Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Tim eier en hytte i Sverige (hvor blant annet Magne Winnem og jeg ble bedt med på en slags sammenkomst/hyttetur, sommeren 1999) men den hytta har visst blitt knust av et tre (sånn at de har måttet bygge en ny):
At jeg ikke gadd å være med, på Tim sin hyttetur/sammenkomst (i Sverige) sommeren 1999.
For jeg mente å huske, at Tim hadde vært litt fiendtlig mot meg, den forrige gangen vi møttes.
Nemlig på Magne Winnem sin bursdag (fredag 3. januar) i 1992.
(Da jeg dukka opp, hos Magne (og Elin) Winnem, på Lambertseter (i en Rimi-leilighet, som Magne Winnem da leide, i etasjen over Rimi Nylænde).
Etter at jeg hadde jobba, en fredags-vakt (var det vel) i kassa, på OBS Triaden.
(En nokså stille fredags-vakt, sånn som jeg husker det (for jeg husker at jeg fikk lov av kassaleder Helene Nyholm aka. Helene Lack til, å gå opp i dyrebutikken (som lå ved samme trappeoppgang, som OBS sin personalinngang) og kjøpe en gullfisk (de hadde tilbuds-kampanje med masse plakater osv.) til Winnem (siden at jeg ikke kom på noe annet å kjøpe)).
Siden at folk flest, vel handla mye, dagen før.
Siden at det var stengt, på onsdagen (to dager før) som var første nyttårsdag.
For å si det sånn).
Og jeg fikk med de andre (de andre gjestene var blant annet en Rimi-leder (kommunisten Knut Mørk) og en Unge Høyre-leder (en vestkant/Bærums-klyse, som jeg ikke husker navnet på)) til å bli med, ned til byen (siden at jeg var ungkar (da som nå) og pleide å sjekke opp damer, på Oslos utesteder).
Og da (etter at vi hadde gått ut av drosjen, ved Egertorget).
Så møtte vi min lillesøster Pia (som er bohem (noe som visst vil si, at hu tror hu er sigøyner, eller noe lignende)) som tagg mynter/penger, av folk, i Karl Johan.
Og hu hadde med seg en ung gutt, med lyst hår (som så veldig sliten ut).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært min yngre halvbror Axel (og at jeg ikke kjente han igjen, siden at det var ganske mørkt).
Hm).
Det Tim sa (når jeg dukka opp) var: ‘Det er jo bare Erik, jo’.
Og det syntes jeg, at ble som noe mobbing.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Tim sine fornavn (Tim Alan) høres engelske ut.
Men foreldrene er visst norske.
(Kan det virke som).
Men det står her, at Tim er født i 1971.
Og likevel så gikk han i samme klasse som meg (som er født i 1970).
Så det er mulig at Tim vokste opp i England (eller i USA).
Og at han derfor, begynte et par år tidligere på skolen, enn folk i Norge.
Jeg har tidligere blogget om, at Tim og de hadde Norway Shop, inne på Galleri Oslo-senteret, og det var visst bare forbokstaven (fra Aftenposten 15. september 2004):
Det står i annonsen overfor, at Tim og de bodde, i en: ‘Generasjonsbolig’.
Men det var sånn, at Tim hadde en hjemme alene-fest.
(Sånn som jeg husker det).
Foreldre var bortreist.
(Gikk jeg ut fra).
Og at det bodde noen besteforeldre der.
Det hørte ikke jeg noe om.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om det var laber stemning der.
(Det var ikke noe fest-musikk.
For eksempel).
Så det kan godt ha vært sånn, at besteforeldrene var, i etasjen over.
(For alt hva jeg vet).
Og jeg så vel på dette, nesten som noe slags representasjon.
(Siden at jeg var utvekslingselev.
Fra Berger/Sande videregående).
Så det er mulig at jeg ikke hadde meg noen drikkevarer.
(Og jeg kan ikke huske, at det ble drukket noe særlig der heller.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hvis det er riktig (som det står i PS 4).
At Tim er født i 1971.
Så kan festen muligens ha vært Tim sin atten års-dag.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her står det at Tim er født i 1970 (så det i PS 4 er muligens en slags ‘trykkleif’):
PS 14.
Tims far er/var reklamemann, men Tim ville heller gå på datalinja, hvor han for det meste dreiv med å teste mine programmer og skrive bruker-veiledninger (sammen med Fred Bing) på tentamenene/eksamenene (fra Asker og Bærums Budstikke 11. juli 1969):
At TV-reklamene i Norge, har blitt så motbydelige.
Det var en motbydelig Boots-reklame, om en gubbe, som hadde en føflekk på beinet, som det ble zooma inn på.
Og det var en Jif-reklame, om måke-dritt.
Og en reklame fra Coop, hvor de sa ordet: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og en Kims-reklame (lagd på ‘Blair Witch Project-budsjett’, kunne det virke som).
Hvor Vegard Harm (heter han vel) hadde kledd seg ut, som en gammeldags hoff-dame.
(Noe sånt).
Og jeg har også blogget om den motbydelige NAF-reklamen, hvor en kar pisser på bil-låsen (som har fryst).
Og jeg har også fått servert (når jeg har så på fotball, for noen måneder tilbake) noen kjempe-ekle ‘Biafra-barn-reklamer’ (med nakne og ekle negerbarn) som varer i mange minutter.
Som noen setter på, bare for å være jævlige (og ødelegge livet for oss som tilfeldigvis ikke bor i Afrika) kan det virke som.
Så jeg har ikke sett på TV, på en uke (eller noe) nå.
For å slippe de motbydelige reklamene (som det blir fler og fler av, kan det virke som).
(Jeg har bare sett på en musikk-video-playlist, som jeg har (som jeg overfører med Chromecast til TV-en) med 300-400 musikkvideoer (som jeg har lasta ned fra YouTube).
Og så har jeg hørt på internett-radio (også via Chromecast)).
Men nå så har jo Fotball-EM starta.
Så jeg tenkte, at det er jo litt artig, å få med seg.
Men jeg lagde noe mat, på slutten av første omgang (av kampen mellom Sveits og Ungarn).
Men i pausen, så var jeg tilfeldigvis inne i stua.
Og da var det først en reklame, med en naken guttunge, som en mor smurte inn med solkrem (noe det muligens ble zoomet inn på).
Før gutten klagde (før jeg rakk å zappe) på at solklemen var klissete.
Og da jeg skrudde tilbake, så var det jaggu en naken gubbe, i den neste reklamen.
Dette var muligens en SpecSavers-reklame.
(Eller noe lignende).
Hvor ei godt voksen dame beglodde en godt voksen mann, som naken-bada.
(Noe sånt).
Så da skrudde jeg av TV igjen.
Det kan virke som, at nordmenn har blitt veldig motbydelige og ekle, de siste årene.
(Hvis man skal dømme fra TV-reklamene).
Det kan vel ikke finnes et eneste norsk hjem lenger.
Med disse ekle/motbydelige/’vest-russiske’ reklamene.
Det er vel kanskje derfor, at pavlova, nesten har blitt den nye nasjonalretten.
Fordi at folk liksom skal være så ekle/russiske som mulig.
(Noe sånt).
Det er nesten sånn (hadde jeg nær sagt) at man skulle ønske, at en Breivik, angrep den neste Gullfisken-TV-sendingen.
Sånn at man ble kvitt disse motbydelige/russiske markedsførerene (som mer eller mindre ødelegger landet, med de ekle/perverse/motbydelige reklamer sine, må man vel muligens si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje det, at jeg har TV-en stående litt for nærme.
For den står på det samme bordet (et spisestue-bord) som alt i et-pc-en.
Da jeg flytta inn her i 2018.
Så hadde jeg egentlig fått rekvisisjon, på et salong-bord (eller stue-bord, som Nav vel kalte det).
Men ei Jysk-dame (som muligens var tater) nekta å la meg få kjøpe et sånt bord (selv om det stod på rekvisisjonen, så de ville ha fått penger fra Nav).
Så derfor har jeg bare et spisestue-bord, og et TV-bord (som jeg kjøpte på IKEA Furuset, for en billig penge (etter at en ansatt (Bærums-klyse) kødda med meg, en gang jeg handla på IKEA Slependen)).
Men jeg fikk noe slags sene-betennelse (eller noe lignende) av å bruke spisestue-bordet som PC-bord (for det spisestue-bordet er så høyt).
Og samtidig så har Jysk-sofaen blitt kaputt (for en fjær under røyk, og den fjæra var midt under sofaen, så man blir liksom sittende i en grop, eller noe i den duren).
Så nå bruker jeg TV-bordet som ‘tastatur-bord’.
(Og senga som sofa/stol).
Og da har ‘senebetennelse-greiene’ gått over.
Men det er mulig at jeg må kjøpe et TV-bord til (eller noe) sånn at jeg slipper å ha TV-en så nærme.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
I gamle dager.
Så var det forresten sånn (sa min farfar Øivind, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
At i Amerika, så var det sånn, at en del tusen folk, hadde en boks i stua, sånn at noen kunne se, hva de så på, på TV.
(‘Ratings’, kalles det vel.
Noe sånt).
Og jeg lurer på, om de boksene finnes enda.
Eller om de nå bare sjekker sånt, via dekoderne til folk.
Nå (søndag) så har jeg delvis fulgt med på Nederland-Polen-kampen, på NRK.
Og NRK prøver visst, å være like motbydelige, som TV 2.
For NRK avsluttet sin fotball-EM-sending, ved at en slags trønder-neger (ved navn Tete Lidbom) leste et dikt, som het: ‘Dritten i midten’ (eller noe lignende).
Så det er visst folk i Norge generelt (og ikke bare reklame-folka) som har blitt motbydelige.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NRK har forresten veldig mye på nett, om/rundt programmene sine.
Men de skriver visst ikke navnene, på programlederne, noe sted.
(Kan det virke det som).
Da må man sitte og ‘spole’, på nett-TV-en (virker det som).
Så det må man vel si, at er litt dårlig.
NRK har jo denne informasjonen, men de er sjenerte, og vil ikke fortelle hva de som er med i TV-programmene heter.
At mens jeg hadde kommet inn på datalinja, på Gjerdes videregående.
Ved å få en plass, på en gjev samarbeidsordning (mellom Vestfold og Buskerud fylker) siden at jeg hadde gode karakterer.
Så hadde Monica Ødegaard kommet inn i den samme klassen (på markedsførings-linja).
Siden at hu hadde bytta adresse, til ei tante i Drammen.
(Sa hu ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Monica Ødegaard valgte seg visst en Olsen, som var det etternavnet jeg brukte, på begynnelsen/midten av 80-tallet, i etterkant av et slektsråd på Roksvold (fra Svelviksposten 13. mai 1996):
Monica Ødegaard gifta seg visst med Jostein Olsen (i Ishavskatedralen) og hu hadde visst da i mellomtiden bytta etternavn til Wallem (fra Svelviksposten 29. juni 2000):
Jeg lurer på om det var min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (eller om vi hadde Mikkelsen som vikar en time).
(Eller om det kan ha vært kristendomslærer Theoball).
Som fortalte oss, at Ødegaard, var et typisk tater-navn.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om jeg møtte Monica Ødegaard sin lillebror (Frank Ødegaard Wallem) under russetida.
For Tim Jonassen (fra Hyggen) i klassen.
Han fikk en jente-russe-van, til å dra meg med, på en russekro, på Rockefeller.
Og så var det en del press nesten, angående at man skulle ha det og det, i russelua.
Og jeg fikk en del knuter (selv om jeg aldri fikk brukt russelua, for den lå i et skap på Bergeråsen, og Gjerde-russ brukte bare russelua på 17. mai, og min klassekamerat Magne ‘Mjælkeruss’ Winnem (og de) gadd ikke å kjøre innom Bergeråsen (en omvei på 2-3 mil) på vei til russedåpen, i Sande).
(Disse knutene (som jeg vel aldri lagde) var for våkenetter, husker jeg.
Noe sånt).
Men jeg tenkte, at det var så mange rare knuter.
Men ølkork i russelua, syntes jeg at hørtes litt kult/karslig ut.
(Min tidligere klassekamerat Espen Melheim (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) hadde fått seg lappen, dette skoleåret.
Og han prakka på meg en kasse juleøl (for han skulle ha en kasse juleøl selv, på polet i Drammen) dette skoleåret, husker jeg.
Han kjørte rundt i sin mors oransje Opel.
Var det vel).
Så jeg prøvde å drikke en kasse øl på et døgn (som var kravet på den tida).
Men vi skulle på russekro på Rockefeller.
Og derfor så drakk jeg halvlitere (om kvelden/natta) og regnet om de til flasker (i huet).
Og det ble litt mange øl.
Så jeg sovna/slokna bak i russe-van-en (på veien hjem).
(Husker jeg).
Og damene på den russebilen, begynte å snakke om (husker jeg) om de skulle dumpe meg, på jernbanestasjonen i Drammen.
Men det ble til, at de skulle ha ‘rundkjøring-knuten’ den natta/morgenen.
Så vi kjørte mange ganger (mens jeg var halvveis bevisstløs) gjennom en rundkjøring på Strømsø (mellom Globusgården og jernbanestasjonen der).
Og så sa Giske (ei jente i klassen som het Giske til fornavn).
At jeg kunne sove hjemme hos henne.
Dette sa hu til de edrue jente-russene.
(For å si det sånn).
Og så våkna jeg (på gjeste-rommet til Giske og dem) på morgenkvisten.
Og da tulla disse jente-russene med meg.
(Vil jeg si).
For når jeg skulle ta bussen hjem til Berger.
Så var det sånn, at mora og lillebroren til Monica Ødegaard (disse bodde i Svelvik) satt på kjøkkenet, hjemme hos Giske og dem.
(På Konnerud, i/ved Drammen).
Og så mente mora og broren til Monica Ødegaard, at jeg skulle spise noen brødskiver i lag med de (og chatte litt med de).
(Noe sånt).
Og det må vel ha vært han Frank (og nordlending/lærerinne-mora) som jeg da chatta litt med (av en eller annen tulle/tater-grunn).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det jeg lærte om etternavnet Ødegaard, på Svelvik ungdomsskole.
Det var vel, at under svartedauen.
Så døde veldig mange nordmenn.
Og mange gårder ble liggende øde.
Og disse gårdene ble kalt: ‘Ødegårder’.
Og så kom taterne (og denslags) og tok over disse gårdene, da.
(Noe sånt).
Så navnet Ødegård/Ødegaard er ofte (men ikke alltid) forbundet med svartedauen (og tatere) da.
(For å si det sånn).
Og hvis jeg husker riktig.
Så sa Tom Braaten (fra Berger).
(Dette var mens jeg var på fest på Gulskogen (hos min fars bonus-sønn Jan Snoghøj, som min far manet meg til å besøkte).
Og jeg gikk da glipp av en av de første russekroene (som jeg skulle på sammen med Magne Winnem, Jarle Hallingstad og Astrid fra Torpo).
For jeg skjønte ikke ring-bussen (til/fra Gulskogen/Rødgata, som liksom var ‘ende-stedet’) husker jeg.
Og min stesøster Christell, klarte ikke å forklare.
Må jeg si.
Jeg var kanskje litt for vant til å bo på Berger (hvor jeg var vant til å skjønne hvilken vei man skulle ta bussen, uten å tenke).
Noe sånt.
Men den veien som Christell dro meg med til, gikk ikke mot Drammen sentrum.
Den veien gikk liksom parallelt med Drammen sentrum (det var vel en gate, og ikke en vei, for å si det sånn).
Så det var ikke så lett å orientere seg (når det gjaldt om jeg skulle ta bussen fra den eller den sida av gata).
Vil jeg si.
Og den gangen jeg tok bussen dit (da Christell møtte meg på bussholdeplassen) så var det snakk om en nærmere bussholdeplass.
Må man vel si.
Det er mulig at Christell ikke ville, at jeg skulle ta bussen, fra utafor/ved der Hege Lund bodde (litt nærmere Drammen sentrum, i Rødgata).
For den gangen Christell henta meg på bussholdeplassen.
Så dro hu etterhvert bort til Hege Lund (for å lesbe, eller hva man skal si).
Mens hu lot meg være igjen aleine, i leiligheten til Jan (en tidligere preste-bolig i Rødgata).
For å si det sånn).
Tom Braaten sa, at taterne visst fikk noen med pest, til å pisse i brønnene, til nordmenna (under svartedauen).
Moras andre eksmann driver visst med jukebokser (og han har visst bytta ut min tidligere EDB-valgfag-lærerinne, med ei slags thaidame, eller noe lignende):
På den tida Monica gikk i samme klasse som meg (fra høsten 1986 eller høsten 1987 til våren 1989) så hadde hu en eldre stebror (noe man blant annet kan se i dødsannonsen i PS 25):
