johncons

Stikkord: Aesch

  • Min tidligere Rimi-kollega David Hjort har visst gått på steinerskole. (Fra Ullern Avis Akersposten 2. desember 1983)

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at min far ville, at jeg (og min yngre søster Pia) skulle besøke min mors yngre søster Ellen (og hennes datter Rahel) i Sveits (i Aesch utafor Basel) sommeren 1987.

    Og Pia og jeg tok fly dit.

    (Vi måtte bytte fly i København og i Zurich.

    For å si det sånn).

    Og vi var hos Ellen og de (Ellen hadde også en afrikansk samboer, ved navn Dieter) i et par uker.

    (Før jeg tok toget inn til Basel.

    Og så fant jeg et reisebyrå.

    Og så fikk jeg bestilt billetter, for tilbake-reisen.

    Billettene var betalt, men det var ikke bestemt, hvilken dato, vi skulle dra tilbake til Norge.

    (Pia hadde forresten lyst til å bli der.

    Kunne det virke som.

    (Hu likte å ligge (i Industriestrasse) og purke i sola.

    Ved siden av tante Ellen (på hennes fridager)).

    Men jeg ville tilbake såpass tidlig.

    At jeg liksom kunne forbrede meg litt mentalt.

    Før det andre året på handel og kontor begynte.

    Husker jeg.

    Og det var vel grenser for hvor lenge vi skulle utnytte tante Ellen sin gjestfrihet.

    For å si det sånn)).

    Og en gang, under disse varme august-dagene.

    Så bestemte Ellen (var det vel) at Pia og jeg, skulle være med Rahel (som er født i 1978, så hu fylte ni år, i 1987) til hennes far (Ellen var nesten nyskilt).

    Faren heter Reto Savoldelli.

    (Jeg husker Reto fra min mors foreldre sitt hus i Nevlunghavn, sommeren 1975 (kan det vel ha vært).

    Reto tryllet fram en mynt, fra bak både mitt og Pia sitt øre.

    Og vi fikk beholde myntene (det var kanskje kronestykker).

    Sånn som jeg husker det).

    Og Reto bodde da (sommeren 1987) i Solothurn.

    Og jeg mener at jeg fant ut (under pandemien) at Reto hadde en rolle, når det gjaldt å drive ‘Steiner-bevegelsen’ sin kunst-skole.

    (Noe sånt).

    Og i Solothurn, så ligger Steiner-bevegelsen sin høyborg Goetheanum.

    (Har jeg seinere lest på nettet).

    Så jeg lurer på, om det var der, som Rahel dro oss med (med en buss, som gikk fra Aesch, hvor tante Ellen bodde).

    Så jeg har muligens vært på Steiner-bevegelsen sitt ‘hoved-sted’.

    (Hvis ikke det bare var kunstskolen sitt hoved-sted.

    Hm).

    Men David Hjort er muligens litt overfladisk.

    Folk trodde kanskje, at David Hjort og jeg, kjente hverandre bra, når vi var ute på byen sammen (David Hjort var i Oslo sitt party-miljø) i Oslo (på slutten av 90-tallet) osv.

    Men sannheten var.

    At David Hjort er veldig sosial.

    Men det var egentlig ikke sånn, at vi kjente hverandre.

    Vi var bare kolleger, fra Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så at David Hjort har gått på steinerskole.

    Det er nytt for meg.

    (Må jeg si).

    Han nevnte at han hadde vært på barnehjem (eller om det var ungdomshjem) i Danmark.

    Men det kan muligens ha vært en røverhistorie.

    (Har jeg seinere tenkt).

    For faren (som er dansk) jobba visst som prest i Norge, under David Hjort sin oppvekst-tid.

    (Og mora til David Hjort er nordlending (fra Mo i Rana vel).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om da Pia og jeg måtte være med Rahel for å besøke Reto (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

  • Dette er om at min avdøde mor Karen Ribsskog sin yngre søster Ellen (som også er død) har vært med på arbeid innenfor ‘Steiner-bevegelsen’ i Basel (mens hu var gift med Reto Savoldelli, som også har publisert posten, som skjermbildet er fra)



    https://www.das-seminar.ch/post/das-erste-jahrzehnt-des-seminarlebens-1973-1983

    PS.

    Hvem Edmondo Savoldelli er.

    (Som er nevnt overfor).

    Det veit jeg ikke.

    Men det kan muligens være Reto sin bror/fetter (eller noe lignende).

    Det var jo sånn, at min far fikk min lillesøster Pia og meg, til å besøkte tante Ellen, i Sveits (i Aesch, utafor Basel) sommeren 1987.

    Og da hadde tante Ellen nokså nylig skilt seg, fra Reto.

    Men deres datter Rahel (min kusine) var født i 1978.

    Og hu skulle ta med Pia og meg, en dag, for å besøke Reto.

    (Det var vel Reto som ønsket dette.

    Noe sånt).

    Og Rahel (som da bare var cirka ni år) dro i snora, på bussen, for tidlig.

    (Ved en butikk.

    Oppi noen ‘dal-strøk’ nærmest.

    Kanskje en halvtime å kjøre, fra Aesch (hvor tante Ellen bodde).

    Noe sånt).

    Så Reto måtte kjøre til den nevnte butikken/bussholdeplassen, og hente Pia, Rahel og meg.

    (Reto bodde i lag med masse andre folk (deriblant noen engelske).

    I en slags ‘Steiner-base’.

    Eller hva det kan ha vært).

    Og på veien tilbake til tante Ellen.

    Så skulle vi ikke ta bussen.

    Reto skulle kjøre oss.

    Og da var det en transvestitt i bilen (husker jeg).

    Og det kan kanskje ha vært han Edmondo (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):



    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 3.

    Alderen stemmer med den nevnte transvestitten, vil jeg si (selv om transvestitten også kan ha vært, en av de andre folka, som Reto bodde sammen med, i Solothurn):



    http://www.edmondosavoldelli.ch/

    PS 4.

    Rudolf Steiner døde visst nær Basel, så det er mulig at den Steiner-basen som jeg/vi var på, sommeren 1987, er et av ‘hoved-stedene’ innen Steiner-bevegelsen:



    https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Steiner

    PS 5.

    Reto sin Wikipedia-side nevner Goetheanum og Dornach (hvor Rudolf Steiner døde) så det er mulig at Pia og jeg, var på ‘sjølve’ Rudolf Steiner-stedet (sommeren 1987):



    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS 6.

    Det kan virke som at Reto har noe med en malerskole, som holder til ved ‘Steiner-bevegelsen’ sitt hovedkvarter (Goetheanum) å gjøre:



  • Jeg sendte en e-post til sveitsiske helsemyndigheter

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Dead Swizz Cousin
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 3. september 2023 kl. 12:19
    Til: info@bag.admin.ch
    Kopi: emb.bern@mfa.no
    Hi,
    my cousin Joakim (Ribsskog) Savoldelli died in the 1990’s.
    He was mongoloid (Downs syndrom).
    And he never learned to talk.
    But he was one of the first people that I remember (from around 1973).
    So I wondered why he died.
    Did he die from heart-problems.
    Or did he die in an accident?
    His mother (my aunt) Ellen Ribsskog is dead now.
    She moved from Norway to Switzerland in the 1970’s.
    And my younger sister Pia and I visited her, in Aesch (outside Basel)
    in the summer of 1987.
    Then Ellen was divorced from her Swizz-Italian husband Reto Savoldelli.
    And that was the last time I saw Joakim (the summer of 1987).
    He still hadn’t learned how to speak.
    So I guess he never learned how to talk.
    But I wonder where he is burried.
    Or is he still alive in some hospital?
    His younger sister Rahel doesn’t want to explain.
    (Ellen didn’t teach Rahel to speak much Norwegian.
    They spoke German at home.
    So I haven’t talked much with Rahel eighter).
    They had a guy named Dieter (from Africa, who had been a ‘beach-bum’)
    living with them, in Aesch (in Industri-Strasse).
    I wonder it you can reply about this.
    And I also wonder if Reto was Joakims father.
    Or if Reto only was Rahels father.
    (Because I have geneaology as a hobby).
    Thanks in advance for any help!
    Best regards,
    Erik Ribsskog
  • Mer fra Facebook

    ellen kollega 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ellen kollega 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    ellen kollega 3

  • Mer fra Facebook

    ruxandra facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ellen kollega 2 2

  • Atten års-dag til mongolid fetter

    Jeg har tenkt litt mer på, da min yngre søster Pia og jeg, dro ned til Sveits, (sommeren 1987), for å besøke vår tante Ellen, (som døde i fjor), og de.

    Det var et engangstilfelle, at vi besøkte tante Ellen, i Sveits.

    (For å si det sånn).

    Og det var forresten sånn, at min mongolide fetter Joakim.

    Han fylte atten år, den sommeren.

    (For han var født i juli 1969, vel.

    Noe sånt).

    Så det kan ha vært sånn, at Pia og jeg, var invitert, i Joakim sin atten års-dag.

    (Men at jeg var i butikken, (i den lille byen Aesch, utenfor Basel), og kjøpte cola, osv.

    Og derfor gikk glipp av kakespising, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Tante Ellen døde visst i fjor ifølge tysk Wikipedia

    ellen død wiki 2

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS.

    Det står også i Wiki-artikkelen overfor.

    At jeg er Ellens nevø.

    Og at jeg er en: ‘Schriftsteller und Sozialkunst-Experimentator’.

    Og det første der, betyr kanskje forfatter.

    Og det er jo riktig.

    Jeg er jo memoar-forfatter og blogg-forfatter.

    (For å si det sånn).

    Men det andre der, (‘Sozialkunst-Experimentator’).

    Det er jeg ikke helt enig i.

    Jeg har pleid å kalle meg en nød- og rettighetsblogger, noen ganger, de siste årene.

    Og jeg er også høgskolekandidat i IT, (og tidligere butikksjef og heimevernsmann, med mere).

    Så den tittelen, (på meg), til tysk Wikipedia, det må være en misforståelse, (for å si det sånn).

    Thomas Seltzer kalte meg vel blogger, forfatter og nettbutikk-driver, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.

    (Noe sånt).

    Og det stemmer bedre, enn det tyskerne skriver.

    (Må jeg si).

    Så dette må nok være snakk om en slags misforståelse, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.

    Min mor Karen døde jo, i 1999.

    Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.

    Men Ellen satt seg på bakbeina.

    Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).

    Selv om dette var under finanskrisen.

    (Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.

    Fra the Jobcenter.

    Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).

    For å si det sånn).

    Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).

    (Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).

    Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).

    For å si det sånn).

    Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.

    Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.

    Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.

    (Må jeg si).

    Og noen måneder etter at min mor døde.

    Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).

    For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.

    Så jeg fikk ikke sagt hadet.

    (Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.

    For å si det sånn).

    Og derfor tenkte jeg, at det samme ikke skulle skje, når det gjaldt min mormor.

    Så derfor tenkte jeg, at Axel og jeg, da kunne prate med min mormor, om slekta osv., siden at hu var den eldste i slekta, (på den tida), for å si det sånn.

    Dette var vel 7-8 år, før Ingeborg døde.

    (Noe sånt).

    Og fra det besøket, så husker jeg, at det var mange spreke håndball-jenter, i Nevlunghavn.

    For de ringte på, hos bestemor Ingeborg, hele kvelden.

    (Så jeg måtte løpe etter de, og nesten fange de, for å få de til å gi seg.

    Larvik hadde på den tida, et dame-håndball-lag, som mer eller mindre alltid vant serien.

    Og minst en av jentene, gikk med en sånn håndball-trøye, som det stod Larvik Line på.

    Husker jeg).

    Så Ellen kunne jo bare ha betalt noen lokale tenåringsjenter, (eller onkel Martin sine stedøtre), noen grunker.

    Og så kunne sikkert de ha vaska der, (og så kunne Ellen ha trukket fra noen hundrelapper, fra hver av arvingene sin del).

    (Hvis det virkelig var så nøye, med den nevnte vaskinga.

    Det var vel Larvik kommune, som eide eldre-boligen, som bestemor Ingeborg bodde i, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at tante Ellen ikke gadd, å sende meg, noen viktige papirer, (som lå på Løvås gård, hvor hu bodde, på den tida som bestemor Ingeborg døde).

    Dette var blant annet papirer som viste at jeg vant en gjev intern-konkurranse, for Rimi-butikksjefer/butikker, som het Rimi Gullårer.

    (Det var et gratulasjonsbrev fra sjølveste Rimi-Hagen.

    Noe som kanskje hadde imponert folk, i jobb-intervjuer osv., (selv i England).

    For Rimi-Hagen er vel kjent over hele verden.

    Siden at han står på Forbes sin liste over milliardærer.

    For å si det sånn).

    Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå som jeg har funnet ut, at tante Ellen er død.

    Det er nok snakk om litt ambivalente følelser, (som de sier).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her har min kusine Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far), skrevet om, at tante Ellen er død:

    rahel har skrevet om at ellen er død

    https://www.instagram.com/p/CBDwIiSJfkG/

    PS 4.

    På rundt den tida, som jeg ble født.

    (I 1970).

    Så flytta tante Ellen til Sveits.

    Og der bodde hu, fram til rundt 2007.

    Og da bodde jeg i England.

    (Jeg flytta til England i 2004/2005).

    Så jeg har nesten aldri bodd i samme land, som tante Ellen.

    Så jeg må si at jeg ikke kjente henne, noe særlig bra.

    Hu var kanskje den av mine tanter/onkler som jeg kjente dårligst.

    (For å si det sånn).

    Selv om min yngre søster Pia og jeg, bodde hos henne, i et par uker, sommeren 1987.

    (Nede i Aesch, i Sveits).

    Men da bodde vi på rom sammen som vår yngre kusine Rahel.

    Og Ellen jobba i restauranten på et tennissenter.

    Tante Ellen hadde vel ferie, noe av tida, som Pia og jeg var på besøk.

    Men da hadde hu, (en del av ferien), også venninner på besøk, (fra Norge og Sverige), sånn som jeg husker det.

    (Og tante Ellen hadde også en mongolid sønn, (som de sa før), som het Joakim, (som var et år eldre enn meg).

    Og han var også på besøk der, (i Aesch), den første tida, som Pia og jeg var der.

    Så Ellen hadde mye å drive med.

    For å si det sånn.

    Hu måtte sjonglere Joakim, jobb, vertinne-rolle, venninne-rolle, foreldre-rolle (for Rahel), husmor-rolle og hustru/kjæreste-rolle hele tida.

    (For å si det sånn).

    Noe hu mestret ganske bra.

    (Må man vel kanskje si.

    Eller, Pia fikk lov til å mer eller mindre forderve Rahel, (Pia fikk Rahel og meg til å begynne å røyke, og Rahel var da bare 8-9 år gammel).

    Så Ellen kunne kanskje ha fulgt med litt mer på Rahel og Pia.

    For å si det sånn).

    Men på grunn av dette, så hang jeg mest sammen med Pia og Rahel der, (og en hund som het Moses)).

    Ellen var veldig sofistikert, og røkte indiske sigaretter, og hørte på the Pretenders, osv.

    Og hu var visst populær i Aesch, og hadde halve landsbyen, på besøk, i hagen sin, en gang i året, (rundt årtusenskiftet), i forbindelse med en eller annen fest.

    Og sommeren 1987, så hadde hun også, en afrikansk kjæreste, ved navn Dieter, som bodde hos henne, i Aesch.

    (Etter skilsmissen fra hennes første ektemann Dieter).

    Sommeren 2007 så gifta visst Ellen seg, i et ‘hippie-bryllup’, (i bestemor Ingeborg sin 90 års-bursdag), med Diderik Beichmann.

    Men han døde, for noen år siden.

    Og det er også mulig, at disse hadde, en slags ‘hippie-skillsmisse’, før Diderik Beichmann døde.

    (Noe sånt).

    Selv om tante Ellen og jeg, vel begge bodde i samme land, (nemlig Norge), mellom 2015 og 2017.

    Så hadde vi ikke da noe kontakt.

    (Og jeg vet ikke helt hvor hu bodde, etter skilsmissen med Diderik Beichmann, (disse bodde visst i Larvikveien i Stavern, fra rundt 2008/2009).

    Selv om jeg vet at hu hadde kjøpt seg hytte/eiendom i Finnmark, (selv om hu ikke var derfra).

    For å si det sånn).

    Det er kanskje ikke så vanlig, å ha kontakt, med sine tanter/onkler, i voksen alder.

    Det er kanskje mer vanlig, under oppveksten, osv.

    Og det var dette med den arve-saken, (etter min mormor Ingeborg), som ødela fælt.

    (Og også det med at jeg måtte rømme fra mordforsøk, på Løvås gård, i Kvelde, i 2005.

    Og politiet nektet å etterforske.

    Og tante Ellen flytta inn der, (på Løvås gård), et par år seinere, (sammen med Diderik Beichmann).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg møtte også tante Ellen, noe sånt som 5-10 ganger, i forbindelse med henne sommerferie-besøk, i Norge.

    (På 70/80/90/00-tallet).

    Og jeg husker en gang, (rundt årtusenskiftet).

    Da snakket Ellen og min yngre halvbror Axel, (som er kokk/kjøkkensjef), om matlaging, (husker jeg).

    Og jeg, (som Rimi-butikksjef), hang ikke helt med.

    Så både tante Ellen og Axel, kunne nok ha vært med, i et eller annet kokke-program, på TV, (for å si det sånn).

    Og tante Ellen var også veldig glad, i de mongolide, (som man sa før), og jobbet med disse, (blant annet i Romania, etter den kalde krigen), både i ferier, og muligens også seinere heltid.

    (Det er mulig at hu slutta å jobbe, i restaurantbransjen, (før hu flytta til Norge, i 2007).

    Hm.

    Ellen var forresten også kunstnerinne, (hu malte mye blomster og selvportrett).

    Men det var vel ikke sånn, at hu kunne leve av dette.

    Såvidt meg bekjent).

    Min mongolide fetter Joakim, døde visst, for et par tiår siden, (hvis jeg har forstått det riktig).

    (Jeg ble ikke informert om dødsfallet før begravelsen.

    Noe jeg heller ikke ble, når det gjaldt Ellen).

    Så nå er det bare tante Ellen sin datter Rahel, (som hu fikk i 1978, sammen med Reto Savoldelli), igjen.

    Og Rahel, (som bor i Berlin, hvor hu er utdannet som skuespillerinne), snakket jeg sist med, (på telefonen), på slutten av 2006, (mens jeg bodde i Liverpool sentrum).

    Og hu skulle da føde samme dag, (var det vel).

    Og det var da hennes sønn Evo, (som hu har sammen med sin ektemann Andres Castoldi fra Argentina).

    Så Ellen ble bestemor, en god del år, før hu døde.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Den siste gangen jeg så tante Ellen.

    Det var våren/sommeren 2005.

    Ellen var på besøk, på Løvås gård, i Kvelde.

    (Hvor hennes lillebror Martin, (min onkel), bor.

    Og hvor jeg jobba som skogsarbeider/gårdsarbeider, våren/sommeren 2005.

    For å si det sånn).

    Dette var muligens i forbindelse med Martin sin stedatter Andrea sin konfirmasjon.

    (Noe sånt).

    Og Ellen fortalte meg, at hennes e-post-adresse, var: ‘ripsen@gmx.ch’, (eller noe lignende).

    Og hu fortalte meg, at hu ble kalt ‘Ripsen’, på skolen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Ellen bodde i Industriestrasse 21, (i Aesch, utafor Basel), i mange år, (blant annet sommeren 1987).

    Og jeg tror det må ha vært på Sportcenter TAB, at hu jobba, (som restaurant-medarbeider), sommeren 1987.

    (Man måtte gå på en gårdsvei/tursti, i cirka en kilometer, (fra Ellens leilighet).

    Langs en elv, (som visst heter Birs).

    Så Ellen bodde like ved et idyllisk tur-område, (må man vel si).

    Spesielt siden at dette var i Sveits, (som jo er et land, som ikke grenser til havet).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    jobbet på sportcenter tab

    PS 9.

    Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Ellen, (sommeren 1987), dro med Pia og meg, til noen markeder, som ble holdt, i noen landsbyer, som lå nærmere Basel.

    Men når jeg ser på kartet overfor nå.

    Så virker det som, at de nevnte landsbyene, kan ha ligget i retningen bort, fra Basel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var også sånn, (i Aesch).

    At Ellen bodde like ved togstasjonen.

    Så det var under en halvtime, (med lokaltog), inn til Basel, (som jo er en by, cirka på størrelse med Trondheim).

    Og grensene til Frankrike og Tyskland, lå heller ikke langt unna.

    (Flyplassen lå vel i Frankrike.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så Ellen sin leilighet, lå bra plassert, (i Sveits/Europa), vil jeg si.

    Selv om Pia og jeg stusset litt over, at de i nabo-leiligheten, (i Industriestrasse), hadde en geit, (som gikk rundt utendørs).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at Ellen snakket tysk, (den sveitsiske dialekten), med sin datter Rahel.

    (Husker jeg).

    Og hvis man dissekerer ordet: ‘Morsmål’.

    Så betyr jo det det språket, som ens mor snakker.

    Og Ellen var jo norsk, (eventuelt halvt norsk og halvt dansk, (siden at hennes mor Ingeborg, var danskfødt)).

    Men Rahel snakker tysk, engelsk og dansk, bedre enn hu snakker norsk.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her jobbet tante Ellen, (sommeren 1987), hvis jeg ikke tar helt feil:

    her jobbet ellen

    https://www.tab-aesch.ch/restaurant

    PS 13.

    Man kan se i menyen overfor.

    At de har iste, (‘Eistee’), hver eneste dag.

    Og den isteen, er muligens laget etter tante Ellen sin oppskrift.

    For jeg husker at Pia og jeg, fikk iste, (av tante Ellen), da vi besøkte henne, på jobb, den første dagen der, (eller noe).

    (Jeg hadde vel aldri hørt om iste engang.

    Tror jeg).

    Pia og jeg satt da ute ved tennis-banene, (som vel ingen spilte på, muligens fordi at det var ferie, (det er litt varmere i Sveits enn i Norge)).

    Og tante Ellen serverte oss iste.

    (Etter hennes eget forslag.

    Hu spurte kanskje først, om vi ville ha noe å drikke.

    Eller om hu bare spurte, om vi ville ha iste.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen fortalte, (mens hu serverte), at den isteen, hadde hu selv laget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Ellen sa rundt årtusenskiftet, (på Løvås gård i Kvelde).

    At i Sveits så åt de kjøtt hele tida.

    Unntatt fredag.

    For da skulle de faste.

    Og da åt de fisk, (for da mente de visst at de fastet).

    (Noe sånt).

    Og det stemmer vel med menyen i PS 12.

    For på fredagen, så er det visst laks, på menyen.

    (For å si det sånn).

    Det er kanskje litt rart, at de bare har et slag middag, hver dag.

    Men det er kanskje noe med Corona-en.

    (For å si det sånn).

    Og det er mulig, at man også, kan bestille ‘gatekjøkken-mat’ der, (som pizza og burgere), i tillegg.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det kan virke som at bestemor Ingeborg, (som skrev leserinnlegg under signaturen Ankerita), tok toget, til Solothurn, i Sveits, i 1979. Det må antagelig ha vært der, som tante Ellen bodde, før hu flytta til Aesch. (Fra Sandefjords Blad 3. juli 1979)

    https://www.nb.no/items/b67d73ae7ff5e225a4b4e81e75645b87?page=7&searchText=ankerita

    PS.

    Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Aesch, (i Sveits), sommeren 1987.

    Så var det sånn, at tante Ellen sin datter Rahel, (min kusine, som er født i 1978), en dag, (på befaling fra tante Ellen), dro med Pia og meg, (med en rutebuss), for å besøke Rahel sin far Reto, (som er av italiensk slekt), oppe i ‘Dalom’ liksom, (hvor Reto hadde en slags middelalder-borg), et stykke unna Aesch.

    Og det lurer jeg nå på, om kan ha vært, i Solothurn.

    (Rahel dro i snora, (på bussen), for tidlig.

    Så Reto måtte hente oss, i ‘Gokk’ liksom, med en personbil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan ha vært sånn, at Ellen skilte seg fra Reto, (noen få år, før Pia og jeg besøkte henne, sommeren 1987).

    Og da, så tenkte kanskje Ellen, at det var smart å bo, i Aesch.

    For da kunne Rahel ta bussen, når hu skulle besøke Reto.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (for de som skjønner tysk):

    https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli

    PS 4.

    Det var også sånn, at Reto var i Nevlunghavn, (med tante Ellen og en eller to damer til på slep), hos min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på midten av 70-tallet, (husker jeg).

    Og da tryllet han fram, et kronestykke, fra bak øret mitt, (og vel også et, fra bak øret til min lillesøster Pia), husker jeg.

    (Dette var på den sida av huset, til min mors foreldre, (i Blombakken), som vendte mot sjøen/havna.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ferien til Sveits, har jeg skrevet om, i Min Bok.

    Og om det var en middelalder-borg, som Reto hadde der.

    (I Solothurn).

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Vi, (Pia, Rahel og meg), fikk ikke noe mat der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og vi var heller ikke innendørs der, (hos Reto, i Solothurn), sånn som jeg husker det.

    For dette var i begynnelsen av august.

    (Pia og jeg, dro ned dit, med fly, (via Kastrup og Zurich).

    På nasjonaldagen, (vi kunne se fyrverkeri, fra det siste flyet), 1. august.

    For å si det sånn.

    Og vi var tilbake cirka en uke, før skolen begynte, (jeg begynte i andre klasse på handel og kontor, og Pia begynte i niende, så hu hadde muligens ikke lært den tyngste tysken ennå).

    Og skolen i Norge, pleier vel å begynne, rundt 20. august.

    Så vi var kanskje i Sveits, fra 1. august til 13. august, da.

    Noe sånt.

    Vi hadde åpen retur-billett.

    Så jeg måtte dra, (med toget), til et reisebyrå, i Basel, en dag, (til protester fra Pia, som ville være der kjempelenge), for å bestille hjemreisen.

    For å si det sånn).

    Og Sveits ligger jo en del sør, for Norge.

    Og dette var en rimelig varm sommerdag, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg snakka veldig lite tysk.

    (Kun noen få ord, som Pia og Ellen lærte meg.

    Denne ferien).

    Så jeg snakka ikke med noen voksne der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg snakka bare med Pia, (og Rahel), sånn som jeg husker det.

    (Pia hadde hatt tysk på ungdomsskolen, vel.

    Så hu skjønte nok en del mer der.

    For å si det sånn).

    Det var også noen engelske unger der.

    (Husker jeg).

    Og disse kjegla litt med Rahel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og de engelske ungene, skjønte jeg jo hva sa, når de snakka ‘dritt’ om Rahel, bak ryggen hennes, (eller egentlig så sa de dette, rett foran henne, men det var sånn, at Rahel vel ikke, hadde begynt å lære engelsk enda, på skolen)).

    (For jeg hadde jo vært på språkreise, til Brighton og Weymouth, somrene før.

    For å si det sånn.

    Så jeg prøvde vel, å forklare til Rahel, på norsk, (selv om Rahel hadde tysk som førstespråk), hva de engelske ungene sa om henne.

    Noe sånt.

    Og det er mulig, at Pia hjalp meg, med å oversette det jeg sa, til tysk, for Rahel.

    Og denne pratinga, (på norsk og tysk), skjedde da, rett foran de engelske ungene.

    For å si det sånn).

    Så det var litt som, en middelalder-landsby, (eller en middelalder-gård), i Solothurn, (der hvor Reto bodde), må man vel nesten si.

    (Selv om de hadde biler og sånn der, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På tysk Wikipedia, så stod det en del ting, om jeg ikke visste, om Reto:

    PS 7.

    Tysk Wikipedia nevner bare, at Ellen og Reto, har en datter.

    (Nemlig Rahel).

    Og det må vel da muligens bety, tante Ellen sin mongoloide sønn Joakim, (min fetter, som ble født i 1969, og som visstnok er død nå), kan ha vært resultatet, av at Ellen har fått en sønn, enten med sin yngre bror Martin, eller med sin far Johannes.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det står også, at Reto ble oppfostret, (fra kun noen uker etter fødselen), av Capuchin-ordenen.

    Og det var nytt for meg.

    (Selv om jeg vet, at Reto har hatt en Wiki-side, i mange år.

    Så jeg burde kanskje ha kjørt den Wiki-siden, gjennom Google Translate tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Capuchin-ordenen, (eller Kapusiner-ordenen, som de visst egentlig heter på norsk, ifølge Wikipedia).

    De var en sentral aktør, i motreformasjonen.

    (Står det på norsk Wikipedia).

    Og jeg har lest, at noen skriver, (her og der), at en av min danskfødte mormor sin forfedre, ikke kan ha vært, en ekte Løvenbalk.

    Nei, det kan muligens stemme.

    Men vedkommende, (som jeg ikke husker navnet på nå), var antagelig kjent som Løvenbalk likevel, i sin samtid, (og ble visst gravlagt, som en Løvenbalk).

    Og dette var da snakk om, en av hovedpersonene, når det gjaldt reformasjonen, i Danmark.

    Så vi kan kanskje da si, at kirken gjorde vedkommende, (min forfar som jeg ikke husker navnet på nå), til en slags protestantisk adelig/helgen, (ved å la vedkommende hete Løvenbalk, muligens som et slags forsvar mot motreformasjonen/katolikkene).

    Så at Ellen da oppsøker katolikker/Kapusiner-orden-folk.

    Når hu er direkte etterkommer av en dansk refomasjons-leder/helgen.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    (Selv om jeg ser, at det står, på tysk Wikipedia, at Reto har meldt seg ut, av den katolske kirke.

    Men det står ikke om dette også gjelder Kapusiner-ordenen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2016/08/min-13-x-tippoldefar-thger-jensen.html

    PS 11.

    Jeg lurer forresten på.

    Om den plassen i Solothurn, (i Sveits), hvor Rahel/Reto dro med Pia og meg, sommeren 1987.

    (Som jeg har kalt en slags ‘middelalder-landsby’/’middelalder-gård’, lenger opp, i bloggposten).

    Om det kan ha vært, en slags Kapusiner-orden-base.

    Og at det var derfor, at også var briter der, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Min 12 x tippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, er visst en av de mest omdiskuterte personer, i slektsforskningens historie:

    https://www.geni.com/people/Thøger-Jensen/370987115640011875

    PS 13.

    Det riktige skal visst være Slange, (og ikke Løvenbalk), ifølge noen:

    (Samme link som overfor).

    PS 14.

    Min 12 x tippoldefar, kan kanskje ha vært fra Snakenborg-slekten, tenker jeg nå.

    (En slekt jeg har funnet, når jeg har drevet slektsforskning, om min svenske tippoldefar-skomaker Olof Olsson (Brunmark).

    Noe som kan ha vært feil, (han var visst istedet etter Hagman, (som han som spilte J. R. i Dallas), har jeg fått opplyst, av svenske slektsforsknings-eksperter).

    For Snakenborg hadde en slange, på sitt slektsvåpen.

    Og etterhvert, så ble det på moten, å ha kalle opp slekten, etter slektsvåpenet, (som Huitfeldt eller Løvenbalk), selv om de kanskje egentlig het noe annet/hemmelig/glemt.

    For en danskekonge forlangte, at hver adelsslekt skulle ha, et uttalbart navn, (og ikke bare et våpenskjold, som de hadde, på segl osv.).

    (I tillegg til de norrøne/’islandske’/-sen navnene, som for eksempel Thøger Jensen eller Ole Hansen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Eksempel på medlem av Snakenborg-slekten:

    https://www.geni.com/people/Gertrud-Ulfsdotter-Snakenborg/6000000006810400059

    PS 16.

    Her kan man se mer om den nevnte danskekongen sin befaling:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt

    PS 17.

    Så de nevnte slektningene, (i PS 13), av min 12 x tippoldefar Thøger Jensen.

    De kan kanskje ha funnet, noen gamle dokumenter, fra sine forfedre, oppe på loftet, (for eksempel).

    Og så har det kanskje vært et bilde, av Snakenborg-våpenskjoldet, på disse ‘slekts-papirene’.

    Og så har kanskje Snakenborg-navnet, vært dysset ned, (siden at det var fra Sverige).

    (Snakenborg kan kanskje ha vært en norsk slekt.

    For i gamle dager, så hadde Sverige bare Gøteborg, på vest-kysten.

    Og ellers var vest-kysten av Sverige, eiet av Danmark og Norge.

    Så Snakenborg-slekten kan kanskje ha havnet i Danmark, via Vest-Sverige.

    Noe sånt).

    Og så har de ikke visst, at det egentlig navnet, var Snakenborg.

    Og så har de kalt seg Slange, (siden at kong Frederik I befalte, at alle adelsfolk, måtte ha et fast slektsnavn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Snakenborg-navnet, var visst, fra Mechlenburg, (men min lillesøster Pia, ligner litt, på Helena Snakenborg, for begge har de samme krøllene, i håret, må man vel si):

    https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6081

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    https://fineartamerica.com/featured/helena-snakenborg-1569-diana-angstadt.html

    PS 20.

    Enda mer om dette:

    https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/

    PS 21.

    Pia ligner kanskje mer, på de andre ‘Google-bildene’:

  • Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)

    https://www.dt.no/drammen/nyheter/var/oransje-farevarsel-for-drammen-dette-kan-bli-verre-enn-didrik/s/5-57-1320594?access=granted

    PS.

    Så min farmor var veldig glad i fugler.

    (Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.

    Husker jeg).

    Men sommeren 1987.

    Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.

    (Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).

    Så hu skulle ikke være med.

    Av en eller annen grunn.

    Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).

    Så det kan kanskje ha spilt inn.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.

    (Ellen bodde i Aesch.

    Som var en slags forstad til Basel).

    Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.

    Og jeg hadde litt lommepenger.

    (Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.

    Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.

    Og de matpengene sparte jeg noen ganger.

    Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).

    Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).

    Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).

    Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).

    Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.

    Og da klikka Ellen, (husker jeg).

    For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.

    (Noe sånt).

    Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.

    Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).

    Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).

    Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.

    (Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).

    Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.

    Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.

    Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).

    (Noe sånt).

    Og en gang, på midten av 80-tallet.

    Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).

    (Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.

    Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).

    Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).

    Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.

    (Noe sånt).

    Og rommet var fullt av pakistanske menn.

    (Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.

    Må man vel si).

    Så hva min mor hadde rota seg oppi da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.

    (Husker jeg).

    Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.

    (I juni 1997).

    På Hotel Wassilioff, i Stavern.

    (Husker jeg).

    Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.

    Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).

    Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).

    (For å si det sånn).

    Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).

    Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).

    Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).

    Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.

    Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).

    Og da Adeler døde.

    (Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).

    Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).

    I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).

    Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.

    Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.

    Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.

    De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).

    Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):

    http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.