johncons

Stikkord: 60-tallet

  • Mer om min farfar Øivind Olsen. (Fra DT/BB 5. juli 1968)

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”øivind%20olsen”

    PS.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 22. august 1968):

    https://www.nb.no/items/4bfd086c743a836c9743842e08818010?page=9&searchText=”øivind%20olsen”

    PS 2.

    Øverst i bloggposten.

    Så står det, at min farfar var leder, for Strømm Trevareindustri.

    Men det riktige skal nok være eier.

    Så det var kanskje den artikkelen, som min farfar mente, når han klagde på journalister til meg, (på Roksvollshøgda, i nabohuset til den nevnte fabrikken), rundt 1980.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var trevare-elementene til disse sengene/madrassene, (eller ihvertfall til ‘forgjenger-modellene’), som min farfar, (og min far og onkel Håkon), produserte, (som nevnt i artikkelen øverst i bloggposten):

    https://www.dn.no/havbruk/lars-helge-stien/trygve-poppe/mattilsynet/150000-rensefisk-dor-hver-dag-en-dyretragedie-uten-sidestykke/2-1-719477

    PS 4.

    På begynnelsen av 80-tallet, så tok min far mer og mer over driften av Strømm Trevareindustri.

    (Siden at min farfar begynte å bli gammel).

    Og min far endret firmanavnet, til Strømm Trevare A/S.

    Og han nevnte på Rokksvollhøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’, hvor vi hadde fabrikken, og hvor min fars foreldre bodde).

    At han ikke likte å lage disse ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far heller å lage vannsenger.

    (I tillegg til køyesenger.

    Som de begynte med, på begynnelsen/midten av 70-tallet.

    Og de lagde også en kaneseng-modell som het Gyda.

    Var det vel).

    Og det var kanskje like greit.

    (At de slutta å lage de elementene).

    For selv om Jensen har fine/kjente senger/madrasser.

    Så er det kanskje litt klamt/svett, å bare være under-leverandør, (for en bestemt kunde).

    (Må man vel si).

    For da er man kanskje litt fanget, av sin storkunde, (som muligens kan begynne å skvise en, (og si at: ‘Disse madrass-delene kan jeg få mye billigere fra Sverige/Latvia/Polen/Russland’, osv.)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var ikke bare det, at det var klamt/svett, å være ene-leverandør, av trevare-madrass-deler, til Jensen.

    Men Jensen flytta også, (fra Svelvik), til en av nabotomtene, til Strømm Trevare.

    (På begynnelsen/midten av 80-tallet).

    Og Jensen bygde så ut, en rekke ganger, på 80/90/00-tallet.

    Så mitt ‘gromgutt-territorium’.

    (Som i tillegg til Roksvollhøgda.

    Også var ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa).

    ‘Saga’, (som min farmor også sa).

    Systua til Margit og Anne, (hvor det nå er MC-klubb), min farmors tvillingsøstre.

    Osv., osv.).

    Det gromgutt-territoriumet mitt.

    (Som tidligere var et slags ‘smultron-sted’, (som svenskene sier).

    På 70/80-tallet).

    Det ser nå mer ut som en del av Murmansk, (eller en annen øst-europeisk industri-by).

    For Jensen har bygget ut veldig fortettet der, (som Høyre-politikere sier), på et tidligere idyllisk område, (med ‘amerikansk’ gresshoppe-spill om sommeren osv.), som jeg egentlig har hevd på/bruksretten til.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg kan også ta med om.

    At min farfar sin fabrikk.

    Den lå litt skjult i landskapet/terrenget, (i en dump/bakke, nedafor huset til min farmor).

    Og det var snakk om hvitmalt lett-betong, (var det vel), med tre-tak, (som spisset seg, som på et hus, med loft).

    Så det var ikke sånn, at man gremmet seg liksom, når man så den fabrikken.

    (Tørr jeg å påstå).

    Men Jensen Møbler, (og også Havre/Sandbu Tepper, som bygget der, (på mitt ‘gromgutt-territorium’), noen måneder/år tidligere, på 80-tallet).

    De bygde, i ‘russisk’ stil.

    I grå betong.

    (Eller om Havre bygde i noen slags grå stein-plater.

    Grått var det ihvertfall, uansett.

    For å si det sånn).

    Og hvem nå denne mystiske Jensen er.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Sjølve Jensen er muligens litt ‘russisk’ han og.

    For fra min farmors kjøkkenvindu, så kunne man se Jensen sin nye fabrikk, (og etterhvert lite annet).

    (Fabrikken skar en i øynene liksom, (ved siden av Havre-bygget).

    Må man vel nesten si).

    Og jeg så aldri noen Rolls Royce, (eller noe lignende), som kjørte like ved huset til min farmor, (på vei bort til Jensen), for å si det sånn.

    Så Jensen kjørte muligens Volvo.

    (Eller noe lignende).

    Og så kanskje ut som en byråkrat, (eller noe i den duren).

    Så det var kanskje ikke bare fabrikkbygget til Jensen, (på Sand/Roksvollshøgda), som det var noe russisk ved.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Strømm Maskinstasjon, (som DT/BB mente om, (21. februar 1980), at var noe med min farfar Øivind Olsen), ble visst drevet av en Leif Jørgensen

    PS.

    Denne Leif Jørgensen tok visst med seg firmaet sitt, og flytta til Asker, (fra Asker og Bærums Budstikke 25. februar 1975):

  • Min tidligere klasseforstander Sidsel Borgen, (fra tredje klasse, på Berger skole), kom til Berger/Bergeråsen, (fra Oslo vel), i 1968

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/06/det-her-er-tidligere-rektor-leiv-borgen.html

    PS 2.

    Egentlig er visst min tidligere klasseforstander Sidsel Borgen, fra Numedal, (hvor min farmor Ågot også var fra), men hu gikk kanskje på lærerhøyskole i Oslo, (og hu gifta seg visst også i Oslo, på Skøyen hovedgård):

    https://johncons-blogg.net/2014/06/min-tidligere-klasseforstander-sidsel.html

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/06/det-her-er-tidligere-rektor-leiv-borgen.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 13. oktober 1967):

    PS 2.

    Mange av Aftenposten sine lesere, (i 1967), ville kanskje tro, at hen til venstre, er Martha Selvik.

    Og at hen til høyre, (som har samme hårsveis som onkel Martin), er Diderik Beichmann.

    Men jeg tror at det er omvendt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog