Stikkord: 90-tallet
-
Mer fra Oslo og Bærum
Da jeg dro hjem, fra Oslo, i kveld.
Så var det en buss, som går litt oppi åsen her, (og ikke nede ved fjorden, som Rykkinn-bussen), som jeg tok.
For ‘troll-bussen’, eller hva man skal kalle den, gikk først.
(Den ‘troll/ås-bussen’, den oppdaget jeg forresten, da jeg prøvde å ta toget, fra Blommenholm, (en togstasjon, som jeg kjenner, fra 80-tallet, siden at Magne Winnem dro meg med, på noen fester der, på slutten av 80-tallet, hos noen Rimi Asker-damer, som var hans kollegaer.
Men Blommenholm stasjon, er stengt, (og har vært stengt, i et par år vel), grunnet noe slags ombygging).
Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at, da jeg gikk på, den ‘troll-bussen’.
(Nummer 121 Sandvika, var det vel).
Så sa han buss-sjåføren, (en sliten pakistaner), at: ‘Hei, min venn’.
Men det er vel ikke vestlig, tenkte jeg.
Dette er Al Quaida-bussen, tenkte jeg da.
For hva mener en pakistaner, når han kaller deg venn?
Mener han ‘mate’, (som de sier, i England).
Eller mener han kjæreste, altså at han er homo?
Nei, her har multikulturen gått for langt, synes jeg.
Når jeg ikke skjønner noe, når jeg går på bussen, (i mitt hjemland).
Jeg har ei kusine, (Heidi Sundby f. Olsen), som var opptatt av sånt, på midten/slutten av 90-tallet.
Hu spurte meg, om jeg hadde noen venninner, (altså kvinnelige venner).
Da var jeg homo, sa Heidi til meg, siden at jeg svarte ‘ja’, på det.
Så her kan man lure, mener jeg.
Det er jo ikke sånn, at Norge er et komformt samfunn, heller.
Det finnes hippie-bryllup, som er uformelle.
Når en ‘pakkis’ kaller deg venn, har han ‘hippie-bryllup’, da?
Dette kan man lure på, mener jeg.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om Ungbo
Jeg har skrevet litt om 90-tallet, (og Iduns gate), på bloggen, i det siste.
Min søster Pia, dro meg med, på visning, i Iduns gate, sommeren 1993.
Men det var fullstendig meningsløst, mener jeg.
Ettersom at jeg nettopp var ferdig med studier og førstegangstjeneste.
Og ikke hadde begynt, å jobbe, enda.
Og derfor ikke hadde noen oppsparte penger.
Og det hadde heller ikke Pia.
Så vi satt jo der, som noen idioter, siden at vi ikke hadde penger, til depositumet.
Og jeg ble skikkelig driti ut, (må jeg si), foran masse folk.
Og det må vel ha vært, det mest pinlige, som har opplevd, hele livet.
Noe sånt.
Så hva Pia tenkte, (rundt det med Iduns gate), det veit jeg ikke.
Det er mulig, at hu bare prøvde, å få meg, til å se dum ut.
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og jeg bodde jo, på Ungbo, på den tida, som Pia dro meg med, på visning, i Iduns gate.
Så jeg hadde jo tak over hodet, (for å si det sånn).
Så jeg tenkte mer, på å få meg jobb, (må det vel ha vært), på den tida.
Og jeg spurte Pia, om hvordan hun tenkte, (rundt det depositumet og det).
Men Pia mente, at vi kunne bare dra på visning.
Vi behøvde ikke å ha det i orden, med depositum, osv.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men Ungbo, de kan jeg heller ikke anbefale.
For det som skjedde, var at etter at jeg ble butikksjef, i 1998.
Så dukka det opp ei Ungbo-dame, på Rimi Lambertseter, (hvor jeg jobba).
Og hu Ungbo-dama, hu underminerte meg, i jobben min, (mener jeg).
For hu begynte å spørre meg, om hvem jeg leide av nå.
Og om det gikk bra med meg, og sånn.
Og det var sånn, at det overhørte, ei kassadame, (Ingunn), som jobba der.
Og da begynte hu, å si, til kollegaene våre.
At jeg hadde vært på barnehjem, (eller noe sånt).
(For hu trodde vel det, etter å ha overhørt samtalen, mellom Ungbo-dama og meg).
Og så ble jo min stilling underminert, i hele butikken, (må jeg si).
For jeg mistet vel da respekten, til mine underordnede.
Og da, ble nok jobben min, mye vanskeligere, (og tøffere), der.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
