johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Mer fra Facebook

    abildgaard facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    facebook abildgaard 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    abildgaard facebook 3

  • Det var et lignende dataprogram av dette, som jeg lagde, da jeg gikk det andre året på NHI, (studieåret 1991/92). Selv om jeg ikke brukte så mye som 2.000 timer, på å lage mitt program. (Fra Moss Dagblad 6. april 1987)

    lignende program

    https://www.nb.no/items/5e374d0cf4d66ddccc48855da8166def?page=21&searchText=%22henri%20maatje%22

    PS.

    Jeg hadde ikke PC, da jeg lagde dette dataprogrammet.

    Så jeg satt i en av datasalene til NHI, (på Helsfyr), i en del måneder, (studieåret 1991/92).

    (Jeg syntes vel at det var morsommere, å drive med program-utvikling, enn å følge forelesninger.

    Så jeg satt mye i datasalen, når de andre hadde forelesning.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i påskenferien, så var NHI stengt.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da avtalte jeg med min kamerat Glenn Hesler, at jeg kunne besøke han, i Skjetten, (jeg måtte bytte buss en eller to ganger).

    Og så satt jeg på rommet hans, i flere dager, (påsken 1992), og dreiv med dette kryssord-programmet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg fikk ideen, til dette kryssord-produksjons-programmet.

    Så hadde jeg ikke hørt om han Maatje.

    (Som visst er fra Østfold.

    Like ved svenskegrensa).

    Men Glenn Hesler viste meg en artikkel fra VG, om Maatje, (og hans kryssord-program).

    Men det var et par år etter at jeg var ferdig med mitt program, (eller om man skal kalle det en prototype/beta-versjon).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg kom på ideen, å lage et sånn kryssord-produksjons-program.

    Det var at jeg hadde tatt et friår, fra NHI, (for å spare penger til videre utdannelse), studieåret 1990/91.

    Så jeg kjente ingen av mine medstudenter, (studieåret 1991/92).

    (Jeg jobba på hypermarked, (OBS Triaden), tre dager i uka også.

    Så det gjorde kanskje sitt til, at jeg ikke ble så godt kjent, med mine medstudenter, det siste året, på NHI.

    For å si det sånn).

    Og så hadde vi et fag, hvor vi skulle lage et dataprogram.

    Og da skulle vi ha en oppdragsgiver, (et firma for eksempel).

    (Mine medstudenter lagde kanskje programmer for video-butikker, osv.

    I grupper, bestående av to-tre studenter.

    Noe sånt).

    Men jeg var ikke på noen gruppe.

    Og jeg visste ikke om noen firma som trengte data-program.

    (Min tremenning Øystein Andersen trengte data-program, (av en litt vag grunn), året etter, (mens jeg var i militæret).

    Og det lagde jeg i påsken 1993, (i påske-permen fra militæret).

    Men Glenn og Øystein var sure på meg, (fordi at jeg ikke ville stå som ansvarlig, (på papiret), for noen ulovlige poker-automater, i Lillestrøm, eller noe lignende), studieåret 1991/92.

    Så det var en lang stund, som jeg ikke prata noe særlig med disse.

    Studieåret 1991/92.

    Så å lage noe dataprogram for deres spilleautomat-geskjeft, var ikke noe tema, (sånn som jeg husker det).

    Øystein sa året etter, at han ville ha et dataprogram, i bakhånd, i tilfelle de ble like store som Immerslund, (for eksempel), på spilleautomater.

    Og det hørtes kanskje litt søkt ut.

    Men jeg lagde dette programmet uansett.

    Husker jeg).

    Så jeg kom på ideen å lage kryssord-program.

    Når jeg tenkte, (på rommet mitt, på Ungbo), angående hvordan program-utviklings-prosjekt, som jeg skulle drive med.

    For hvis jeg lagde dette kryssord-programmet, så trengte jeg ikke noe firma, å samarbeide med.

    (Og jeg trengte heller ingen medstudenter, å samarbeide med.

    Siden at jeg var vant til å være ‘Pascal-programmerings-guru’, på datalinja, på Gjerdes videregående, (skoleåret 1988/89).

    Etter å ha hatt Basic-programmering som hobby, under oppveksten.

    For å si det sånn).

    Og da jeg nevnte dette, (at jeg ville lage kryssord-produksjons-program), i et møte, med fagansvarlig, rektor Ole Øren.

    Så mente han, at han da skulle være den formelle oppdragsgiveren.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    prosjektoppgave

    https://johncons.angelfire.com/vitnemaal.html

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    enda mer om kryssord prosjekt

    (Samme link som overfor).

  • De som var på jobb, under dette ranet, (som var et snaut halvår før jeg begynte som butikksjef der), var Wenche Berntsen og Nordstrand-Hilde, (mener jeg at distriktsjef Anne Kathrine Skodvin sa). Fra DT/BB 28. april 1998

    wenche hilde

    https://www.nb.no/items/25c00d803a265945005a6a8c85e12572?page=5&searchText=%22rimi%20lambertseter%22~1

    PS.

    Mens jeg jobba som butikksjef, i denne butikken, (Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde), så var det tre ran der.

    (Jeg jobba som butikksjef der fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Og da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Så var det også et ran der.

    (Håndballspilleren Morgan Lunda jobba i kassa der.

    Og han ble truet med kniv, av en raner, (mens jeg var på rep-øvelse i infanteriet, høsten 1994).

    For å si det sånn).

    Og nokså nylig, så ble en Bunnpris-butikksjef, nesten drept, på jobb, i denne butikken.

    (Noe det har vært om, i nyhetene).

    Så denne butikken burde kanskje ha gjort, som Tesco Walton, i England.

    Hvor de har/hadde en vekter, (som jobbet fast), i vindfanget.

    (Noe også blant annet ASDA-butikkene i England pleier å ha.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På grunn av dette ranet, (blant annet).

    Så ble jeg bedt om, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin).

    Om å være mer som mora til de ansatte, (eller som en lun julenisse-type, kan man vel kanskje si).

    Istedet for å være, som en hard/tøff forretningsmann-type, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det pistol-ranet, (våren 1998).

    Det hadde visst vært helt ‘Texas’, fortalte Wenche Berntsen.

    (Det var to unge blondiner på jobb.

    For å si det sånn).

    Wenche Berntsen hadde hylt og skriki, og de hadde blitt pekt på med våpen, (og krabba rundt der), osv.

    (Noe sånt).

    Og jeg jobba på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og jeg hørte ikke noe om dette ranet.

    (Før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Et halvår seinere).

    Så jeg har lurt på, om det som Anne Kathrine Skodvin og Wenche Berntsen sa, (om dette ranet), har vært noe tull.

    Men jeg ser jo nå, at de ikke løy.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ifølge Dagsavisen, så var det visst snakk om hagle, og ikke pistol, (fra Dagsavisen 28. april 1998):

    mer om ran 1998

  • Mer fra Facebook

    facebook rolf løvlahl 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 3

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 4

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    rolf løvdahl facebook 5

  • Det her er visst Cathrine Løvdahl sin bror, (som jeg måtte dele garderobeskap med, på OBS Triaden)

    skap fyr

    PS.
    Her er mer om dette:

    mer om cathrine løvdahl bror 2

    PS 2.

    Under førstegangstjenesten, (jeg var juli 1992-kontingent), så slutta jeg jo, på Matland/OBS Triaden, for å istedet jobbe, på Rimi Munkelia, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef).

    Og omtrent samtidig, (eller litt seinere), så begynte han Rolf Løvdahl, å jobbe, for tidligere Matland-eier/disponent Paulsen, på Rema Furuset.

    (Jeg mener ihvertfall at jeg så han der en gang, (ved frossenpizza-disken).

    For å si det sånn).

    Og en gang, noen måneder etter at jeg dimma, (noe jeg gjorde sommeren 1993).

    Så hadde jeg skaffa min kamerat Glenn Hesler, et rom, på Ungbo Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg selv hadde bodd, siden sommeren/høsten 1991.

    Og jeg husker at jeg da, (dette kan kanskje ha vært en gang i 1993), forklarte Glenn om, at jeg hadde kjøpt to Grandiosa-pizzaer, på Rema Furuset.

    Men at jeg måtte kaste den ene.

    For den var hjemmelaget.

    Så om det var Cathrine Løvdahl, som hadde bakt den pizzaen, og så hadde Rolf lagt den pizzaen, foran meg, på Rema.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Han broren til Cathrine Løvdahl har visst hatt Rema-en i Sandvika:

    hatt rema sandvika

  • Enda mer fra bestemor Ingeborg. (Fra Sandefjords Blad 4. april 1990)

    enda mer fra bestemor ingeborg

    https://www.nb.no/items/7548c0b9d6cf9b96cd07298e158f057a?page=21&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22~1

    PS.

    På 70-tallet, så åt jeg ofte søndagsmiddag, (kanskje noe sånt som 20-30 ganger), hos min mormor Ingeborg og min morfar Johannes, i Nevlunghavn.

    (Min mor dro med min lillesøster Pia og meg dit, hver søndag, i en periode.

    Mens vi bodde på en hytte i Hvattum/Brunlanes, hvor vi ikke hadde dusj/badekar.

    For å si det sånn).

    Og det var vel aldri sånn, at min mormor snakket om å faste.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvor hu har det fra, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om bestemor Ingeborg. (fra Østlands-Posten 5. desember 1994)

    mer om bestemor ingeborg

    https://www.nb.no/items/737373c8b9a45f4d49bbb54bbbb99639?page=13&searchText=%22ingeborg%20ribsskog%22

    PS.

    Som jeg vel har blogget om tidligere, så tjente ikke bestemor Ingeborg, noe særlig med penger, på sin kunstmaling-hobby.

    Hu fortalte ihvertfall en gang, at hu tok betalt cirka 1.000 kroner, per bilde.

    Men det var cirka det det kostet, for maling og lerret osv., (per bilde), fortalte bestemor Ingeborg.

    Så det med malingen var ikke noe hu tjente noe særlig penger på.

    Men hu var jo enke, (min morfar Johannes døde på midten av 80-tallet).

    Så hu fikk noe å drive med, på fritida, da.

    (Når hu ikke var ute og reiste).

    Og det må vel ha vært sosialt.

    Siden at hu hele tida, hadde kunst-utstillinger, her og der, (hvor hu nok møtte en del folk).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)

    leserbrev ingeborg

    Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).

    At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.

    (Noe de visst også trodde i Spania.

    Kan man se i leserbrevet overfor).

    Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.

    (For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.

    Et år etter at jeg ble det.

    Var det vel antagelig).

    Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.

    Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.

    (Noe sånt).

    Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.

    Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.

    Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.

    Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).

    (For å si det sånn).

    Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.

    Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.

    Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.

    (Kan det virke som fra leserbrevet overfor).

    Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.

    Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.

    Og jeg var vel ikke myndig enda.

    Og jeg observerte bare denne samtalen.

    Uten å si noe.

    Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).

    (For å si det sånn).

    Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.

    Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).

    Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.

    Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.

    Det fikk jeg meg ikke til.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.

    Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.

    Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).

    Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.

    Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.

    (Hu turte kanskje ikke si noe.

    Hva vet jeg).

    Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).

    Det kan man kanskje lure på.

    Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.

    Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.

    Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).

    (Noe sånt).

    Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).

    (En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.

    Da jeg leide film og moviebox.

    Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).

    For å si det sånn).

    Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.

    (Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.

    Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.

    For å si det sånn).

    Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.

    (Noe sånt).

    Og vi orka kanskje ikke å si noe.

    (For å si det sånn).

    Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.

    De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).

    (Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.

    Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.

    Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).

    Noe sånt.

    Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.

    Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.

    Det gikk vel mest i videofilmer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.

    Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.

    Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).

    Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).

    Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).

    (Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).

    På midten av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.

    At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.

    (Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.

    Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).

    At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.

    Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.

    (Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.

    Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.

    Det veit jeg ikke.

    Må jeg innrømme.

    Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.