https://www.nb.no/items/25758b5b053b1e9370d85579ce197b93?page=3&searchText=dørumsgaard~1
PS.
Min morfars fetter konkurrerte visst mot den kjente forfatteren Agnar Mykle om å få støtte, (fra Totens Blad 6. juni 1967):
Stikkord: 70-tallet
-
Dette minner meg om da jeg jobbet for Bertelsmann Arvato, (Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeligen), i Liverpool, i 2005 og 2006, da ble jeg også kalt Ribbskog. (Fra Telemark Arbeiderblad 24. juni 1972)
https://www.nb.no/items/ed7d024fd34dfe34fc9a5098cd9b17aa?page=1&searchText=ribsskog~1
PS.
Dette er helt klart snakk om en skrivefeil, i Telemark Arbeiderblad.
Det skal helt klar være Ribsskog, (med to ‘s’-er).
Og fornavnet er også skrevet feil.
Det skal være Asrun.
Og mellomnavnet, (Elizabeth), er muligens noe tull.
Den første bokstaven i fornavnet, er også utydelig trykket.
Så noen utlendinger/briter, vil kanskje tro, at det er min mor, (Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog), som det er snakk om.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man at det riktige skal være Asrun Elisabeth Ribsskog, så Telemark Arbeiderblad stavet alle tre navnene feil, (fra Porsgrunns Dagblad 5. juni 1972):
https://www.nb.no/items/7d6221459c009dd93f182fa76d47e051?page=23&searchText=”terje%20rogsund”~1PS 3.
Dette er visst min mors tremenning, (og kusina til han Kjell Arild aka. KARisma, som brant ned slektsgården):
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS 4.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så var det sånn, (på midten av 70-tallet), at min mor Karen Ribsskog og stefar Arne Thomassen, en gang dro med min lillesøster Pia, (som fyller 50 på lørdag), og meg, til Skien/Porsgrunn/Grenland, for å besøke noen venner/bekjente, (et voksent par), som Pia og jeg fikk kule-is i kremmerhus av.
(Noe sånt).
Jeg lurer på om disse bodde i nærheten av en Gulf-stasjon.
Hm.
Dette kan muligens ha vært min mors tremenning Asrun, og hennes ektemann Terje.
(Tenker jeg nå).
Jeg lurer på om disse lever ennå.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972
https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2PS.
I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).
Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.
Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).
Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.
(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.
I Son og på Sand).
Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.
(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).
Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.
(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).
Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.
Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.
Men hva dette eneleverandør, vil si.
Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.
Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.
Det veit jeg ikke.
Det står jo noe annet i artikkelen overfor.
Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.
Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.
Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):
https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5PS 4.
Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):
https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5PS 5.
I artikkelen overfor.
Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).
Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.
Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.
(Mellom lager-delen og produksjons-delen).
Og det stod også en kappsag, i lager-delen.
(Så det var ikke åpenbart for meg.
At de hadde en lager-del og en produksjon-del.Må jeg si.
Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).
Husker jeg).
Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.
(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).
Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.
Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.
Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.
For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.
For å si det sånn).
Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).
Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).
Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.
Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.
Så det ble kanskje litt kaos der.
Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):
https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5PS 7.
Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):
https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”PS 8.
Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.
Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).
(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).
Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.
For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).
Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.
(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.
Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om at den kjente kunstneren Håkon Bleken er i slekta, (han er vel min mors tremenning)
https://www.namdalsavisa.no/kunstnertoppene-vender-hjem/s/5-121-643427
PS.
Her er mer om dette:
https://www.namdalsavisa.no/festdag-i-flatanger/s/5-121-643502PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS 3.
MyHeritage har en funksjon, for å vise sånt slektskap, men den er det visst en bug på, for den bytter min mors etternavn, fra Ribsskog til Mogan Olsen, (som er min fars etternavn, men de var skilt, og min mor søkte Fylkesmannen i Vestfold om å få hete Ribsskog igjen, i 1976):
https://www.myheritage.no/FP/relationships.php?s=67419522&source=1000002&target=1500847&details=3PS 4.
Her er mer om dette:
-
Jeg tror at dette må være mammaen, til min tidligere studiekamerat Dagga, (den kjente popstjernen fra Hamar). Fra Hamar Arbeiderblad 15. september 1973
https://eavis.h-a.no/titles/hamararbeiderblad/11793/publications/14510/pages/2
PS.
Det var sånn, (på HiO IU), husker jeg.
At Dagga ikke pleide, å kjøpe alle bøkene.
For hans mor, (som jobbet på bibliotek, fortalte han), ordna det sånn, at Dagga fikk låne disse bøkene, fra et aller annet bibliotek.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Foreldrene gifta seg visst i 1959, (fra DT/BB 19. februar 1959):
https://www.nb.no/items/c480cc62987a64dfbdad825ffbb28fcf?page=3&searchText=%22audhild%20eggum%22PS 3.
Hvis jeg skulle tippe, så er dette, (fra venstre), søsteren til Dagga, nevøen til Dagga og moren til Dagga:
https://www.facebook.com/photo?fbid=10206213191628452&set=a.1440303327300PS 4.
Dagga sin far døde på 80-tallet, kan det virke som, (fra Tidens Krav 18. mars 1988):
-
Mer om min tidligere klassekamerat Atle Farmen (fra Torstrand skole i Larvik). Fra Østlands-Posten 25. november 1989
https://www.nb.no/items/4d535e49773d1733a3beca712ecf8fc4?page=5&searchText=%22atle%20farmen%22PS.
Mer om Atle Farmen (fra Østlands-Posten 25. juni 1992):
-
Min lillesøster Pia dukka opp et år og fem måneder etter meg. (Fra Tønsbergs Blad 29. desember 1971)
https://www.nb.no/items/2d4427ebd5ee8744b3c427bbe804e47d?page=3&searchText=ribsskog~1PS.
Det med Sandbu.
Det hadde seg sånn, at min fars foreldre flytta, fra Berger til Sand, på 50/60-tallet.
Og butikken på Sand, (Oddmund Larsen sin landhandel), hadde da post i butikk, (som det heter nå).
Min farmor viste meg, på 80-tallet, at hu hadde et postkort liggende, (på soverommet sitt), som var poststemplet: ‘3076 Sandbu’.
(Noe sånt).
Og så forklarte hu meg, at det postkortet var sendt, fra butikken til Odmund Larsen.
(For å si det sånn).
Og det hadde jeg aldri hørt om før, (at en butikk hadde postkontor).
I Larvik så hadde vi et flott postkontor, (med frimerke-utstillinger osv.), i begynnelsen av Jegersborggate, (i Larvik sentrum), i samme bygg som en bank, blant annet.
Men på 80-tallet, så hadde de slutta, med post i butikk, på Sand.
Og muligens på grunn av dette, så slutta folk å si Sandbu.Alle sa: ‘På Sand’, (sånn som jeg husker det).
Selv om min farmor sin bolig-tomt og min farfar sin fabrikk-tomt, (Roksvold I og Roksvold II), visst var skilt ut, (har jeg funnet ut seinere), fra Søndre Høyen gård.
Men det er mulig at de som hadde den gården, (Bøhmer), var nazister, (under krigen).Og at man derfor sa Sand/Sandbu, (som var nabogården/nabostedet), istedet for Høyen.
(For å si det sånn).
Og Roksvold-tomtene ligger oppå det samme platået, som butikken til Odmund Larsen.
(Så vi så ned på Høyen, (fra noen store stuevinduer osv.).
For å si det sånn).
Og det platået er muligens en svær sandhaug/morene da, (selv om den morenen vel må ha vært bebodd ganske lenge, for min farmor hadde plommetrær osv., så det ligger nok en del jord, oppå morene-sanda, isåfall).
Nå ligger det en morene, i Svelvik, en halv mil lenger nord.
Men der må de mudre, for at ikke Svelvikstrømmen skal tettes.
(Noe sånt).
Så det er kanskje sånn, at folk, i mange hundre år, har mudret i Svelvikstrømmen, og så frakta sanda, en halv mil lenger sør, til Sand, og laget en svært sandhaug der.
Hm.
Eller om isbreen fortsatte litt, på den ene sida.
Sånn at det ble to morener, (en i Svelvik, (på Verket), og en litt mindre på Sand).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://digitaltmuseum.org/021166441020/3076-sandbu-brevhus-iiPS 3.
I bygdeboka (‘Strømms Historie’) så står det ikke noe om Sandbu (kun Sand/Sanndt/Sannd) så det er mulig at det var kjøpmenna som syntes at Sandbu hørtes finere ut:
https://www.nb.no/items/deb8bc020744f3bcbd5864a2411795b8?page=27&searchText=sandbuPS 4.
Nå er det forresten sånn.
At gårdsbygningene til gården Sand.De ligger litt ‘nedi lia’ der.
(Nesten nede ved fjorden).
De ligger ikke oppe på det platået hvor butikken til Odmund Larsen (som nå er innvandrer-butikk) lå.
Så det er mulig at det heter Sandbu oppe ved riksveien (som nå er fylkesvei).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder poststed-navnet Sandbu, (istedet for Sand).
Så kan det kanskje ha vært sånn, at de ikke ville at det stedsnavnet skulle bli blanda, med for eksempel Sand i Rogaland.
(Et poststed som jeg fant, når jeg søkte litt på nettet nå).
Og de ville kanskje heller ikke ha det tungvinte: ‘Sand i Vestfold’, som poststed-navn.
Og derfor så valgte de heller Sandbu, da.
(Noe sånt).
Og det var også sånn, at Bjørn Havre, (som døde for noen år tilbake), kalte sin teppe-butikk, for Sandbu Tepper.
Så det kan være, at stedsnavnet Sandbu, har vært i bruk.
Men at bygdeboka ikke har fått det med seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjaldt hvorfor de ikke brukte ‘Sand i Vestfold’ som poststed-navn, (istedet for Sandbu).
Så kan det ha vært på grunn av, at det da ville ha blitt for likt ‘Sande i Vestfold’, (som ligger et par mil lenger sør).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Rundt 1980, så fortalte min farfar Øivind Olsen meg, (av en eller annen grunn), at når det gjaldt byene Kristiansund og Kristansand.
Så måtte man skrive ‘Kristiansund N’ og ‘Kristiansand S’ som poststed-navn.
Og hvis man da skulle ha brukt ‘Sand i Vestfold’, (som poststed-navn), så ville man kanskje ha måttet skrevet: ‘Sand i Vestfold N’, (og ‘Sande i Vestfold S’).
(Noe sånt).
Men nå er ikke Sand og Sande like kjente steder, som Kristiansund og Kristiansand.
Så å forvente at folk skal huske hva som ligger lengst nord, (av Sand og Sande).
Det er kanskje for mye forlangt.
(For å si det sånn).
Og nå, (i våre dager), så ligger forresten Sand, (i Svelvik kommune), i Viken fylke.
Mens Sande ligger, (i Holmestrand kommune), i Vestfold og Telemark fylke.
(Siden et par år tilbake.
Blir det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her står det at Kristiansund/Kristiansand-problemet opphørte når man begynte med postnummer, (men sånn som jeg husker min farfar, så var det fremdeles meningen at man skulle skrive ‘Kristiansand S’ og ‘Kristiansund N’, rundt 1980):
