http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-oslo_14.html
Stikkord: 80-tallet
-
Det første året, som jeg bodde, i Oslo, (mens jeg fortsatt var tenåring), så ble jeg ganske ofte, bedt på fest, hos ei lubben ungdomsskolejente, som het Anne Lene, (eller noe i den duren), som fikk lov til å ha en slags fritids/party-klubb, i en egen del av huset, til foreldrene hennes
PS.
Jeg ble kjent med denne ‘Abildsø-gjengen’, en gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken, og røyka en sigarett, (siden det ikke var lov å røyke, der hvor jeg leide studenthybel):
PS 2.
Her lå studenthybelen min, (hvor jeg bodde, det første året, som jeg bodde, i Oslo).
Det var ikke lov å røyke der, (egentlig).
Og det var heller ikke lov å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var fordi, at kona i huset, (ei Berit Jorås), var så var, ovenfor matlukt, (og andre lukter), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Det her er hamburger-restauranten Snappys, i Drammen. Det gatekjøkkenet, lå like ved Gjerdes videregående, og det ligger også i Gågata. Så jeg kjøpte noen ganger hamburger, på dette gatekjøkkenet, husker jeg. (Blant annet, en gang, våren 1989, under en tredagers-eksamen, i programmering/fjerde generasjon/systemering). For vi hadde det fritt under data-eksamenene, sånn at det skulle liksom være, som i yrkeslivet
PS.
Denne hamburger-restauranten, lagde hamburgere, som var ganske gode, (syntes jeg).
Hamburgerne ble laget, med ost, thousand island-dressing, og vel kinakål.
Og da Kjetil Holshagen var med meg til Drammen, skoleåret 1986/87.
Fordi jeg kjøpte en TV, (for å ha til datamaskinen min), på Spaceworld, i Gågata.
For stipendet, (som Holshagen hadde informert meg om, at man kunne få).
Så pruta jeg hundre kroner, på den TV-en.
Og den hundrelappen, den brukte jeg, på hamburger, (på Snappys vel), for Holshagen og meg.
(For Snappys lå, på veien, mellom Spaceworld, og Aass bryggeri, hvor mora til Holshagen jobba.
Og vi bærte TV-en sammen, (noe som var tungt, for oss unge tenåringene, selv om TV-en bare var en 20-tommers TV, uten fjernkontroll faktisk, men Spaceworld hadde vel ikke så billige TV-er, da), fra Spaceworld, og bort til Aass bryggeri).
Det var kanskje den dagen, som jeg fikk sansen, for burgerne, i Drammen.
De har/hadde lignende burgere, på en hamburger-restaurant, like ved vannsengbutikken til faren min, (og Haldis), på Strømsø.
Og også i Holmsbu, på en marina, som min adopterte tremenning Øystein Andersen, likte å dra til, i sin fars båt, (men jeg måtte være sjåfør, for Øystein klarte ikke å kjøre båten, eller noe lignende).
Og også på Torgbua, (heter det vel), i Oslo, så selger de noen lignende burgere, (vil jeg si).
(Den ved Plata der).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at på Snappys, (eller om det var på en hamburger-restaurant, som lå ved siden av Snappys).
Så solgte de ti-pakninger med røyk.
Og når jeg kjøpte hamburger, så kjøpte jeg en tipakning, i samme slengen liksom, (noen ganger).
Og da, så solgte den hamburger-baren, (som var drevet av noen pakistanere vel), disse ti-pakningene.
For mindre penger, enn de kostet, i mat-butikken, (eller på Narvesen), liksom.
Så jeg lurte på om dette var noen sigaretter, som var tyvegods, (eller noe lignende), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Våren/sommeren 1989.
(På slutten, av det skoleåret, som jeg gikk på skole, (og jobba), i Drammen).
Så åpnet McDonalds, i Drammen, (husker jeg).
(Med sine ‘sofistikerte’ hamburgere, (i forhold til ‘thousand island-burgerne’), må man vel si).
Og da, så var det sånn, (husker jeg, at min søster Pia fortalte).
At hennes Røyken-venner, (blant annet ei, som het Monika Lyngstad, som Pia vel ble kjent med, siden hu var byvanker, (sammen med Cecilie Hyde), i Drammen).
At disse, hadde planlagt, å begynne å jobbe, på McDonalds.
Og så skulle alle liksom slutte samtidig.
(Ifølge Pia).
For å liksom ‘lamme’ McDonalds sin åpning, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det her er visst farmora, til Gry Stenberg, (fra Min Bok). (Jeg visste ikke at farfaren hennes, hadde det samme fornavnet, som meg. Men men)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Den bestemora, til Gry Stenberg, som vi i ‘Nedre-gjengen’ besøkte, da vi var i Svelvik, våren 1982, (må det vel ha vært, for det var samme helg, som Nicole, (fra Tyskland), vant Grand Prix, mener jeg å huske).
Det må vel ha vært mormora, (og ikke farmora, som er på bildet), vil jeg tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Og enda enda enda enda enda mer fra Facebook
..du var med å berget båter i Hurumhavna oktober 1987.-
3 personer liker dette.
-
Erik Ribsskog Min
far sin samboer, (Haldis Humblen), hadde en seksten fots
Askeladden-båt, som ble ødelagt, (eller forsvant), i denne høststormen,
(på Berger).
Og jeg, (som var nettopp fyllt søtten år, denne høsten), fikk skylda.
For jeg hadde brukt båten sist.
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog -
Erik Ribsskog Ja,
det var jeg som hadde brukt båten sist.
Det må vel ha vært i september/oktober.
For det begynte å bli store bølger, når jeg skulle inn med båten igjen.
Så det var umulig å fortøye båten, ved hjelp av motorkraft.
Så jeg måtte hoppe ut i vannet, og gå bort til brygga, med tauet til båten.
Og
da stod Kai Andersen, (Min fars kusine Reidun sin ektemann, som eide
brygga), og en eldre kar, (muligens min grandonkel Idar Sandersen), på
brygga.
Og de skulle liksom hjelpe, da.
Men jeg bare fortøyde båten som vanlig, og gikk hjem.
Jeg pleide å kjøre en tur på fjorden, for avvekslingens skyld, liksom.
Og
min far hadde lært meg, å kjøre den båten, (en Askeladden båt, på 15-16
fot, med en 7.5 hester Mercury-motor. Motoren var faren min sin, men
båten var hans samboer Haldis sin).
Men jeg fortøyde båten, sånn som min far, hadde lært meg, (mener jeg).
Vannet var litt kaldt, så det er mulig, at knutene, ikke ble like harde, som vanlig.
Men det var jo mange båter, som ble ødelagt, (eller forsvant), i den høst-stormen.
Og det var kusina til faren min, som eide brygga.
Og
faren min og Haldis bodde nærmere fjorden, enn meg, (som bodde i min
fars leilighet, i Leirfaret, mens Haldis og faren min, bodde nesten
nederst, i Havnehagen.
Og jeg hadde ikke noe ansvar, med å ta opp båten.
Det hadde jeg ikke fått noe opplæring i.
Og dette var etter sesongen, ifølge noe jeg har lest, angående båt-forsikring.
Og hvor lenge før, at båten ble ødelagt, den siste båt-turen min var.
Det husker jeg ikke.
Og hva som skjedde med båten.
Det veit jeg ikke.
Men faren min fortalte meg det, (en gang i Leirfaret vel), at var min feil da, at båten var ødelagt.
(Andre ville kanskje sagt, at det var stormen sin feil, mener jeg.
Eller at det var faren min sin feil.
Siden at han bodde nærmest båten.
Og siden at han ikke hadde tatt opp båten heller, enda det var vinteren liksom, ifølge forsikringsselskapene, ihvertfall.
Og andre ville kanskje sagt at det var Kai Andersen eller Idar Sandersen sin feil.
Siden de jo stod og så på, mens jeg fortøyde båten.
Uten å klage.
Og min fars kusine Reidun, (og hennes ektemann Kai), de eide jo brygga og.
Så å bare legge skylda på meg, det var kanskje litt feigt.
Jeg var bare søtten år, på den tida.
Og det var jeg som var mest glad, i å kjøre båt, på fjorden.
Så det var jeg som savna båten mest, ihvertfall.
Det kan godt være, at de egentlig solgte båten.
For
min far lærte meg opp, i å kjøre båten, sommeren 1984, må det vel ha
vært, (for jeg husker det, at vi, (Espen Melheim, Carl Fredrik Fallan og
meg), brukte Mercury-motoren, da vi kjørte til klassetur, (til
Sandebukta, ved Tofte, på Hurumlandet), med Svelvik ungdomsskole, i
åttende klasse, våren/sommeren 1985, og da var jeg vant til å kjøre båt,
på fjorden. Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og et eller to år seinere.
Så sa min fars samboer Haldis til meg.
At jeg ikke fikk lov til å kjøre båten.
Før min søster Pia og min stesøster Christell også ble gamle nok, til å kjøre båten.
Ellers ble det urettferdig, sa Haldis.
Men det er jo bare tull.
Jeg hadde jo selvfølgelig lov til å kjøre båt, samtidig med, at mine klassekamerater, ble gamle nok, til å kjøre båt.
(Og ikke når mine småsøsken ble gamle nok).
Men
Haldis var kanskje litt som en ond stemor da, (ovenfor meg), og lagde
sine egne regler, basert på noe tull og tøys, vil jeg si.
Så det kan hende, (for alt hva jeg vet), at de faktisk solgte båten, og sa det, at jeg hadde ødelagt den, eller noe.
Det var jo mange båter, som ble skadet, i denne stormen.
Så å si at det var min feil, det var vel litt drøyt uansett, vil jeg si.
Det var vel heller stormen sin feil, må man vel si.
Men men).
Mvh.
Erik Ribsskog
-
