Stikkord: 70-tallet
-
Katta til Olsen er dau
Da jeg var på Nasjonalbiblioteket, i forrige uke.
Så fant jeg ut det, at min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde hatt, et radio-kåseri, (i 1950), som het: ‘Katta til Olsen er dau’.
Det visste jeg ikke.
Men jeg kalte meg jo selv Olsen, (til etternavn), på 80-tallet, (etter et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, på Sand, på slutten, av 70-tallet).
Og jeg hadde fire katter, som alle døde.
(Og jeg ble kalt ‘Olsen’, av folk i klassen, (som Geir Arne Jørgensen), osv.).
Så om min fars slekt, (som het Olsen), har tulla med min morfar Johannes Ribsskog, (og meg), på grunn av dette kåseriet?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/min-morfar-var-visst-ofte-pa-radio-selv.html
PS 2.
Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?
At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).
Noe sånt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).
Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Min mor, (Karen Ribsskog), kjøpte vitaminpiller, (Vitaplex vel), på 70-tallet, (husker jeg). Så jeg er vant til, å tenke litt på, hva maten inneholder, av forskjellige næringsstoffer osv., da. Men jeg skjønner, at for mange, så blir dette komplisert. Og derfor, så har staten, utviklet et nytt ordtak, (eller en ‘tommelfinger-regel’, blir det vel), for disse ‘idiotene’, som ikke skjønner seg, på kosthold, da. Og det er: ‘Fem om dagen’. Men i gamle dager, så het det: ‘An apple a day, keeps the doctor away’. Så idioter, i gamle dager, slapp unna, med å spise, et eple, om dagen. Men i våre dager, så må idioter knaske grønnsaker, hele dagen, (for at staten skal bli fornøyd), kan det virke som. En kan lure på, om staten, er styrt, av fruktbønder, (som vil selge ekstra mye varer), mener jeg, siden at det har gått så mye inflasjon i, hvor mye frukt og grønt, som en anbefales å spise, hver dag. Hm
http://www.vg.no/forbruker/professor-advarer-mot-juice-bare-en-sukkerholdig-vaeske/a/23534047/
PS.
Det kan kanskje også, være beredskapsmessige hensyn, som gjør, at myndighetene anbefaler folk, å spise, så mye grønnsaker.
For Norge har, (siden andre verdenskrig), hatt som mål, å være i stand til, å tåle, å bli isolert, i tilfelle av krig, (hvor vi blir beleiret, liksom).
(Sånn at Norge, er selvforsynt, i tilfelle av en krig, da).
Det er derfor, at staten, gir penger, til organisasjoner, som Det norske hageselskap, (husker jeg).
For dette, (at folk steller hagen), er bra, for landet, i tilfelle av en krig, da.
For da kan disse hage-flekkene brukes, til å dyrke potetet, i tilfelle at Norge, blir isolert, (ved at vi blir beleiret), i tilfelle av en krig.
Så Norge har, helt siden andre verdenskrig, hatt som mål, å klare seg selv, i en langvarig krigs-situasjon, (vil jeg si).
(Men i våre dager, så har man visst gått bort fra dette.
Jeg tenker på det forsvarssjefen sa, i en pressekonferanse, (var det vel), tidligere denne uken, om at Norge har et ‘trinn-forsvar’, (var det vel), og at vi bare, skulle klare oss, en kort stund, (og for det meste drive og avskrekke), før vi fikk hjelp.
Dette er at Norge har senket sitt mål, når det gjelder, hvor selvbergede vi skal være, (og hvor suverene vi skal være, i vårt eget land), i tilfelle av en krig, vil jeg si).
Men det at staten får folk, til å spise mye frukt og grønnsaker.
Det kan være, for å få bønder, til å rydde bort skog, for å få fler jorder.
Sånn at vi virkelig kan dyrke mye poteter, i tilfelle av en krig, hvor det kryr, av fiendlige krigsskip, i Nordsjøen, og hvor det også kryr, av fiendtlige soldager, rett over grensen, til Sverige.
Så det kan være noen sånne ‘gammeldagse’ tanker, om at Norge skal klare seg selv, i en krigssituasjon, (uansett hvor sterk fienden er, og uansett hvor lenge denne krigen varer), som liksom henger igjen, når staten ‘programmerer’ folk, til å spise mye mer frukt og grønt, enn det de egentlig trenger, da.
Eller, det kan være, at det er i USA, at det er sånn, (at myndighetene vil at folk skal spise mer grønnsaker enn de egentlig trenger, for at de skal ha mye dyrket mark, i tilfelle av en krig).
Men så, må det også være sånn, i Norge, at staten sier, at folk trenger kjempemye frukt og grønt.
For sånt, må nok antagelig være ganske likt, i alle land.
Ellers så begynner nok kanskje folk, å lure, (her og der), da.
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
På et bilde, av min morfar, fra 40/50-tallet, så kan man se det, at han har ganske mørkt hår, (noe også hans sønn Martin har, og min mor hadde). Men jeg kan ikke huske, (fra 70/80-tallet), at min morfar, hadde mørkt hår. Men han gikk ofte med hatt, og mistet vel også håret tidlig, (man kan vel se, på bildet, at han allerede hadde fått høye viker, da han var, i tretti-åra)
PS.
Mora til Johannes.
(Nemlig Helga Ribsskog f. Dørumsgaard).
Hu hadde veldig mørkt hår.
(Har jeg sett, på et bilde).
Så det med mørkt hår, er nok noe, som Johannes hadde, etter mora si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan vi se det, at bestefar Johannes, kunne ha en skarp tone, i debatten, da han jobbet som kontorsjef, i Hurum
PS.
Ikke så lenge etter, at jeg flyttet, fra min mor i Larvik, til min far på Berger, i 1979.
Så spurte jeg min farfar Øivind, om hva han syntes, om min morfar Johannes.
Og Øivind sa da det, at Johannes kunne være litt useriøs, i debatten.
For Johannes kunne først gå inn for et forslag, og siden stemme mot det, (sa Øivind).
Så bestefar Johannes, kunne kanskje noen ganger være litt tøysete, (på den tida han jobbet i Hurum kommune/herred), da.
Og så leste kanskje bestefar Øivind, om dette, i avisa, (for min far og dem, bodde jo rett over fjorden, for Hurum).
Og jeg husker det, at min farfar og dem, abonnerte på Drammens Tidende og Buskerud Blad, som også dekket Hurumlandet.
Så Hurum og Berger, er på en måte, i det samme distriktet, (nemlig Drammensregionen), da.
Så derfor kunne min farfar nok sitte, på Sand/Berger, (i Svelvik eller tidligere Strømm), og følge med litt, i avisa, om hva som skjedde, i politikken, (og hva min morfar gjorde), på Hurum-sida, da.
(Selv om min morfar, vel ble pensjonist, på først halvdel, av 70-tallet.
Og min morfar, bodde i Nevlunghavn, (ved Larvik), på den tida, som jeg prata, med bestefar Øivind, om dette.
Og min mor flytta, fra Bergeråsen, til Vestmarka, (ved Larvik), da hun separerte seg, fra min far, i 1973, var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
En sunn sjel i et sunt legeme
Tidligere i dag, så har jeg postet flere artikler, som min morfar skrev, rett etter krigen, i Arbeiderbladet.
Min morfar ville at all norsk ungdom, skulle fristes, til å drive mye med idrett.
For mentalhygienens skyld, (var det vel).
Og man kan kanskje si, at min morfar, (mer eller mindre), liksom har støpt den norske folkesjelen.
Med sine skriverier, (og han var også med i et radio-program, om dette temaet), rett etter krigen, (når folk kanskje var ekstra lydhøre, for slike skriverier, for alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min morfar skrev også det, at selv om det skulle være en sunn sjel i sunt legeme.
Så var det ikke noe automatikk i det, at den som hadde den raskeste tiden, også var mest intelligent.
(Noe sånt).
Det handlet om å føle velvære, (skrev min morfar).
Så min morfar prøvde kanskje å moderere seg litt, da.
Selv om man vel kanskje kan si, at det ble litt mye, med tre avis-artikler, (og et radio-program), om dette temaet, (ungdommen og styresmaktene), rett etter krigen.
Noen tenkte kanskje det, at min morfar var nazist, siden at han var så opptatt av trening osv., (som nazistene også var).
Men min morfar var jo i Arbeiderpartiet.
Han hadde også vært formann i et idrettslag, i Romerike, i et par år, (i ung alder), før krigen.
(Dette var vel Leirsund IL, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min morfar var født på 10-tallet, (mener jeg å huske), så han var bare cirka 30 år, da krigen var slutt.
Men det var jo et sammentreff, at min morfars onkel, (Bernhof Ribsskog), kom med normalplanen for grunnskolen, på omtrent den samme tiden, som min morfar skrev disse skriveriene, (om idrett), i dagspressen.
Men det er vanskelig å si, for meg, om dette var noe som var koordinert.
Men jeg minner om, at jeg en gang, (dette var på begynnelsen/midten av 80-tallet, under den kalde krigen), fant noen russiske kameraer, på loftet, til bestefar Johannes og bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
Men det kan jo ha vært fra han fyrvokteren, som bodde der før dem og, (som bestemor Ingeborg sa, da jeg ringte henne, fra Leather Lane, i Liverpool, hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Men jeg husker også det, (som jeg har skrevet om på blogg og i memoarer), at å være med bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg og min mor Karen), på hyttetur, (en juleferie), på midten/slutten av 70-tallet.
Det var litt slitsom, (som jeg har skrevet om tidligere).
For min morfar ville absolutt ha skikonkurranse, (for min lillesøster Pia og meg), hver dag, (husker jeg).
Og det var greit den første dagen, (syntes jeg).
Det var såvidt greit liksom, å bli sjefet en del over, (av bestefar Johannes), den første dagen.
(Selv om det ikke var så mye ære egentlig, som jeg kunne få ut av, disse konkurransene.
For å vinne over en lillesøster, det forventes det vel, (av omtrent alle), at man skal gjøre, uansett.
Og jeg slo vel også Pia, i min morfars skikonkurranse, (mener jeg å huske).
Men får man ikke noe skryt av den gunn, (vil jeg si), at man som storebror, slår sin lillesøster, i idrett.
Men men).
Men når Johannes begynte, å skulle ha den samme type skikonkurranse, også på den andre ‘vanlige’ dagen, av denne ferien.
Da gikk jeg og gjemte meg, på utedoen, (må jeg innrømme).
For det var det eneste stedet, som det var mulig, å få noe sjelefred der, (vil jeg si).
(På den hytta, i Telemark, som Johannes fikk låne, i denne juleferien, av en kamerat vel).
For i selve hytta, der kunne jeg ikke gjemme meg, (for Johannes sine mange skikonkurranser), husker jeg.
For i hytta, der dreiv bestemor Ingeborg, (og min mor), og tinte snø, for at vi skulle få drikkevann, (var det vel).
(Og da gikk de mye, inn og ut av hytta, da.
Og de var nesten hysteriske, (ihvertfall min mormor), av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det)).
Og ute, så var det mye snø.
Så man kunne egentlig bare gå, i noen slags smale ganger, som min morfar, (var det vel), hadde gravd ut, fram til utedoen og sånn, da.
(Og det var heller ikke elektrisitet, på denne hytta, hvis jeg husker det riktig.
Det var ihvertfall veldig kaldt der, den dagen/kvelden vi kom fram, husker jeg.
Og jeg husker også det, at mora mi fikk meg til, å ta på meg tre gensere, (sånne hjemmestrikkede gensere vel), utapå hverandre.
Siden at det var så kaldt der, (mens, og like etter, at min morfar dreiv og fyrte opp, i peisen/ovnen), da).
Og jeg mener også å huske, at vi spilte en god del Ludo, på denne hytta.
(Og min morfar dro meg med til en butikk/kafe, hvor de hadde to Donald-blader, i blad-hylla, husker jeg.
De hadde et Donald-blad, som skulle vært sent i retur, til Bladcentralen, (vil jeg si, etter å ha jobba mange år, i Rimi, osv.), i bladhylla).
Så det med en sunn sjel i et sunt legeme.
Det var ikke noe, som min morfar bare skrev om, i avisa.
Dette var noe, som min morfar tok høytidelig, også på 70-tallet, (for å si det sånn), da.
(Og i Porsgrunn, var det vel.
Så kom min mor bort fra bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
(Husker jeg).
Så da kjørte mora mi, til politistasjonen, (husker jeg), og fikk hjelp av dem, til å kjøre rundt, og finne min morfars lyseblå Mazda, (var det vel).
Så den ferien var litt spesiell da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, denne juleferien, (dette må vel ha vært jula 1978, tror jeg), at min mor, gikk tur, med min lillesøster Pia og meg.
Og da fikk hun oss til å synge, en sang, som het: ‘Jeg gikk en tur på stien’, (husker jeg).
Så det var ikke så mye snø overalt der, antagelig.
Det var vel heller sånn, at inngangen osv., til den hytta, som vi bodde på, lå sånn til, at det lett snødde igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg visste heller ikke det, på den tida, at min morfar, hadde vært leder, i en idrettsforening.
Det er noe jeg har funnet ut, ved å søke på nettet, (hos Nasjonalbiblioteket), ifjor og i år.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Eller, dette kan vel ikke ha vært jula 1978.
For min lillebror Axel, ble jo født, i november 1978.
Så da ville jo han ha vært med.
(Men jeg kan ikke huske, at Axel var med.
Og heller ikke hans far Arne Thomassen var med, sånn som jeg husker det).
Men jeg mener å huske, at dette var, mens vi bodde, i Jegersborggate, i Larvik.
Og der bodde jeg, fra våren 1978 til høsten 1979.
Så om dette kan ha vært påsken 1978, da.
Noe sånt.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Eller, det er mulig, at vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen), da vi var, på denne ferien.
Og da var vel antagelig dette jula 1977.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Frank Eastwood, (som jeg kjenner, fra den sommerferien, (på 70-tallet), da faren min, (og onkel Runar), kidnappa meg og søstera mi), er visst i Arbeiderpartiet. Det visste jeg ikke
http://www.svelviksposten.no/nyheter/slik-er-det-nye-kommunestyre/s/5-74-11677
PS.
Hu som er nummer to, på Arbeiderpartiet sin Svelvik-liste, (nemlig Trine Bingen), vet jeg også hvem er, forresten.
For det er nemlig lillesøstera, til Rune Bingen, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki
På flyplassen i Helsinki.
Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).
(Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).
Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.
(For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.
Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.
Og jeg hadde aldri vært i Finland før.
Og jeg snakket ikke noe finsk.
Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.
For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).
Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.
Og det gjorde han.
Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).
Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.
Og ikke nok med det.
Minibaren, var låst.
Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.
Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.
Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.
Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).
(Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).
Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.
Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.
Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.
Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.
For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.
Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.
Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).
En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.
Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).
For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.
Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.
Det var klart vær.
Men det var fortsatt, i februar.
(Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).
Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.
(Noe sånt).
Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.
Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).
Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.
Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.
Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).
Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).
Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.
Jeg hadde aldri vært i Finland før.
Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.
Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.
Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).
Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.
(For jeg syntes at det var litt rart.
Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.
Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).
Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).
Det var for mye rart der, (må jeg si).
Og ikke TV, etter midnatt.
Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).
Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).
Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).
For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
