johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Mer fra Norge

    Studieåret 1991/92.

    Så var det jo sånn, at jeg bodde, (på Ellingsrudåsen), og studerte, (på Helsfyr), i Oslo kommune.

    Men jeg jobba, på OBS! Triaden, i Lørenskog kommune.

    Men det gikk an å få kjøpt månedskort, (husker jeg), som kosta cirka 600-700 kroner vel, og som gjaldt i både Oslo og Lørenskog, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og i ‘våre dager’.

    Så er det også mulig å kjøpe reisekort, som gjelder, i Oslo og nabokommunene, (for å si det sånn).

    Nå heter det 30 dagers kort, (og ikke månedskort).

    Og disse kortene, skal man ikke ha bilde av seg selv på lenger, (av en eller annen grunn).

    Så disse nye kortene, må kanskje sies, å være upersonlige?

    Hvem vet.

    Da jeg skulle på jobb, i Lørenskog, etter å ha vært på forelesninger, (eller sittet i datasalen), på NHI.

    Så bare viste jeg busskortet mitt, til buss-sjåføren, (da jeg gikk på bussen), husker jeg.

    Men det holder visst ikke lenger, (i våre dager), sånn som jeg har forstått det.

    Man skal visst nå legge reisekortet, oppå en slags ‘elektronisk sone’, i bussen.

    (Noe sånt).

    Så det holder visst ikke, å bare vise fram reisekortet lenger, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ofte, så er det negre, som er buss-sjåfører, mellom Oslo og Bærum.

    (Har jeg inntrykk av).

    Og de neger-bussjåførene.

    De er ofte dårlig på kundeservice, (er mitt inntrykk).

    Og hva skal man si når man går på bussen?

    ‘Jeg skal til Ikea Slependen, og har 30 dagers kort’?

    Eller skal man ikke si noen ting, og bare prøve å få kortet sitt, til å få grønt lys, i den elektroniske sonen?

    Hva vet jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Lese av kortet’, er det visst man skal gjøre, (når man går på bussen), i ‘våre dager’:

    lese av kortet

    https://ruter.no/billetter/oslo_og_akershus/30-dagersbillett/

    PS 4.

    Det er kanskje litt rart.

    At man skal lese av billetten, på et bord, som står, like ved sjåføren.

    Det blir litt intimt nesten, (kan man vel si).

    Kanskje kortleseren, (som man skal prøve å få, til å lyse grønt), burde vært plassert, litt lenger unna sjåføren?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I går, (søndag), kveld, så så jeg litt på nettsidene, til UIO.

    Jeg var jo der, (på deres Knutepunkt-avdeling), i november.

    Og fikk beskjed om det, (av en ung gutt der, må man vel kalle han), at den 16. januar, så måtte jeg sitte foran PC-en, og melde meg opp til ex-phil-eksamen, osv.

    (Noe sånt).

    Men da jeg så på nettsidene, til UIO, på søndag.

    Så fikk jeg litt bakoversveis, (må jeg innrømme).

    For da var det en frist, som ikke UIO hadde opplyst meg om.

    Og den gikk ut på fredag, (i forrige uke), eller noe i den duren.

    Og det er hvis man skal ta realfag, (som data/informatikk er).

    Og det må jeg nesten.

    For i ‘gamle dager’, (på den tida, som jeg tok ex-phil, første gang), på begynnelsen av 90-tallet.

    Da var ex-phil-faget, (som da ble kalt ‘forberedende’ vel), på 10 vekttall.

    Og det var 20 vekttall, i et studieår.

    Så å ta forberedende, et semester, da var man heltidsstudent.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men i ‘våre dager’, så har noen, (Norge), surra, (vil jeg si).

    Ex-phil-faget, er nå 10 _studiepoeng_.

    Og det er 60 studiepoeng, i et studieår.

    Så ex-phil, har, (siden 1991, da jeg meldte meg opp til ex-phil-eksamen, for første gang), blitt redusert, (når det gjelder studiepoeng), til en tredel, av det det var, for 20-30 år siden.

    (Hvis jeg har forstått det riktig).

    Men pensumet er det samme, (som i 1991), hvis jeg har forstått det riktig.

    Så for å bli heltidsstudent, i år.

    Så må jeg også ta et par andre fag.

    Og jeg har jo studert informasjonsbehandling, (ved NHI), IT, (ved HiO IU), og Computing, (ved University of Sunderland), tidligere.

    Så da er jo litt naturlig, for meg, å ta noen informatikk-fag, (ved UIO), siden jeg også må ha fler fag, (enn ex-phil), for å bli heltidsstudent.

    Men UIO har visst ikke fått med seg det, at jeg i tillegg til generell studiekompetanse.

    Også har realfag-kompetanse.

    (Jeg behøvde for eksempel ikke å ta noen forkurs, for å begynne å studere, ved NHI, høsten 1989.

    Siden at jeg hadde gått datalinja, på handel og kontor.

    Og hadde matte valgfag, det tredje året der.

    Og heller ikke ved HiO IU, så måtte jeg ha noen forkurs.

    Og jeg ble godtatt, som tredjeårsstudent, ved University of Sunderland, Faculty of Applied Sciences, på en Bachelor Computing-linje, høsten 2004.

    Så jeg har realfag-kompetanse i massevis, mener jeg.

    Men dette har visst ikke UIO fått med seg da).

    Så det er ikke sikkert, at jeg får lov til, å studere realfag, (ved siden av ex-phil), dette semesteret.

    Jeg må tilbake dit i morgen, og snakke mer med de.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    aktiv studierett realfag

    http://www.uio.no/studier/opptak/enkeltemner/

    PS 2.

    Da jeg var på UIO, (Knutepunktet), i går, (mandag).

    Så prata jeg med ei brunette, i 20-åra.

    Hu sa det, at for å få realfag-kompetansen registrert.

    Så måtte jeg laste opp dokumentasjon, på Søknadsweb.

    Og Søknadsweb var stengt, sa hu.

    Så ‘Søknadsweb’, ‘Studentweb’ og ‘Knutepunktet’.

    Det blir veldig ‘degenerert’, til slutt, synes jeg.

    Dette med Søknadsweb, Studentweb og Knutepunktet.

    Det hadde man ikke, på den tida, som jeg ble immatrikulert, ved UIO, våren 1991.

    Og hva har blitt borte, på veien?

    Jo, jeg leverte jo mitt vitnemål, fra datalinja handel og kontor, (til UIO), i 1991.

    (For å bli immatrikulert der).

    Og det har visst blitt borte, på veien.

    For fra det vitnemålet, så burde det være mulig å se, (mener jeg), at jeg har aktiv studierett realfag.

    (Noe sånt).

    Så her er det noe ‘surrings’, vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå kommer vel Glenn Hesler, til å ringe John Carew, og spørre han, om han blir med, (en gjeng gærninger), å spille futsal. (På samme måte, som Glenn Hesler maste på meg, om å bli med, på paintball, rett etter at jeg var ferdig, med et års førstegangstjeneste, som geværmann, i den stående Nato-styrken Geværkompaniet, i Oppland-regiment, (hvor jeg blant annet klarte 8-9 ferdighetsmerker, (hvorav de fleste hadde noe med skyting å gjøre), jeg hadde skutt mye, med et laser-sikte-system, som het Miles, og jeg hadde blitt valgt ut, til å være med, i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992. Og etter et år, med dette slitet, hva skjedde så? Jo, jeg fikk masse syting, fordi at jeg ikke hadde noe lyst, til å bli med masse ‘Romerike-gærninger’, (som jeg ikke kjente så bra), å krige, med malingkuler, inne i en mørk skau vel, (uten at jeg hadde paintball-utstyr, eller syntes det, at dette virka noe særlig artig. Men men)))

    bedriftsfotball

    http://www.vg.no/sport/langrenn/langrenn/tour-de-ski-carew-lettere-aa-vaere-gla-gutt-og-litt-mindre-fokusert-i-fotball/a/23369992/

    PS.

    Her er mer om dette:

    futsal wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/Futsal

    PS 2.

    Jeg har jo skrevet om, på bloggen tidligere, at mine yngre søstre, (må man vel kalle dem), Christell og Pia, var respektløse ovenfor meg, når det gjaldt min førstegangstjeneste, (og/eller verneplikt).

    Så dette har Glenn Hesler til felles, med mine søstre, da.

    Og min yngre halvbror Axel, var også respektløs ovenfor meg, når det gjaldt min førstegangstjeneste, (husker jeg).

    (For Axel ville alltid be meg, om å skifte tema.

    Hvis jeg begynte å prate, om militæret).

    Og det samme med min tremenning Øystein Andersen, (som var adoptert, fra Sør-Korea, av min fars kusine Reidun).

    Han mente det, (husker jeg), før jeg dro for å avtjene min førstegangstjeneste.

    At jeg ikke kom til å klare det, å fullføre førstegangstjenesten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Men det, at Glenn Hesler, ikke forstod, (må man vel si), min førstegangstjeneste.

    Kan vel kanskje ha vært på grunn av det, at Glenn Hesler, er en slags krøpling.

    (Etter en moped-ulykke, på midten/slutten, av 80-tallet, vel).

    Så Glenn Hesler er fritatt, fra verneplikten, (på grunn av denne fotskaden, da).

    (Sånn som jeg har forstått det, ihvertfall).

    Så Glenn Hesler mangler kanskje interesse og/eller innsikt, angående hvordan min førstegangstjeneste var, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5, så var det sånn, at min lederkollega Merethe fra Follo, (ei dame som så litt ut som ei trollkjærring, må man vel si), på Rimi Bjørndal, en gang sa til meg det, (dette var vel i 1998 deromkring, like etter at hu hadde begynt, i den jobben), at jeg hadde: ‘Et utrolig dårlig ordforråd’. (Noe sånt). Men å blande ‘uskyldige mennesker’ med ’tilfeldige ofre’, det tror jeg ikke, at jeg hadde klart

    dårlig ordforråd

    http://www.dagbladet.no/2015/01/08/kultur/charlie_hebdo/ytringsfrihet/magasin/tv_og_medier/37065932/

    PS.

    Og jeg fikk jo ‘S’ i norsk, (blant annet), ihvertfall en gang, i karakterboka, fra ungdomsskolen.

    Så hvor hu Merethe hadde dette fra, det veit jeg ikke.

    Men hu var jo ikke fra Svelvik, (hvor jeg gikk på ungdomsskole), så man må vel si det, at hu ikke kjente meg, da.

    Så hu tok nok ting ut av lufta, (må man vel si).

    Men det var nok kanskje en slags hakke-kultur, i Rimi, hvor det liksom gjaldt, å ha spisse albuer, for å prøve å komme seg fram, (i firmaet), da.

    Ukultur, må man vel kalle det.

    Og det var enda verre, oppover i systemet, fant jeg ut, da jeg etterhvert ble butikksjef, på min andre butikk, (Rimi Kalbakken), i år 2000.

    Så det var en grunn til at jeg ikke orka å jobbe, i Rimi lenger, for å si det sånn.

    Og det var at folk var sjofle der, (eller ondskapsfulle), må man vel si.

    (Noe sånt)


    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jobbet som leder, i Rimi, i ti år, i mange forskjellige butikker. Hvilken av disse har jeg aldri hørt fra noen kunder?

    ta bort en

    PS.

    Her er mer om dette:

    rimi bjørndal tegneserie
    PS 2.

    Fra de ti årene, som jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Så har jeg aldri hørt det, at korps, er glad, i isbre-mint.

    Og jeg har lært det, at kvinner, ikke er glade, i tunge esker.

    Så den Frelsesarmeen-slumsøstra, (Tone Lund Georgsen), som kontakta meg, (og Posegodt), i England.

    Og som sa det, at korps var glad i isbre-mint.

    Og som var så glad, i tunge esker.

    Hu lurer jeg på, om nok må ha vært, en bedrager, (eller noe i den duren).

    (Det begynte i hvertfall, å lyse en del varsellamper hos meg.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, våren 2001, (var det vel), så var jeg innom en ‘Asia-butikk’, bak Oslo City, som David Hjort, (fra Rimi Bjørndal), en gang hadde anbefalt meg, (siden at de hadde så billige nuddel-esker der). Men de hadde ikke bankterminal, i den innvandrerbutikken, så jeg måtte gå i minibanken, (like ved). Og der stod jammen meg Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim, utafor Trondheim), som jeg ikke hadde møtt, siden 1990, (da hu besøkte meg, (sammen med ei venninne), i studenthybelen min, på Abildsø). Small World

    minibank

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/12/fler-mobilbilder_23.html

    PS.

    Det som hendte så.

    Var at Siri Rognli Olsen og jeg.

    Vi avtalte å møtes, på et utested, (som min søster Pia, en gang dro meg med på), som het Blue Monk, (ved Pilestredet, vel).

    Og etter det igjen, (dette var vel høsten 2001, tror jeg).

    Så dro Siri Rognli Olsen og jeg.

    På en pub-til-pub-runde, (må man vel kalle det), på Grunerløkka, (som Siri Rognli Olsen bodde like ovenfor).

    Og etter den byturen, så dro vi hjem til Siri Rognli Olsen, (som bodde like ved der det nå er Kiwi-butikk, i Sannergata, (like ved Akerselva)).

    Og så hadde vi sex, (mener jeg å huske).

    (Etter å ha sett litt på video osv., vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda mer om ‘Ågot-huset’

    WP_20141105_646 enkeltseng

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    På dette soverommet, så stod det en enkeltseng, (husker jeg).

    Jeg bodde på dette rommet, når min far, var på to USA-ferier, (med et eller to års mellomrom vel), på begynnelsen/midten, av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den ene gangen, (mens min far, var i USA), som jeg bodde, på dette rommet.

    Så fikk jeg meslinger, (var det vel), husker jeg.

    Ågot klarte ikke å vekke meg, (var det vel), en morgen.

    Så Øivind gikk inn, for å vekke meg, da.

    Og så sa han til meg, (som var i ørska, mener jeg å huske), at jeg hadde noen prikker, på kroppen, da.

    (Noe sånt).

    Og da ringte de legen.

    Og det viste seg, at disse prikkene, var meslinger, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den gangen, som jeg hadde meslinger, (må det vel ha vært).

    Så lå jeg mye, i senga, da.

    Og da var det vel sånn, at bestemor Ågot, fant noen bøker, til meg, som lå, i et skap, på dette rommet.

    Og da stod det stemplet, i en av disse bøkene, (en Hardy-bok, var det vel muligens):

    ‘Arne Olsen Bok No. 2’.

    (Noe sånt).

    Så dette rommet, var kanskje min fars rom, under oppveksten, da.

    (Eller slutten av oppveksten, må det vel ha vært, for min fars del.

    Siden at min far, og hans to brødre, og hans foreldre.

    Jo bodde på Berger, (hvor min farfar, jobba for Jebsen), den første tida, av min fars oppvekst).

    Og så bodde muligens Haakon og Runar sammen, på det ytterste rommet, (det til venstre, på bildet).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke Runar hadde dette rommet, (som vinduet til, er merket, med rød ramme), da.

    Og min far og onkel Haakon, delte på å ha, det ytterste rommet.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter å ha søkt litt, på Google nå, (om barnesykdommer).

    Så lurer jeg på, om det kan ha vært vannkopper, som jeg hadde, da jeg bodde, på dette rommet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter at bestefar Øivind døde.

    (Sommeren 1984, var det vel).

    Så ville ikke bestemor Ågot sove, på ‘the master bedroom’, (som de sier, i England), lenger.

    (Et soverom, som var helt til høyre, på bildet ovenfor.

    Men man ser ikke vinduene, til det soverommet, på bildet.

    For de vinduene, de vender ut, mot nordsida, av ‘Ågot-huset’.

    Og man ser bare øst-sida, og litt av sør-sida, (av ‘Ågot-huset’), på bildet ovenfor).

    Bestemor Ågot ville, (av en eller annen grunn), bo, på dette rommet, (som vinduet til, er markert, med rød ramme, på bildet ovenfor).

    Så bestemor Ågot, bodde på dette rommet, (med enkeltseng), fra bestefar Øivind døde, i 1984, (var det vel).

    Og fram til hu flytta, til Svelvik sykehjem.

    Noe hu gjorde, i 1995 eller 1996, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her har vi Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, sett nedenfra. Man kunne ikke se disse byggene, fra denne vinkelen, på den tida, som jeg bodde, på Berger, (på 70-, 80-, (og 90-tallet)), men veien har blitt flytta, (det lå tidligere noe skog, der bildet er tatt fra, vel), for å gjøre plass, til et nytt industribygg, (til venstre på bildet), på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor Ågot kalte det). Et jorde, som vi også så på, som ‘vårt’. Min søster Pia og jeg, ble blant annet satt til, å fange humler, på det jordet, (som barn), på midten av 70-tallet, (mens vi egentlig bodde, hos mora vår i Larvik, men var på sommerbesøk, hos min far), husker jeg

    WP_20141105_637 paint 2

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Jeg lurer på, om dette, er den traktoren, som min far, (Arne Mogan Olsen), pleide å bruke, (truck-delen til), for å flytte materialer, (altså planker/bord, av gran, for det meste, vel, (som vanligvis lå lagret utendørs, under noen grønne presenninger)), på 80-tallet, (en traktor, som faren min sa om, at jeg kunne ‘øvelseskjøre’ med, på ‘tunet’, rundt Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, (og en gang, så kjørte jeg vel, nesten helt bort til Saga og, (på ‘gamle-veien’), med den traktoren), mens jeg var i begynnelsen/midten, av tenårene, vel. Noe sånt):

    WP_20141105_640

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Cirka der hvor den traktoren står forresten.

    (Det var cirka der, hvor ‘Jordet til Lersbryggen’, begynte).

    Så lagde min far, forresten en havseiler, på første halvdel, av 80-tallet, (var det vel).

    Min far støpte skroget, (heter det vel), til havseileren, i betong, (mener jeg å huske).

    Og faren min fikk ikke tid, til å bygge ferdig havseileren, (husker jeg).

    Men havseileren, (som var på drøye 30 fot vel), ble sjøsatt.

    Og faren min solgte den halvferdige havseileren, til en kar, som tøffa rundt med den, (ihvertfall en sommer vel, husker jeg, for faren min og jeg, møtte han en gang, ved Breiangen cirka, når vi var ute, på fjorden, med en båt, som faren min og onkel Haakon brukte, når de jobba, på huset til onkel Runar, i Son, på begynnelsen/midten, av 80-tallet), mens den var halvferdig, (må man vel si), og uten mast blant annet, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min farfars møbelfabrikk, (som ble bygget, i lettbetong, på 60-tallet), har visst blitt revet ned, og bygget opp igjen, i murstein, (hm):

    WP_20141105_642

    WP_20141105_643

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om lettbetong

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/07/grunnen-til-at-bestefar-ivind-valgte.html

    PS 5.

    Jeg vet forresten ikke, hvor smart det var, (av faren min), å lagre materialene utendørs.

    De hadde mye emballasje, (fra Sarpsborg Papp vel), lagret, inne på verkstedet, (like innafor lagerdøra).

    En juleferie, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så dro faren min med seg Pia og meg, til en dansk møbelfabrikk, (på Jylland).

    (Med en ‘sofagruppe-stol’, som den fabrikken vel skulle kopiere.

    Og som faren min liksom smugla, fra Norge til Danmark, da.

    (Noe sånt).

    Etter å ha blitt kjent med han danske fabrikeieren, på en møbelmesse, (i Info Rama-senteret), vel.

    (Noe sånt)).

    Og de to sønnene, til denne danske fabrikkeieren.

    De viste Pia og meg, at de hadde, en lignende fabrikk, (av den bestefar Øivind, hadde bygget, 14-15 år tidligere).

    Disse danskene, kunne gå, i en overbygget gang, mellom huset og fabrikken, (husker jeg).

    (Og de var glade i å spille sjakk, (som de kalte ‘chess’), husker jeg.

    Og de så på dansk TV2, (husker jeg), på et slags lekeloft, som de hadde.

    Og dette var før, at vi i Norge, fikk TV2, (husker jeg)).

    Og faren deres, (fortalte disse danske ‘drengene’), hadde organisert fabrikken.

    På en sånn måte, at materialene kom inn, i den ene enden, av fabrikken.

    Og møblene kom ut, (ferdig emballert sikkert), i den andre enden, (av fabrikken).

    Så produksjonen gikk liksom som på samlebånd, da.

    Og de brukte nok ikke mye tid, på å flytte rundt på matrialene osv., (som min far, noen ganger, ‘surra med’, må man vel si).

    Så faren min, (og dem), kunne kanskje ha slått ut personalinngangen.

    Og gjort den større, sånn at den også kunne fungert, som ‘kunde-rampe’.

    (Noe sånt).

    Så hadde man fått en mer ‘strømlinjeformet’ drift, kanskje.

    Men faren min, var nok ikke så interessert, i å drive møbelfabrikk.

    Faren min, hadde jo en lillebror, (nemlig onkel Haakon), som han jobba sammen med, i denne trevarebedriften.

    Og å få onkel Haakon, med på noen forandringer, nede på verkstedet.

    Det tror jeg nok, at kunne være, ganske vanskelig.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    For onkel Haakon.

    Han var/er, en ganske sta ‘gubbe’, (må man vel nesten si).

    Onkel Haakon, dro alltid hjem, på minuttet, klokka 16, (for eksempel).

    Mens min far, ble igjen, og jobba, til alt var i orden, liksom.

    (Noe sånt).

    Så hvordan dette samarbeidet, mellom min far og onkel Haakon, var.

    (Og hvordan rollene deres var).

    Det veit jeg ikke helt, (hvis jeg skal være ærlig).

    Var min far fabrikkdirektør.

    Og var onkel Haakon, hans høyre hånd og assistent?

    Eller var de mer på ‘like fot’, liksom?

    Dette er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg ser på onkel Haakon, som en litt sta og barnslig kar, (for alderen).

    Så å drive noe, sammen med onkel Haakon.

    Det tror jeg nok, at ville blitt, veldig slitsomt.

    Så jeg skjønner egentlig det, at min far heller ville jobbe, sammen med sin samboer Haldis, (i vannsengbutikken hennes), inne i Drammen.

    For å jobbe sammen med, (eller være sjefen til), onkel Haakon.

    Det må nok være, som litt av et mareritt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfars ‘lettbetong-snekkerverksted’, finnes visst ikke lenger, i ‘våre dager’, men har blitt erstattet, av et lignende bygg, i murstein, (kan det virke som), hvor Berger Bil og Deler A/S, nå holder hus:

    WP_20141105_645

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    WP_20141105_647

    (Samme link om ovenfor).