Stikkord: 90-tallet
-
Det var i denne bakgården, (i Wergelandsveien vel), at jeg jobbet, en helg, (etter å ha blitt ‘shanghai-et’, av min tidligere stefar Arne Thomassen), med å rydde, noen lagre, hos Forsvarets overkommando, (studieåret 1990/91), mens noen kvinnfolk, satt på en terrasse, (på fredags/lørdagskvelden), like ved der vi sjauet
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_20.html
PS.
Her kan man se, at denne bakgården, ligger like ved SAS-hotellet:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Jeg hadde jobbet, en hel arbeidsuke, på Matland/OBS Triaden.
Og så kom jeg hjem, (til Høybråtenveien, hvor jeg leide et rom, av min tidligere stefar Arne Thomassen og hans samboer Mette Holter), på fredags-ettermiddagen, da.
Og da, så så jeg frem til, å ha, en frihelg.
Og kanskje ta meg en tur, ut på byen, og drikke et par halvlitere, (for eksempel).
Men ‘plutselig’, så dukka min stefar Arne Thomassen opp der.
(I Høybråtenveien).
Og han ville, at jeg skulle bli med, å jobbe, for det ‘sjaue-firmaet’, som han jobbet for, (som leder), da.
Og det var også sånn, at et par av hans kolleger, (noen karer fra Tønsberg, som var, i begynnelsen av 20-åra, vel), var i lag med han.
Og jeg hadde liksom ikke, noe jeg skulle ha sagt da, (forstod jeg, på Arne Thomassen).
Jeg måtte jobbe da, (sa han).
(Noe sånt).
Og han var, en god del eldre og kraftigere, enn meg.
Så jeg hadde ikke så mye, som jeg skulle ha sagt da, liksom.
Men jeg husker, at jeg var veldig sliten, på jobb, på Matland/OBS Triaden, i desember 1990.
Så denne sjaue-jobbinga, sleit meg muligens, litt ut, da.
(Noe sånt).
For jeg hadde aldri jobbet, som sjauer før.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Denne jobbinga, var forresten, den samme helgen, som Sentrumsløpet var, (høsten 1990).
(Hvis ikke det var Oslo Maraton).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Siden at jeg ble shanghai-et, (av Arne Thomassen), så var jeg litt irritert, mens jeg jobba, hos Forsvarets overkommando, (hvor jeg visstnok, ble sikkerhetsklarert, sa Arne Thomassen), og derfor, så låste jeg, en melkekartong, (som jeg fant et eller annet sted), inn i et garderobeskap, (mens jeg gikk, og ‘surra’ litt rundt, inne hos Forsvarets overkommando der), og jeg lurer på, om det kan ha vært, i et av disse garderobeskapene:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 10 – Kapittel 22
Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.
Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.
(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.
Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).
Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.
Hva vet jeg).
Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.
Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.
(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.
For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.
(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.
Fra PC-en til Taru.
En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).
Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).
(Noe sånt).
Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.
(Etter jobben, en dag.
Var det vel antagelig).
Så åpna jeg øya litt.
Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).
At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.
Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.
(Noe sånt).
Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.
Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).
Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).
(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).
Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).
Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn.
At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).
(Noe sånt).
Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.
Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.
Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).
(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).
Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.
(Noe sånt).
Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.
(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.
Noe sånt).
Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.
Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.
(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.
Av en eller annen grunn).Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.
(Sånn som jeg husker det).
Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.
(For å si det sånn).Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også mulig.
At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.
Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.
(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.
Noe sånt).
Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.
For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).
(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.
Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).
Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.
(Noe sånt).
Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):
-
Her var det, at jeg hadde eksamener, det første året, som jeg gikk på NHI, (studieåret 1989/90), mener jeg å huske. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html
PS.
Det var også her, (i en av leilighetene, i ‘kjelleren’), at Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), bodde.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
Da traff jeg Siri Rognli Olsen tilfeldigvis, ved minibanken, utafor Oslo City.
(Noe sånt).
Og da, så fikk jeg vel mobilnummeret hennes, og så avtalte vi, å møtes, på utestedet Blue Munk, (var det vel).
Og en kveld, en tid etter det igjen, så dro vi, på pub-til-pub-runde, på Grunerløkka, (sommeren 2001, må det vel ha vært).
Og så, hadde vi, sånn ‘fu*king good friends’, hjemme hos henne, (etter pub-til-pub-runden da), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det lurer også litt på, om det var, i bygget ovenfor, at det var språkreise-info-møte, før jeg dro på språkreise, (med STS), til Brighton, sommeren 1985.
Men det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.
(For jeg var ikke så kjent, i Oslo, på den tida.
Og det var faren min, som kjørte dit, (og som satt i bilen, utafor ‘møte-bygget’, under dette møtet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
I en av de bygårdene her, (ved Paulus kirke, på Grunerløkka), så var jeg på visning, (Magne Winnem og min tremenning Øystein Andersen, var med), våren/sommeren 1991, hos to kolleger, (to unge damer), av Magne Winnem, fra Rimi St. Hanshaugen. De unge damene, lagde pizza, til oss, (mener jeg å huske), men da vi gikk derfra, så gjorde Magne Winnem, et poeng av, at disse damene, hadde spurt om, jeg klarte, å skille farget og hvit vask. Noe sånt. Og det kan ha vært fordi, at disse Rimi-damene, var rasister, og ikke likte, at min tremenning Øystein Andersen, var adoptert, fra Korea, (tenker jeg nå). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html
PS.
Det var også utafor denne kirken, (ved Birkelunden), at bussen vår stoppet, da klassen min, på Berger skole, dro på leirskole, (til Barnas Gård), høsten 1982.
For vi skulle dra, på leirskole, sammen med, en klasse, fra Grunerløkka, da.
Og de gikk på bussen, utafor den kirken her da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Senterpartiet sier nå, det samme, som jeg har skrevet om, på bloggen, (flere ganger), nemlig at kommune-sammenslåingene, er noe, som Høyre, trer ned over hodet, på borgerne
http://www.nettavisen.no/na24/–tidenes-mageplask-fra-regjeringen/3423227238.html
PS.
På den tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), som jeg ble dratt med, av Magne Winnem, på møte/møter, i Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata, i Oslo).
Så var Senterpartiet og Høyre, i samme blokk, (nemlig den borgerlige/ikke sosialistiske blokken).
Og på den tida, var vel disse partiene enige om, at sentralisering, ikke var en særlig bra ting.
Høyre mente, (sånn som jeg husker det), at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjelder.
Så hva som har skjedd, i det politiske landskapet, i Norge.
Det kan man lure på.
Senterpartiet byttet blokk, (til sosialistisk/venstre-side), uten at noen, vel forstod noe særlig, av det.
Og Høyre har visst snudd opp/ned, på politikken sin.
Senterpartiet mener, at Høyre, vil ha større kommuner, for å: ‘Legge til rette for privatisering’.
Det vet jeg ikke, om er riktig, (at dette virkelig er grunnen til, at Sanner vil ha, større kommuner.
Det er mulig, at SP-politikeren her, blander stordriftsfordeler med privatisering.
Hva vet jeg).
Men jeg er ikke motstander av privatisering.
(Kan jeg ta med om, for å markere, at jeg, (som tidligere Unge Høyre-politiker, (må man vel si), selv om jeg ikke var der, så lenge), ikke er enig i alt, som Senterpartiet sier, i denne saken).
For hvis en kommune kjøper, en tjeneste, av et privat selskap.
Så kan kommunen bytte leverandør, hvis de ikke, er fornøyde.
Og det er vel vanskeligere, hvis disse ansatte, (som utfører den jobben, som kommunen, ikke er fornøyd med), selv er ansatt, i kommunen.
Men det er mulig, at det finnes sektorer, som ikke burde privatiseres.
(Men jeg ikke er yrkes-politiker, så jeg har ikke tenkt så nøye, gjennom dette, må jeg innrømme).
Men det jeg tenker, når jeg leser denne kritikken, av Sanner, (fra denne Senterparti-politikeren), nå.
Er at: Er ikke dette litt feigt?
Å vente, til valgresultatene, er kjente, med å kritisere.
Hvorfor har ikke denne politikeren, skrevet om sin motstand, (mot denne reformen), i avisene, i tida opp mot folkeavstemningene, (for da ville politikeren, ha brukt, sin påvirkningskraft), for å si det sånn.
Istedet så tar vel denne politikeren på seg, redaktørens rolle, (må man vel si), og begynner, å analysere valgresultatene, (altså noe, som allerede, er avgjort).
Men det er kanskje nå, at det er viktigst, å liksom si sin mening da, (må man vel da tro).
For nå skal jo kommunene diskutere, (i det lange og det breie liksom), om de skal følge folkets råd, og slå seg sammen, (eller ikke slå seg sammen).
Og noen kommuner, (som min hjemkommune Svelvik), skal visst ikke ha folkeavstemning, (og en sammenslåing med Drammen kommune), av en eller annen grunn.
Så det blir spennende, å se, hvilke ‘rare’ kommuner, som blir resultatet, av dette ‘sentraliserings-hysteriet’, til Sanner & Co.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Høvik
Jeg er har litt sein døgnrytme.
Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.
Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.
Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.
Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).
Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).
Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.
(De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.
Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.
Selv om det alltid var falsk alarm.
Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).
Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.
Hva vet jeg).
Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.
(Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.
Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.
Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.
Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).
Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.
Det var en skandale, vil jeg si.
Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg ‘kræsjer’, med Astrid Meland, for ‘ørtende’ gang. Jeg skjønner ikke at samarbeid, er et argument, for kommune-sammenslåing. For kommunene kan godt samarbeide, selv om de ikke er slått sammen. Så dette kjøper jeg ikke, dessverre
PS.
Det eneste argumentet, for kommune-sammenslåing, som jeg kan se, det er, at man får stordriftsfordeler.
(Noe man riktignok også kan få, hvis kommunene samarbeider, uten å slå seg sammen, (så det argumentet, forsvinner også, må man vel si)).
Men man mister mye, i prosessen, (hvis man slår sammen kommunene).
‘Gamlingene’ må bo på sykehjem, langt hjemmenfra, og bli pleiet, av ‘pakkiser’, liksom.
(Noe sånt).
Så dette ‘sammenslåings-hysteriet’ forstår jeg ikke.
Dette klarer kommunene å ordne opp i selv.
(Uten å bli pisket og manet og det som er).
Og hvis kommunene ikke klarer å få økonomien på rett kjøl, så får de hjelp, av fylkeskommunen, (som setter kommunen på spare-tiltak, noe som har skjedd, med min hjemkommune Svelvik, etter at Irene Lippert, (som gikk i klassen min, på ungdomsskolen), sin storebror, Knut Erik Lippert, var ordfører).
Så dette har vi funksjoner for, i samfunnet, fra før.
Så dette sentraliserings-hysteriet, (må man vel kalle det), fra Sanner og Meland.
Det forstår jeg ikke, (må jeg innrømme).
For ‘ørtene’ gang, så gjentar jeg, at dette sentraliserings-hysteriet strider, mot Høyre sin tradisjonelle politikk.
Som i ‘alle år’, har gått på, at beslutningene skal tas, nærmest mulig, de det gjelder, i samfunnet.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg må også si, at jeg lurer på, hva som har skjedd, med Jan Tore Sanner.
For Magne Winnem, (min russe-kamerat), dro meg med, på kurs, i konservativ politikk, holdt av Jan Tore Sanner, i Høyres Hus, i Stortingsgata, i 1991.
Og da sa Sanner, at næringslivet, trengte faste rammevilkår, (for å trives).
Men hva gjør han selv, når han kommer, i posisjon?
Jo, han truer, med å endre rammevilkårene, for kommunene.
(For de små kommunene, skal visst nå få, en god del mindre penger.
Noe sånt).
Men hvordan logikk er dette?
Hvis næringslivet trenger faste rammevilkår, (for å trives).
Så trenger vel også kommunene dette.
Likevel så endrer Sanner, på rammevilkårene, (altså statsstøtten), til kommuene.
Så man kan nesten lure på, om Sanner, har ‘klikka’ helt.
(Siden at han tilsynelatende, har glemt, ‘alt’ han lærte bort, (på kurs), som leder, i Unge Høyre, i 1991).
Jeg synes ihvertfall ikke, at Sanner er til å kjenne igjen, fra det han sa, på det kurset.
(Selv om han også, sa en del rart, (om Norges lover, og at de bare var tull og tøys), etter kurs-kvelden og ‘valgkamp-program-komite-møtet’, (som Winnem og jeg ble dratt med på)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
