https://www.facebook.com/photo.php?fbid=364819960360602&set=pcb.638520139598804&type=1&theater
Stikkord: 60-tallet
-
Vestre Berger og Dyrdal, lå i Sande kommune, på 60-tallet. Men ikke Sand, (hvor kjøpmann Oddmund Larsen, hadde ‘post i butikk’, for postnummer 3076 Sandbu)
http://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1970/kh_1970_0711.pdf
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Man kan se her, (ved å sjekke, i det øverste bildet), at Roksvold ligger, i krets Høyen/Høien, (og ikke på Sand, som bestemor Ågot, (og dem), pleide å si):
PS 4.
Hvis jeg skal komme, med en teori.
Om hvorfor det heter, både Sand og Høyen, på Roksvold.
Så er det, at Roksvold, betyr Ragnaroks-vold.
Og Ragnarok, (syndefloden), det er at Svelvik-morenen raknet.
Og så lempa noen sand, fra Svelvik, og frakta sanda, fem kilometer sydover.
Og lagde en kjempesvær ‘gravhaug’.
Den er tom, tipper jeg.
De sier kanskje, at det er Balders gravhaug.
(For stedet Breidablikk, ligger like vel).
Men Balder, det betyr ra_balder_, tror jeg.
Og det er fordi at Billing, (Drammenselva), kanskje lagde mye bråk, det første stedet, som den gikk, (nemlig der E18 går, mellom Drammen og Sande, i våre dager).
Så de begravde rabalder, da.
Og dette tenkte jeg på, fordi at klasseforstander Aakvåg, på Svelvik ungdomsskole.
Han gjorde et poeng av det.
At de har misteltein, på øya Mølen.
Og den øya, dukka opp av havet, for ganske få hundre år siden.
Og det må ha vært, da de flytta Billing, (Drammenselva), tror jeg.
(Som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).
Mistelteinen, var så ung, (sies det, i legenden).
(Siden at Mølen var en ung øy, kanskje).
Så Mistelteinen ville ikke ha tilbake Balder aka. Rabalder, (altså Drammenselva, langs der E18 går nå).
(For da ville (Ra)Balder ha drept mistelteinen.
Ved at øya Mølen, (med misteltein), hadde synket i havet, igjen).
Og så drepte Mistelteinen (Ra)Balder.
Min tolkning av norrøn mytologi.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
PS 6.
Og ‘tusen etasjer høi’.
Det har de også, på Sand.
De har nemlig ‘tusen-trappene’.
Som Geir Arne Jørgensen kalte dem, (da han, (og resten av ‘Sand-narverne’), viste meg dem).
På den tida, som jeg bodde, på Roksvold.
(Nemlig våren og sommeren 1989).
Og de tusen-trappene.
De gikk fra ved moloen, på Sand.
Og opp til toppen av et fjell, (muligens Breidablikk), med hytter.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg har blitt dratt med på Unge Høyre-møte i Høires Hus, i Oslo, og lært om hva det vil si å være konservativ, av Jan Tore Sanner. Men hva er konservativt, ved å slå sammen kommuner? Nei, det blir som det motsatte av å være konservativ, mener jeg
http://www.svelviksposten.no/nyheter/statsrad-sanner-roser-svelvik-1.8426417
PS.Jeg synes at dette, (kommunesammenslåing), er et område, hvor man burde gå rolig fram.
På 60-tallet, så ble Svelvik kommune og Strømm kommune slått sammen, til en felleskommune, som fikk navnet Svelvik.
Og nå skal visst denne felleskommunen slåes sammen, (med andre kommuner), igjen.
Men ‘ingen’ vet nå lenger hvor Strømm er.
Enda Svelvik kommune kun er en administrativ felles-kommune.
Da jeg bodde i Strømm, (på 80-tallet), så kalte folk det for Berger.
Så hvor har det blitt av Strømm, liksom?
Og jeg har også bodd i Larvik-området, på 70-tallet, (etter at mora mi flytta ned dit).
Og da bodde vi på steder som Brunlanes.
Men på 80/90-tallet, så vokste Larvik kommune veldig.
Og til og med byen Stavern havnet i Larvik kommune.
Så hvis man er i Stavern nå.
Er det riktig å si at man er i Stavern eller i Larvik da?
Nei, dette blir mye surr og tull, mener jeg.
Mange steder mister kanskje sin identitet midt oppi dette ‘kommunesammenslåings-hysteriet’, frykter jeg.
Så dette vil jeg gjerne benytte sjansen til å advare litt mot, (og si at her må vi prøve å ta det litt rolig), for å si det sånn.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min morfar Johannes Ribsskog, sa på radio, i 1965, at han trenger til litt frisk luft
PS.
Og sånn var det også på 70-tallet.
At bestefar Johannes likte å få seg litt frisk luft, (husker jeg).
For mora mi Karen, hu flytta jo ned til Larvik-området, i 1973, (etter at hu separerte seg, fra faren min, som hu hadde bodd sammen med, på Bergeråsen).
(Da jeg var tre år, og Pia et og et halvt år, vel).
Og min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), de flytta etter oss, (må man vel si), til Nevlunghavn, i 1975 da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i 1975, så hadde mora mi blitt sammen med en nordlending, (som hu møtte i Larvik, et par år tidligere, vel), ved navn Arne Thormod Thomassen.
Og de to, Pia og jeg.
Vi bodde i 1975, i ei hytte, ute i Brunlanes.
Og der, så hadde vi ikke badekar eller dusj.
(Sånn som jeg husker, ihvertfall).
Så hver søndag, så tok mora vår med seg Pia og meg.
Og så dro vi på søndagsbesøk, til min mors foreldre, ute i Nevlunghavn, da.
Og da, så fikk vi låne badet.
Og Pia og jeg, (og mora vår også vel), fikk vaska oss, da.
(Og vi dro også en del til Lydhus-stranda osv., om sommeren, (med mora vår), og fikk bada der, da.
Noe sånt).
Og hver søndag, (også etter at vi flytta fra den hytta i Brunlanes, og til vanlige hus, på Østre Halsen og seinere i Jegersborggate, (i Larvik sentrum)).
Så var det søndagsmiddag og søndagstur, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Søndagsmiddagene, (i spisestuen), de var ofte nesten sermonielle.
Min danskfødte mormor, var jo barnebarn, av en dansk forsvarsjef.
(Nemlig Anders Gjedde Nyholm).
Så det var jo som å spise i en offisersmesse, nesten.
(Siden at min mormor da ville pirke mye, på Pia og meg.
Når det gjaldt måten vi spiste på.
Og når det gjaldt hva vi sa og gjorde, mens vi satt ved bordet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og søndagsturene, det var gåturer, i skog og mark, i Nevlunghavn.
Det var ikke sånn, at det fantes kyststier, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så gåturene var ofte ut forbi der maleren Odd Nerdrum nå bor.
Og han bor, (fortalte min mor meg en gang, på 90-tallet, var det vel), like ved en strand, som heter Omrestranda, (så jeg, på Google Maps nå).
Og vi gikk liksom litt rundt i skog og mark, uti der, da.
(Og ikke ut mot kysten, liksom.
Altså, kysten var ikke målet for gåturene, da.
Det var mer skog og mark, som var målet, for gåturene, (virker det som for meg, når jeg tenker tilbake, ihvertfall).
Min morfar var jo fra Romerike.
Så han likte kanskje bedre å se på gamle gårder, (det bodde visstnok en kattemann, på en av dem, blant annet), og på vekster og sånn.
Enn å gå langs kysten, da.
(Hva vet jeg).
Men vi gikk jo langs Omrestranda.
Og min morfar likte også å se på båtene osv., som lå i Havna, (altså i Nevlunghavn sentrum, da).
Og det var ikke hver søndag, som vi gikk, ut forbi Omrestranda.
Noen søndager, så gikk vi den andre veien, istedet.
Ut forbi Gurvika og Oddane Sand der, (og ut til noen stier, ut mot Mølen der, liksom).
Det fantes en hule, like ved innkjørselen, til Oddane Sand der.
(Husker jeg, at Johannes visste oss).
Og vi var vel også oppe på det fjellet, ved Oddane Sand der.
En gang, så nevnte ihvertfall Ingeborg og Johannes det, at noen holmer, ute i bukta der, visstnok hadde blitt kasta ut dit, av noen troll, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men min lillebror Axel.
Han er jo en ‘attpåklatt’.
Han er født høsten 1978.
Og mora mi sendte meg, til faren min, (på Berger), høsten 1979.
Og hu mista foreldreretten, for Pia og Axel, (etter at Pia hadde rømt til faren min, på Berger), sommeren 1982, (var det vel).
Så Axel flytta til sin far Arne Thormod Thomassen, (som da bodde i Drammen vel, siden han vel flytta fra mora mi, før de noen gang ble gift, liksom), før han fylte fire år.
Så Axel fikk nok ikke den sammen oppveksten, som Pia og meg, (tror jeg).
Altså når det gjaldt sånne overklasse-søndagsmiddager og søndagsturer, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, (mener jeg).
(Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert, hvordan dette var.
For jeg flytta jo til faren min, på Bergeråsen, høsten 1979.
Så jeg fikk jo ikke med meg, alt som skjedde, i Larvik, i de etterfølgende årene.
For jeg var jo da bare på besøk hos mora mi, cirka hver fjerde helg, /eller noe i den duren)).
Men jeg synes, (jeg leide jo et rom, av Arne Thomassen og dem, i Oslo, et år, på begynnelsen av 90-tallet).
At Axel virker litt ‘arbeiderklasse’ kanskje, (for å si det sånn), noen ganger.
(Noe sånt).
Så at han har fått så mye ‘overklasse-oppdragelse’, av min mors foreldre, (for eksempel).
Det er jeg vel ikke helt sikker på.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men dette vet vel min søster Pia mer om, enn meg, (vil jeg tro).
For hu bodde jo hos mora mi, (i Larvik og på Stenseth Terrasse, i Solbergelva), i tre år, etter at jeg selv flytta, til faren min, (på Berger).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om Melbu, (som min morfar nevner, i kåseriet sitt ovenfor):
-
Høyen heter det her, (mener jeg). Krok er nede ved fjorden, (sånn som jeg skjønte det, på farmora og faren min). Men men. (‘Ågot-huset’ er markert med rødt, i bakgrunnen, forresten)
http://www.svelviksposten.no/nyheter/vannlekkasje-ved-krok-1.8341376
PS.
Selv om min farfar Øivind.
(Som ble mer om mer redusert, etter at han begynte å få hjerneslag, et eller to år, etter at jeg flytta til faren min, (og da spiste middag, hver dag etter skolen, i ‘Ågot-huset’)).
Han sa en gang det, (like etter at jeg flytta til faren min, i 1979).
At en gang, så hadde han sett noen russere, med walkie-talkier og fiskestenger, nede på Høyen.
(Dette hadde han sett fra et av vinduene antagelig, i Ågot-huset.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Noe sånt.
(Dette var antagelig russiske spioner, da.
Siden dette var før murens fall, osv.).
Så Øivind sa Høyen, også om området nede ved fjorden, (hvis jeg skjønte det riktig).
(Det er mulig at Øivind også sa Krok, noen ganger.
Det tørr jeg ikke å si sikkert.
Men Øivind brukte ihvertfall noen ganger Høyen, også om området nede ved fjorden, (ved Kroksåsen).
Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men det er mulig, at Øivind tulla.
Og at han egentlig dreiv med noe ordspill.
På det, at det vel egentlig heter Søndre Høyen, der hvor ‘Ågot-huset’ ligger.
(Og at Øivind egentlig mente det, at min far og hans brødre, var russiske, (eller noe lignende).
Hvem vet.
PS 3.
Og at da Øivind ga onkel Håkon i oppdrag, å kjøpe 60% til han, på polet, (siden at Øivind ikke hadde lappen selv).
Så kan Håkon kanskje ha putta noe tull, i den spritflaska, som gjorde at Øivind fikk hjerneslag.
Hva vet jeg.
Siden at Håkon kanskje ble sur, siden at Øivind liksom kalte han russer, da.
Hva vet jeg.
Hm.
For Håkon og faren min, de begynte nemlig med hjemmebrenning, i kjelleren, til Ågot-huset, etter at Øivind døde/ble redusert, (på grunn av hjerneslag).
Noe vel bestemor Ågot, vel også må ha visst om.
Siden at hu bodde i det huset, (i etasjen over sprit-apparatet, liksom).
Og Ågot var ofte nede i kjelleren, for å legge inn ved, (i en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, som de hadde der).
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
PS 4.
Dessuten.
Kunne man virkelig se helt ned til noen fiskeplasser, (ved Kroksåsen/Høyen), fra vinduene, i ‘Ågot-huset’.
(På 50/60/70-tallet).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men men.
PS 5.
Både faren min og onkel Håkon, hadde walkie-talkie-er, på slutten av 70-tallet, forresten.
Faren min kalte seg: ‘Snekker’n på Bergeråsen’, (på walkie talkie-kanalene, husker jeg).
Og onkelen min Håkon, kalte seg: ‘Anka på Bergeråsen’, (husker jeg).
Så Øivind kan muligens ha ment det, at faren min og onkel Håkon, var ‘russere’ liksom, da.
(Noe sånt).
Hvem vet.
PS 6.
Disse kallenavnene, på walkie talkie-nettverket.
De ville andre folk, (i Drammensfjorden-regionen), bruke, når de skulle prate med faren min eller onkel Håkon, (eller noen andre, som også hadde walkie talkie).
Da måtte man lytte, på kanal 3, (mener jeg at faren min viste meg, en gang, som jeg var på ferie, hos faren min, sommeren 1979, eller noe sånt, var det vel kanskje).
Og da ville folk si noe sånt som, at: ‘Snekker’n på Bergeråsen, Snekker’n på Bergeråsen, kan du høre meg?’.
Og hvis jeg hørte noen som sa det, så ropte jeg sikkert på faren min da, (den ferien), hvis han var på badet, (eller noe sånt).
PS 7.
Den walkie talkie-en, som faren min hadde.
Det var ikke en bærbar walkie talkie.
Men den var stasjonær walkie talkie, (vil jeg si).
(Den var kanskje beregnet, til å ha i en bil.
Hm).
Walkie talkie-en lå liksom i/ved vinduskarmen, i stua, i Hellinga 7B, da.
Og hvis jeg skulle tippe, så hadde nok faren min og onkel Håkon, kjøpt sine walkie-talkier, i Svinesund, eller deromkring, (rett over svenskegrensa).
PS 8.
Onkel Håkon.
(Eller om man skriver navnet hans Haakon).
Han hadde et skrivebord, i det lille rommet, som trappa til loftet hans var i.
(Et siderom til gangen hans).
Og der sa han til meg, at han dreiv og skrudde, på radioer.
(Så jeg sendte klassekamerater som Ole Tonny Bergum, til min onkel.
Hvis jeg hørte, at de trengte å få fiksa noe elektronikk, av noe slag, da.
For jeg skjønte det sånn, at onkel Håkon, var veldig flink til å drive med elektronikk, (som var hobby-en hans), da.
(Noe sånt).
Men Ole Tonny, (som døde i en bilulykke i 1989), sa at onkel Håkon ikke var noe flink, da.
Etter at jeg hadde sendt Ole-Tonny, til onkel Håkon, (på grunn av noe elektronikk som ikke virka lenger), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så det er mulig, at onkel Håkon, hadde sin walkie talkie, på ‘elektronikk-skrivebordet’ sitt.
(I loft-trapp-rommet).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og etterhvert, (rundt midten av 80-tallet vel), så bygget onkel Håkon seg en slags bod eller hytte, utafor utgangsdøra si cirka, (på Bergeråsen).
Og der dreiv onkel Håkon med elektronikk, viste han meg, en gang.
(For onkel Håkon inviterte meg nemlig, (borte hos bestemor Ågot, på Sand, må det vel ha vært), opp til seg, en gang.
Rett etter ta han hadde bygget denne hytta.
For å vise meg den nye ‘elektronikk-hytta’ si, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Og da jeg ble invitert av onkel Håkon.
Til å besøke han en dag, for å se på ‘elektronikk-hytta’ hans.
Så kjente jo jeg, (på den tida), Kjetil Holshagen.
(Som var en kar, som Tom-Ivar Myrberg sa om, (like før Myrberg flytta med foreldrene sine til ved Glassverket vel), at jeg burde bli kamerat med.
Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen.
Han hadde også elektronikk, som hobby.
(Akkurat som onkel Håkon, da).
Så jeg dro med Kjetil Holshagen, på dette besøket mitt, hos onkel Håkon, da.
(Siden at dette var om elekronikk, liksom).
Og onkel Håkon viste oss oscilloskop osv., (mener jeg å huske).
Men Kjetil Holshagen, han sa etter dette besøket, omtrent det samme, som Ole Tonny hadde sagt, (et par år tidligere, eller noe lignende).
Nemlig at onkel Håkon, ikke hadde noe peiling, på elektronikk, da.
(Noe sånt).
Uten at Kjetil Holshagen forklarte meg, noe særlig i detalj, om grunnen til at han mente dette.
(Så jeg er ikke helt sikker selv, om hva jeg skal tro, om onkel Håkon sine elektronikk-ferdigheter, (hvis jeg skal være ærlig).
Men men).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men..
-
Her ser vi at kiosken til Liv, visst het Simbo, på 60-tallet. Og det som farmora mi kalte Saga, det var visst saga, til en Skjærsvold. Der stod det ikke noen sag, på 80-tallet, men min far hadde noen lagerskjul der, og i den ene lagerbygningen der, så var det noen som hadde driti, på gulvet, en gang, (husker jeg). Og da sa faren min det, at det var Geri, og at han skulle anmelde han. Og jeg sa da, (på barneskolen), til Geri, (som gikk i klassen min), at faren min skulle ‘arrestere’ han. Så jeg blanda ‘anmelde’ og ‘arrestere’ da, (husker jeg)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537354089624032&set=oa.274457776005044&type=1&theater
PS.
Nå det gjelder kiosken til Liv.
Så husker jeg bare den, (som åpen), fra en sommer, på begynnelsen av 70-tallet, nå.
Og det må vel ha vært sommeren 1973 eller sommeren 1974.
At bestemor Ågot, dro med min søster Pia og meg, bort til den kiosken.
En sommer, som vi var på sommerbesøk, hos faren vår, da.
(Men egentlig bodde, hos mora vår, i Larviks-omådet, da).
Og da hadde vi fått hver vår gjennomsiktige brødpose.
Som vi hadde en del 5-øringer, 10-øringer, 25-øringer, 50-øringer og kronestykker oppi, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde vel fått flest mynter, (mener jeg å huske).
Og det var kanskje en femmer eller tier, tilsammen, i mynter, oppi posen min, da.
Men jeg kjøpte bare smågodt, for en krone, (eller noe sånt), da.
For Pia og jeg, vi pleide ikke å få så mye godteri, av mora vår, da.
Og vi var heller ikke vant til å handle, i den kiosken.
Og jeg syntes det var morsomt, å ha de myntene, også.
Og det satt masse unger, fra noen hytter vel, (muligens fra Birkebeinerhytta), på en slags veranda, som var, utafor, den kiosken, da.
Og det var vel ikke sånn at man gikk inn i den kiosken, (mener jeg å huske).
Men de hadde noe godteri, innenfor en luke da, i den kiosken.
(Noe sånt).
Men seinere på 70-tallet, så stod denne kiosken ubrukt da, (husker jeg).
Og den var da lyseblå eller cyan.
Og den stod ubrukt, til ut på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
Da Bjørn Havre, (heter han vel), bygde teppe-butikken Sandbu Tepper, der.
Og da bygde han den butikken, i grå stein eller betong.
Og så bygde Jensen Møbler, bak han igjen, (også i grå betong vel), midt på 80-tallet, (må det vel ha vært).
Og seinere, så bygde Jensen Møbler ut mange ganger.
Og Sandbu Tepper bygde også ut, en gang.
Men Jensen Møbler tok etterhver over Sandbu Tepper også.
Og farmora mi klagde, på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg).
På at alarmen, hos Jensen Møbler, gikk av, hver natt, (eller noe sånt).
(Ihvertfall var det ofte, da).
Og nå i våre dager, så har Jensen Møbler bygget på det jordet, som man kan se, til venstre på bildet ovenfor.
(Som farmora mi kalte ‘Jordet til Lersbryggen)’.
Så hele det området, som man kan se, på bildet ovenfor.
(Ihvertfall fra ved kiosken der og bakover).
Det er nå dekket av Jensen Møbler, da.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
