PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: 80-tallet
-
Onkel Runar er muligens manisk depressiv
Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).
Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).
(Min far var tidligere raggar.
Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).
Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.
Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.
(Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).
Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.
Noe sånt).
Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.
Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).
Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).
Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).
Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.
(Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.
Noe sånt).
Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.
(For å si det sånn).
Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).
(Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.
Og som han pleide å vise fram til gjester, da.
Kunne det virke som).
Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).
Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).
(Noe sånt).
Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.
Eller på grensen til å være dette.
(En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.
Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).
Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.
Noe sånt.
Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.
Må man vel si.For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).
Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.
(Noe sånt).
Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).
Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.
(Noe sånt).
Runar grudde seg kanskje, til mandagen.
Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).
(Og det samme i sommerferien.
De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.
Sånn som jeg husker det).
Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).
Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.
(Noe sånt).Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Rundt 1980.
Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).
For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).
Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.
For å si det sånn.
Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).
Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).
Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).
(Av en eller annen grunn).
Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.
Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.
(Noe sånt).
Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.
(Noe sånt).
Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.(Noe sånt).
Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.
(Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.
For å si det sånn).
Men en gang, rundt 1993.
Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).
(Runar var nesten manisk.
Må jeg si).
Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).
(Sommeren 1994).Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.(Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.
Noe sånt).
Og lønnen skulle da være.
Null kroner.
Det var ingen lønn.
(Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.
For å si det sånn).
Jeg skulle ikke engang få lommepenger.
(Som for eksempel au-pair-damer får.
For å si det sånn).
Men kun skulle kun få kost og losji.
(Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.
Sånn som jeg husker det).
Og selv fem-åringer får vel lommepenger.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.
(For å si det sånn).
Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.
Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).
Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.
(Må man vel si).
Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.
(Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.
For å si det sånn).
Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.
(For å kanskje overdrive litt.
Men like vel).
Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.
Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.
Så Runar bomma veldig på meg.
Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).
Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).
(Må jeg si).
Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.
Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.
Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963
https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText=”johannes%20ribsskog”~1
PS.
Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.
Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.
Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.
Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).
Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.
(For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.
Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).
Så jeg stusset kanskje litt over dette.
Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.
Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).
Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).
Noe sånt).
Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.
(Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.
Sånn som jeg husker det).For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).
(Noe sånt).
Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.
Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.
(For å si det sånn).
Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.
(Sånn som jeg husker det).Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
-
Enda mer fra Facebook
PS.
‘Dangerous Liaison’ var det visst, at vi så, (på Braemar):
https://johncons-blogg.net/2009/11/siri-rognli-olsen-en-jing-og-jang-dame.html
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hu her hadde vi også, som forming/håndarbeid-lærerinne, i sjuende klasse, (mener jeg å huske).
Og jeg strikket en lue, (for noe sånt måtte man gjøre).
Og for at det ikke skulle bli for ukarslig.
(Jeg satt mye ved samme bord som Espen Melheim, i dette faget).
Så fant jeg ut, at jeg skulle tulle litt, og bestemte meg for, at dusken, (som skulle være med, ifølge lærerinna), skulle være, i de stygge fargene grønt og oransje.
(For vi fra Berger brukte aldri lue, (og votter/hansker), uansett.
På den tida.
Unntatt kanskje på skidagen.
Noe sånt).
Og da fikk jeg nedsatt karakter, på grunn av dårlig smak.
(Noe sånt).
Og det var også en liten feil, i strikkinga, på lua.
(Så jeg må ha vært litt umotivert, eller noe lignende.
Siden at jeg fortsatte på lua, selv om det var en liten feil, angående en maske, (sånn at det ble et hull i lua).
Men dette var på begynnelsen av strikke-arbeidet.
Og dette var før, at jeg liksom begynte å prate, med Espen Melheim, (som vel også lagde lue), om dette arbeidet.
For å si det sånn.
Det var kanskje enklere, å drive med dette, når vi liksom, var to folk, som dreiv med det samme.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hu lærerinna, (Lisbeth Friberg), var også sånn.
At hu litt for ofte, (vil jeg si), prata om ‘kaste-klassa’, i norsk-timene.
(Jeg lurte på om hu da muligens mente noe, med å kaste klassen, (det vil si at hu muligens ‘dissa’ klassen, som de sier på Bjørndal).
Noe sånt).
Og vi måtte bøye sterke verb, (eller hva det heter), høyt, (i kor), i engelsk-timene.
Og hu kom engang med en kommentar, angående at vi var så flinke, til å huske: ‘Catch, caught, caught’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.Her er mer om dette:
https://bokmal.no/radikale-bokmalsrad/a-ending-i-fortidsformer-av-verb-kasta/
PS 5.
Hu som sa ‘disse’, (som i disrespect), på Rimi Bjørndal, det var vel forresten ei Stine, (mener jeg å huske).
Så hu var veldig amerikanisert.
(Må man vel si).
Og nå lurer jeg litt på, om det kan ha vært min tremenning Stine Mogan Olsen.
Hm.
For hu har vel en far, (Kjell-Bendik Olsen), som er rimelig amerikanisert.
Og hu studerte muligens, på NHI, (i Oslo), på den tida, (pluss at hu seinere har jobba, i Europris, osv.).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se min ‘Morten Harket-aktige’ bonusbror Jan, på forsiden av Morgenbladet. (Fra Morgenbladet 28. august 1988)
PS.
Det var ingen som fortalte meg, at Jan, hadde vært, på forsida av Morgenbladet.(Det jeg spurte Jan om, (på denne tida), var hvordan han klarte å være blakk, når han visstnok tjente 300.000 i året.
Og da svarte Jan sin yngre halvsøster Christell, at Jan brukte mye penger på gaver.Noe sånt).
Dette var på den tida, som jeg gikk blåruss-året i Drammen, på en prestisjefull samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud.
Og min far ville at jeg skulle overnatte, hos Jan, noen ganger, i forbindelse, med lørdagsjobbing, på CC Storkjøp, (i Drammen/på Brakerøya).
Og en gang jeg var hos Jan.
(I hans leilighet, i Rødgata, på Gulskogen).
Så fortalte Jan, til min yngre søster Pia, (som var byvanker i Drammen).
At en aloe vera-gel, som Jan brukte for å se bra ut vel, godt kunne brukes, både i trynet og i håret, (for å si det sånn).
(Uten at jeg prøvde dette.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.På Morgenbladet-forsida, så står det, at Jan heter Christian Snoghøj, men i artikkelen lenger inn i avisa, så kaller de han Jan Christian:
PS 4.For å få bedre selvfølelse, (må det vel ha vært).
Så drev Jan med noe som het selvsuggesjon, på denne tida.
(Jan hadde muligens noen lignende jappe-bøker, av de min far hadde, (hvor jeg hadde lest om selv-realisering, et par år tidligere).
Noe sånt).
Og Jan hadde da tatt opp, en kassett, hvor han sa, (mange ganger etter hverandre), ting som at: ‘Jan er kjekk, Jan er grei’, osv.
Og denne kassetten, stod i en kassett-spiller, på/ved/i senga til Jan.
Og poenget var, at Jan skulle høre på denne kassetten, mens han sov.
Sånn at han liksom hypnotiserte seg selv, til å få god selvtillit osv., da.
(Noe sånt).Og denne kassetten fant Jan sine kamerater, (Tom Bråthen osv.).
(Husker jeg).Og så mobba dem Jan, når han kom hjem fra jobb, (eller trening).
(For denne Berger-gjengen, bodde mer eller mindre hos Jan, i perioder, (sånn som jeg husker det).
Dette var muligens en slags homse-gjeng, (hvis jeg skal tolke et bilde, som jeg seinere har sett, på Facebook, hvor Jan tar på Tom Bråthen sine edle deler).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mora og lillesøstrene til Espen Melheim, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var også i avisa, på 70-tallet. (Fra DT/BB 5. mai 1976)
https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”
PS.
Det hendte, (rundt midten av 80-tallet), at jeg var på besøk, hos Espen Melheim og de.
(Espen og jeg, hadde begge data/programmering som hobby.
For å si det sånn).
Og under et av mine besøk der.
Så dro Espen meg ut i stua/kjøkkenet, for å hente noe saft.
(Noe sånt).
Og da var mora og den yngste søstera Anette der.
Og Anette klikka, fordi at de ikke skulle ha pølser til middag, (var det vel).
Og Espen bare rista på huet av henne, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så hu Anette, var sur i alle år.
(Kan det virke som).
Og ikke bare på bildet overfor.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Espen hadde blant annet laget, et Frogger-spill, som han ville vise meg.
(Espen hadde ZX Spectrum-datamaskin.
Mens jeg hadde VIC 20.
På begynnelsen av 80-tallet).
Og jeg husker at frosken måtte passe seg for, (eller om den skulle hoppe oppå), 7-UP-flasker, osv.
(For frosken skulle over både en vei og en elv.
For å si det sånn).
Men om Espen faktisk hadde laget, hele dette spillet selv.
Eller om han hadde funnet koden, i et datablad.
(For databladene pleide å ha en del spill-kode, (til ymse hjemme-datamaskiner), på den tida.
For å si det sånn).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min kamerater, (Jørn Winters og de), forklarte meg, på et tidspunkt, (på begynnelsen av 80-tallet), at faren til Espen, hadde AG3 hjemme, og var i Heimevernet.
Men det snakka jeg aldri med Espen om, (må jeg innrømme).
(Selv om jeg fikk låne en racer-sykkel, av faren til Espen en gang.
I forbindelse med en idrettsdag, på Svelvik ungdomsskole.
Og Espen og de, hadde også en klassefest, en gang, (i huset sitt i Havnehagen), mens jeg gikk, på Berger skole.
Og etter det, så pleide jeg noen ganger å ringe de, (om sommeren/høsten), for å høre, når den første skoledagen var.
For det visste aldri min fars foreldre, (borte på Sand).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
