjekka heldigvis saldoen) at det plutselig var cirka 300 kroner mindre på kontoen.
Og det var fordi at jeg hadde blitt belastet, med et abonnement, på Stavanger Aftenblad (for november/desember).
Men jeg har aldri bodd i Stavanger (og har svært lite slekt der, kun en 'onkel Per' i min yngre stesøster Christell sin slekt, som var nabo med Mosseveiens skrekk, i Stokkabrautene, eller hva det heter, på 80-tallet).
Så jeg leste bare den artikkelen om Arne Dørumsgaard.
(Jeg hadde bare et sånt prøve-abonnement, til en krone, eller noe).
Og jeg skulle også handla noe greier fra Ali Xpress osv., på nettet.
Så jeg ønsker å si opp abonnementet på Stavanger Aftenblad.
Og jeg lurer på om dere kan sende tilbake pengene, for resten av måneden.
(Siden at jeg bare har lest en artikkel.
Og det var den om min farfars fetter Arne Dørumsgaard.
I begynnelsen av oktober).
Avisene bruker jo kunstig intelligens, for å skrive mange av artiklene sine, nå for tida.
Så dere kunne kanskje ha brukt litt kunstig intelligens (eller vanlig intelligens) for å sjekke, at det faktisk er snakk om 'ordentlige' abonnement, som dere trekker penger for.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det skjedde forresten noe lignende, når det gjaldt deres søster-avis Fædrelandsvennen, for et par år siden.
Da var jeg i Køben (husker jeg).
Og så skulle jeg på McDonalds.
Og så hadde jeg bare råd til en kjempe-liten burger.
Fordi at de sørlendingene hadde trukket, 200-300 kroner, fra kontoen min.
Så om jeg kunne få tilbake de pengene og.
For det var da også bare snakk om, at jeg skulle lese en artikkel, i slektsforsknings-øyemed.
(Noen hadde sendt meg anonyme mailer om, at min mors lege-slektning Ole Herman Robak, hadde gitt min mor, kjempemye LSD (for det trodde han, at var en kjempe-bra medisin, i mange tiår).
Og så var det vel en i Robak-slekten (Christian Robak) som hadde jobba med, å kjøre en svær oljeplattform, over Atlanteren.
Og dette stod det om i Fædrelandsvennen (så jeg på 'Bokhylla').
Skjerpings!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@hotmail.com> Date: ons. 12. nov. 2025 kl. 16:45 Subject: Fw: Takk for at du leser Aftenbladet, Erik To: eribsskog@gmail.com <eribsskog@gmail.com>
From: Stavanger Aftenblad <hei@informasjon.aftenbladet.no> Sent: 05 November 2025 09:00 To: eribsskog@hotmail.com <eribsskog@hotmail.com> Subject: Takk for at du leser Aftenbladet, Erik
Hei, Erik. Tusen takk for at du har valgt Stavanger Aftenblad til kampanjepris. Vi håper du har hatt glede av å lese artikler som betyr noe for deg – enten det er siste nytt fra Stavanger-regionen, grundige analyser, eller inspirasjon til helgens planer.
Kampanjeperioden din nærmer seg slutten, og abonnementet ditt fornyes automatisk. Vi ønsker å ha deg med videre, slik at du kan fortsette å holde deg oppdatert og inspirert hver dag.
Takk for at du leser Aftenbladet!
Skreddersydd lesestoff for deg:
Tilsyn av privatklinikk: Manglende styring Statsforvalteren mener ledelsen ved Mosaic Medical ikke har hatt god nok kontroll på virksomheten.
Les mer
Ny Ingebrigtsen-strid Les mer
Siste fra lokalfotballen: Lokal spiller forlenger med klubb i 2. divisjon Få siste nytt fra lokalfotballen her.
Les mer Ditt abonnement på Aftenbladet fornyes til: 299 kr
Du kan enkelt gjøre endringer på ditt abonnement på Min side.
Denne e-posten er sendt til: eribsskog@hotmail.com
Du mottar denne e-posten fordi den inneholder viktig informasjon knyttet til ditt abonnement hos Stavanger Aftenblad. Du kan ikke melde deg av denne kommunikasjonen.
Her finner du mer informasjon om dine data og dine valg.
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Update/Fwd: Dead Swizz Cousin Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 27. januar 2025 kl. 16:46 Til: info@bag.admin.ch Kopi: emb.bern@mfa.no, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no> Hi,
I've now read in an old Facebook-message from Rahel, that Joakim died in 1991, from kidney-failure (due to getting a lot of medication, since he was mongoloid, like it used to be called).
I wondered if I could get a copy of the death-certificate.
I've always thought that Reto was Joakim's father.
But Ellen and Reto married in 1972 (according to Wikipedia: https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli).
And Joakim was born in 1969.
When Ellen was only eighteen.
I wonder if my mothers younger brother Martin (who was fourteen in 1969) could have been the father.
Then that would explain why Joakim never learned to talk, etc.
Thanks in advance for any reply!
Best regards,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: søn. 3. sep. 2023 kl. 12:19 Subject: Dead Swizz Cousin To: <info@bag.admin.ch> Cc: <emb.bern@mfa.no>
Hi,
my cousin Joakim (Ribsskog) Savoldelli died in the 1990's.
He was mongoloid (Downs syndrom).
And he never learned to talk.
But he was one of the first people that I remember (from around 1973).
So I wondered why he died.
Did he die from heart-problems.
Or did he die in an accident?
His mother (my aunt) Ellen Ribsskog is dead now.
She moved from Norway to Switzerland in the 1970's.
And my younger sister Pia and I visited her, in Aesch (outside Basel) in the summer of 1987.
Then Ellen was divorced from her Swizz-Italian husband Reto Savoldelli.
And that was the last time I saw Joakim (the summer of 1987).
He still hadn't learned how to speak.
So I guess he never learned how to talk.
But I wonder where he is burried.
Or is he still alive in some hospital?
His younger sister Rahel doesn't want to explain.
(Ellen didn't teach Rahel to speak much Norwegian.
They spoke German at home.
So I haven't talked much with Rahel eighter).
They had a guy named Dieter (from Africa, who had been a 'beach-bum') living with them, in Aesch (in Industri-Strasse).
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
Hvem fant opp disse kontrollene
Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
