johncons

Stikkord: Adressa.no

  • Dette er visst sønnen til min firemenning Bjarnhild Tokle f. Ribsskog. Noe sånt

    sønn til firemenning

    https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2020/02/25/Politiet-etterforsker-dødsfall-av-ung-mann-på-Ranheim-21181170.ece?rs7506931612600313909&t=1

    PS.

    Her er mer om dette, (selv om slektsforsker Bjørn Ribsskog har stavet Aleksander med ‘x’):

    alexander ribsskog tokle slektsforskning

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 2.

    Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Aleksander sin onkel Ove Magne, (som eier campingplass, er redaktør for Flatangernytt.no og jobber som kommunikasjonssjef):

    aleksander sin onkel ove magne

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500856-info

    PS 3.

    Her kan man se moren Bjarnhild, (min firemenning), som tenåringsjente, (på 70-tallet):

    moren som tenåringsjente på 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2019/02/min-mors-tremenning-olav-ribsskog-var.html

    PS 4.

    Onklene, (Ove Magne og Knut Arne), krangler om et helikopter-firma:

    krangler om helikopterfirma

    https://johncons-blogg.net/2016/12/det-er-visst-strid-mellom-ribsskog.html

    PS 5.

    Det de kaller slektsgården.

    Det er forresten Store-Ribsskogen/Store-Ribsskog.

    Og det blogget jeg om, her om dagen.

    (I en bloggpost om at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog var involvert i Overhalla-revolusjonen.

    Siden at han bodde på det rommet, hvor ‘revolusjonslemmen’ var, (over et rettslokale).

    For å si det sånn).

    Og Store-Ribsskogen var kun en husmannsplass, (så jeg i en Flatanger-bygdebok), som lå under en annen gård, (eiet av noen utenfor slekta).

    Mens Lille-Ribsskogen var en egen gård, (ikke en storgård riktignok, men likevel), utskilt fra Høstlandet.

    (Med eget matrikkelnummer).

    Men Lille-Ribsskog, (sjølve slektsgården), som var eiet av webdesigner, (seinere buss-sjåfør), Kjell-Arild ‘KARisma’ Ribsskog, brant visst ned, på 80-tallet.

    Så der er det vel ikke så mange bygninger, å skryte av nå.

    (Selv om det kanskje er noen hytter der.

    For alt hva jeg vet).

    Store-Ribsskog, (hvor Ove Magne Ribsskog nå har campingplass), den gården, var eiet, av noen utafor slekta, på den tida, som Ole Konrad Ribsskog, (min oldefars bror), vokste opp.

    (For å si det sånn).

    Så her surrer de litt, når det gjelder hva som egentlig er slektsgården.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Raggar, (som faren min var/er), er nesten det samme som råner. (Jeg var ikke råner, jeg fikk ikke lappen før jeg var 25, var det vel)

    raggar råner

    http://www.adressa.no/forbruker/bil/article700071.ece

    PS.

    Men når jeg var 28, og ble butikksjef, så kjøpte jeg meg en ganske kul bil, for da fikk jeg billån, av DnB, på Ensjø.

    Og da, så kjøpte jeg meg en svart metallic Ford Sierra 1986-modell, fra noen som visste seg å ha samme etternavn som hu kurdiske Hava, fra Tyrkia, fra Rimi Bjørndal, Øzgyr, eller hvordan det skrives.

    (Jeg så at denne bilen var tilsalgs for 17.000, eller noe, i Aftenposten).

    Og da, så syntes jeg den bilen så så kul ut, så kjøpte jeg den.

    (Jeg hadde fått 25-30.000, i billån, så jeg hadde råd å fikse bilen litt, trodde jeg).

    Men det var så mye feil på bilen, så den ble veldig dyr.

    Og det var så mye ran, på Rimi Nylænde, i 1999.

    Og jeg var veldig nedfor.

    Men så var de eneste som ville prate på nettet, det var tre 16-år gamle jenter, fra Lørenskog.

    Ei som het Sara, og to andre.

    Så da var jeg så deppa, for det var det andre eller tredje ranet, på noen få måneder.

    Så da bare måtte jeg komme meg ut, og tenke på noe annet enn Rimi.

    Så da ble det til at jeg ‘råna’ til Robsrudjordet, på Lørenskog, til Statoil-en der.

    (Som jeg visste godt hvor var, for tremenningen min, Anita, (kusina til han adoperte tremenningen min, Øystein Andersen), hu har jobba på Robsrudjordet Grill, hvor de hadde veldig gode burgere, og jeg var med Øystein dit et par ganger, og vi fikk gratis burger, av en eller annen grunn, så Hm.).

    Så jeg har faktisk vært råner, to-tre ganger.

    For da begynte de her jentene og ringe, et par ganger, og skulle ha meg til å kjøre de overalt.

    Og jeg var så deppa, så jeg gjorde det et par ganger.

    Jeg visste ikke hva jeg skulle si, liksom.

    Men tilslutt så ble jeg lei av hu Sara, (som jeg aldri rørte), så jeg sendte bare en tekstmeldig, ‘J D S J H E’, (eller noe).

    Noe sånt, for hu skreiv så fjortis tekstmeldiger, (med mange forkortelser).

    Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer.

    Takk og lov.

    Så det var artig.

    Jeg var litt nedfor på den tida der, og jeg bare tenkte at så lenge jentene var over 16, så var det greit.

    Men når jeg begynte å få for mange sånne fjortis-meldinger, nei da skjønte jeg, at det her orka jeg ikke.

    Det ble litt for barnslig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg har også vært råner, ihvertfall et par-tre ganger, faktisk, i Oslo og Lørenskog.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror det her var han som gikk i klassen min, i 2. og litt av 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik

    masterfoods skandinavia

    http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article748946.ece

    PS.

    Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.

    Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).

    Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.

    Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.

    Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)

    Så spurte jeg om jeg kunne være med da.

    Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.

    Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.

    Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.

    Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.

    Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.

    Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.

    Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.

    Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.

    Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.

    Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog