johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Knut Lønø, (som ansatte meg i en praksisplass hos Norsk Hagetidend høsten 1990, og som mente at jeg nok kom til å bli butikksjef, da jeg slutta for å begynne å jobbe på Matland/OBS Triaden, et par måneder seinere), er visst død. Kondolerer

    https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Lønø

    PS.

    Jeg husker at Knut Lønø ikke likte personnummer, (for det hadde han ikke skrevet, på attesten min).

    Han sa at hvis vi hadde hatt personnummer, under krigen, så ville tyskerne fått full kontroll.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg visste ikke at Knut Lønø hadde to sønner, (med imponerende CV-er):

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette, (legg merke til at dødsannonsen til tante Ellen sin ‘eks-hippie-ektemann’ Diderik Beichmann stod i samme Aftenposten-avis, (28. mars 2019), nede til venstre):

    PS 5.

    Dauingen øverst til venstre, i PS-et ovenfor.

    Det er visst forresten faren til fotballspilleren Per Edmund Mordt.

    Som spilte på IFK Gøteborg, på 80-tallet, (og som en gang brant en viktig straffe, i en straffespark-konkurranse, sånn som jeg husker det).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om Knut Lønø, (fra Akershus Amtstidende 27. mars 2019):

    PS 7.

    En gang, mens jeg jobba, for Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.

    (Jeg jobba der fra august til oktober, i 1990.

    Var det vel).

    Så ble jeg sendt, (av Knut Lønø), til Stortinget.

    For å hente statsbudsjettet.

    (Direktøren kjente en Senterparti-politiker, som da måtte stresse, ved kopimaskinen, (når jeg dukka opp på Stortinget), for at Hageselskapet skulle få vite, (uten for mye venting), hvor mye statsstøtte de fikk.

    For å si det sånn).

    Og da jeg kom med statsbudsjettet, (jeg tok t-banen), til Lønø, (i kontoret til Norsk Hagetidend, på Grønland).

    Så klikka han nesten.

    For det var direktøren, (i etasjen under), som skulle ha statsbudsjettet.

    Lønø turte ikke å se på statsbudsjettet engang.

    Statsbudsjettet skulle straks til direktøren, (forstod jeg).

    Og jeg ut i trappeoppgangen igjen.

    (For å si det sånn).

    Og den direktøren, som jeg da ga statsbudsjettet til.

    Det kan muligens ha vært han Dagfinn Tveito, (for å si det sånn).

    (Selv om de også hadde en slags ‘syvende far i huset-direktør’ der, (en pensjonert direktør, (som skulle hjelpe til litt som pensjonist), som vel også muligens kan ha vært han Tveito, må man vel si).

    Og han ‘syvende far i huset’ skulle få bruke kopimaskin-rommet, (eller om det var nabo-rommet), som et slags kombinert kontor/soverom, (med en Jensen-madrass, (noe som irriterte meg litt, siden at Jensen Møbler holdt til på mitt ‘gromgutt-territorium’, på Sand/Roksvollshøgda, og de terroriserte min farmor, med en fæl alarm, som de ofte hadde på, om kvelden/natta, for å si det sånn).

    Og den madrassen/senga, til han ‘syvende far i huset’.

    Den var nok betalt av staten/Det Norske Hageselskap, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Han Dagfinn Tveito var nok han ‘syvende far i huset-direktøren’, for han ble visst pensjonist, i mars 1990, (mens jeg fortsatt gikk det første året på NHI), ifølge Wikipedia, (som siterer Aftenposten):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Dagfinn_Tveito

    PS 9.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 31. mars 1990):

    PS 10.

    Det står i artikkelen ovenfor.

    At Andor Normann overtok som direktør, (i Hageselskapet), fra september 1990.

    (Det var cirka da jeg begynte der og.

    Det er mulig at jeg jobba der fra september til november cirka.

    For jeg flytta til Axel og de, rundt skolestart, (20. august), etter å ha bodd hos slekt og venner, (blant annet bestemor Ingeborg i Stavern), hele sommerferien, (for å spare utgifter til husleie).

    Så det var vel i slutten av august, at jeg dro til Arbeidsformidlingen, (på Schous Plass), for melde meg som arbeidsledig.

    Og de ville at jeg skulle ha en praksisplass.

    Og jeg trengte penger til husleie, (som kun var 1000 kroner i måneder, men likevel), og mat.

    Så jeg gikk med på det Arbeidsformidlingen ønsket.

    Selv om de ikke godkjent russeåret mitt, (pluss mine vekttall fra NHI), som kvalifikasjoner.

    For vitnemålet mitt fra Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på datalinja), var en kopi.

    (Og de gadd visst ikke å ringe noen drammensere, for å få bekreftet, at dette var snakk om et ekte vitnemål.

    Noe de vel kunne ha gjort, (hvis de hadde vært i tvil).

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde kun en karakterutskrift fra NHI, (og ikke en kandidat-grad), siden at jeg kun hadde gått der i et år, (av to).

    For å si det sånn).

    Så det var antagelig Andor Normann som sendte meg, til Stortinget, for å hente statsbudsjettet, høsten 1990.

    (Eller Knut Lønø sendte meg vel dit.

    Men jeg skulle levere statsbudsjettet til Andor Normann.

    Som jeg vel ikke hadde hilst på ordentlig engang, (det var Lønø som ansatte meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Disse priskrigene, var nærmest ikke-eksisterende, på den tida, som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004)

    https://www.nettavisen.no/okonomi/reagerer-pa-svindyrt-juletilbud—det-er-helt-hinsides/3423893827.html

    PS.

    Man kan jo skjønne, at Rema sine franchise-tagere, bli ampre, (og ikke tar inn nok varer osv.), når de må selger varer med tap.

    (Og Kiwi har vel også, en del franchise-tagere.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Det var jo en lignende sak, i McDonalds.

    Det var sånn, at noen franchise-tagere, gikk til rettsak, mot McDonalds, fordi at de måtte selge cheeseburgere, (som nå koster atten kroner), med tap, (til ti kroner).

    Og kunder som ikke kjøper den billige maten, risikerer muligens, å bli kalt, en ‘dumrian’, siden at de da er uøkonomiske.

    Og hvis de kjøper den billige maten, så blir kanskje butikkfolka, (og butikkdetektivene), arge.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det eneste jeg kommer på, av ‘priskrig-greier’, fra da jeg jobba, i Rimi, (fra 1992 til 2004).

    Det var at Rimi sine direktører, (ifølge min tidligere klassekamerat Magne Winnem, som var Rimi-butikksjef).

    De hadde sverget på, (mer eller mindre), at de alltid skulle ligge lavere i pris, på Pizza Grandiosa, enn Rema 1000.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det vel aldri, noen lignende priskrig, (som den i artikkelen ovenfor), på Pizza Grandiosa, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at Rema, ikke tok det så nøye, om Pizza Grandiosa, kosta et par kroner mindre, på Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min søster Pia sin venninne Camilla Skriung, (fra Svelvik), har også jobbet på kaffebar, (selv om hu vel er mest kjent, som miljøaktivist)

    PS.

    Artikkelen ovenfor, var fra Aftenposten 13. november 1997.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Siden at Camilla Skriung er miljøaktivist.

    Så var det muligens hennes ide.

    At hu, min lillesøster Pia, Cecilie Hyde og Camilla sin ‘kjæreste’ Annette.

    Skulle sove på fortauet, utafor Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea sin leilighet, i Vahls gate, (på Grønland), høsten 1989.

    (I soveposer som de hadde med seg fra Svelvik/Sand.

    For å si det sånn).

    Muligens for å røyke hasj, (bak min rygg).

    For det ble sagt, (på festen hos Lill), at min lillesøster Pia og Cecilie Hyde, hadde forsvunnet fra festen, for å gå til Blitz, for å kjøpe hasj.

    (Jeg gikk da ut fra festen, for å prøve å finne de.

    For jeg ville ikke at min lillesøster skulle gå på Blitz, (og kjøpe hasj).

    For det var veldig negativt/stigmatisert, (både hasj og Blitz), på 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Et par timer, før de gikk og la seg, på fortauet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 10. mai 1994):

    PS 4.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 30. august 1999):

    PS 5.

    Da Pia og Cecilie kom tilbake, (til festen til Lill Beate Gustavsen), fra sitt forsøk, på å finne Blitz, (høsten 1989).

    (En ‘handelsreise’, som jeg ikke fikk med meg, om var vellykket, (eller ikke).

    Må jeg innrømme).

    Så var de sure på meg, fordi at jeg hadde prøvd å finne de.

    (For å råde de, til å ikke kjøpe hasj på Blitz.

    For å si det sånn).

    Så da de skulle legge seg, på fortauet.

    (Noen minutter/timer seinere).

    Så kunne jeg nesten ikke, følge etter dem igjen.

    For da hadde de vel blitt enda mer forbanna.

    Og de virka heller ikke sjokkerte, over at de ble hevet ut fra festen.

    (Eller om det var sånn, at de selv valgte, å forlate festen.

    Hm).

    Og de snaut ti damene, (fra Svelvik/Sande), som var igjen, på festen.

    De roet meg ned, og mente at jeg ikke trengte å være bekymret, for disse fire ‘narkovraka’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På den nevnte festen.

    Så var det også sånn.

    At Lise fra Sande.

    Hu fortalte meg, at Pia og Cecilie og dem.

    Hadde vært og handla sigaretter og øl, osv.

    (Noen minutter/timer før jeg tok bussen ned til sentrum, (fra Abildsø).

    For å møte disse ‘rømling-adoptivdøtrene’ mine, (fra skoleåret før/Bergeråsen), eller hva man skal kalle dem).

    På en pakkis-sjappe, i nærheten, (som jeg ikke forstod nøyaktig hvor befant seg, (fra Lise sin forklaring)).

    Og da hadde pakkisa bare sagt, til Pia og Cecilie og dem, at de ikke trengte å betale.

    (Når de kom fram til kassa).

    Så det er mulig, at det med at Pia og dem, ville ut på fortauet.

    Var noe med de nevnte pakkisa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Camilla Skriung, (som har vært på en fest hos meg, på Bergeråsen, som min yngre søster Pia arrangerte), er venstre-radikal

    http://new-compass.net/contributors/camilla-svendsen-skriung

    PS.

    Mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996), i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen), i Oslo.

    Så så jeg en gang, noe komisk, på TV.

    (Dette var vel mens min lillesøster Pia, (som flytta inn i Ungbo-bofellesskapet et par år etter meg), lå og ‘purka’, på sofaen.

    Noe sånt).

    Og det var Camilla Skriung, (som jeg kjente, fra Svelvik/Berger, på slutten av 80-tallet), som hoppa opp og ned.

    (Muligens på Dagsrevyen).

    Fordi at hu arrangerte bilfri dag, (som Natur og Ungdom-leder), i Oslo.

    Men bilene bare kjørte, likevel.

    Så hu klikka, (på TV), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • At guttene sov i samme seng, skjedde aldri, da jeg var inne til førstegangstjenesten. (Jeg var juli 1992-kontingent). Det må være et slags ‘generasjon Y-fenomen’, (eller noe lignende). Noe sånt

    https://www.nrk.no/finnmark/xl/_-i-forsvaret-hadde-jeg-mensen-hver-dag-1.12625978

    PS.

    Det eneste jeg kan komme på, som muligens kan ha vært, i samme gata liksom, (under førstegangstjenesten).

    Det var at lagfører Bricen, (var det vel), dreiv og ‘hypet’, at det var så gildt, å legge seg til å sove, inne på tørkerommet, etter å ha vært på rangel, på det lokale diskoteket Alexis, i Elverum, (noe som var en tradisjon, at man dro på, på torsdagskveldene, (før den korte fredagen, med ‘helgeperm-toget’ tilbake til Oslo, osv.)).

    Og jeg forstod ikke hva det svar, som skulle være så bra, med å sove, inne på tørkerommet.

    Men mange ‘fyllefanter’ gjorde visst det, mente Bricen.

    For det var så varmt og godt, inne på tørkerommet.

    (Mente han).

    Men å ligge på gulvet der.

    (I den tørre/innestengte lufta).

    Det kan da ikke ha vært, det helt store.

    (Vil jeg si).

    Så jeg vet ikke om det kan ha vært noe sånn ‘guttekos-greier’, rundt de som sov av seg rusen, inne på tørkerommet.

    Hm.

    Det var ihvertfall sånn, at min medsoldat Brede Randen, (som dimma like etter), en gang sa at det lukta sæd, inne på dassen.

    (En gang han mer eller mindre gikk meg ned.

    En gang da jeg skulle barbere meg, muligens.

    For vi ble rådet til å barbere oss, om kvelden, (om vinteren).

    På grunn av kulda.

    Og jeg røyka forresten, (jeg prøvde å kutte ned til en tipakning om dagen), på den tida.

    Så det kan ha vært grunnen til, at jeg ikke merka, den nevnte lukta, som Randen prata om.

    For å si det sånn).

    Og Randen fikk lov til å dimme, like etter, på grunn av psykiske problemer, (ifølge hans lagfører Warming).

    Men da trodde jeg, at Randen mente, at soldatene syntes, at det ble lenge, å være seksuelt avholdende, i en uke.

    (Vi fikk vanligvis dra hjem, (til Oslo osv.), hver helg).

    Og at de derfor tok med seg et pornoblad, (for eksempel), inn på do.

    Men en gang, (like etter at Randen sa dette), som jeg satt på dassen der.

    (Mens jeg hadde en bærepose, med barbersaker og hårgele og sjampo osv. liggende, oppå vaskemaskinen, (som Velferden hadde kjøpt vel), inne på badet, (på brakka)).

    Så kom det to ‘fnisegutter’, inn på badet, (mens jeg satt på do), husker jeg.

    Og han ene, (muligens troppsassistent Øverland), sa til han andre, (muligens Løvenskiold), at: ‘Hvem er det som har en så stor pose med hårgele og sånn da’.

    (Noe sånt).

    Og det var da kanskje sånn, at de var litt sure.

    For at de hadde kanskje tenkt til, å homse, inne på dass, (derav sperm-lukta som Randen ‘babla’ om), har jeg tenkt seinere.

    Hm.

    For jeg husker den siste tida, da jeg var på reservelaget.

    Da bodde jeg på stabs-rommet, (for vi var bare et par reserver igjen).

    Og da klagde Løvenskiold om, at Staff og jeg, hadde liggi, med rumpa i været, (under dynene våre), og sovet.

    (Løvenskiold ville aldri ha vinduet åpent.

    Så det ble varmt, spesielt for meg, som vel da hadde en overkøye, lengst fra vinduene).

    Så Løvenskiold tålte ikke å se gutte/herre-kropper, (selv med dyner over), virka det som.

    Så Løvenskiold var muligens homo, da.

    For å si det sånn.

    Og det samme en gang jeg skulle dusje.

    (Etter en dag med mange harde ‘geværmann-økter’, (som Øverland/staben slapp unna).

    For å si det sånn).

    Da henledet Øverland oppmerksomheten mot meg, (han satt muligens sammen med ‘Monopol-gjengen’), mens jeg stod naken, i et par militærstøvler, (ved skapet mitt), lengst bort fra vinduene/’Monopol-bordet’.

    (Dette var om vinteren, da det ofte lå mye møkkete snø/slaps, i gangen, på brakka.

    For å si det sånn).

    Så det var homseri der, (kan det virke som).

    Men det forstod jeg ikke, før mange år seinere, (rundt 2012), da jeg skrev memoarer, (Min Bok 3), om tida da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten ingen jenter, i kompaniet vårt.

    Og jeg er fra Berger, hvor det hverken fantes pakkiser eller homser, (som jeg har blogget om tidligere).

    Så jeg trodde ikke at det, (med bare gutter), skulle bli noe fokus, på kropp, osv.

    (Som det da Øverland gjorde narr av meg.

    Når jeg gjorde meg klar for å gå i dusjen).

    Men det var sånn, at Garden, (var det muligens), hadde en tropp/et kompani, (eller noe lignende), på Terningmoen.

    Mot slutten av førstegangstjenesten min.

    Og de hadde ei jente, i troppen/kompaniet, (husker jeg).

    Og hu jenta stod en gang og hang, (ilag med en eller to karer).

    Da jeg og noen medsoldater gikk forbi.

    Og da gikk jeg bort til de, (husker jeg).

    (Jeg hadde jobba som pause-avløser, (blant annet), på Matland/OBS Triaden.

    Så jeg var vant til å jobbe sammen med damer, osv.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde også vært ukehavende, (på begynnelsen av tjeneste-året).

    Så jeg var litt vant til, å gå bort, til ukjente tropper, (det vil si tropp 2 og/eller tropp 3), for å gi ‘telefonvakt-beskjeder’, til et par soldater, fra kjærester osv., (som ringte om et eller annet).

    For å si det sånn).

    Og da sa svarte de Garden-folka, at de nettopp hadde begynt tjenesten, (sånn som jeg husker det).

    Og da lo jeg vel ikke.

    Ihvertfall ikke før jeg kom bort til mine medsoldater igjen.

    For vi skulle da dimme, noen uker seinere.

    Og vi var i en slags lykkerus, (på grunn av dette).

    (Ihvertfall Sundheim og meg.

    Husker jeg.

    For vi kunne ikke bli ferdige med førstegangstjenesten, (som vi hata hvert sekund av), fort nok.

    For å si det sånn.

    Det var vel det at var så autoritært der, osv.

    Og jeg var mer enn jappe-type enn en speider-type, (som likte å krabbe rundt i gjørma, eller hva man skal si), for å si det sånn).

    Og det var også lite privatliv, (når man måtte bo på åttemanns-rom).

    Hvis det hadde vært damer i troppen.

    Så hadde nok ikke jeg/vi gått nakne rundt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men når det bare var gutter, i kompaniet.

    Så ble det som i gymmen på skolen.

    Eller som da jeg spilte fotball, på Berger IL, (mellom 50 og 100 kamper), fra 1980 til 1986.

    Og da var det aldri noen sånne homo-tendenser, (fra folk som ikke tålte å se nakne gutter/menn), sånn som jeg husker det.

    Men Haraldsen, (i troppen), hadde visst hatt, en morgenkåpe, som han noen ganger brukte, (uten at jeg kan huske dette), da han gikk inn på badet.

    Men det mente Frisell, (husker jeg), at så homsete/’kvinnfolk-aktig’ ut.

    (Uten at jeg vet hvorfor Frisell begynte å prate om Haraldsen, (og morgenkåpa hans).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da Øverland henledet oppmerksomheten mot meg.

    Da jeg skulle gå for å dusje.

    Så var det ganske langt inn, i tjeneste-året.

    (Vi hadde vel vært der, i 4-5 måneder.

    Noe sånt).

    Så derfor gjorde jeg nok bare, som når jeg vanligvis gikk for å dusje.

    Og det gjorde jeg nok bare, sånn som alle andre gjorde det.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hu gardisten som jeg tulla med, på Terningmoen, våren/sommeren 1993, (som jeg skrev om i PS 2), kan muligens ha vært hu her:

    https://www.facebook.com/HansMajestetKongensGarde/photos/a.264667948721/10151798608253722/?type=1&theater

    PS 5.

    Hu Elisabeth Odberg.

    (Hvis det var henne).

    Var muligens litt lavere, enn den kvinnelige gardisten på bildet ovenfor.

    Og hu brukte ikke så mye sminke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En som avtjente førstegangstjenesten i 1989, skriver at de var den kalde krigens siste soldater. Da jeg avtjente førstegangstjenesten, fra juli 1992, så var verden liksom, i en slags fredsrus, og det var kanskje vanskelig å motivere seg, (og min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem, (som hadde vært hovedtillitsvalgt i Forsvaret), sa at jeg burde få med meg alt som var gratis)

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/JoXwP7/30-aar-siden-murens-fall-rapport-fra-en-norsk-soldat?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

    PS.

    Norge er et av de få landene, i verden, som har verneplikt, (og ikke vervet forsvar).

    Og man kan ikke velge, hvordan man skal avtjene denne verneplikten.

    Likevel var det sånn, at en Rimi-distriktssjef, (Jan Graarud), en gang, (i 1999), spurte meg, (som da var butikksjef på Rimi Nylænde).

    Om hva jeg gjorde i militæret, (og liksom skulle dra dette inn i Rimi, for å si det sånn).

    (6-7 år etter at jeg begynte i Hagen Gruppen).

    Så da blir det litt sånn goddag mann økseskaft, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den mobiliseringshæren på 300.000 soldater, (hvis ikke det var enda flere).

    (Som nevnes i artikkelen øverst i bloggposten).

    Den har jeg skrevet om tidligere, (på blogg og i Min Bok 3).

    Denne mob-hæren, ble ‘hauset opp’, av noen reserve-offiserer, (var det vel), på en øvelse, mot slutten, av ‘førstegangstjeneste-året’.

    Det var en reserve-offiser, som liksom var, sånn ‘halleluja’.

    Og han var så imponert, for han hadde nettopp vært på en øvelse, som offiser, for noen rep-soldater.

    (Noe sånt).

    Og den ene soldaten var ingeniør, og den andre var lege, og den tredje var advokat, (eller noe i den duren).

    (Skrøt reserve-offiseren).

    Og det var unikt, i verden omtrent da, (at vi hadde så klokke/utdannede soldater).

    (Mente reserve-offiseren).

    Og jeg husker jo selv, hvor flinke de norske soldatene var.

    Når det gjelder det, å kjenne naturen/landskapet/landet, (eller ‘lendet’ som de sa, i militæret).

    Og når det gjelder det, at man bare trenger et knappetelt/en ‘syv-duker’, (alle på et lag, bærer en teltduk hver, (på storsekken), ihvertfall i starten, (før man blir lei av å kneppe sammen teltet flere ganger hver dag, og istedet lar en av de kraftigste bære på det)).

    For å overleve, i alt slags vær omtrent.

    Og også overalt omtrent, (i landet).

    Og når man da tenker på, hvor mye ‘faenskap’, som gerilja-soldatene i Afghanistan lagde, for Sovjet-soldatene.

    (Sovjet klarte aldri å ta Afghanistan.

    Samme hvor mye de prøvde, (i mange år, fra cirka 1980).

    For gerilja-soldatene gjemte seg, i fjellene osv.).

    Så kan man jo forestille seg, at denne mob-hæren, (med 300.000 ‘gerilja-soldater’), burde klare, å forsvare landet, mot hvem som helst.

    For i infanteriet, (som jeg var i under førstegangstjenesten), så lærte jeg, at en angriper-styrke, helst bør være tre ganger så stor, som forsvars-styrken, for å være jevnbyrdig.

    (For det er en stor fordel, å bare ligge i dekning, og plaffe ned soldater.

    For å si det sånn).

    Så hvis det kan overføres, på store hærstyrker.

    Så ville vår fiende trengt, cirka en million soldater, for å overvinne vår mob-hær.

    (Eller kanskje enda fler.

    Siden at vi nordmenn kjenner landet vårt så bra, og siden at vi klarer oss med knappetelt, (det vil si uten så mange bygninger og kjøretøy), osv).

    Så vi kunne da, (på 80/90-tallet), forsvare landet vårt, mot hvem som helst.

    (Tørr jeg nesten å si).

    Og vi var også medlem av NATO, som vi hadde en avtale med, (noe vi vel fortsatt har), at skulle hjelpe oss, hvis vi ble angrepet.

    Så hvordan ståa er, men denne mob-hæren, i våre dager.

    Det hadde det kanskje vært artig å funnet ut mer om.

    (Etter mange mer eller mindre kloke omorganiseringer/nedleggelser, innen mob-hæren/Forsvaret/HV, på 90/00-tallet.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette: