Selv om jeg er i slekt med Håkon Bleken, så har jeg aldri møtt han.
Min mor (som døde i 1999) nevnte en gang Odd Nerdrum.
Og en del franske kunstnere (som Monet) som hu var inspirert av (og/eller beundret).
(På 80-tallet, så var det sånn, at min mor drev og lagde noe hu kalte: ‘Kollasjer’ (husker jeg).
Hu besøkte meg, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret (på Bergeråsen).
Og så tagg hu (mens min lillesøster Pia også var der) om å få et New Order-platecover (som tilhørte en plate, som jeg hadde kjøpt, for min lønn, fra CC Storkjøp).
Men jeg syntes, at det ble feil (jeg hadde en tremenning, ved navn Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, som var veldig opptatt av at plater skulle oppbevares ordentlig og han hadde tapetsert rommet sitt (i Lørenskog) med masse platecovere, husker jeg).
Og da begynte min mor å syte, husker jeg.
Men jeg husker ihvertfall, at det var sånn, at hu lagde litt kunst.
Selv om jeg ikke veit hvor kunsten hennes ble av.
Det var min lillesøster Pia, som styrte med boet til min mor, da hu døde, i 1996.
Siden at Pia da var arbeidsledig, mens jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.
Og jeg hadde da en relativt fersk assistent, ved navn Stian Eriksen.
Så derfor forslo jeg, at Pia ordnet med begravelsen (og det) etter min mor)).
Men min mor nevnte aldri Håkon Bleken (hennes tremenning).
(Sånn som jeg husker det).
Så det at jeg er i slekt med Håkon Bleken.
Det fant jeg ut om, når jeg fikk tilsendt en kopi av slektsforsknings-prosjektet, til min mors tremenning Bjørn Ribsskog.
Det var forresten sånn, at den plata (som min mor ville ha platecoveret til) var helt ny (mer eller mindre) på den tida (som min mor maste).
(Den plata var på VG-lista, osv.
For å si det sånn).
Så min mor kunne (hvis dette var viktig) ha gått i hvilken som helst platesjappe, og kjøpt den plata selv, for en snau hundrelapp.
(Noe sånt).
Så det var litt rart, at min mor absolutt ville ha platecoveret mitt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Hvis ikke min mor hadde dødd i 1999, så kunne hu fortsatt ha bestilt denne plata (en nyutgivelse fra 2009) fra en VOEC-nettbutikk (noe som betyr at hu ville ha sluppet å betale toll):
Det var kanskje ikke sånn, at min mor, gjorde så mye ut av det med den plata.
(Mens hu var på besøk hos meg (på Bergeråsen) i 1989).
Men hu var kanskje litt tøysete.
(Må man vel si).
Og man kan kanskje lure på, hva som skjedde inni huet, til min lillesøster Pia (som vel er litt innesluttet/umoden) på grunn av denne masinga.
(Det var ikke sånn, at jeg kjente min lillesøster så bra (på den tida).
For hu hadde bodd, i en del år, nede hos ei Haldis Humblen (som min far kjente) i et annet hus på Bergeråsen (etter at hu flytta/rømte fra min mor, i 1982).
Så man kan kanskje si, at min mor lagde helvete, når hu dreiv med denne masinga.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan kanskje ha vært sånn.
At min mor var litt islamisert.
Og ikke hu likte, at jeg hadde et lilla platecover.
(Noe sånt).
En sjimpanse-hunne kunne kanskje ha ment, at jeg kjøpte den plata, på grunn av at jeg likte platecoveret.
Men det var egentlig ikke sånn, at jeg pleide å kjøpe de platene, som jeg likte platecoverene til.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var noe lignende på 70-tallet (mens vi bodde i Larvik sentrum) husker jeg.
Min mor ville ha det til, at jeg likte å gå med en vinrød/lilla cordfløyel-bukse (som hu av en eller annen grunn hadde kjøpt til meg (antagelig for barnetrygden)) husker jeg.
Men sannheten var, at jeg ikke var noe opptatt av klær/moter, i det hele tatt.
(Jeg var mest opptatt av godteri og cola (og fotball/fotball-kort og biler/sykler) osv.
Som gutter flest på den tida.
Må man vel si).
Jeg bare gikk med de klærna, som min mor ga meg (la fram).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Min mor gikk på maler/kunst-kurs, mens hu var tvangsinnlagt på Granli sinnsykehus (fra Tønsbergs Blad 20. juni 1987):
(Hu har visst to sønner, som spiller/har spilt hockey).
Sist jeg så Anita, var vel på 90-tallet.
(Før disse sønnen ble født).
Og sist jeg prata med Anita, var vel på 80-tallet.
(Eller begynnelsen av 90-tallet).
Det som skjedde.
Det var at Anita sin tante (moster) Reidun sin adoptivsønn Øystein ‘Koreagutten’ Anderesen.
Han ville ha meg som kamerat/storebror.
(Vinteren/våren 1990.
Etter at vi vel ble litt lei av hverandre, da vi var på språkreise, i Brighton (med EF Språkreiser).
Sommeren 1988).
Og så pleide Øystein å dra innom jobben min (OBS Triaden) hver dag (mer eller mindre) og avtale med meg, om å møte han, etter jobben (fra høsten 1990).
(For å spille på spilleautomater, osv.
I Lørenskog).
Og etterhvert, så begynte Øystein å dra med Glenn Hesler (sin skolekamerat) hele tida, når vi skulle spille på spilleautomater, osv.
Og sommeren 1991.
Så lå det vel litt i kortene, at Øystein og jeg, skulle dra til Brighton igjen (og besøke vår tidligere vertsfamilie der) som i 1988 og 1990.
Men så var det sånn, at det var så mye opptøyer, i Brighton, sommeren 1990.
(I forbindelse med at England var med i fotball-VM.
Og jeg hadde også havna i bråk, med en gjeng gategutter (var det vel muligens) på diskoteket Top Rank (det var noen som rappa røykpakka mi, osv.).
Mens Øystein surra rundt der).
Og derfor så foreslo jeg, at vi heller skulle dra til Gøteborg, den sommeren (sommeren 1991).
(Dette var egentlig en ide, fra min yngre fetter Ove.
Han ville at vi to og vår yngre fetter Tommy, skulle dra på raggen, til Sverige (som våre fedre pleide å gjøre).
Men jeg planla allerede på den tida (mer eller mindre) å begynne med omsorgssvikt-sak, mot min far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Så jeg prøvde å roe ned det ‘slekts-greiene’ litt).
Og da (når Øystein og jeg skulle til Gøteborg) så passa det, å dra en hel gjeng.
(Må man vel si).
Så Øystein sin kamerat Glenn (som jeg også hadde blitt kjent med) ble med til Gøteborg.
Og også Kjetil Holshagen (som var kamerat med både Øystein og meg).
Og Magne Winnem (som var min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes videregående, i Drammen).
Og etter denne Sverige-turen, så var jeg jo kamerat med Glenn og.
(Må man vel si).
Men sommeren 1993.
(Etter militæret).
Så ville ikke Øystein være kamerat med meg lenger.
(Av en vag/uklar ‘drama-queen-grunn’.
Må man vel si).
Men jeg kjente da fortsatt Glenn Hesler.
(Fra den Sverige-turen, osv.).
Og Glenn ville bo der jeg bodde.
(Det var et ledig rom, på Ungbo Skansen Terrasse.
Hvor jeg bodde fra 1991 til 1996.
Og det var også sånn, at min lillesøster Pia bodde der.
Etter å ha først bodd noen måneder, på mitt rom.
For hu hadde ikke ting oppe og kjøre, med Arbeidsformidlingen (etter å ha jobba i barnehage, på/ved Slemdal).
Så hu var pengelens.
For å si det sånn).
Og dette (med Øystein) ødela vel for det med Anita og.
(Må man vel si).
Hvis ikke det var omvendt.
At det var noe med Anita, som ødela for det med Øystein.
For jeg husker at jeg spurte Anita, en gang i 1990 (eller om det var i 1991).
Om hvordan det hadde vært, å jobbe på cruise-skip.
(Noe hu hadde fortalt meg om, at hu skulle.
Noen måneder tidligere).
Og da var hu litt sur/negativ, da hu prata.
(Sånn som jeg husker det).
Men på 80-tallet, så var hu helt chill.
Da var det sånn, at jeg noen ganger fikk burgere av henne.
(Husker jeg).
For Øystein dro meg med, til Robsrudjordet Grill.
Hvor hu jobba.
Så etter den cruiseskip-praten (i 1990 eller 1991) så har jeg ikke snakka noe med Anita.
(Sånn som jeg husker det).
Men Glenn pleide å dra meg med, på fotballsparking (arrangert av Tom Gulbrandsen, som etterhvert ble butikksjef/butikkleder, på Kiwi St. Hanshaugen).
Og da pleide Øystein og Anita, og også noen ganger være med.
(Husker jeg).
Og da var det sånn, at jeg ikke veksla et ord, med noen av dem.
(Sånn som jeg husker det).
Og sånn har det vært, i alle år, etter 90-tallet og.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var forresten sånn.
At Øystein og Anita, var naboer, i Marcus Thranes vei (på Hanaborg).
(Et steinkast unna der hvor hu milliardær-fruen (Anne-Lise Hagen) forsvant fra, før pandemien.
For å si det sånn).
Så de (Øystein og Anita) var muligens som søsken under oppveksten.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den røde nålen er der hvor Anne-Lise Hagen forsvant fra (i 2018) og det røde krysset, er der hvor Øystein og Anita vokste opp (i Marcus Thranes vei 29A og det huset som lå noen få meter nærmere Lørenskog stasjon (disse delte vel mer eller mindre hage, sånn som jeg husker det)):
PS 4.
Den grønne sletta, som er rett over vannet, for der hu Anne-Lise Hagen forsvant fra.
Det var sånn, at Øystein lurte meg, til å gå dit, en gang.
(Muligens etter at vi hadde vært i Brighton.
Sommeren 1988).
For der samla masse Lørenskog-ungdommer seg, på sommer-kveldene (i helgene).
(Husker jeg).
Og jeg lurer på om Øystein sendte meg dit, for at jeg skulle havne i stry, med hans bekjente (min navnebror) Erik aka. Psycho.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 2016, så dro jeg forresten en tur, til Lørenskog, for å handle.
(Var det vel).
Og da gikk jeg en tur innom Marcus Thranes vei.
(For jeg mente å ha lest (på nettet) at Øystein uansett hadde flytta til Sand.
Noe sånt).
Og da tok jeg noen bilder (til bloggen).
Og på de bildene, så kan jeg se, at Øystein (og de) bodde i Marcus Thranes vei 29C.
(Og ikke 29A, som det står, på ‘Bokhylla’.
I forbindelse med Øystein sitt firma Arcade Action).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Og så var det sånn, at Anita (og de) bodde i det hvite huset, ved siden av huset til Øystein og de.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Nå har jeg zooma på bildet (sånn at man kan se hus-nummeret):
PS 9.
Det hvite huset foran (29B) er vel det tidligere huset til Anita og de (og så har de visst bygget to grå bygninger, på den tidligere tomta til Øystein og de (kan det virke som, fra Google Maps)):
PS 10.
Det var visst en som tapte mye penger på dette byggeprosjektet (fra Romerikes Blad 27. november 2021):
Artikkelen overfor, sier at huset til Øystein og dem, var: ‘Lite’.
Men det var egentlig ikke _så_ lite.
(Vil jeg si).
Jeg husker det huset sånn cirka enda.
Og det var vindfang, gang, kjøkken, do, to soverom og stue, i første etasje.
(Og muligens en bod.
Hm).
Og i kjelleren var det kjellerstue og minst et soverom.
Hvor de dusja/bada husker jeg ikke.
Men det var kanskje bad i kjelleren, da.
Og sikker noen boder.
(Eller noe lignende).
På bildet i PS 6.
Så ser man et lite kjellervindu.
Og jeg lurer på om det var det rommet, som jeg pleide å ha der.
(For Øystein ville (sommeren 1990 etter Brighton-ferie, og muligens sommeren 1991) at jeg skulle bo hos han/de litt (mens foreldrene hans var på ferie).
Noe sånt.
Sommeren 1991, så var det sånn, at vår språkreise-kamerat (fra sommeren 1988) Per Håkon aka. Perky, fra Nord-Norge (muligens Mo i Rana) besøkte Øystein.
Og da ville Øystein (og Perky) at jeg skulle bo/henge litt der (husker jeg).
Da var det muligens sånn, at jeg sov på sofaen i kjellerstua.
Og så hadde Perky det nevnte soverommet (hvor det forresten stod en bokhylle, med blant annet en bok, som het: ‘Åtte glass’ (eller noe) som Øystein anbefalte meg å lese).
Ellers abonnerte disse på Svelviksposten.
Så den avisa (som jeg sjelden leste, mens jeg bodde i Oslo) pleide jeg noen ganger å bla i der (husker jeg)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er forresten mulig, at det nevnte kjellervinduet, er vinduet til badet.
Og så var det rommet jeg sov på der, noen meter lenger vekk fra der jeg tok bildet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om denne eiendommen (fra Romerikes Blad 20. april 2018):
Jeg har blogget om, at min farmor Ågot en gang sa (på 70/80-tallet) at hu/de/vi egentlig var fra Canada (før noen andre hvite bodde der).
(Noe sånt).
Og da har jeg lurt på om min farmor mente Gnomedal (i Amerika).
(Eller Markland).
Og Anita sin mor Grethe f. Zachariassen.
Hu er min farmor Ågot (som døde i 2001) sin niese.
Men hu ser kanskje ikke så canadisk ut.
Hm.
Jeg har prøvd å skrive, til Anita (blant annet) om det med Canada.
Men hu/de har ikke svart.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Hu Martha Haugen (i hvitt).
Hu er egentlig mer fra Berger, enn fra Sand.
(Vil jeg si).
Og jeg mener å huske, at hu er et (eller to) år eldre enn meg.
Og jeg syntes at hu var veldig pen/slank som ung.
(Husker jeg).
Men nå har hu muligens lagt på seg litt.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Harald Inge Sand.
Det er vel han, som jeg prøvde å holde følge med, i jordbær-åkeren en gang.
(Før mora hans (bondekona Sand) begynte å kjefte på meg.
For det var ikke det som var poenget, å være raskest ferdig (med en rad).
Poenget var, at man måtte få med seg alle bæra.
Noe sånt).
Og det var også sånn, at jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa (til Berger skole) en gang.
(Jeg hadde skoleavis som valgfag, i fjerde klasse.
Var det vel).
Og da hadde Harald Sand vært med på Donald Duck-lekene.
Og kommet et stykke opp på lista.
(Sånn som jeg husker det).
Det er mulig at han løp 800-meter (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var vel valgfag-læreren Joakim ‘Namibia’ Winters sin sønn Jørn, som tipset meg om dette (og at Erik Thorhallsson (som nå er direktør for Bladcentralen) også hadde gjort det cirka like bra, i kulestøt).
Så var det sånn, at min far ville, at jeg (og min yngre søster Pia) skulle besøke min mors yngre søster Ellen (og hennes datter Rahel) i Sveits (i Aesch utafor Basel) sommeren 1987.
Og Pia og jeg tok fly dit.
(Vi måtte bytte fly i København og i Zurich.
For å si det sånn).
Og vi var hos Ellen og de (Ellen hadde også en afrikansk samboer, ved navn Dieter) i et par uker.
(Før jeg tok toget inn til Basel.
Og så fant jeg et reisebyrå.
Og så fikk jeg bestilt billetter, for tilbake-reisen.
Billettene var betalt, men det var ikke bestemt, hvilken dato, vi skulle dra tilbake til Norge.
(Pia hadde forresten lyst til å bli der.
Kunne det virke som.
(Hu likte å ligge (i Industriestrasse) og purke i sola.
Ved siden av tante Ellen (på hennes fridager)).
Men jeg ville tilbake såpass tidlig.
At jeg liksom kunne forbrede meg litt mentalt.
Før det andre året på handel og kontor begynte.
Husker jeg.
Og det var vel grenser for hvor lenge vi skulle utnytte tante Ellen sin gjestfrihet.
For å si det sånn)).
Og en gang, under disse varme august-dagene.
Så bestemte Ellen (var det vel) at Pia og jeg, skulle være med Rahel (som er født i 1978, så hu fylte ni år, i 1987) til hennes far (Ellen var nesten nyskilt).
Faren heter Reto Savoldelli.
(Jeg husker Reto fra min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn, sommeren 1975 (kan det vel ha vært).
Reto tryllet fram en mynt, fra bak både mitt og Pia sitt øre.
Og vi fikk beholde myntene (det var kanskje kronestykker).
Sånn som jeg husker det).
Og Reto bodde da (sommeren 1987) i Solothurn.
Og jeg mener at jeg fant ut (under pandemien) at Reto hadde en rolle, når det gjaldt å drive ‘Steiner-bevegelsen’ sin kunst-skole.
(Noe sånt).
Og i Solothurn, så ligger Steiner-bevegelsen sin høyborg Goetheanum.
(Har jeg seinere lest på nettet).
Så jeg lurer på, om det var der, som Rahel dro oss med (med en buss, som gikk fra Aesch, hvor tante Ellen bodde).
Så jeg har muligens vært på Steiner-bevegelsen sitt ‘hoved-sted’.
(Hvis ikke det bare var kunstskolen sitt hoved-sted.
Hm).
Men David Hjort er muligens litt overfladisk.
Folk trodde kanskje, at David Hjort og jeg, kjente hverandre bra, når vi var ute på byen sammen (David Hjort var i Oslo sitt party-miljø) i Oslo (på slutten av 90-tallet) osv.
Men sannheten var.
At David Hjort er veldig sosial.
Men det var egentlig ikke sånn, at vi kjente hverandre.
Vi var bare kolleger, fra Rimi.
(For å si det sånn).
Så at David Hjort har gått på steinerskole.
Det er nytt for meg.
(Må jeg si).
Han nevnte at han hadde vært på barnehjem (eller om det var ungdomshjem) i Danmark.
Men det kan muligens ha vært en røverhistorie.
(Har jeg seinere tenkt).
For faren (som er dansk) jobba visst som prest i Norge, under David Hjort sin oppvekst-tid.
(Og mora til David Hjort er nordlending (fra Mo i Rana vel).
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mer om da Pia og jeg måtte være med Rahel for å besøke Reto (fra ‘Min Bok’):
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Klage/Fwd: e-post adressen min Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 14. januar 2025 kl. 03:20 Til: norge@microsoft.com Kopi: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, Rahel Savoldelli <rahel.savoldelli@web.de>, Magne Winnem <magne@winnem.no> Hei,
jeg bodde på Løvås gård i Kvelde (nå eiet av min mors yngre bror Martin) våren/sommeren 2005.
Og så var det noen som prøvde å myrde meg der, 25. juli 2005 (på min 35 års-dag).
Og derfor rømte jeg til England.
Men min Hotmail-konto var visst logget inn, på laptop-en til gårdens daværende eier Grethe Ingebrigtsen.
(For det var den eneste PC-en der, som hadde internett.
For å si det sånn.
Dette var en laptop som stod i stua dems.
Men jeg kunne bruke den laptop-en litt, når ungene til Grethe/min onkel sine stebarn (Andrea, Isa og Risto) var på skolen, osv.).
Og så har muligens en av de (Martin, Grethe, Andrea, Isa eller Risto) sletta min Hotmail-konto, etter at jeg måtte rømme fra gården.
Og seinere så har jeg begynt å bruke den mail-adressen (eribsskog@gmail.com) igjen.
(Jeg bruker mest g-mail.
Men min sveitsiske kusine Rahel (datter av min mors yngre søster Ellen, som ble gift med en sveits-italiener) hu insisterer på å sende mailer til min Hotmail-adresse.
Av en eller annen grunn).
Og jeg fikk meg Hotmail, etter at min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen anbefalte dere.
Jeg hadde en personalfest, på St. Hanshaugen, våren 1997 var det vel.
Og da testa Vanja og Diana (var det vel) min da ganske nye PC (fra Vision, på Bislett).
(For internett var ganske nytt da).
Så jeg hadde Hotmail fra 1997 deromkring.
Men så ble mailene sletta i 2005.
Og så fikk jeg meg den samme Hotmail-adressen igjen, noen år seinere.
Men mailene fra 1997 til 2005.
Har dere dem på en eller annen backup?
Kan dere tilbakeføre de mailene, til min mail-konto?
Erik Ribsskog
PS.
Også bra hvis dere kan finne ut mer om den nevnte slettingen.
Når ble kontoen slettet.
Og var dette noe som skjedde på gården Løvås (etter at jeg flytta/flykta til England, 25. juli 2005).
På forhånd takk for eventuelt svar!
---------- Forwarded message --------- Fra: Magne Winnem <magne@winnem.no> Date: tor. 11. aug. 2005 kl. 18:31 Subject: VS: e-post adressen min To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Hei
Fikk retur fra hotmail kontoen din. Tror det blir vanskelig å besøke deg i England nå.
Lykke til.
Mvh Magne Winnem
Fra: Magne Winnem [mailto:magne@winnem.no] Sendt: 11. august 2005 18:16 Emne: e-post adressen min
Hei
Jeg begynner i ny jobb på mandag, og avslutter derfor min jobb mail adresse.
Jobben er i Bærum med bl.a. utrullering av nytt operativsystem i kommunen.
Min mormors grandonkel mente visst, at det var Danmark som hadde bevisbyrden, når det gjaldt hvem som hadde retten til Øst-Grønland (fra Gula Tidend 2. juli 1931):
Min mormors grandonkel døde visst, samme år som artikkelen overfor ble publisert (nemlig i 1931) så han fikk visst ikke blitt med på å stemme, angående hvem som skulle få Øst-Grønland (Norge eller Danmark):
(Jeg gikk økonomi-linja (dataøkononom) og hadde også matte valgfag.
Og derfor fikk jeg generell studiekompetanse).
Og muligens fordi at jeg kom inn på NHI.
Så fikk jeg en gave av min danskfødte mormor Ingeborg.
(Som min lillesøster Pia overrakte meg).
Dette var etter at min far solgte ‘min’ Bergeråsen-leilighet (hvor han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år).
Så dette var hos min farmor (Ågot Mogan Olsen) på Sand/Roksvold.
Pia hadde vært på et feriebesøk, hos vår mormor (som da bodde i Stavern).
(Dette var antagelig etter at hu kom tilbake fra Spania-ferie med Cecilie Hyde, sommeren 1989.
Jeg jobba vel heltid hele denne sommeren (på CC Storkjøp, i Drammen).
Minus en uke (i slutten av juni) da jeg var i Brighton).
Og hadde med foto-samlingen etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef).
Og jeg husker også at et brev fra danskekongen, lå blant bildene (kongen hadde ikke tid til å komme i min tippoldefar sin bursdag).
Og siden at Didrik Nyholm var barnløs.
Så lå også hans memoarer (skrevet med sirlig skrift) sammen med tingene etter min tippoldefar.
Men jeg tok ikke med disse dokumentene til min studenthybel (på Abildsø).
Dette lot jeg ligge i en reol-skuff (som jeg fikk lov til å dispoenere, av min farmor).
Men min far sa (under et av mine helge/feriebesøk, på Sand/Roksvold, på begynnelsen av 90-tallet).
At min mormor hadde ytret et ønske, om å få tilbake disse papirene/fotografiene (som lå i en svart/gammel/fin skinn-dokument-mappe).
(Selv om jeg i mellomtiden hadde gitt bort noen av fotografiene til min yngre halvbror Axel (som var med på feriebesøk til min farmor og Pia) sommeren 1991.
Og det var også sånn, at jeg (i 1993 eller 1994) tok med brevet fra danskekongen inn til Oslo (for det hadde jeg på et tidspunkt lagt i et førstedagsbrev-album, som nå ligger hos City Self-Storage)).
Og så vet jeg ikke hva som skjedde med memoarene til Didrik Nyholm.
(Om min far ga de til min mormor.
Eller ikke).
Og jeg har også blitt ranet, for arv, etter min mormor.
Didrik Nyholm (min mormors grandonkel som døde barnløs) skrev visst en bok (på fransk) som het: ‘Le tribunal mondial’.
(Om en verdensdomstol.
Lignende av den (i Haag) som han seinere ble medlem av.
Da den domstolen var ny).
Og det er mulig, at det var det manuskriptet (til den nevnte boka) som jeg fikk.
(Muligens i tillegg til et memoar-skriv.
For eksempel).
Dette var snakk om ark (muligens linjerte) som det var skrevet på, med penn.
Men skriften var veldig sirlig.
Og jeg skjønte håndskriften, på brevet/kortet, fra danskekongen (til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Men skriften til Didrik Nyholm skjønte jeg ikke så mye av.
(Selv om jeg mener å huske, at det stod: ‘Cairo’, på en av de første sidene.
Noe sånt.
Men jeg er veldig vestlig.
Så jeg synes at sånne ting, fra østen/orienten.
Er litt kleine.
Som de sier).
Men det kan ha vært sånn, at dette var noe, som var skrevet på fransk.
(Tenker jeg nå).
Og at det var derfor jeg ikke skjønte noe særlig, da jeg prøvde å lese dette.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan ha vært sånn, at jeg hadde også hadde litt ferie, i juli-måned, i 1989.
(Det het seg på den tida, at man skulle ha tre uker ferie.
Mener jeg å huske).
For jeg mener å huske, at jeg også var i Stavern (på ferie-besøk hos min mormor Ingeborg) sommeren 1989.
(Jeg pleide å være der hver sommer, på den tida.
Husker jeg).
Men dette var nok, i begynnelsen/midten av juli.
(Mens Pia fortsatt var i Spania.
For å si det sånn).
Og så har Pia også dratt ned til Stavern.
Men det var muligens i august-måned.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Pia var i Stavern, før hu dro til Spania.
(For eksempel i pinse-ferien.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mormors grandonkel ble nominert til fredprisen (av dansken Axel Møller) men dødsåret er feil (det står 1941, men det riktige skal være 1931, ifølge Wikipedia osv.):
Didrik Nyholm sin far (min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) fant visst ut at det fantes ‘bispe-fengsler’ (hvor klosteret hadde hatt fanger) under stuene hans, etter at han kjøpte Bangsbo (Vendsyssel/Frederikshavn/Nord-Jylland sin festning, hvor det nå er museum, hvor jeg var og kikket, i 2015):
