johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Min klasse sitt førsteklasse-bilde har dukket opp på Bergerhistorie.no. Bare at da (skoleåret 1977/78) så gikk jeg på Østre Halsen skole (utafor Larvik, hvor min mor rømte til noen år tidligere) så jeg er ikke med på bildet

    første klasse

    https://bergerhistorie.no/bilder/1977-1-klasse/

    PS.

    Bak fra venstre, så er det Frode Vidar Holm, Stig Melling, Ole Tony Bergum (RIP), Ole Christian Skjelsbek, Ronald Lund og Sidsel Borgen.

    Midterste rad fra venstre: Erland Borgen, Anita Christensen (som ikke gikk i klassen i tredje klasse, da jeg begynte der), Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, Trond Karlsen (som ikke gikk i klassen, da jeg begynte der, i tredje klasse), Rune Bingen, Sissel Tysnes, Ulf Egil Havmo, Linda Moen og Anders Thomsen (som ikke gikk i klassen da jeg begynte der, i tredje klasse).

    Fremste rad: Karl Fredrik Fallan (RIP), Gry Stenberg, Espen Melheim, ei Nina (som ikke gikk i klassen da jeg begynte der i tredje klasse), Lene Lillevik (som etterhvert slutta å vaske seg, kunne det virke som), Hege Rønjom og Steinar Bolstad (som flytta til Vestlandet, etter fjerde/femte klasse, men som likevel var med klassen, på leirskole-opphold, på Barnas Gård, i sjette klasse, (høsten 1982)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var artig å se Frode Vidar Holm, Geir Arne Jørgensen og Rune Bingen med blondt hår.

    De hadde alle mørkt/brunt hår, da jeg begynte på Berger skole, (i 1979), vil jeg si.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg kan heller ikke se Lene Andersen på dette bildet.

    Hu gikk i klassen, da jeg begynte der, (mener jeg å huske).

    Hm.

    Og det samme med Hege Lislerud, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    De røde og hvite greiene, som står i hylla, ved siden av frøken/klasseforstander Sidsel Borgen, (som forresten var gift med rektor Borgen og var mora til Erland i klassen).

    Det er forresten melke-kartonger, (som de sikkert har skylt osv., sånn at det ikke lukter surt av dem).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Hu Anita, (som står ved siden av Geir Arne).

    Jeg lurer på om hu rykka opp en klasse.

    For jeg lurer på om det er hu ‘truseløsa’, (som ei Connie dro ned shortsen på), fra ballspill-valgfag, skoleåret 1979/80, (noe jeg har blogget om tidligere).

    (Noe sånt).

    Det er mulig at hu heter Clausen.

    Og at hu er søstera til Knud Erik Clausen.

    Og de hadde vel dansk far.

    Så om hu muligens hadde gått et år, på skole, i Danmark.

    Og så lurte de på, om de skulle plassere henne, i første eller andre klasse.

    (Noe sånt).

    Selv om dette er vill tipping.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg begynte i den klassen, i tredje klasse.

    Så sa Karl (RIP), etter noen måneder, at Hege Rønjom var den beste dama i klassen.

    (Noe sånt).

    Og sånn var jeg vel ikke vant til, å prate, om jentene i klassen.

    Og at Karl kalte ni år gamle jenter, for: ‘Damer’, var kanskje litt rart.

    Hm.

    Men hu Hege Rønjom flytta til Svelvik, (sammen med sine foreldre), før fjerde klasse, (eller om det var før femte klasse).

    Og Ole Christian Skjelsbek dro med Hege Rønjom og meg, (jeg fikk penger til bussen av bestemor Ågot, og gikk på bussen på Sand), for å selge lodd, (for Berger skole), i Svelvik, i tredje klasse.

    (Må det vel ha vært).

    Og så flytta Rønjom-folka til Svelvik, året etter, da.

    (Noe sånt).

    Og det året jeg var russ, (skoleåret 1988/89), så var jeg utvekslings-elev i Drammen.

    Og noen tipsa meg, (i et friminutt), om en nesten hemmelig russekro, på den tidligere brannstasjonen, på Bragernes Torg.

    Og der var Hege Rønjom, (og også min fars arbeider Erik Thorhallsson, (blant annet), som nå er direktør i Bladcentralen).

    Og hu Hege Ronjøm var da skikkelig flott, (eller om man skal si deilig), med kurver/former og alt, (og langt lyst hår).

    (Og med sitt pene/vakre ansikt.

    Og hu oppførte seg også karismatisk/hyggelig/smilende/feminint/innsmigrende/flørtende/forførende.

    For å si det sånn.

    Hu mente at jeg kom til å få en pen/fin dame, en gang, (var det vel hu sa).

    Men hu sa også, at dette kunne ta litt tid.

    Noe sånt.

    Det er mulig at hu var litt pussa.

    Hm).

    Hu er nå flyvertinne, (noe hu har jobba som i mange år).

    (For å si det sånn).

    Men hu gikk i en slags mørk dress.

    (Eller om det var en slags ‘jappe-drakt’, som så ut som en dress.

    Noe sånt).

    Og min stesøster Christell, sa seinere, at den gule/hvite skjorta, som jeg gikk i, (under dressjakka), var hennes.

    (Jeg hadde ikke noen ordentlig garderobe egentlig, (på den tida).

    Jeg måtte bare finne noen klær, i min fars klesskap, (eller i mine gamle klesskap, fra før jeg bytta rom, (jeg tok over min fars rom, siden at han alltid sov nede hos sin partner Haldis Humblen)), hvis det var klassefest, for eksempel).

    Og så spanderte vel Hege Rønjom en øl, på meg.

    (Og så satt vi og prata, ved et rundt bord.

    Husker jeg).

    Så det var jo skikkelig bakvendt-land.

    Jeg ble litt satt ut av henne, (på grunn av det Karl sa i tredje klasse).

    (Jeg hadde vel ikke snakka med henne, siden lodd-selginga, i tredje klasse, (siden at hu bytta skole).

    Og jeg hadde vel ikke snakket med henne noe særlig, før det heller.

    For å si det sånn).

    Ellers så hadde jeg kanskje klart å si, at det var jeg som skulle betalt for øl-en.

    (For å si det sånn).

    Og min far insisterte på at jeg skulle sove over, hos min bonus-bror Jan Snoghøj, på Gulskogen, (etter russekroa).

    Og der var også Erik Thorhallson, (dagen etter).

    Og da sa han at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom.

    Så hu hadde muligens med en reserve-nøkkel, til sin hybel, (jeg husker ikke hvor hu bodde da), som hu ga til min fars arbeider.

    (Hvis ikke det med nøkkel var ment som noe degenerert.

    Hm).

    Men på klassebildet, så kan hu vel Hege Rønjom nesten passere, for å være en gutt, (med sin skjorte, (eller om det er en busserull, eller noe lignende), og relativ korte hår, til å være på 70-tallet).

    Så det er mulig at Hege Rønjom er lesbe.

    På tross av sitt feminine/flotte utseende.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her så Hege Rønjom lesbisk ut, og hu var visst i russestyret for Holmestrand-rødrussen, da hu ‘overfalt’ meg, på Rica, (eller hva det het), i Drammen, (fra Tønsbergs Blad 13. september 1988):

    lesbisk ut

    https://www.nb.no/items/64d1ceac5e36f3ad9118e6a85f77ce71?page=5&searchText=”hege%20rønjom”~1

    PS 8.

    Jeg mener at det med Hege Rønjom, var i det bygget her, (muligens kalt brannvakta), ved Bragernes Torg:

    dette bygget

    PS 9.

    Restauranten Rica, i den gamle brannvakten, var det visst, (fra DT/BB 18. august 1986):

    dansested

    https://www.nb.no/items/edce79ecbc4935079749499ee8fda5d2?page=7&searchText=”den%20gamle%20brannvakten”

    PS 10.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok.

    Så møtte jeg også ei annen blondine, på denne russekroa.

    (Etter at jeg hadde snakka med Hege Rønjom).

    Og da var det sånn, at han voldelige gjesten, fra PS-et overfor, (eller om det var kameraten/fetteren hans liksom), var tilbake.

    Og han tok blant annet kvelertak, flere ganger, på hu blondine #2.

    Og vaktene gjorde ingenting.

    (Selv om de stod rett ved siden av).

    Og jeg var ganske tynn, som tenåring.

    Og jeg hadde ikke trent kampsport, eller noe.

    (Jeg hadde to kamerater, (Petter og Christian Grønli), som mente at det var barnslig.

    For å si det sånn).

    Så hu blondina fikk jo ikke noe særlig hjelp.

    Og hu gikk til slutt bort til sine klassekamerater.

    (Var det vel).

    Så det var en pinlig episode, da.

    (For å si det sånn).

    Men dørvaktene der, pleide visst ikke å gjøre noe, når det var voldelige gjester der.

    (Kan det virke som, fra PS 9).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her kan man se Hege Rønjom et par år før den nevte russekroa, og høsten 1988, så var hu ung, slank og pen, og med masse pupper og lår, (kunne man se gjennom den tynne/trange drakten), for å si det sånn, (fra DT/BB 4. april 1987):

    et par år før

    https://www.nb.no/items/8bcb6b97c7f0266622a5942ed6e04f95?page=1&searchText=”hege%20rønjom”~1

    PS 12.

    Hege Rønjom var også ganske smidig, (rundt bordene), på Rica, (høsten 1988).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og hu hadde lenger hår, enn på bildet overfor.

    (Vil jeg si).

    Og håret hadde hu vel rett ned, i en slags hippie-frisyre, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Hege Rønjom hadde muligens noe lignende frisyre av dette, (på den nevnte russekroa):

    lignende frisyre av dette

    PS 14.

    Her kan man se Hege Rønjom som 15-16-åring, sammen med blant annet Line Nilsen, (som også var på den nevnte russekroa):

    80 tallet

    https://johncons-blogg.net/2014/11/her-ser-vi-to-pene-blondinner-hege.html

    PS 15.

    Når jeg tenker på det.

    Så kan hu blondine #2 muligens ha vært hu, som var sjåfør, på den jente-russe-van-en, som jeg av en eller annen grunn fikk være med på, (organisert av Tim Jonassen i klassen), på et par Oslo-turer, (til Rockefeller og Circus).

    (Denne russebilen var blant annet Giske i klassen med på.

    Husker jeg).

    Og det var jo den samme blondina, som jeg møtte, (på dansegulvet), på Radio 1 Club, på nyttårsaften, i 1989.

    (Mens jeg dansa med hu Laila Johansen, fra Skøyen.

    Noe jeg har blogga om tidligere).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er Giske som gikk i markedførings-delen av klassen, (på Gjerdes videregående), mens jeg gikk i datalinje-halvdelen, (fra DT/BB 25. februar 1988):

    giske 18

  • Mer fra Facebook

    guttorm gran facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    guttorm gran facebook 2

  • David Hjort sin far har visst hatt narkotika-problemer. (Fra Krigsropet nr. 15 – 1970)

    problemer narkotika

    https://www.nb.no/items/b23997ae6058f55a11ffd40fb5565919?page=13&searchText=”bjarne%20hjort”~1

    PS 2.

    David Hjort sin mor Elsa, (som satt hele dagen og så på CNN, (på søndagene), sånn som jeg husker det), er visst fra Mo i Rana, (fra Rana Blad 27. juni 1977):

    samisk slekt hm

    https://www.nb.no/items/9c8c91b1a6eb8c2c9a647e67265f9ba5?page=1&searchText=”bjarne%20hjort”~1

    PS 3.

    David Hjort var visst 20 år, i 1997.

    (Fant jeg ut på ‘Bokhylla’, i går, (torsdag).

    Noe jeg blogga om).

    Så da var han vel født, i 1977.

    Og det var visst det samme året, som foreldre ble gift.

    Så man må vel gå ut fra, at de ble gift, fordi at Bjarne Hjort, hadde fått mora til David Hjort, på tjukka, (som man sa før).

    (Noe sånt).

    Er det bunad hu mora har på seg, på bildet.

    Det var kanskje ikke så vanlig, med bunad, på den tida.

    (Annet enn på 17. mai).

    Eller er det noe samisk, med det sjalet, som hu har over skuldrene.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var visst en ekte nordlands-bunad, som mora til David Hjort hadde på seg, på bildet overfor, (og som hu muligens hadde fått i konfirmasjons-gave, eller noe i den duren):

    ekte nordlandsbunad

    https://www.norskflid.no/bunad/bunader/nordland/nordlandsbunaden/

    PS 5.

    Det er forresten sånn, at mora til David Hjort, ligna veldig, (på bildet i PS 2), på David Hjort sin tidligere samboer Linn Korneliussen.

    (Linn, (som ville jobbe i ‘min’ butikk Rimi Nylænde), hadde nettopp flytta til David Hjort og de.

    Den gangen David Hjort ville at jeg skulle besøke de, som mora var hjemme.

    Dette kan muligens ha vært en gang sommeren/høsten 1999.

    David Hjort sin mor pleide ellers å forsvinne i helgene, når David Hjort hadde fester.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om linn ligner på elsa

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10152114162466066&set=ecnf.667111065

    PS 7.

    Som jeg blogget om her om dagen, så stod det at Bjarne Hjort, hadde to sønner, (David Hjort og lillebroren heter muligens Dennis, eller noe, uten at jeg tørr å si det sikkert), i avisen Glåmdalen, i 1997.

    Men det er visst også to døtre, (som Elsa har), som man må prøve å få, til å passe inn.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    to døtre

    https://johncons-blogg.net/2013/03/det-her-er-david-hjort-sin-sster.html

    PS 9.

    Venvil jobba som kassadame for meg, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001.

    Jeg har skrevet om denne tida i Min Bok 5.

    Blant annet).

    Men hu andre der, (Lisbeth Hjort), hu har liksom dukket opp, fra ingensteder, (må jeg nesten si).

    Det er ikke sånn, at David Hjort, har spurt meg, om Lisbeth kunne jobbe, i noen av de Rimi-butikkene, som jeg var butikksjef i, ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Men det er kanskje fordi at hu er yngre.

    Bjarne Hjort nevnte visst bare sønnene, (og ikke døtrene), i avisa, (i 1997).

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Somalierne, (eller hvem det er), prøver også å få meg kansellert, (som de sier), på #USA. De bruker mitt navn, (Erik Olsen), og da banner jeg de. Og så skjønner nok ikke brukerne på kanalen så mye. (Min mor skilte seg fra min far, og byttet navn på meg fra Erik Olsen til Erik Ribsskog, på midten av 70-tallet)

    somalierne hm

    PS.

    Man kan se i PS-et overfor.

    At Johnny_, (etter å ha kommet tilbake med en ny ip-adresse), later som at han ikke skjønner, hvorfor jeg bannet han.

    (Det er fordi at han bruker ident-en, (som det vel heter), ErikOlsen.

    Og Erik er mitt fornavn, og Olsen er mitt (tidligere) etternavn, (som jeg har forklart om i overskriften).

    For å si det sånn).

    Han spiller dum.

    Antagelig for å få meg kansellert, (som de sier), av amerikanerne.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Reverse.net skrev da jeg bestilte shell: ‘Thank you for your order.  New accounts are typically created within 8 hours,

    however please allow up to 24 hours before contacting support.’.

    Men det tok mer enn 24 timer, før jeg fikk mailen, hvor det stod navnet på shell-serveren, osv.

    (Jeg bestilte klokka 9.05 norsk tid, på 2. januar.

    Og så fikk jeg shell-server-navn-mailen klokka 17.51, på 3. januar.

    For å si det sånn.

    Så dette var dårlig, fra dette Chicago-firmaet, (fant jeg ut etter at jeg bestilte, at de er fra).

    Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Han som har bygget opp Kolonial.no/Oda har visst ‘smultring’, (så det er kanskje vanskelig å kalle han en konvensjonell forretningsmann)

    smultring

    https://e24.no/naeringsliv/i/86Bq4A/blar-opp-55-mill-kolonial-grunder-kjoeper-villa-lehmkuhl

    PS.

    Det er visst også Munthe-Kaas som har bygget opp Cutters, (med sine ‘russiske’ betalingssystemer, og barbering av øyenbryn, uten å spørre):

    cutters også

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Cutters har/hadde jo et sånt rart bestillings-system, som gjorde, at folk måtte stå utafor frisøren, (på fortauet), til de fikk melding, om at det var deres tur.

    (Via smart-telefonen sin).

    Og Oda-budet ringte meg jo første gang han leverte, og spurte om jeg bodde i nummer ditt eller datt.

    Selv om jeg hadde informert om dette, da jeg opprettet konto.

    Og de andre som har levert her, (Jysk, Expert, Power, Porterbuddy, (5-6-ganger), med flere).

    De har har ikke ringt sånn.

    (Men Oda har ringt sånn, to av to ganger.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Oda sine bud, har et eller annet rart/’russisk’ data-system, (eller om de bare bruker vanlig GPS), som de ser på, når de kjører.

    (Og så har de aldri lært å gjøre det på gamle-måten, (ved å se i en kartbok, eller bruke øya/huet).

    Som jeg gjorde, da jeg jobba med å levere varer, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (og Strømm Trevare)).

    Det er kanskje sånn, at det er tidligere Cutters-frisører, som de har satt til å kjøre, (siden at de har mindre å gjøre, under Coronaen).

    (For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg lurer på om min mor Karen, nevnte etternavnet Munthe-Kaas, på 70-tallet, (i Mellomhagen, i daværende Tjølling kommune).

    Så jeg søkte litt om det, (på nettet).

    Og Kaas er visst en dansk uradel-slekt.

    Men jeg har drevet litt med slektsforskning, (etter at min mormor Ingeborg døde, i 2009).

    Og når det er et annet navn pluss en bindestrek, foran adels-navnet.

    Så betyr det, (ihvertfall når det gjeldet Zytphen-Adeler), at en som er i slekt via inngifte, (og som ikke er direkte etterkommer), liksom har tatt over adelsnavnet/tittelen.

    Så Munthe-Kaas er nok egentlig ikke direkte etterkommere av Kaas, (hvis jeg skulle tippe).

    På samme måte som at Tybring-Gjedde nok ikke er direkte etterkommere av Gjedde, (selv om de ikke vil innrømme dette selv).

    Og som det med Zytphen-Adeler, (og Lenthe-Adeler), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    uradel fra danmark

    https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Kaas_(Munthe-Kaas)_(slekt)

    PS 5.

    Det står forresten i PS-et overfor.

    At Munthe Kaas _er_ direkte etter Kaas, (fordi at de syntes at Munthe-Kaas var finere, eller noe i den duren).

    (Ulikt det med Zytphen-Adeler.

    Som jeg husket, (fra da jeg dreiv med slektsforskning, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011)).

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det visst ei Kristin som har tatt over som Oda Norge-sjef nå, (i forbindelse med at Oda satser på å levere mat, (på sin klønete måte, må man vel si), i Finland og Tyskland):

    ei kristin

    Det er forresten storselgeren fiken, som Oda har bilde av, på bilene sine.

    Det er vel ikke den varen som Rema-kunder, (hvor Oda får varene sine fra), handler mest av, (hvis jeg skulle tippe).

    Så litt mer folkelig dekorasjon, på bilene, hadde kanskje vært smart, (hvis de prøver å bli populære og ta markedsandeler).

    (Noe sånt).

    Selv om de får hjelp av Corona/Omikron-pandemien.

    (Selv om budene visst ikke forstår, hvor smittsomme greier dette er.

    For de forlanger at man skal gå ut til de.

    Mens de leverer varer).

    Og de har også fått mye publisitet, i pressen, i forbindelse med navne-byttet, fra Kolonial.no til Oda, (i forbindelse med at de skulle satse i utlandet, noe jeg også har sett annonser om, fra dette firmaet, som vel også var de som sa, i sine annonser, (for noen år tilbake), at det var ‘litt dritt’, (et ordspill på Coop sitt slagord ‘litt ditt’), å handle på Coop).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    mer om fiken engelsk

    https://en.wikipedia.org/wiki/Fig

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    litt dritt å gå i butikken

    https://johncons-blogg.net/2016/01/mer-fra-norge_24.html

    PS 10.

    Wikipedia forteller hele historen.

    Kaas er egentlig dødd ut, (på sverdsiden).

    Men noen, (Mogens Thomsen til Damsgård), har gått videre, (på spinnesiden), via et inngifte.

    Og så ble de deretter kalt: ‘Kaas med muren’.

    (Så de byttet adelsskjold, (men ikke navn), når sverdsiden døde ut.

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    med muren

  • Dette minner meg om da jeg jobbet for Bertelsmann Arvato, (Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeligen), i Liverpool, i 2005 og 2006, da ble jeg også kalt Ribbskog. (Fra Telemark Arbeiderblad 24. juni 1972)

    ribbskog hm

    https://www.nb.no/items/ed7d024fd34dfe34fc9a5098cd9b17aa?page=1&searchText=ribsskog~1

    PS.

    Dette er helt klart snakk om en skrivefeil, i Telemark Arbeiderblad.

    Det skal helt klar være Ribsskog, (med to ‘s’-er).

    Og fornavnet er også skrevet feil.

    Det skal være Asrun.

    Og mellomnavnet, (Elizabeth), er muligens noe tull.

    Den første bokstaven i fornavnet, er også utydelig trykket.

    Så noen utlendinger/briter, vil kanskje tro, at det er min mor, (Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog), som det er snakk om.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man at det riktige skal være Asrun Elisabeth Ribsskog, så Telemark Arbeiderblad stavet alle tre navnene feil, (fra Porsgrunns Dagblad 5. juni 1972):

    alle tre navnene stavet feil

    https://www.nb.no/items/7d6221459c009dd93f182fa76d47e051?page=23&searchText=”terje%20rogsund”~1

    PS 3.

    Dette er visst min mors tremenning, (og kusina til han Kjell Arild aka. KARisma, som brant ned slektsgården):

    kjell arvid som brant ned

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 4.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn, (på midten av 70-tallet), at min mor Karen Ribsskog og stefar Arne Thomassen, en gang dro med min lillesøster Pia, (som fyller 50 på lørdag), og meg, til Skien/Porsgrunn/Grenland, for å besøke noen venner/bekjente, (et voksent par), som Pia og jeg fikk kule-is i kremmerhus av.

    (Noe sånt).

    Jeg lurer på om disse bodde i nærheten av en Gulf-stasjon.

    Hm.

    Dette kan muligens ha vært min mors tremenning Asrun, og hennes ektemann Terje.

    (Tenker jeg nå).

    Jeg lurer på om disse lever ennå.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om at den kjente kunstneren Håkon Bleken er i slekta, (han er vel min mors tremenning)

    håkon bleken i slekta

    https://www.namdalsavisa.no/kunstnertoppene-vender-hjem/s/5-121-643427

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om bleken ribsskog

    https://www.namdalsavisa.no/festdag-i-flatanger/s/5-121-643502

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    søskenbarn av blekens mor

    (Samme link som overfor).

    PS 3.

    MyHeritage har en funksjon, for å vise sånt slektskap, men den er det visst en bug på, for den bytter min mors etternavn, fra Ribsskog til Mogan Olsen, (som er min fars etternavn, men de var skilt, og min mor søkte Fylkesmannen i Vestfold om å få hete Ribsskog igjen, i 1976):

    bug myheritage