
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Her er vedlegget:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Her er vedlegget:


PS.
Her kan man se Øystein i en Tekken-konkurranse, (som vel var nesten som VM):

PS 2.
De sier, i TV-programmet, at Øystein eier en ‘arcade’, (en spillehall).
Men han drev et spilleautomat-firma, (ihvertfall noen år tidligere), sammen med Glenn Hesler.
Det vil si at han satt ut spilleautomater, på gatekjøkken, osv.
(For å si det sånn).
Det var denne virksomheten, (Arcade Action/Action Arcade, (de surra litt med navnet)), som jeg jobba noen vakter for, på TG94, (blant annet).
(Noe jeg har skrevet om i Min Bok 4).
Og TV-programmet tuller vel litt, med Øystein sin alder.
De sier at han er 24.
Men han fikk lappen, i 1990 eller 1991, (husker jeg).
Hvis det var i 1991.
Så fylte han 25, i 1998.
Da kan det jo stemme at han var 24, (helt på begynnelsen av 1998), for å si det sånn.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:

Øystein var med i samme TV-program, (i TV-serien GamesMaster), som to kjendiser ved navn Debbie Flett og Emma Noble:

Ifølge en MyHeritage-konto, (Korn Web Site), så er Øystein født i november 1972, (så TV-programmet slo visst av et år, på hans alder):

PS 6.
Øystein sier i TV-programmet, at det ikke var noen som var på hans nivå, (når det gjaldt Tekken-spilling), i Norge.
Men hans ‘Bevis og Butthead-kamerat’ Glenn Hesler, er vel også kjent, som Tekken-guru.
Så det er mulig at Øystein da var litt uhøflig, mot Glenn.
(Ihvertfall så var det sånn, at Glenn og Øystein, var jevngode, når de spilte Street Fighter, (som Ken og Rui), husker jeg.
De spilte kjempemye hjemme hos Øystein, (og på Biljardhallen til Kurt Holm), osv.
Og så fikk de seinere dilla på Tekken-spillene, (istedet for Street Fighter-spillene).
Sånn som jeg har forstått det).
Jeg selv syntes, at disse slåss-spillene, (det begynte vel egentlig med at Øystein og Kjetil Holshagen spilte spill som International Karate og Exploding Fist, (blant annet hjemme hos meg, på Bergeråsen), på C64), var litt barnslige.
(Jeg hadde blant annet en kamerat med navn Christian Grønli, (noen år tidligere), som mente at karate var barnslig.
Noe sånt).
Så jeg ble aldri blitt av slåss-spill-basillen.
Jeg prøvde å synes at C64-spillet Barbarian var morsomt.
Men det var bare for å ikke virke negativ, (må jeg si).
Men strategi-spillet Defender of the Crown, syntes jeg at var artig, (samt et flysimulator-spill, (muligens Ace)).
(Og det var også en periode, at jeg spilte et spill som het Parallax mye.
Etter tips fra Kjetil Holshagen.
Og jeg spilte vel også et spill som het Commando, (som i Arnold Schwarzenegger-filmen), kjempemye.
(Også på en spilleautomat, som stod, på språkskolen i Weymouth, sommeren 1986.
Og andre automat-spill jeg digga var Out Run.
Og også Terminator 2-flipperet.
For å si det sånn).
Og før jeg ble kjent med Øystein, så hadde jeg VIC 20.
Og på den maskinen, så hadde jeg blant annet et cartridge-sjakk-spill, som var ganske bra, (for den tida), må jeg si.
Og et bra skytespill, som het Scramble vel, (som jeg kjøpte billig på Vestfoldutstillinga, i Larvik/Nanset, på begynnelsen av 80-tallet, (sammen med det nevnte sjakk-spillet vel), mens jeg var på helgebesøk hos min mor, (i Jegersborggate), og Jarle Kristiansen, (var det vel), hadde fortalt meg, angående hvor man kunne hoppe over gjerdet, for å komme inn gratis).
Og på en billig Sharp-maskin med innebygget kassettspiller, (en maskin jeg kjøpte etter at Kjetil Holshagen begynte å dra meg med til Spaceworld, i Drammen).
Så spilte jeg et spill som het King Solomon’s Mines, (som jeg vant i en britisk ‘feedback-konkurranse’), blant annet.
Og det var også sånn, at jeg drev en del, med å programmere/lage, diverse spill, (som jeg sjelden ble ferdig med).
Men jeg lagde et spill, (som jeg kalte Kentucky Derby), mens jeg gikk på datalinja, (skoleåret 1988/89).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:

PS 8.
Enda mer om dette:
PS 9.
Noen mener at Øystein spilte feigt som Heihachi, (mens andre mener at dette er velkjent ‘irritasjons-teknikk’):

På tirsdag 12. oktober, så gikk jeg ned til Sandvika, med et brev, til Nav.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Extra Sandvika hadde vært slappe med å tømme søpla si, (for å si det sånn):

PS 2.
Noen synes kanskje at denne hvite lappen, (som noen har teipet på selvbetjeningskassa), er fin.
Men det står jo ikke Extra sin logo på den, (for eksempel).
(Og denne lappen har også blitt veldig møkkete.
Der hvor man ikke har teipet).
Så dette tyder på, at denne regelen, er noe, som et ‘lokalt geni’, har begynt med.
Da er det ikke noe som hovedkontoret til Coop/Extra har bestemt.
Men her er det en lokal ‘gnom’/’rødruss’, som har fått en fiks ide, (kan det virke som).
Så denne lappen gir et uprofesjonelt inntrykk, av flere grunner.
For det første så er den hjemmelaget liksom, (og mangler Extra-kjeden sin logo/profilering).
Og for det andre, så er den møkkete.
(Han/hun som hengte opp lappen, har kanskje fått sparken.
Siden at ingen bytter ut lappen, når den begynner å bli møkkete.
For å si det sånn).
Og for det tredje, så får man inntrykk av, at lederne i butikken, ikke er skolert, når det gjelder merkantil utdannelse, (som handelsskole).
(For da hadde de vel skjønt, at sånne regler, (for selvbetjeningskasser), nok er ment, å være like overalt.
Og lover/regler som involverer handel, pleier å se på kunden/forbrukeren, som den lille part, (husker jeg fra handel og kontor), og det er ikke sånn, at kunder/forbrukere pleier å ugle-sees, på denne måten, (i lover som gjelder forbrukere og handel).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Det var også sånn, på Matland/OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba, (både heltid og ved siden av studier), fra 1990 til 1992).
At det ved stengetid, (på travle dager), pleide å stå igjen X antall handlevogner, (med varer), her og der, i butikken, (som regel i nærheten av kassene).
Og de handlevognene tilhørte kunder, som bare hadde gått ut av butikken.
(Dette var muligens før noen kom på, (jeg vet ikke om det kan ha vært ‘Dverge-Lene’), at man skulle sette handlevogner mellom kassene, og tre kjettinger gjennom dem.
Noe sånt).
Så det er/var en vanlig måte, å klage på, i Norge, (ihvertfall på hypermarkedene i Lørenskog), å sette fra seg handlevogna.
Og det var vel på grunn av, at det var lang kø.
(Hvis jeg skulle tippe).
Eller at kunden hadde glemt lommeboka.
(Noe sånt).
Så å gå fra varene sine, er greit, (og noe kunder må lov til), må man vel si.
Og at man da liksom må si fra, til noen ‘Stasi-folk’.
Sånn var det ikke på Matland/OBS Triaden ihvertfall, (på 90-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke sånn, at kassalederne, (Helene, Carmen, Annie og Liss), pleide å si fra, på callinga, at: ‘Kunder som har tenkt til å gå fra handlevogna si, må si fra i informasjonen’.
Så der hadde de kanskje mer finfølelse, for sånt.
(Muligens fordi at vi møtte hard konkurranse, fra Maxi Skårer, osv.
For å si det sånn.
Så det handlevognene, (i kjetting), mellom kassene, var kanskje ikke det helt store, det heller.
Kundene fikk da kanskje et grimt inntrykk, av butikken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Mer om problemene i England:

PS 2.
Det er mulig, at denne byturen, (fra blogg-overskriften), var dagen før jeg skulle på visning.
(Og ikke etter at jeg hadde fått hybelen).
Jeg var litt stressa/traumatisert, fra terroren, (må jeg kalle det), i England.
Og jeg tenkte vel, at jeg kanskje ville være mer ‘laid back’, på visningen, hvis jeg tok meg et par halvlitere, (og liksom fikk koblet av litt, (siden at jeg bodde på ti manns-rom, (var det vel), på Anker Apartment).
(Jeg var ikke vant til å være, i den situasjonen, at jeg ikke hadde noe sted å bo, (i Oslo).
For å si det sånn).
Og det var vel også greit, å ikke bare henge, i resepsjons-området, på Anker Apartment, hele tida.
(Det var greit å få litt avkobling, fra dette litt ‘svette’ stedet også.
Må man vel si.
Og jeg hadde jo bodd, i Oslo, fra 1989 til 2004.
Så jeg hadde vært på hundre byturer før, liksom.
Så å bare sitte i lobby-området, på Anker Apartment, (som en turist, fra en annen verdensdel), ville ha blitt litt rart, det og.
Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var også sånn.
Så ble jeg vekket, av en sikkerhetsvakt.
(Fra Asia/det fjerne Østen.
Var han vel).
Han mente at jeg hadde bestilt pizza.
(Dette kan muligens ha vært noe med ‘trolle-nettverket’ Kiwi Farms.
Som samarbeider om å trolle mot meg, (og mange andre), virker det som.
Noe sånt).
Og sikkerhetsvakten dro meg ut av senga, og ut på gangen.
Og der stod det et veldig shady pizza-bud, (muligens en albaner), med noen pizza-esker.
Så det var kanskje på grunn av dette, at jeg trengte å ta meg, et par halvlitere, (og komme litt bort, fra Anker Apartment, (som var det eneste stedet jeg hadde råd til å bo, de første dagene i Norge)).
(Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


https://www.nb.no/items/6fdc840039ebba22245647e76213f6d5?page=5&searchText=”jollys%20oslo”~5
PS.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):

Det var sånn, på den tida, som jeg var i militæret.
At min umodne Romerike-kamerater Glenn og Øystein, (som var litt som Beavis og Butthead), hadde en slags boikott mot meg, (som de vel kalte det).
Og min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Drammen), han hadde blitt tøffel.
Han ville bare henge sammen med sin samboer Elin fra Skarnes, (der de leide, i Oberst Rodes vei, på Nordstrand).
Når jeg hadde helgeperm, den første tida, som jeg var, i militæret.
Pia hadde flytta etter meg til Oslo, (jeg flytta til Oslo høsten 1989, og Pia flytta til Oslo sommeren/høsten 1991).
Og jeg hadde bare besøkt Pia, en håndfull ganger, det første stedet hu bodde i Oslo, (et Røyken-bofellesskap i Arups gate).
Og Pia hadde besøkt meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse, en del ganger, (året før).
For hu vasket leiligheten der, for å betalte ned noe gjeld, (hu hadde lånt 500 kroner av meg, en gang).
(Og Pia hadde også flytta inn hos meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, høsten 1988.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvordan det hadde seg, at Pia begynte å vanke på Jollys, det veit jeg ikke.
Men Pia var kanskje på utestedene, i Karl Johan deromkring.
Og så skulle hu gå hjem, til Christies gate.
(Noe sånt).
Og så gikk ble hu, (og Siv/Monica), muligens praiet, av dørvakta, (en som het Joe, var det vel muligens), på Jollys, (på vei hjem fra byen).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og så var det sånn, at Pia, Siv og Monica, pleide å dra meg med, på Jollys.
(Ikke de første gangene jeg besøkte dem, vel.
Men etter at de hadde bodd der noen måneder, da.
Noe sånt).
Jeg pleide å gå rett fra Oslo S., til Christies gate, (i perm-uniformen).
(Kanskje tilsammen 5-10 ganger, etter at jeg hadde gått av ‘helgeperm-toget’ fra Elverum, (jeg hadde helgeperm, noe sånt som 40-50 ganger, iløpet av det året jeg var i militæret).
Noe sånt).
Og jeg husker, (fra en gang jeg ble dratt med til Jollys, det året jeg var i militæret), at Pia ‘dissa’, (som de amerikaniserte sier), ei rund/feit blondine.
For at hu var billig/dum, (for hu lot seg lure av afrikanerne, til å vise fram puppene sine).
(Noe jeg vel har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært Erna Solberg.
(Som visst var kjæreste/samboer, med en afrikaner, på den tida.
Mener jeg å ha lest, i en eller annen nettavis.
For å si det sånn).
Selv om det sikkert, er mange andre norske damer, som også kan passe, med den beskrivelsen.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det med Erna Solberg, var visst på 80-tallet, (så det var antagelig bare en ‘look-a-like’, som Pia baksnakka):

Arbeiderbladet-artikkelen overfor nevner en fra Gambia, et stykke ned på siden, (fra Arbeiderbladet 19. mars 1994):
PS 7.
Han var visst student, (fra DT/BB 15. juli 1982), men Erna studerte vel i Bergen, (hm):

PS 8.
Det kan jo ha vært sånn, at disse to ‘tromme-kara’, dro en tur til Bergen og.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det står forresten, i PS 5.
(Så jeg nå).
At Erna Solberg sin eks-kjæreste, het Usman.
Så da var det nok ei annen dame, som Pia baksnakka/dissa.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Erna ønsket, at Sindre skulle møte, hennes bekjente fra Gambia.
(For det var en annen nordmann der, en gang, (jeg trodde først at jeg var som Dr. Livingstone der, nemlig den eneste hvite mannen), som ‘elga’ på Pia, (i baren), en gang som jeg hadde vært på dossen der, (husker jeg).
Kanskje det var han Sindre, (Erna Solberg sin ektemann), tenker jeg.
Men det var vel ganske mørkt/dunkelt/’bule-aktig’, (i baren), der.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Hvis det var Sindre, som elga på Pia, på Jollys, (våren 1993, kan det vel ha vært).
Så var det kanskje Sindre, (og ikke broren til Ragnhild Von Harling aka. Ragnhild fra Stovner), som tulla med meg, i nattklubben på Kiel-ferja, (og prikka på armen min, mens jeg stod og chilla ved dansegulvet), for et par måneder siden.
(Dette var en som jeg har kalt ‘Pingvingen’, (eller noe lignende), på bloggen.
Noe sånt).
For Sindre ble kanskje sur, siden at jeg takla han, (med en slags skuldertakling), sånn at han hoppa cirka en halv meter bortover, langs bardisken.
(Vi spilte mye rugby og fotball på Terningmoen.
For å si det sånn).
Og når jeg kom fra dossen.
Så stod Sindre cirka der hvor jeg hadde stått, (ved siden av Pia), før jeg gikk på do.
(For Pia og jeg hadde nesten et slags slektsråd der, da.
Vi dreiv og prata om en del forskjellig ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og hverken Pia eller ‘Sindre’ enset meg, når jeg kom tilbake fra do.
(Bartenderen het Michael, (en neger som de fleste andre der), mener jeg å huske, (at Pia sa).
Dette har jeg muligens skrevet om i Min Bok 3.
Noe sånt).
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når jeg kom tilbake til Pia og hennes bekjente Michael.
Etter å ha vært på do.
Så da bare dytta jeg til han Sindre, (eller hvem det var, det var ihvertfall en hvit mann, noe som det ikke var så mange av der), sånn at jeg fikk tilbake plassen min, (ved bardisken).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det kan ha vært sånn.
At Erna hørte, at Pia dissa/baksnakka henne, (noen uker/måneder før), på Jollys.
Og så den neste gangen, som Pia dro meg med dit.
Så hadde Erna med seg Sindre dit.
Og så sendte hu Sindre, bort til Pia, når jeg måtte på dass.
Og så skjønte Pia, at Sindre var mannen til Erna.
Og så ble Pia redd.
Når Sindre stod ved siden av henne.
(For å si det sånn).
(Noe ‘Sindre’ forresten også gjorde).
Når jeg kun ut fra dassen.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var forresten sånn, noen år seinere.
(Rundt årtusenskiftet).
At Pia dro meg med på utestedet Blue Munk.
(Muligens på bursdagen hennes.
Eller noe lignende).
Og da sa Pia, at Michael, (han sorte bartenderen fra Jollys), var der, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Erna traff visst Usman, på møte med internasjonale studenter, (noe Siri Rognli Olsen også dreiv med, sommeren 2004, (da hu studerte bibliotek-fag ved HiO), sånn som jeg husker det):

PS 14.
Det er mulig, at Erna Solberg prater ‘kvinner er fra Venus-språk’.
Og at ‘møte med internasjonale studenter’ egentlig er at hu har spilt bongo-trommer, sammen med Saik og Dodou, på Danmarks Plass, (eller noe lignende), når disse var på dagstur der, fra Oslo, (på begynnelsen av 80-tallet).
(Nesten som i PS 7.
Bare at disse også dro til Bergen en gang, (istedet for å bare dra til Drammen).
For å si det sånn).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så møtte jeg en gang to unge Birmingham/West Bromwich-damer, (hu ene var halvt svensk eller noe), på byen.
(De spurte om veien til et diskotek).
Og i diskotek-køen, (jeg skulle egentlig på det mer kjente utestedet Cream, (eller om det var Kingdom), men det endte med at jeg heller ble med disse kvinnfolka), så forklarte de om hvem jeg var, til noen lokale briter, (som var nysgjerrige, må man vel si).
Og da sa de, at de møtte meg ved: ‘The bongo-man’.
Og det var en neger/afrikaner som spilte på trommer, i Church Street.
(En handlegate/’high street’, i Liverpool sentrum.
Som ‘plutselig’ skifter navn, fra Lord Street til Church Street.
Og bongo-trommer, de er visst mindre, (og de skal visst være i par), virker det som, når jeg søker på Google nå.
Det kan nesten se ut som, at de trommene, som Saik og Dodou spiller på, (i PS 7).
Er cubanske conga-trommer, (og ikke bongo-trommer, som DT/BB skriver).
(Selv om jeg ikke er noe tromme-ekspert, (for å si det sånn).
Jeg bare søkte litt på Google nå.
Men min tidligere kamerat Petter Grønli, spilte litt på storetromme, i Berger Musikkorps, for cirka 40 år siden, (før han fikk sparken derfra, (av en eller annen grunn), og brøt sammen/ble et vrak).
(Noe sånt).
Så han har kanskje mer greie på dette.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det er forresten mulig, at det var den nest-største tromma, (til Berger Musikkorps), som Petter hadde, (i noen få dager), på begynnelsen av 80-tallet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Det her, (fra høsten 1992 eller vinteren/våren 1993), har jeg seinere lurt på om var Erna Solberg, (som visst var sammen med en afrikaner, på den tida som min lillesøster Pia vanka på Jollys, (som var en slags ‘neger-bule’, hvis det er lov å si)):

PS 2.
Nå leste jeg litt i Min Bok 3 selv nå.
Og de første kapitlene, var ikke skrevet med noe særlig bra norsk.
Jeg har kanskje jobbet som butikksjef/butikkleder for lenge, (butikkledere skriver for det meste bare huskelapper og fakser, (ihvertfall på den tida), for å si det sånn).
Og jeg har kanskje vært for mye på irc, (jeg var op på #quiz-show, i sin tid).
(Og jeg hadde også bodd mange år i England, (uten å være en eneste gang tilbake i Norge), da jeg skreiv denne boka.
I 2012).
Men jeg leste på Linnea Myhre sin blogg, (på Wayback-machine), var det vel.
At hu sendte sin bok, (‘Evig søndag’), til noe hu kalte språk-rens.
Så det hadde kanskje vært noe for Min Bok-bøkene.
Så hvis jeg får noen høye erstatninger, for rettighetssakene mine, (en gang i tida).
Så kan jeg kanskje bruke noen penger, på språk-rens av Min Bok-bøkene.
Før jeg gir de ut igjen, (som ‘kjøpe-bøker’), da.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Når det gjelder Linnea Myhre, så ble hu presentert som sinna-blogger, på Dagbladet.no, (husker jeg).
Og dette var mens jeg selv dreiv og blogga mye, (noe jeg gjorde fra høsten 2007), om mine arbeidssaker osv.
Uten at pressen skrev noe.
(Det var først etter at jeg flytta fra Leather Lane, (etter en urettmessig utkastelse, høsten 2011).
At Jenny Skavlan og Thomas Seltzer dreit meg ut, på Tweet 4 Tweet, vinteren 2012.
Var det vel).
Men nå er/var jo Linnea Myhre en ung dame.
Og det selger kanskje mer aviser, hvis det er en sprek blondine, som driver og blogger.
Selv om jeg ikke fikk helt tak i, nøyaktig hva, som Linnea Myhre var sint på grunn av.
Men jeg leste vel ikke så mye på bloggen hennes, (det var det mest om en fugl som het Twitter, sånn som jeg husker det).
Så hva sinna-greiene var om, det kan man kanskje lure på.
Men hu var kanskje sur på fuglen sin.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at bloggen til Linnea Myhre, (som hu nå sier i nettavisene at hu har brent), het: ‘Alt du vet er feil’.
Men det hu skrev om, var vel for det meste, om undulaten Twitter, osv.
Hu skrev vel ikke så mye, om konspirasjons-teorier osv., (noe man vel kanskje skulle tro, fra tittelen på bloggen).
Så hva den blogg-tittelen skulle bety.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå var det vel forresten sånn, at hu Linnea Myhre, kun var 17-18 år gammel, da hu begynte å blogge.
(Rundt 2008).
Så det er mulig, at det ikke var ment å være, så utrolig seriøst.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det neste når det gjelder bøkene.
Det blir å lage en nettside for Min Bok 3, på johncons-web.
Og det skal jeg prøve å få gjort i morgen, (eller i overimorgen).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mens jeg var i militæret, så bytta jeg deltids-arbeidsgiver, fra OBS Triaden til Rimi Munkelia, og butikksjefen der, (Magne Winnem, som var min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes videregående i Drammen), skrøyt fælt av sin ‘undersott’ Terje Sjølie, (blant annet), som seinere er mer kjent som Boot Boys-leder/kriminell, (og noen kaller han visst ‘Psycho’):

(Samme link som overfor).
PS 8.
Her er mer om dette:

PS 9.
Som jeg vel har skrevet om i Min Bok/Min Bok 2.
Så var det sånn, at min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen aka. ‘han kineseren’.
Han hadde, (på 80-tallet), en kamerat, (ute i Lørenskog), som ble kalt Psycho.
Han het Erik, (som meg).
(Hvis jeg husker riktig).
Men han hadde mørkere hår, enn meg.
Og jeg lurer på om det var sånn, at seinere Kiwi St. Hanshaugen-butikksjef, (var han vel), Tom Gulbrandsen, (fra Lørenskog), advarte mot å gå bort til han Pscyho, hvis man ikke kjente han.
En gang Psycho satt på trappa til Øystein og dem, (på 80-tallet).
Og Øystein sa ikke noe, for å advare meg.
Selv om vi liksom er i slekt, (Øystein er egentlig fra Sør-Korea, men han ble adoptert inn i slekta, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen, (som døde av kreft for noen år siden), fra Sand/Berger).
Og min lillesøster Pia nevnte også denne ‘Lørenskog-Psycho’ en gang.
Hu mente at han var slem mot dama si, (ute i Lørenskog/Romerike der).
Sånn som jeg husker det).
Så det er visst to Psycho-er, (‘Lørenskog-Psycho’ og Terje ‘Psycho’ Sjølie), i Min Bok-bøkene.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
De andre Rimi Munkelia-folka, (i tillegg til Terje Sjølie), som butikksjef Magne Winnem skrøyt av, på den tida jeg begynte der.
(Jeg var også der, på et slags butikk-besøk, (under ‘Min Bok 2-tida’), invitert av Magne Winnem.
En del måneder før jeg begynte der.
Det var Leif Jørgensen, (en assisterende butikksjef som nå er Maxbo-sjef og som nå bruker sin kones etternavn Resvoll).
Det var Ihne Vagmo, (kjent som rikshurpe fra Robinson-ekspedisjonen, og som også var aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Munkelia).
Og en kar ved navn Terje Olsen, (som nå er butikksjef i Hønefoss, vel).
Det var vel de fire, som Magne Winnem skrøyt mest av.
(Jeg vet ikke hvorfor Magne Winnem snakka sånn, til meg, (som var vanlig medarbeider der), om sine kolleger/underordnede.
Det var kanskje litt rart, når jeg tenker over det nå.
Men det er mulig at noe av den pratinga var på det nevnte butikk-besøket.
Noen måneder før jeg begynte der).
Og Anna Lene Ness, (som jobba deltid der, og som ble butikksjef på Bogerud Tekstil), hu skrøyt også Winnem mye av, (sånn som jeg husker det).
Og vel også Agnete i kassa.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Mer om Leif, (som er en innflytter fra Sørlandet, som jeg festa sammen med, en gang, hjemme hos Magne Winnem, (på Lambertseter), før jeg begynte på Rimi Munkelia, (uten at jeg liksom kom under huden på Leif, må man vel si, (jeg ville vel ut på byen, (og treffe kvinnfolk), men Magne og Leif ville heller pilse i Nylænde))):


PS.
Her kan man se det samme hyttefeltet, (i bakgrunnen), hvor det forresten brant, på begynnelsen av 80-tallet, (og da hadde muligens min far en rolle, i forbindelse med sluknings-arbeidet, mener jeg vagt å huske):

PS 2.
Hyttefeltet heter vel forresten Breidablikk, (mener jeg at jeg så på kart, (på nettet), en gang).
Men min farmor mente at det het Krok der og, (som nede på Høyen), og at Krok starter/slutter der.
(Noe sånt).
Kjelleråsen er vel forresten også et aktuelt navn.
For å så det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her ser man forresten de husene, som min far har bygget, (og hvor jeg var med og legge veggpanel, i en av stuene, sommeren 1991), da er nok dette cirka midt i Sandsveien, (muligens Sandsveien 18):

PS 4.
Her er mer om dette:

PS 5.
Disse har visst tidligere bodd, i et av min fars hus, rett over veien, (jeg jobba ganske mye på OBS Triaden, sommeren 1991, så jeg husker ikke om det var i nummer 27 eller 29, at jeg spikra panel, (min far ‘shanghaiet’ meg, og fikk meg til å jobbe, når jeg hadde dratt med min yngre halvbror Axel, til Sand, (vi besøkte min farmor Ågot og vår søster Pia), i ferien min)):


PS.
Heidi ble ikke journalist.
Men hu begynte etterhvert å jobbe, i en bank, (en DNB-filial), som lå kanskje 100 meter, fra det bygget som jeg bodde i, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), på St. Hanshaugen.
(Har jeg sett på nettet, (må det vel ha vært).
Mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan ha vært i begravelsen til min farmor Ågot, (i 2001), at jeg hørte det, at Heidi jobba på DNB, på St. Hanshaugen:

PS 3.
Det var forresten sånn, på begynnelsen av 80-tallet.
At min lillesøster Pia og jeg, et par somre, pleide å besøke onkel Runar og de, ute i Pepperstad, (i Vestby).
(Vi var der blant annet sommeren 1982, (husker jeg).
For jeg husker at jeg så en kjent VM-semi-finale-kamp der, mellom Vest-Tyskland og Frankrike, (hvor en tysk keeper skadet en fransk spiller).
For å si det sånn).
Og da reagerte jeg på, (husker jeg), at det var et slags plast-belegg, mellom madrassen og lakenet, i den senga, (øverst i en køyeseng), som jeg skulle sove i.
Og det var fordi at Heidi pleide å tisse på seg, sa min fetter Ove, (Heidi sin storebror).
Og min far sa også en gang, (på første halvdel av 80-tallet).
At: ‘Ungane til Runar er [alltid] så nervøse’.
(Noe sånt).
Så det er mulig at det var et eller annet galt, (hos Runar og dem).
Hm.
(Min far mente muligens at Runar var for hard/streng/brysk.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Her var det mange temaer som Tommen tok opp.
Jeg kan ta det med min mors sykdomshistorie.
Hu var på sinnsykehus, på andre halvdel av 80-tallet, (visstnok tvangsinnlagt av min lillesøster Pia, som fyller 50 første juledag, men som da bare var en liten ‘fjortiss-jente’, så hvordan dette egentlig kan ha gått an, det kan man kanskje lure på, for å si det sånn).
Men der var hu ikke i tvangstrøye, (såvidt meg bekjent).
(Vi var innom der på vei til min mormor sitt 70 års-lag, (i Stavern), sommeren 1987.
Og min mor var også i Tønsbergs Blad, mens hu var der.
Da var hu med på et malerkurs, sammen med en som muligens ligna litt på Ingvar Ambjørnsen, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og når min mor døde så var hu heller ikke da i tvangstrøye.
Men hu fikk brystkreft.
Jeg var på Rimi-butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998.
Og så fikk jeg en telefon, fra min lillesøster Pia.
Og hu fortalte at min mor hadde fått brystkreft, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og cirka et år etter at min mor fikk diagnosen brystkreft.
Så døde hu, på Moss sykehus.
Det var vel hennes lillebror Martin, som hadde funnet henne.
Hu hadde vært hjemme, i sin Drøbak-leilighet, uten å være i stand til å ta vare på seg selv, (på grunn av svakhet/tæring), var det vel.
(Selv om min mor leide et slags anneks, (et lite hus, som lå i/ved hagen til et større hus), av noen naboer.
Jeg kjørte min mor til visningen, (i 1996, var det vel).
Så hvordan det kunne ha seg, at disse naboene ikke merket dette.
(At min mor var så syk, at hu ikke klarte å komme seg opp av senga.
Eller hvordan det egentlig var).
Det kan man kanskje lure på.
Men det var kanskje sånn, at naboen/husvertinnen ringte Martin.
Noe sånt).
Og så har Martin fått min mor innlagt på Moss sykehus, da.
(For å si det sånn).
Og Pia ringte meg, og sa at min mor muligens ikke hadde lang tid igjen.
Og så dro vi, (en søndag vel), og besøkte henne, (på Moss sykehus).
(Jeg kjørte, og mine yngre søsken Axel og Pia satt på.
Og muligens Pia sin mulatt-sønn Daniel, (som da bare var 4-5 år gammel)).
Og noen dager seinere, så var min mor død.
Pia, (var det vel), ville at vi skulle gå en tur, med min mor, i rullestol.
Og det var kanskje ikke så lurt.
Og min mor ville også at vi skulle kjøpe iskrem, (i kiosken).
(En sykepleierske kom plutselig for å hente min mor, (mens vi gikk tur, på sykehus-området).
Så jeg fikk ikke sagt ordentlig hadet.
Og når sykepleiersken gikk mot oss, så forsvant Axel og Pia bort fra min mor.
Så de fikk ihvertfall ikke sagt hadet.
For å si det sånn).
Og så døde visst min mor i en stol, (muligens den nevnte rullestolen), en kveld, på rommet sitt, (på Moss sykehus), da.
Men Pia insisterte på at vi skulle se liket.
(Så jeg kjørte ned til Moss enda en gang.
Selv om jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde på den tida.
Med en fersk assistent, (Stian Eriksen), så dette var lettere sagt enn gjort.
Blant annet så var det sånn, at like etter at Pia og jeg hadde vært på sykehuset.
Så ringte min assistent Stian Eriksen, og fortalte, at jeg måtte forte meg tilbake igjen til Oslo/Lambertseter.
For Thor Arild Ødegaard, (som jeg/vi hadde fått låne, av butikksjef Irene Ottensen, fra Rimi Bjørndal).
Han måtte forte seg tilbake igjen til Rimi Bjørndal.
Av en eller grunn).
Og da så min mor mye eldre ut, (og som at hu hadde lidd/hatt en hard død), husker jeg.
Jeg har nesten lurt litt på, om det kan ha vært liket til min oldemors søster Astrid Dørumsgaard, som Pia og jeg fikk se.
(For det liket så mye eldre ut.
Enn min mor, noen dager før.
Tørr jeg nesten å påstå).
Og at sykepleierskene har tullet, (på en eller annen måte), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om det nevnte malerkurset, (som min mor var på, som tvangsinnlagt):

PS 5.
Dette er fra papirene som Moss sykehus sendte meg i 2010, (hu blondina på bildet er forresten min tremenning ‘Burger-Anita’ fra Lørenskog, (og ikke min mor), det må snakk om en slags bug, (mer eller mindre), fra MyHeritage, må man vel si):

PS 6.
Her kan man se at min mor bodde i Holterveien 8, (i Drøbak), da hu døde:

PS 7.
Min mor averterte etter leilighet i Follo, (hu ville muligens bort fra Vestfold), i 1996, (fra Akershus Amtstidende 19. september 1996):

PS 8.
Det var forresten sånn, at min mor ikke fortalte meg noe, om hvorfor hu ville flytte til Drøbak/Follo, (hvor hu ikke var fra).
Hu spurte om jeg kunne kjøre henne, på visning.
Og jeg sa at det var greit.
(Dette var muligens en søndag, (høsten 1996).
Noe sånt).
Men jeg hadde vel aldri vært i Drøbak før, (jeg hadde ihvertfall ikke kjørt dit).
(Og jeg måtte vel stoppe, for å se på noen kart osv., (på noen rasteplasser), på veien.
Hu mente visst at jeg skulle kunne veien dit utenat.
Men jeg hadde jo aldri vært i Drøbak før.
(Annet enn når jeg var med onkel Runar og dem, (som bodde i Vestby og Son), på ferie-besøk, på 80-tallet.
Da pleide Runar å dra, fra Strømm til Follo, ved å ta ferjene, som går fra Svelvik til Hurum og så fra Hurum til Drøbak, vel.
Noe sånt.
Men vi stoppa aldri i Drøbak.
Sånn som jeg husker det).
Og fra min ekstrajobb, som budbil-sjåfør, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (noe jeg jobba som fra januar/februar 1996 til april/mai 1996).
Så var jeg vel vant til å gjøre det sånn, (og stoppe, for å se på kartet, nå og da).
Noe sånt).
Så hvorfor min mor absolutt skulle bo i Drøbak.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det kan virke som at min mor fikk nok av Holterveien, etter å ha bodd der i et par år, men dette kan ikke jeg huske å ha hørt noe om, (fra Akershus Amtstidende 2. april 1998):

PS 10.
Jeg tror forresten at Holterveien 8 må være feil, (hu bodde litt lenger unna senteret, sånn som jeg husker det):

PS 11.
Det var jo sånn, på den tida som min mor døde.
Og som jeg forklarte om, i PS 3, så var det noen ganger vanskelig å komme fra.
Og derfor ble min lillesøster Pia og jeg enige om, at hu skulle styre med begravelsen/boet osv., etter min mor.
For Pia var arbeidsledig, (på den tida).
Og jeg var mye opptatt med jobb, da.
(For å si det sånn).
Så Pia husker nok mer om, nøyaktig hvilket hus i Holterveien, som min mor bodde i, da hu døde.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.