PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Madrugada er/var fra Hadsel:
PS 4.
Her er mer om dette:
Stikkord: 60-tallet
-
De fleste i Norge, kjenner Harald Eia sin humor, fra diverse TV-program, som Lille Lørdag, osv. Det ikke så mange vet, er at tante Ellen sin eksmann Reto, var den sveitsiske Harald Eia, (må man vel si), på 60/70-tallet. Og Harald Eia, har muligens hentet, noe av sin humor, fra min filleonkel Reto sine filmer. Hm
PS.
Her kan man se, at Reto spørr en butikkmann, om hvordan et filmkamera virker, og det er jo cirka, som å se Harald Eia, (og Bård Tufte Johanssen), sin teleks-skjets, (på Lille Lørdag), hvor de spørr masse spørsmål, om hvordan en teleks virker, osv:
https://youtu.be/CJINQr5A-PA?t=1m33s
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn.
At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.
Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).
Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.
Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.
Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.
(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.
Og Pia var 2-3 år gammel, da).
Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.
Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.
(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).
Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.
Og det visste ikke jeg, fra før.
Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).
(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.
Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).
Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.
Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.
Og det var det, sa onkel Martin.
Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).
(Noe sånt).
Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.
Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.
Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.
(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).
Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).
Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?
(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.
Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).
Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.
For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.
(Skulle man vel tro).
Men det ble jeg ikke.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.
For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).
Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Noen av de tingene, som min mormor og morfar sitt firma, (Ankerita Antik), solgte, på midten av 70-tallet, kan muligens ha vært ting, som bestemor Ingeborg arvet, etter sine foreldre, som den siste av, (Hans Louis Anker Heegaard), døde, i 1969. Hm
http://noblecircles.com/genealogy/getperson.php?personID=I142546&tree=tree1
PS.
Det som står om bestemor Ingeborg sine barn, (på nettstedet ovenfor), er feil.
Min mor, (Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog), var eldst.
Tante Ellen, var nest eldst.
Og onkel Martin, var yngst.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om antikvitetene:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/her-kan-man-se-det-at-bestemor-ingeborg.html
PS 3.
Hvis jeg ikke tar helt feil, så var det i det skapet her, at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, hadde de små antikvitetene, som de solgte.
Det skapet stod, (hvis jeg husker det riktig), til venstre, når man kom inn hoveddøra deres, (i Blombakken), i Nevlunghavn.
Så det skapet stod, mellom peisestua og kjøkkenet, da.
Cirka ovenfor telefonen, (som stod under trappa, og der hadde de vel et lite kontor, (eller noe sånt), muligens for antikvitetene, kan det vel ha vært).
Og de hadde også en stue, som var full, av antikke møbler, (som min mor og morfar viste meg, var det vel), husker jeg.
(Hvis det ikke var min mor og stefar, (Arne Thormod Thomassen), som viste meg, denne stua, og de gamle og fine møblene, som var i den.
Noe sånt.
Det var vel mora mi, som forklarte, så det er vel kanskje greit å si, at det var henne.
Selv om det også var, en del andre slektninger der, for å si det sånn.
Noe sånt).
Men om de solgte de møblene, (i ‘antikk-stua’), det er jeg ikke sikker på.
Den ‘antikk-stua’, lå mellom spisestua og TV-stua.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Mer om bestefar Johannes
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
