johncons

Stikkord: Aerobic

  • Mer nettmobbing. (Dette har ikke jeg skrevet)

    nettmobbing 15. juni

    Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:
    statcounter 15 juni

    PS 2.

    Det er heller ikke sånn, at jeg har noe interesse, av hu Kari Jaquesson.

    Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

    Og en av mine underordnede der, het Vanja Bergersen.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Og hu fortalte meg en gang, at hu hadde to ekstra-jobber.

    Hu jobba på Rimi Bjørndal ved siden av studier.

    Og hu var også aerobic-instruktør, på Aker Brygge.

    Og der hadde hu Kari Jaquesson som arbeidsgiver, fortalte hu.

    Men jeg hadde ikke hørt om Kari Jaquesson.

    Selv om Vanja skrøyt av henne, og mente at hu var rimelig kjent.

    Men jeg var op på #quiz-show, (på irc), om kveldene.

    Så det var ikke sånn at jeg leste Aftenposten fra perm til perm, liksom.

    Selv om jeg slukte nettavisene.

    (Må man vel si).

    Men jeg kan ikke huske å ha lest noe, om Kari Jaquesson, før Vanja nevnte henne.

    Men etter den episoden, med Vanja på bussen, (dette var etter at jeg måtte skrote en billig Toyota HiAce, som jeg kjøpte, av mine tidligere ‘Beavis og Butthead-kamerater’ Glenn og Øystein).

    Så har jeg jo visst, hvem hu Kari Jaquesson er, da.

    Men hu er vel eldre enn meg.

    Og det er vel vanlig at mannen er eldst, (for å si det sånn).

    Så hu har jeg aldri vært noe interessert i, (må jeg si).

    Selv om det er litt artig, at Vanja har jobba for henne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis man ser lenger opp i bloggposten.

    Så er det masse tulle-kommentarer, (eller noe lignende).

    Og halvparten av de, bruker tulle-versjoner av mitt navn, (virker det som).

    Og det er det samme på Twitter, (for eksempel).

    At det finnes flere titalls tulle-kontoer, som bruker tulle-versjoner av mitt navn.

    Så hva det skal bety.

    Det virker fullstendig mongo, må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5. Så var det sånn, at min Rimi Bjørndal-underordnede Vanja Bergersen, en gang fortalte meg, (på bussen hjem fra jobb), at hu også jobba som aerobic-instruktør, og at hennes sjef i den jobben var Kari Jaquesson. Og hu er visst nå i hardt vær

    hardt vær

    https://www.dagbladet.no/nyheter/hevdes-a-spre-russisk-propaganda-kari-jaquesson-medeier/75772256

    PS.

    Mer om Vanja Bergersen, (som vel er adoptert fra Korea, som min tremenning Øystein):

    som øystein

    https://ultimovacs.com/about-ultimovacs/our-team

    PS 2.

    Vanja ble sendt med flypost til Norge, for å fleipe litt, (fra Østlendingen 16. juni 1978):

    postmannen

    https://www.nb.no/items/106d9e467710e300f076252c8a313e4a?page=5&searchText=”vanja%20bergersen”~1

    PS 3.

    Vanja ble visst forlatt på en bru, da hu var tre uker gammel, (fra Glåmdalen 18. mars 1978):

    bru

    Det hadde vært artig å visst, om Øystein og Vanja var fra samme oppsamlingshjem, (i Seoul).

    Og jeg jobba også sammen med en tredje koreansk ‘oppsamlingshjem-person’, i England, (på Arvato Liverpool), i 2006.

    Nemlig Lise Mikkelsen fra Tønsberg.

    Og jeg lurer også på om SirSirSir, (aka. Thomas ‘Kongebonge’ Olafsen), fra #quiz-show, også er, fra et aller annet koreansk oppsamlingshjem.

    (Noe sånt).

    Så jeg kjenner antagelig fire koreanske ‘oppsamlingshjem-folk’, da.

    (For å si det sånn).

    Dette er fra jobb (to personer), fra slekt (en person), og fra #quiz-show (en person).

    Og her kan man kanskje finne svaret på, hvorfor min fars kusine Reidun, ville adoptere en gutt, (nemlig Øystein), fra Korea.

    Vanja sine norske foreldre, ville visst ha en hjertevenn #2, (ved siden av sin ektefelle).

    (Noe sånt).

    Så å adoptere fra Korea, er kanskje noe folk gjør, hvis de har et dårlig/kjedelig/tomt ekteskap, (og/eller ikke kan få barn).

    (For å si det sånn).

    Eller kanskje de prøver å hjelpe, de som har dårlig råd, i den tredje verden.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at Vanja bodde på Bjørndal, (et par steinkast unna butikken, (ikke langt fra Tibet-buddhist-tempelet Karma Tashi Ling)), når hennes norske foreldre var fra Innlandet.

    Si det.

    Man må vel gå ut fra, at Vanja sine norske foreldre, flytta inn til Oslo, en gang på 80/90-tallet.

    (Noe sånt).

    Da jeg begynte som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Det var våren 1996, (husker jeg).

    Og Vanja hadde vel da ganske nylig, fylt atten år.

    Så hu hadde vel da bare jobba i butikken, i noen få uker/måneder, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe jeg ikke visste om, på den tida.

    For å si det sånn.

    Jeg satt en del i kassa, den første tida der.

    For jeg måtte komme meg litt, etter en kne-operasjon.

    Husker jeg.

    Og da satt Vanja ofte i kasse 4, og jeg satt i kasse 3, (husker jeg).

    Og disse kassene var vendt mot hverandre.

    Så jeg husker godt Vanja, fra den første tida, på Rimi Bjørndal.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Vanja har jobbet for AstraZeneca, (et firma som min stesøster Christell, klagde på vaksinen til, da hu var på TV ifjor):

    az

    PS 8.

    Vanja jobbet 17 år i AstraZeneca, (men sluttet et par år før pandemien dukka opp):

    sluttet før pandemi

    https://www.linkedin.com/in/vanja-sue-bergersen-779800b/details/experience/

    PS 9.

    Vanja slutta etterhvert på Rimi Bjørndal for å begynne på 7-Eleven, (ved siden av studier), husker jeg.

    (Hu flytta også til en hybel/leilighet, i bydelen Uranienborg, (bak Slottet).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg traff henne fortsatt noen ganger på bussen, (ned til Oslo sentrum).

    Og hu nevnte at hu syntes at det var artig, å være med, på: ‘Kick off’, (eller hva hu kalte det), med 7-Eleven.

    (Hu mente kanskje noe lignende av juleøl-smaking.

    Som vi i Rimi hadde.

    Bare at de i 7-Eleven smakte på nye yogurt-is-slag osv., istedet.

    For å si det sånn).

    Vanja hadde også lyst til, å bli med meg, å skyte, med AG-en min, (som jeg hadde fått, siden at jeg hadde blitt overført til Heimevernet, noen år etter førstegangstjenesten).

    Men jeg nekta, for jeg pleide aldri å bruke den AG-en, hvis det ikke var i forbindelse med en øvelse.

    (Og det var ikke sånn, at jeg kjente, de andre HV-folka, så bra.

    Det området jeg var i, (støtte-området), hadde folk spredt rundt i hele Oslo/Akershus, (og ikke kun fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde).

    Og det var heller ingen jeg kjente fra førstegangstjenesten/’Min Bok 3-tida’, som var i samme HV-område som meg.

    For å si det sånn).

    Det ville vært litt rart, å plutselig dukke opp, på en skytebane, med Vanja, (og AG-en).

    (Vil jeg si).

    Men hvis jeg hadde pleid å øvelses-skyte med AG-en, (noe man hadde lov til å gjøre, sånn som jeg husker det), så kunne jeg nok ha dratt med Vanja.

    Men når jeg aldri pleide å gjøre det ellers.

    Så hadde det blitt litt rart.

    (Vil jeg si).

    Og Vanja ville også, at min yngre halvbror Axel og jeg, skulle dukke opp, der hu jobba som aerobic-instruktør, (på Aker Brygge), og være med, på en av hennes aerobic-timer.

    Men jeg hadde vel ledd litt av min yngre fetter Ove, (som var Norgesmester, (eller noe), i aerobic).

    Så det nekta jeg å være med på.

    Å være klovn, (i rare klær), på aerobic, (som vel må sies å være en dame-ting).

    (På Sande videregående, (økonomi-året på handel og kontor), så dreiv alle jentene med aerobic, mens gutta spilte fotball, (i en av gymtimene), sånn som jeg husker det).

    Det var ikke så veldig aktuelt.

    (Må jeg si).

    Da lurte jeg litt på om Vanja prøvde å drite meg ut.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.
    Etter at jeg slutta på Rimi Bjørndal, så har visst Karma Tashi Ling fått et slags ‘ekstra-tempel’, til ære for Dalei Lama, (som min eks Laila Johansen fornærmet, på slutten av 80-tallet):
    tupa 2

    https://bjorndal.no/karma-tashi-ling-buddhistsamfunn/

    PS 11.

    Her er mer om dette, (fra Min Bok 2):

    min bok 2 lama

  • Her kan man se min yngre fetter Ove som fotballspiller. (Fra Vestby Avis 19. september 1985)

    ove fotball

    https://www.nb.no/items/015b434741cd6e4824aced960da307e4?page=5&searchText=”ove%20olsen”~1

    PS.

    Ove og jeg var nesten som brødre, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    (Ove sin mor Inger er i Jehovas Vitner.

    Og muligens derfor, så ble jeg litt som en storebror, (eller far), for mine yngre søskenbarn.

    Må man vel si).

    Jeg var borte hos min farmor Ågot, (og farfar Øivind), hver dag etter skolen, for å spise middag, (og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og i helger og ferier så pleide Ove også å være der.

    (Samt hans yngre søsken Heidi, Susanne og Øistein.

    Pluss hans foreldre Inger og Runar).

    Og vi pleide å spille mye fotball, i hagen til Ågot.

    Og en gang så dro jeg med Ove, på fotball-trening, med Berger IL.

    Det var vel den siste treninga, før sommerferien.

    (Muligens sommeren 1985.

    Noe sånt).

    Og Ove, Thomas Jebsen og jeg, spilte på samme lag, på den treninga, (husker jeg).

    Men man kunne merke at Ove var noen år yngre.

    For laget vårt, (på den treninga), gjorde det ikke så bra.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var bare fire folk på treninga, (i tillegg til Ove og meg).

    Så det var greit å ha med en fra Son/Follo.

    (Må man vel si).

    Og Ove har også drevet med mye annen organisert idrett.

    Han har NM-titler i både amerikansk fotball og aerobic.

    Og han har også drevet med friidrett/løping.

    Pluss at vi spilte mye badminton, en sommer, i hagen til Ågot.

    (Dette var muligens sommeren 1990.

    Noe sånt).

    Og Ove, (og Heidi), er også habile langrenns-løpere.

    (Sånn som jeg husker det, fra første halvdel av 80-tallet.

    De dro meg en gang med på skitur, til Blindvann, (på Berger).

    Men jeg hadde noen veldig tråe glassfiber-ski, (som jeg hadde fått i gave fra min tidligere stefar Arne Thomassen, rett etter at jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979), som var smørefrie, og med ‘klumper’/mønster under skia, for å liksom erstatte klister.

    (Noe sånt).

    Så jeg sleit litt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her har Ove løpt 60 meter, men han drev også, og trente en del langdistanse-løping, på en bane, som lå, like ved huset deres, (i Isdamveien, i Son), på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg, (fra Moss Avis 16. mars 1988):

    ove 60 meter

    https://www.nb.no/items/b0de941c3da9fb1a7f9232a0503b723d?page=13&searchText=”ove%20olsen”~1

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var disse skiene jeg hadde, (på 80-tallet):

    disse skiene hm

  • Min yngre fetter Ove, har visst drevet med friidrett, for Moss Idrettslag. (Fra Moss Dagblad 3. juni 1988)

    https://www.nb.no/items/9d6474829b412eaeb95980bd4696b6a7?page=11&searchText=”ove%20christian%20olsen”

    PS.

    Sommeren 1990.

    Så var det sånn, at jeg flytta fra min studenthybel, (på Abildsø), i slutten av juni.

    Og så bodde jeg ‘ørten’ steder, (på Sand, i Brighton, i Lørenskog, i Son og i Stavern), i sommerferien, (fram til slutten av august).

    Og i Son, så ble jeg dratt med, av min fetter Ove, til en friidrettsbane, (husker jeg).

    Og Ove løp ikke bare 100 meter.

    Neida, han løp runde etter runde, (husker jeg).

    Og jeg skulle også løpe, (etter forslag fra Ove), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke trent noe særlig, siden jeg spilte fotball, for Berger IL.

    (Noe jeg gjorde fra 1980 til 1986.

    Var det vel).

    Men onkel Runar dukka også etterhvert opp på friidrettsbanen, (som lå et steinkast unna huset deres i Isdamveien).

    Og Runar mente, at jeg gjorde det greit, til å være utrent, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ove har også vært Norgesmester, i amerikansk fotball, for Kolbotn Kojacs.

    (For en del år tilbake).

    Og han har også vært Norgesmester, i aerobic, for menn.

    (Noe som jeg syntes, at virka, litt rart.

    Selv om jeg er oppvokst på 70-tallet.

    Med ‘unisex-klær’, (som de sier i England), og svensk barne-TV, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Moss Avis 10. mars 1992):

    https://www.nb.no/items/401289b38d760d007574129249d845f3?page=15&searchText=”ove%20olsen”

    PS 4.

    Jeg klarer ikke å finne noe, på nettet, (eller ‘Bokhylla’), om at Ove vant sjølve Norgesmesterskapet, i Aerobic.

    (Det i PS-et overfor er om en slags kvalifisering.

    For å si det sånn).

    Men aerobic, (for menn), er kanskje ikke en av de største idrettene.

    Så hva som er riktig, (om Ove vant NM eller ikke), det tørr jeg ikke å si noe sikkert om.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Kodiaks het det amerikansk fotball-laget, som Ove visstnok vant NM med:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kolbotn_Hunters

    PS 6.

    Ove var visst ikke en av stjernespillerne:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Kolbotn_Kodiaks