Stikkord: 90-tallet

PS.

De ‘tampongene’, i søppelbøtta på badet.

Det var antagelig snakk om amputerte peniser.

Som sykepleier-vennene til Rune og Hildegunn, har fått tak i, mistenker jeg nå.

Som et slags ærestap mot meg.

At Rune/Johanitterordenen, mente jeg ikke var karslig, siden jeg vaska badet osv., når det var min tur.

Hva vet jeg.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Det var ihvertfall sånn, at det var jeg som måtte leie vaskemaskin fra Thorn, sånn at vi slapp å bruke vaskekjelleren, som var upraktisk.

Og da falt med en gang avløpslednigen til vaskemaskinen ut.

På vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, (sånn at det ble oversvømmelse der).

(Det var nok sabotasje fra ‘Runegunn’, mistenker jeg).

Men så ville Rune, at jeg også skulle leie oppvaskmaskin også, fra Thorn.

Men jeg hadde jo en ordning med Pia, om at hu tok oppvasken for meg.

Og jeg vaska gulv for henne.

Så jeg sa til Rune, at da fikk noen andre leie oppvaskmaskin.

Jeg ville ikke ha alt ansvaret for å leie masse ting hos Thorn.

Det neste hadde vel blitt video og parabolantenne og det som var.

Han Rune var som en skurk, mener jeg.

(Som jeg vel også har skrevet om tidligere på bloggen.

Han hadde rappa Pia sin giro, og lurt til seg hennes legitimasjon, og sagt på postkontoret på Ellingsrudåsen, at Pia var dama hans, og tatt noe trygd av henne da, eller noe.

Enda han var homo og sammen med Hildegunn og enda Pia ikke ville det.

(Selv om Pia var veldig tafatt, når det gjaldt legitimasjonen sin.

Rune spurte henne om han fikk låne bankkortet hennes.

Og da sa Pia bare ‘ja’.

Men Pia spurte ikke hva han skulle med det, eller noe.

Jeg mener, det er jo ikke vanlig det, at folk bare uten videre, spørr om man kan få låne andre folks bankkort.

Her burde det ringt en alarmklokke, hos Pia, om at her var det noe galt.

Når Rune ville låne bankkortet hennes.

Men Pia lider tydeligvis av et eller annet.

Kan det ihvertfall virke som.

For hu var veldig naiv, spesielt i den situasjonen, da Rune ville låne bankkortet hennes, vil jeg si.

Det var nesten som at det var bokollektiv for tilbakestående da, vil jeg nesten si.

Hvis man skal vurdere den situasjonen, utifra hvordan søstera mi, Pia, oppførte seg.

Men kvinnen er lunefull, sies det.

Så det kan ha vært noe luner, kanskje, som lå bak og.

Og ikke bare naivitet/hjernedødhet.

Muligens.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Noe hu også tok opp med Ungbo-dama.

Men men.

Og en gang jeg skulle i Torgbua, så sendte han Rune med meg en film, som han hadde lånt for lenge, uten å si fra om at filmen var lånt for lenge.

Da tok jeg bare med filmen tilbake og sa at han fikk levere den selv, siden det var gebyr for å levere den.

Og han hadde ikke nevnt det, og hadde heller ikke sendt med meg penger, f.eks.

Så sånn var det).

Jeg får komme tilbake mer til det seinere.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog