Stikkord: 80-tallet

PS.

Han Thorstensen (som sitter nærmest fotografen på bildet overfor).

Han har jeg ikke hatt så mye på radaren, liksom.

(Må jeg si).

Men når jeg tenker på det nå.

Så er nok det en som bodde, i Havnehagen (på Nedre, på Bergeråsen).

Og som jeg har blogget om tidligere, så var det sånn, at Jan Snoghøj, Christell Humblen, Haldis Humblen og Viggo Snoghøj stjal min far (Arne Mogan Olsen) våren 1980.

Og Haldis og de bodde ganske langt ned, i Havnehagen.

(Før den siste bakken der).

Og siden at min far slutta å være hjemme.

Så hendte det ganske ofte, at jeg gikk fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B (seinere Leirfaret 4B) og ned til min far og Haldis.

Og da gikk jeg forbi huset til Thorstensen.

(Huset hans lå cirka midt mellom min leilighet og Haldis sitt hus.

For å si det sånn).

Og en gang, så var det forresten sånn.

(Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok).

At en av døtrene til Thorstensen.

(Han hadde to døtre (Elisabeth og Marianne) som var litt yngre enn meg.

For å si det sånn).

En av døtrene til Thorstensen.

(Enten Elisabeth eller Marianne).

Hu stod liksom og venta på meg.

En gang som jeg skulle gå ned til min far og Haldis.

Og så sa hu, at hu ville ha det sånn, at vi skulle være sammen.

(Noe sånt).

Men det var så mange jenter, i ‘miljøet’ rundt Haldis.

(Det var hennes datter Christell og hennes venninne Nina Monsen.

Og deres klasse-venninne Annika Horten.

Og Gry Stenberg (som var datter av min fars kamerat Roger Stenberg).

Og like ved der jeg bodde (i Leirfaret) så bodde det ei pen jente (som ble sammen med min kamerat Christan Grønli, sommeren 1982) som het Aina Svendsen.

Og min yngre fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters, hadde introdusert meg for ei jente (litt lenger opp i Havnehagen) som het Anne Uglum.

Osv., osv.).

Så jeg våkna ikke helt av hu dattera til Thorstensen.

(Må jeg innrømme).

Jeg bare lurte på hva det skulle bety.

For jeg hadde vel aldri prata med henne tidligere.

For å si det sånn). 

Så sliter jeg litt.

(Må jeg innrømme).

Men jeg har ikke gitt meg helt.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Gründeren (Øyvind Vadseth) hadde en Boeing-flysimulator, i kjelleren (på Bryggeåsen, på Berger) i mange år:

PS 3.

Datec hadde flere bein å stå på.

Og en av deres første forretningsideer, var at det skulle bli så populært, med Aquarius hjemme-datamaskiner.

Men det ble det ikke.

Det fantes få kule spill til datamaskin-typen.

(Var det vel).

Og halvparten av gutta (mer eller mindre) på Berger, hadde upopulære ‘viskelær-tastatur-datamaskiner’ (kjøpt på Datec sitt utsalg i Fossekleiva, i en av Jebsen-slekten sine tidligere tekstilfabrikker).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette (fra boken ‘Svelvik 1945-1995’):

PS 5.

Og den fikk jeg vel allerede før jeg begynte på ungdomsskolen (noe som var høsten 1983).

Noe sånt).

Men min kamerat Kjetil Holshagen hadde Commodore 64.

Og Vic 20 var ikke like bra.

Men Kjetil Holshagen var vokst opp i Drammen.

(På midten av 80-tallet.

Mens vi gikk på Svelvik ungdomsskole).

Og da kjøpte jeg meg etterhvert en Sharp-datamaskin, på Spaceworld, i Risto-senteret.

(De datamaskinene var ikke så populære.

Så de kosta under 1.000 kroner.

Sånn som jeg husker det.

Og jeg pleide noen ganger å ta vare på litt av lommepengene/matpengene mine (som jeg fikk, siden at min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine).

Så det hadde jeg råd til å betale, av egen lomme.

Sånn som jeg husker det.

Eller om dette kan ha vært noen av konfirmasjons-pengene mine.

Hm).

Og så prakket Kjetil Holshagen på meg, en Commodore 128 (som var ‘bøff) og som hans storebror Bjørn Arild solgte meg (en gang jeg tok bussen inn til Drammen).

Det kan kanskje ha vært i 1985.

(Noe sånt).

Og så ble Amiga 500 osv. (produsert av Commodore) populært.

Det var en bra/utmerket spille-maskin (på den tida).

(Må man vel si).

Men jeg var mest opptatt av å lage data-programmer.

Jeg syntes det var litt artig å spille.

Men jeg var kanskje litt mer voksen, enn Kjetil Holshagen og vår kamerat Øystein ‘Seoul’ Andersen.

(Jeg fikk mitt første TV-spill (og video-spiller).

Ikke lenge etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

Så jeg hadde kanskje spilt litt fra meg.

Selv om dette var snakk om et litt ‘primitivt’ TV-spill.

For å si det sånn).

Og det var jo ikke sånn, at jeg ble konfirmert, hvert år, liksom.

Kjetil Holshagen maste fælt, om at jeg skulle kjøpe Commodore 128, husker jeg.

Men jeg hadde da ikke råd til Amiga.

Eller, jeg bestemte meg ihvertfall for, å heller kjøpe stereo-anlegg.

Så jeg solgte Commodore 128-maskinen (med printer og masse spill, inkludert noen jeg hadde laget selv) gjennom en annonse i DT/BB.

(For jeg hadde også en Casiowriter skrivemaskin.

For man måtte ha skrivemaskin, for å gå på handel og kontor (på den tida).

Men datamaskin trengte man ikke å ha hjemme.

Selv om Sande videregående hadde en datasal med Tiki-maskiner.

For å si det sånn).

Men Øystein og Glenn, de var en del nede, på Datec (i Fossekleiva) rundt 1987 (kan det vel kanskje ha vært).

For å ‘sikle’ på Amiga-datamaskiner.

(Husker jeg).

Men jeg så mer fremover, og tenkte at spill var litt ‘nerdete’ og ville heller være en ‘jappe-type’ (som hadde bra stereo-anlegg, og som var med på russe-skøy osv., og student-fester/uteliv osv. (i Oslo) når den tid kom).

Og jeg hadde vært med på Svevik Sparebank sin dataklubb.

(Som de startet med rundt 1983.

Og der var enten Vadseth eller Thorstensen med i styret.

(Husker jeg.

For jeg (og også min klassekamerat Espen Melheim blant annet) var med på ‘oppstart-møtet’, hvor fru Røkaas (som sammen med sin ektemann Thor kjøpte Toppen 4, hvor jeg bodde da jeg var 2-3 år gammel) begynte nesten å grine, siden at hu ikke vant avstemningen, om å få være med i styret, som de ansattes representant)).

Og da var det noen som spurte (på møtet) om dette ville medføre, at maskinparken (til Dataklubben) ville bestå mye av Aquarius-datamaskiner.

Og det ble det ikke svart klart på.

Men da Dataklubben åpnet (på Svelvik ungdomsskole) en gang i 1983 (var det vel muligens).

Så var cirka halvparten av datamaskinene av merket Aquarius (fra Datec).

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg ble nesten kidnappet (av noen som minnet om min fars tidligere kamerat Atle og hans Oslo-samboerske) en gang jeg haiket hjem fra dataklubben (husker jeg).

Så det var muligens derfor, at jeg ikke dro så mange ganger på Dataklubben.

(Noe sånt.

Og på ungdomsskolen, så hadde vi også EDB, som valgfag (muligens i en annen datasal) husker jeg).

Men jeg huska, at en del syntes, at Aquarius ikke var så bra/kule datamaskiner.

Så jeg gadd ikke å bli med Øystein og Kjetil, ned på Datec, for å se på Amiga-maskiner.

(Husker jeg).

Det er mulig at de visste, at jeg ikke hadde råd til (eller lyst til) å kjøpe Amiga.

Så det er mulig at de ikke ville at jeg skulle være med heller.

(Noe sånt).

Så jeg var faktisk aldri innom den Datec-butikken (på Berger) sånn som jeg husker det.

(Selv om jeg var på Fossekleiva Brukssenter, et par ganger.

En gang før de åpna (da min far fikk Jebsen til å vise oss rundt der, på en slags visning, av en eller annen grunn).

Og en gang som Berger IL (hvor jeg spilte fotball) dro oss med, for å høre han Jebsen (var det vel) prate om gamle dager (når de hadde hoppbakke osv.) på Berger).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.