http://www.mutation-workspace.de/article.php?AID=719&dateS=&dateE=
Stikkord: Aesch
-
Min Bok 5 – Kapittel 21: Enda mer fra Løkken
Hvis jeg husker det riktig, så var det en søndag, (hvis det ikke var en mandag), som jeg dro hjem igjen, fra Løkken.
Ferja gikk vel ganske seint, vel.
Og jeg panta jo noen tomflasker, sånn at jeg blant annet fikk kjøpt meg en flaske kirsebærvin, på fredagen, og to flasker på lørdagen, (var det vel).
(Og denne kirsebærvinen, den kosta kanskje 12-13 kroner flaska, da.
Så det stemte det som Tom fra Lørenskog sa, (i Min Bok 4), at alt var så billig, i Danmark).
Og den kirsebærvinen, den drakk jeg bak i HiAce-en min, før jeg gikk ut på byen, om kvelden, den siste helgen der, da.
(For jeg ville vel ikke være på campingplassen der, hele tida, vel.
For jeg hadde jo satt av litt penger til mat.
Så da jeg fant alle de tomflaskene der, som noen av gjestene som hadde dratt hjem, hadde lagt igjen, etter seg.
Så ble det liksom som noen ekstra penger da, som jeg kunne bruke til å kjøpe drikkevarer, osv., da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke så kjent i Løkken.
Men jeg fant et diskotek som het Pakhuset, hvor det var gratis å komme inn, da.
Og jeg vet ikke hvorfor Irene Ottesen, (fra Rimi Bjørndal), mente at det var så bra, i Løkken.
For på det diskoteket, (som var det eneste ordentlige diskoteket, som jeg klarte å finne der), så var det bare ungdommer da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble kjent med en ung brunette, som satt ved nabobordet, (var det vel), opp i andre etasje, på Pakhuset der.
Hu var i tenårene, (men det var bare tenåringer der da, vil jeg si), og hu var fra Ingolstad, i Bayern, (der hvor de lager Audi, fortalte hun vel).
Og bodde i en ferieleilighet, som tilhørte foreldrene til enten hu eller venninna, vel, (hvis jeg skjønte det riktig).
Og hu holdt med Bayern Munchen da, (mener jeg å huske).
Jeg begynte å nevne det, at Klinsmann var solgt til Tottenham, (eller noe sånt).
Og da forklarte hu at Klinsmann var solgt til Tottenham _Hotspurs_, da, (med en litt overlegen tone, må man vel si).
(Jeg snakker ikke noe bra tysk, så praten gikk vel i en blanding av tysk, dansk, norsk og engelsk, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu fra Ingolstad, (det var mest hu mørkhåra som prata, hu venninna mest bare satt der, vel).
Hu pekte plutselig på, (eller om hu nikket mot), ei ung blondinne, (var det vel), ute på dansegulvet, (som vi satt like ved), da.
Og mente at hu bare var ute etter sex da, (eller noe).
Hu mente at hu kunne se det, på måten hu dansa på da, (var det vel).
Og da syntes jeg at det her ble litt rart da, (husker jeg).
For hvordan klarte hu å se det, liksom?
Hadde hu noen slags synske evner, (eller visste hu om noen slags hemmelige triks, for å klare å se sånt), husker jeg, at jeg begynte å lure på, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tulla litt med der her tyske damene, og begynte å klage litt på alle de svære, tyske bunkersene, som stod plassert overalt langs stranda, i Løkken, da.
Jeg nevnte vel det, at jeg hadde liggi og solt meg oppå en av de svære bunkersene, (for jeg var bare ute å gikk en tur, langs den lange stranda, (uten badehåndkle muligens), og ville vel kanskje teste kneet mitt litt da, ved å klatre litt i de bunkersene, og sånn, da).
Og da dukka det opp et hippie-par der, i 20-årene vel, (helt nakne forresten), som løp ut i sjøen for å bade da, (husker jeg).
Og det fortalte jeg om, til de her tyske jentene, da.
Og da lo de litt vel, (mener jeg å huske, ihvertfall), og sa vel noe sånt som at det var kjent at det bodde hippier, i eller rundt de bunkersene, i Løkken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, på lørdagskvelden, (må det vel ha vært).
Så hadde en svær gjeng, på 7-8, svenske ‘grabbar’, (eller hvor mange det var igjen), slått leir, like ved HiAce-en min, da.
Og disse dro meg, (mer eller mindre), ut av bilen min, (etter at jeg hadde begynt å drikke), og fikk meg til å sette meg ned ved deres campingbord, for å preike, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De svenskene, de prata om alt mulig, da.
Og jeg mobba dem vel litt, for at Norge pleide å gjøre det bedre, enn Sverige, i vinteridrett osv., på den her tida, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig så spurte en av svenskene, om han kunne få en smak, av kirsebærvinen min, i en kopp eller et glass, som han hadde, da.
Og jeg sa at det var greit, da.
For jeg hadde vel forklart det, at det her var noe slags billig kirsebærvin, som bare kosta 12-13 kroner flaska, (eller noe), men som jeg syntes at var grei, å drikke, på en campingplass, (siden jeg ikke hadde noe kjøleskap, og heller ikke hadde så mye penger), da.
Men da jeg skulle helle litt kirsebærvin, oppi koppen, til han svensken.
Så visste det seg det, at flaska mi, nesten var tom, da.
Så jeg måtte gå å hente den andre flaska med kirsebærvin, (som jeg hadde kjøpt den dagen, for de tomflaskene, som jeg hadde funnet der), som jeg hadde liggende, bak i HiAce-en, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert så begynte de svenskene å bable om at de kanskje skulle ut på byen.
Men at de ikke visste om noen utesteder, i Løkken da, (eller noe sånt).
Og da sa jeg at de kunne bli med meg på Pakhuset da, (husker jeg).
(For jeg var i ganske godt slag, da.
For jeg hadde drukket mye, og det var en fin sommerkveld, å sitte ute i, da).
Så jeg gikk jo drita full, (for jeg var jo på min andre flaske, med kirsebærvin), bort til Løkken sentrum da, med nesten en hær, av svenske pojkar, på slep, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg huska jo det, fra jeg var i Brighton, sommeren 1989.
Fra da jeg tok toget, sammen med Siri Rognli Olsen, og venninnene hennes, fra Harwich til London, (etter å ha dratt med Braemar, fra Oslo, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
At en engelskmann, som vel også hadde vært med Braemar, (mener jeg å huske), begynte å bable om, (mens han var sentimental, må man vel si), at på noen restauranter, (som han likte), i London, så var det lov å ta med seg sin egen vin, da.
Og jeg hadde jo tatt med meg den andre kirsebærvinflaska, på veien.
For jeg hadde ikke så mye penger, å bruke på halvlitere, og sånt, da.
Men jeg huska jo det, som han engelskmannen hadde sagt, på det toget, fra Harwich til London, i 1989, at på noen utesteder, så var lov å ta med seg vin, da.
Og sånn som jeg skjønte det, så var Danmark et rimelig ‘laid back’ land, da.
Så jeg tok sjansen på det, at det ville gå greit, å ta med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset der, da.
Siden jeg vel var en kjent gjest der, (for jeg hadde jo vært der kvelden før, og vel muligens også en annen dag, mens jeg hadde HiAce-en parkert oppe ved den gården der, (men dette husker jeg ikke helt sikkert, om jeg hadde vært på Pakhuset før den dagen jeg møtte hu fra Ingolstadt der, eller om jeg bare hadde gått forbi der, eller noe sånt)).
Og jeg hadde jo også en hær av svenske grabbar, på slep.
Så jeg tok sjansen på at det her ville gå greit, da.
Så jeg bare tok med meg den kirsebærvinflaska, inn på Pakhuset, og gikk opp trappa der, (ganske raskt), med alle de her svenske karene, på slep, da.
Og så gikk jeg rimelig raskt, bort til det bordet, hvor jeg hadde sitti, kvelden før, da.
Og da var det nesten som at noen hadde holdt av det bordet til oss, for det stod ledig, da.
Og alle de svenske gutta, de satt seg rundt det ledige bordet der, da.
Mens jeg selv satt meg, på en benk, (som gikk langs veggen), mellom det bordet, og nabobordet, da.
Og ved nabobordet, så viste det seg det, at der satt hu mørkhåra jenta fra Ingolstadt, og venninna hennes, da.
(På samme måte som de hadde gjort, kvelden før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært på ferie, (sommeren 1987), hos tante Ellen, i Sveits.
(Nemlig i Aesch, som ligger i den tysktalende delen, av landet).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og der, så begynte jeg jo å lære meg noen tyske ord.
Så da jeg satt meg ned, ved hu tyske brunetta og venninna hennes der.
Så sa jeg noe på tysk da, som jeg vel hadde halvveis tenkt ut, mens jeg var på stranda den dagen, (eller noe).
Og det var ‘guten aben meine Bayerishe freunde’, (eller noe sånt).
For det klarte jeg å si, på tysk, da.
(Etter å ha liksom hatt det med tysk, litt i bakhodet, fra dagen før, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og de to unge, tyske damene.
De hadde med seg en tenåringsgutt også da, denne kvelden.
En med lyst hår, (mener jeg å huske).
Som vel også var tysk, vel.
(Noe sånt).
Og jeg spurte hu tyske brunetta, om hvem han var, da.
Men han var liksom ingen da, (forstod jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han tyske gutten, (må han vel ha vært), han spurte om han kunne få litt kirsebærvin, av meg da, (husker jeg).
Og det sa jeg vel at var greit, da.
Men etterhvert, så ble jeg så full, fordi jeg hadde jo drukket nesten en og en halv flaske, med kirsebærvin, da.
For jeg hadde nok drukket litt vel fort, da jeg satt og preika, med de svenskene, på campingplassen, antagelig.
Så jeg måtte ned på dassen der, (på Pakhuset), og spy da, (husker jeg).
(Og jeg mener at han tyske gutten, var nede på doen der, og la merke til at jeg spøy der.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og etter å ha spydd, så orka jeg ikke å være inne på Pakhuset noe mer, da.
(For jeg følte meg skikkelig dårlig, da).
Så da gikk jeg bare ut fra Pakhuset der, da.
Og jeg gikk inn på et gatekjøkken, som lå like ved Pakhuset der, da.
Og spurte om det var i orden, at jeg bare stod der litt.
For jeg var så full, at jeg liksom trengte å få summet meg litt, da.
(For jeg var helt svimmel i huet, av all den kirsebærvinen, må jeg innrømme).
Men etter en stund, så sa de gatekjøkken-folka, at jeg måtte gå ut derfra, da.
Og da, så gikk jeg tilbake igjen, til campingplassen da, (husker jeg).
Noe som var som et mareritt, (sånn som jeg husker det).
For jeg var så full, da.
Men jeg klarte å komme meg tilbake, til HiAce-en min, til slutt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så mener jeg å huske at en av de svenske gutta, lo litt av meg, da.
(Muligens fordi at jeg var rimelig fyllesyk, eller noe, da.
Hva vet jeg).
Men de sa ikke hei, eller noe.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Også dro de fra campingplassen, da.
Og seinere på den dagen, så stod jeg og prøvde å triksa litt, med en fotball, i et hjørne, av campingplassen der, (var det vel).
Og da, så kom jeg igjen i prat, med de to unge damene, fra Setesdal, da.
(Jeg begynte vel å prata litt om sandflukten, tror jeg, (i mangel av noe bedre å prate om, vel).
Noe som jeg vel hadde lest om, på et skilt, på stranda der, da.
Og det med sandflukten, det gikk ut på det, at vinden blåste bort mye av sanda, som lå på stranda der, da.
Så danskene dreiv og planta noe ugress, (og sånn), der, for å unngå det, at stranda liksom skulle forsvinne, da.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Jeg forklarte vel det, at jeg skulle dra hjem, den samme dagen.
(For ferja mi gikk vel ganske seint, den dagen, hvis jeg husker det riktig).
Men at jeg hadde tenkt meg en tur på stranda først da, (eller noe sånt).
Ihvertfall så sa de to Setesdal-damene det, (husker jeg), at de skulle bort på stranda der, en tur, for å sole seg litt da, (eller noe).
Og da sa jeg vel det, (hvis jeg husker det riktig), at jeg også hadde tenkt meg en tur, ned på stranda der, siden dette var den siste dagen, som jeg skulle være der, da.
Og at det derfor var mulig, at jeg så dem igjen, nede på stranda der, da.
Og da jeg gikk bort på stranda, etter å ha prøvd å spille litt mer fotball.
(Det var vel muligens den fotballen som vi spilte fotball med, på TG94, i Rykinnhallen, og som seinere vel lå i boden, på Ungbo der.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så så jeg at de to tenåringsdamene, (som var ganske høflige, stort sett, må man vel si), fra Setesdal, lå og solte seg, for seg selv, på stranda der, da.
(For dette var vel den siste dagen, av sommersesongen, (eller noe sånt).
Så det var ikke så mange andre folk der da, (hvis jeg husker det riktig).
For dette var vel langt ute i august, så det var vel nesten bare nordmenn som orka å bade noe særlig der, (siden det var ganske kaldt i vannet da), sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu ene Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med).
Hu fortalte meg det, at hu lyshåra venninna hennes, (som lå ved siden av henne), hu jobba, som sølvsmed, i Setesdal da, (mener jeg å huske).
Og plutselig, mens vi lå og snakka der.
Så begynte hu Setesdal-dama, (hu som jeg prata mest med), nesten å spytte, mens hu lagde en sånn spesiell sprutelyd, med kjeften, da.
Og da, så spurte jeg henne, hva det var, som hu på dreiv med.
Og da hadde hu visst fått noe sand i kjeften da, svarte hu.
(Siden det blåste så fælt der, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til EFTA
Gmail – Efta-court case/Fwd: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Efta-court case/Fwd: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Mar 24, 2011 at 11:18 AM
To:
mail.gva@efta.int
Cc:
"general.queries@justice.gsi.gov.uk" <general.queries@justice.gsi.gov.uk>, inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no
Hi,now I tried to get some sleep, after last nights commotion with the four police-men with stun-guns etc. here.But I thought about this case, so I went up from bed again to write this e-mail.This is really an old case.I complained about the ipcc-case that stalled, (about the Merseyside Police calling me 'Miss Erik Ribsskog', and around 18 other complaints against that Police-area).I complained to the EU-commission after advice by EFTA and Solvit Norway, I think it was.I sent it to the Danish EU-commission since my mothers mother, Ingeborg Ribsskog b. Heegaard, was Danish born, (even if she married my mothers father, Johannes Ribsskog, and lived most of her life in Norway after the war, and was a Norwegian citizen).I have a blog, and on the blog I have tracking-cookie-programme, named 'StatCounter', on which I then saw that the Danish EU-commission searched about me and the Norwegian Crown-Princess, Mette-Marit, in the same search.So this was maybe the Danes who also wanted to demasculate me, like the Merseyside Police?
Anyhow, I haven't really got the EU-commission to look at the IPCC-complain in a proper way, even if some Brit there wrote me an e-mail about a 'sweaty gym', where a Liverpool City Council-complaint was suggested solved by the Council, a complaint which later got to the Local Government Ombudsman, who didn't solve it I think, and I sent also this case on to the EU-commission.The Swedish EU-commission looked at my Ombudsmen-cases, from the UK, but didn't really process these complaints, just wrote a greeting of some kind almost, without really looking at it.So I wonder if the only place this IPCC-case now could be solved is in the EFTA-court.Hope to hear back from you about my suggestion.Because this case continue to cause hassle for me, in my daily life, since I'm being so much harassed and followed, (by I don't know who), and I think it's to degrading to me, to contact my local police, about the crimes against me now, since they haven't been told off, for calling me 'Miss Erik Ribsskog', by the IPCC, so I think it's to degrading for me, to use that Police area now, when they've insulted me like this.And the Norwegian police just refuse to accept it when I try to report crime to them from the UK, by letter or e-mail.I'm really a refugee here in the UK, so I'm stuck here, also since I'm without fonds, so I'm stuck at Merseyside.I think I can send to EFTA even if I'm a refugee from Norway.I'm also a little bit Swizz, since I was in Switzerland, visiting my mothers younger sister Ellen there, with my sister Pia, in the summer of 1987, in Aech outside of Basel, (where my sister got me to start smoking, etc).Or do I have to deal with the UN about this?The UN don't reply to my correspondence.
I'm writing in English since you don't reply when I write in Norwegian, if I remember right.Hope we can take this to the EFTA-court, so that this case can be solved!Hope this is alright!Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Mar 23, 2011 at 10:23 PM
Subject: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
To: "general.queries@justice.gsi.gov.uk " <general.queries@justice.gsi.gov.uk >Cc: inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.int
Hi,
is it right that one can't have an axe, in ones flat, for self-defence, in the UK?I think this sounds strange.How are one supposed to protect oneselves from burglars etc?
My landlord, (Imperial Properties), wants to throw me out, on the street, without a possessoning-order.I think I have the right to defend myself.Thanks in advance for any help!Yours sincerely,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Mar 23, 2011 at 10:09 PM
Subject: Complaint about the Police in the UK
To: inquiries2@un.org
Cc: emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.intHi,
the Police in the UK, (four police-men), just now threatend to break down my door, and go through my house, and takes an axe, that I have in self-defence, after over-hearing I'm followed by the 'mafian'.They must have been spying on me.I'm really refugee from Norway.My landlord threaten to throw me out.I can't live on the street.Can you please tell the UK, to stop mess with me?Yours sincerely,Erik RibsskogPS.I attach a picture of the Police going through my kitchen.PS 2.I'm not sending this to the IPCC, since they are just messing with me.
Photo 3167.jpg
158K
PS.
Her er vedlegget:
-
Jeg sendte en ny e-post til min søster Pia Ribsskog
Gmail – Mer om Meme
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mer om Meme
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jan 20, 2011 at 1:21 PM
To:
Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Hei,bestemor Ingeborg skrev at Ellen og Didrik Beichmann, forlovet/giftet seg, i hennes fødselsdag, i 2007, var det vel.Har Beichmann flyttet med Ellen til Sveits da.Har hun flyttet tilbake til Aesch?
Hva er poenget med flytte først til Sveits, så til Norge, og så til Sveits igjen?Var dette for å tulle rundt bestemor Ingeborgs død?
Hm.Mvh.Erik Ribsskog2011/1/20 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>Ellen bor i Sveits. Det er ikke jeg som
har ansvar for dette, men jeg skal gi beskjed om hva du ønsker.Med vennlig hilsen
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
tlf: 22 39 60 50
fax: 22 39 60 60
Hei,
ok, det er kanskje de stolene og den lille sofaen som er barokkmøbler
da.Og de er ihvertfall verdifulle.
Fortsatt skjønner jeg ikke hvordan bestemor Ingeborg kunne ha ødelagt det
bordet.Hvorfor svarer du ikke om tante Ellen, har det skjedd noe?
Burde jeg være på vakt ovenfor henne?
Jeg foreslår, angående tingene etter bestemor Ingeborg.
At vi fyller ut alt vi vet om tingene, at de er etter baron Adeler eller
Løvenbalk, (kanskje Ulving eller Martin eller Ellen vet).Og sender skjema for hvert maleri/møbel, (som er gamle), til Sothebys.
(Det skjemaet jeg sendte deg.
Fyll ut skjema veldig nøye, for briter er veldig med skjema, at man skriver med
sort blekk og ikke utafor boksene på skjema.Og skriv alt dere vet om de forskjellige antikvitetene/mareriene).
Så kan sikkert Sothebys gi råd, om hvordan dette kan fraktes til London, for
auksjon.Hvis det er barokk-møbler, som du sier det er, samt malerier fra Højriis, så er
det nesten museums-gjenstander, vil jeg si.Det kan bli vanskelig for oss, med forsikringer osv., vil jeg si.
Vi burde selge ihvertfall møblene, synes jeg, og alt som er verdt over 100.000,
fordi det kan bli stjålet, og folk blir nesten drept, noen ganger, hvis de eier
verdifulle ting, i våre dager.Så det synes jeg, at vi burde sende sånne skjema til Sothebys, for de gamle
tingene til bestemor Ingeborg.Send også kopier av alle skjemaene og fotografiene av antikivitetene, til alle
arvingene.Så vet alle hva som skjer.
Er det du som må ordne i dette?
Hvorfor gjør ikke Ellen og Martin noe?
Dette er jo helt håpløst, de løper fra ansvaret sitt.
Dette kan være museums-gjenstander, hvis det er ting fra 1600-tallet osv., så
vi har også et ansvar, vil jeg si, for å ta vare på disse tingene.Og ingen av oss er så rike, så jeg tror vi burde selge de mest
verdifulle tingene.For man må ha penger til forsikring og alt sånt.
Og det kan ha museums-verdi, en del av disse tingene, tror jeg.
Det er ikke så artig, synes jeg, å ha alt for verdifulle ting, for da
eies man liksom av tingene og.Mens penger kan man ha på en konto i banken.
Sothebys kan nok hjelpe med transporten til England og, for jeg vet
ikke mye om han Ulving i Tønsberg, men jeg tror det er smartere å selge det hos
Sothebys, for da kan dansker og engelskmenn osv., også by. Sånn at vi da nok
vil oppnå en bedre pris.Hva driver dere med i Norge, prøver dere å få meg til å miste kontrollen i
England, er det derfor dere somler sånn med arv?Erik Ribsskog
2011/1/20 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Det runde bordet var ikke noe gammelt
bord, det var et bord som ble kjøpt nytt på 80 tallet.De andre møblene vet jeg ikke om var arvet
eller kjøpt når de drev med antikvitetshandel.Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 20. januar 2011 11:44
Til: Pia Ribsskog
Emne: Re: Mer om Meme
Hei,
jeg synes du generaliserer litt nå Pia.
Jeg skjønner at jeg sender veldig mange e-poster.
Men jeg har drevet mye med slektsforskning osv., etter at jeg flykta til
England, i 2005.Jeg søkte på barokk-møbler, på nettet, og fant noe fra 1700-tallet, som
var verdt 20-30.000 euro.Så barokk-møbler er verdifulle.
Selv om jeg ikke skjønner hvordan bestemor Ingeborg klarte å ødelegge det runde
bordet, i 2001, var det vel.Har de barokk-møblene stått i Tornerose-tårnet på Højriis tror du, det
runde bordet og det?Det er nok verdt mye penger.
Jeg leste også på nettet at de tyske eierne prøvde å få tilbake møblene.
Kanskje de er interessert i å kjøpe?
Vi kunne jo fått det taksert av Sothebys og enten solgt det der, eller
tilbudt det til eierne av Højriis.Tror du at Axel er autistisk forresten?
Han har jo gått på spesialskole og Steiner-skole, uten å få diagnose, og lever
i sin egen verden, og svarer ikke på mobil-oppkall osv.Du programmerte han jo, og sa sånn, rundt år 2000 vel, hjemme hos deg,
i din andre bolig i Tromsøgata, og sa at 'Erik har jo bare en genser', til
Axel.Noe som vel ikke var helt sant men.
Hva var det om egentlig.
Kunne du hørt med Ellen, om hvor mamma var i England, for det hadde
vært artig å vite.Kanskje jeg kan dra å snakke med vertsfamilien hennes, og høre hvordan hun var,
da hun bodde i England.Kanskje mora til Cecilie Hyde, eller Cecilie Hyde, (som du kutta ut sa
du til meg og mora vår, fordi hun var forelska i deg), vet hvor muttern var i
England, for mora til Cecilie Hyde, var jo venninna.Eventuelt om du veit navnet hennes, så kan jeg kontakte mora til
Cecilie Hyde, eller prøve ihvertfall.Sorry at det blir mange e-poster, jeg har sendt så mye e-poster i det siste, i
forbindelse med slektsforskning og blogg osv.Og jeg har vært mye på internett, på quiz-show osv., så jeg skriver fort her.
Men du har jo ikke internett hjemme, så du skjønner kanskje ikke hva #quiz-show
er.Men men, samme det.
Hva er det du driver med på jobben, hos Norsk Forbund for
Utvilkingshemmede da?Er du sentralborddame fortsatt, eller har du fått eget kontor?
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/1/20 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Hei.
Jeg vet ikke helt sikkert hvor hun var au pair, men jeg tror det var i
Surrey, noe sted som heter det?Jeg vet nok ikke om noen som kan hjelpe deg med å grave opp det
vikingskipet.Du spør om så mye, og samme hva jeg svarer så er du ikke fornøyd med
svaret og kommer med så mange nye spørsmål, så det blir litt mye det her.Beklager at jeg ikke svarer på alt.
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 19. januar 2011 21:34
Emne: Fwd: Mer om Meme
Dessuten Pia,
du som er kommunist, hadde jeg nær sagt.
Du har ihvertfall et sånt kommunist-nettverk, eller new age-nettverk,
eller hva det er.Og du har jo også vært mye på Kongsgården, på Bygdøy, du pleide å gå
dit, for du kjente noen gutter der, den første tida du bodde i Oslo, husker jeg
du sa.Så du kjenner sikkert noen ute på Bygdøy, som kan få Vikingskipmuseet, til å
hjelpe meg å grave opp et vikingskip, som jeg har funnet i England.Det er lengre enn den havseileren, som faren vår lagde på 80-tallet, hvis du
husker den.Ihvertfall er det cirka like langt.
Og det er klinkebygget da, så det er norrønt/norsk da.
Det ligger under en pub, på the Wirral, på landsbygda, på den andre siden av
the Mersey, hvor jeg pleier å dra, hvis jeg trenger frisk luft.Og det er vikinghavn, som heter Meols, hvor norske vikinger, mye de som først
bodde i Dublin, pleide å være.Men britene skjønner seg ikke på vikingskip, og jeg har vært på
vikingkonferanse her, og prata om det skipet, foran hundre briter cirka.Eller, jeg satt i salen da.
For en brite jeg traff i Meols, fortalte meg om det vikingskipet da,
som ligger under leire.Det trengs kunnskap om hvordan det skipet skal males, for at det skal holde
seg, for britene tror at det vil bli ødelagt, med en gang det graves opp.Men i Norge så finnes det jo mange vikingskip i museer, så det er bare tull det
britene sier, sånn som jeg kan forstå det.Det trengs også folk til å grave opp skipet da.
(Men det kan også britene gjøre, hvis de får midler).
Så jeg trenger hjelp fra vikingskipmuseet, tror jeg.
Det kan også være snakk om å bygge et ganske lite vikingmuseum uti
Meols der og, hvis jeg får tak i støtte.For jeg har prata med noen som jobber på den puben da, og synes at
vikingskip er artig da.Spesielt nå som jeg har skjønt at jeg er etter Odin og Balder og Frigg osv.
På forhånd takk for svar!
Beklager at det blir mange e-poster.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme
To: pia@nfunorge.org
Hei,
jeg driver jo også med slektsforskning osv., og også siden jeg bor i
England.Så må jeg nesten spørre deg Pia, hvor var mamma au-pair i England.
Vet du det?
Eventuelt hos hvem og når?
Jeg har jo bodd her i England, i 5-6 år nå, så jeg burde kanskje finne ut hvor
muttern bodde, da hun var her i England.Sorry at det blir mange e-poster!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme
Cc: hv-02.kontakt@mil.no,
Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>,
larvik.tingrett@domstol.no,
agder.lagmannsrett@domstol.no,
"HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/19
Subject: Fwd: Mer om Meme
To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Sorry jeg sendte det feil.
Får så mye mail-bombing her.
Mvh.
Erik Ribsskog
Subject: Fwd: Mer om Meme
To: post.nord-trondelag@politiet.
no Hei Pia,
Sothebys gir gratis verdi-bedømmelse av antikviteter, etter fotografier:
Men kanskje vi kan selge noe av det?
Hun i gullrammen er jo etter Odin og Plantagenet og de gamle danske konger.
Så det bildet kunne jeg godt tenke meg å hatt, som bor i England, hvor jo
Plantagenet var konger.Men men.
Men kan dere ikke gjøre det ordentlig da?
Jeg leste om barokken på Wikipedia, og det er jo 1600-1700-tallet:
Så de møblene må vel være verdt en formue.
Mange av maleriene ser fine ut for meg og, et av Høyriis vel, og den hesten, og
de med blomster på svart bakgrunn, fra Højriis, og det hjørneskapet.Dette er nok verdt en formue.
Slutt å være som djeveldyrkere/illuminister nå da.
Jeg har lest at Maren Gjedde, bestemor Ingeborgs oldemor, var etter Charlotte
von Geldern, etter Simon von Geldern?, jødisk-aktig mystiker?Det er vel ikke noe heksekunst dette Pia?
Dere får gjøre det ordentlig med arven nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/1/19
Subject: Re: Mer om Meme
To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Hei Pia,
Martin har jo uføre-trygdet, grunnet psykiske problemer, har du sagt
til meg.Også tar du han med på sånne ting.
Og han er ikke normal i huet, hvis han tror han har rett på arv etter mora vår.
Tror Martin at han er Karens sønn?
Det er jo helt på trynet.
Jeg har lurt på hvordan sinnsykdom mamma hadde, og har prøvd å få
sykehuset i Tønsberg, til å sende journal, men de sier jeg må bevise hvem som
var hennes nærmeste, av oss søskene.Noe rart synes jeg.
Jeg synes også at mora vår så veldig fæl ut da hun døde.
Hvordan hadde bestemor Ingeborg fått ødelagt det runde bordet, (i barokk), som
du ba meg sette på igjen, til tante Ellens 50 årsdag, i Nevlunghavn, som var i
2001?Jeg er ikke sikker på om jeg vil la arveoppgjøret etter bestemor
Ingeborg, gå gjennom deg.Du er som en kriminell, synes jeg.
Hvor holder tante Ellen til nå?
Pia, du sa du ville ordne med gjelden min, i påsken 2005.
Jeg flyktet til England, på 35 års dagen min, 25. juli 2005.
Hvorfor brukte du så lang tid på å sende brev om fullmakt?
Det virker veldig rart for meg.
Jeg må si at det virker sannsynlig for meg, at du lyver, og dikter opp
røverhistorier.Er det han i Fremskrittspartiet med lapp foran øyet, som får deg til å
gjøre alt dette fæle.Jeg skrev e-post til han, og han sa at du ikke har jobbet i Tussebo Barnehage,
på Slemdal, hvor jeg og Axel var med og besøkte deg en gang.I 1991 var det kanskje.
Da du bodde i barnehagen vel.
Mellom at du bodde i Røyken-bofelleskap i Dops gate og Christies gate.
Jeg var på 22 årsdag hos Magne Winnem, i januar 1992.
Og vi dro på byen.
En leder i Unge Høyre og en regionssjef, eller noe, i Rimi, samt Tim Jonassen
og Andre Willassen, fra russe-klassen min på Gjerde, samt Winnems kone nå, Elin
Winnem, var med.I Karl Johan, så møtte vi deg, da du tvang han Glenn fra Røyken, (en med lyst
hår, fra Dops-gate kollektivet deres vel), til å tigge penger, i en beholder av
noe slag, i Karl Johan.Hva var dette om?
Du gjorde at jeg mistet ansikt i Oslo, vil jeg si.
Høyre-lederen og den høre butikk-lederen og Drammensfolka, bare stakk.
Hva drev du med da Pia?
Det var kanskje før du bodde i Dops gate at du bodde i den barnehagen igjen?
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Mamma døde av kreft, hun var dødssyk og
kunne ikke gå det var derfor hun satt i rullestol. Det var veldig trist alt
sammen og en forferdelig tid, og det er tungt å tenke tilbake på det. Jeg husker
ikke hvem som spurte om å hjelpe, men det var i hvert fall bra at Martin hjalp.
Jeg hadde ingen erfaring med hvordan man ordner opp i dødsbo jeg heller.
Det var vel ingen ordentlig fordeling den gangen, det innrømmer jeg, men det
var mer sånn at jeg spurte om det var noe noen ville ha. Du sa du ville ha
bøkene og det var bra, jeg vet ikke om Martin ble sur for det, det har jeg
aldri hørt noe om. Axel ville ikke ha noe, jeg hadde ikke plass til noe særlig,
men fikk en stol og ett bord. Smykkene var det ikke noe særlig igjen av, hun
hadde vel solgt de. Sorry for at jeg sa noe om det med faren til Axel da, mente
ikke å gjøre deg sint.Jeg sendte deg brev om fullmakt, men det
er mulig at du hadde dratt før du fikk det.Grunnen til at jeg ikke svarer på alt er
at du legger det på bloggen.Hei,
ja, du var takknemlig, men du sa ikke fra ordentlig.
Du sa bare til meg at vi skulle 'rydde leiligheten', til mora vår.
Men så kom vi dit, og da, så skulle vi plutselig fordele innboet.
Dette var dårlig planlagt, synes jeg.
Og Martin kunne sikkert hjelpe til, men han hadde ikke krav på å få noe
etter mora vår.Du skulle ha skrevet en liste, over innboet, og så skulle du og jeg og Axel, ha
valgt etter tur, hva vi ville ha.Dette med at vi skulle fordele boet, etter mora vår, kom helt 'bardus' på meg.
Og jeg har overhørt senere, at Martin var sur på meg, for at jeg fikk alle
bøkene, etter mora vår.Så derfor var det dumt å ta med Martin.
Du kunne fått et dødsbo-firma til å gjøre det.
Eller vi kunne ha leid en varebil.
Jeg vet ikke hvorfor Axel ikke fikk noen ting etter mora vår.
Hadde du prata med han?
Sånn som jeg skjønte det, så ville du ordne med boet etter mora vår, og du var
arbeidsledig, mens jeg hadde en travel butikksjef-jobb, i Rimi, som jeg ikke
kom fra.Men jeg kjørte jo ned til Moss sykehus, hvor mora vår døde, to ganger.
En gang noen dager før hun døde, med deg og Axel, og med deg, dagen
etter hun døde.Dr. Ness i Helgeroa, (som Martin dro meg med til, han ville få noen
trygde-støtte tror jeg, fra Larvik kommune, for å sette opp noen brakker som
jeg skulle bo i, på gården), skrev noe som kunne tyde på at mora vår tok
selvmord, i min journal.Hvorfor satt hun i rullestol?
Hun hadde vel ikke prøvd å ta livet av seg.
Det sa ingen noe om til meg, ihvertfall.
Og jeg kjørte også deg og Axel, til begravelsen
Og du sendte ikke noe regnskap, etter at mora vår døde.
Og fine smykker, som mora vår hadde, etter adelsfamilien/den kongelige
famillien, til bestemor Ingeborg.De vet ikke jeg hva som skjedde med, ihvertfall.
Så jeg synes du har litt å gå på selv, når det gjelder kunnskap om arve-lover
osv.Så jeg likte ikke at du begynte å kritisere meg for det med arv etter
Arne Thomassen.Jeg har ikke spurt deg om råd angående det, såvidt jeg kan huske ihvertfall.
Men men.
Ok, så hun datteren til Christell, heter Erika, etter noen i barnefarens
familie.Du sa han hadde falt under gressklipperen, og blitt hemma/skada av det.
Du sa også at Viggo var gigolo i USA en gang.
Du svarte ikke på om hvordan forholdet ditt var til Christell og
'Haldis-familien'.Jeg synes det er komplisert.
Christell ville ikke prate med meg om gamle dager.
Men hun kan vel ikke hate meg, hvis hun kaller datteren sin 'Erika', som er
nesten det samme som mitt navn.Jeg vet ikke helt hvor jeg har Christell, (og mange andre i familien, må jeg
innrømme).Hun kunne jo ha kommet seg på internett, og prøvd å oppklare noen ting hun og,
sånn som vi mer eller mindre får til nå.Men men.
Det er mulig du var takknemlig for Martin sin hjelp.
Men jeg synes det gjorde arvesaken etter mora vår mer komplisert.
(At du 'tøysa' det til, må jeg vel si).
Var det Martin som kontaktet deg, om å hjelpe.
Eller var det du som spurte Martin om hjelp?
Hvis det er lov å spørre.
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Hei.
Jeg mente barnefarens familie.
Jeg kontaktet de inkassofirmaene og
skifteretten den gangen, sendte brev og ringte, men de sa at jeg ikke hadde
fullmakt til å gjøre noe med det.Jeg sendte deg en fullmakt til signering,
men du sendte den aldri tilbake. Det var rundt den tiden du dro til England
igjen, så du fikk kanskje ikke anledning. Jeg prøvde å hjelpe deg så godt jeg
kunne.Når mamma døde så var det ingen andre som
viste noe interesse i å ordne med papirer og sånt. Og Martin var med den gangen
for å hjelpe til. Leiligheten måtte jo tømmes og han hadde plass til tingene,
han hjalp masse og tok mange flyttelass. De som mamma leide av ville leie ut
leiligheten igjen og vi måtte jo flytte ut tingene og vaske ut leiligheten. Jeg
er veldig takknemlig for at Martin hjalp til. Og det var heller ikke noe særlig
midler i boet å fordele, det var jo derfor det ble privat skifte, det som var
ble brukt til å betale regninger og resten ble fordelt.Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 18. januar 2011 17:41
Til: Pia Ribsskog
Emne: Re: Mer om Meme
Hei,
er du sikker på at det er tradisjon i Christell sin familie å kalle
ungene noe med Erik/Erika?Jeg har drevet med slektsforskning, og kan ikke si at jeg har lagt merke til
det.Men men.
Du får få deg internett hjemme vet du, så kan du svare hjemmefra.
Men men, jeg har annet å gjøre noen ganger jeg og.
Jeg trenger ikke de inkasso-papirene.
Hvorfor kontaktet du ikke de firmaene forresten, du ønsket jo å ta deg
av mine smålån, husker jeg, at du sa, påsken 2005.Men du gjorde det ikke, så hun sosionomen fra Sandefjord måtte gjøre det.
Det er ihvertfall fakta at Bjørn Humblen, Christells bror, og hans
kone, har vært i Johanitterordenen.Jeg lurer på, familien vår er jo komplisert.
Regner du deg som søster av Christell?
Regner du deg som adoptivbarn av Haldis?
Du bodde jo nede hos Haldis og dem, fra 1983 vel, til 1988.
Kan jeg spørre hvorfor du flyttet opp til meg?
Du trenger ikke hente de papirene hos Martin, du kan jo bare ringe og
be de sende de.Når jeg søker jobber osv., så kunne jeg trengt de papirene.
Fordi Rimi sender ikke kopier av disse til meg, av en eller annen grunn.
Nei, det er rart at du er interessert i arv etter dine slektninger da,
hvis du ikke er interessert i det som står på 300 sider, etter Holger baron
Adeler og Meme da.Men arv skal du ha.
Dere er en håpløs gjeng, hele gjeng.
Nesen som sigøynere, noen av dere.
Sender ikke regnskap på arv osv.
Det gjorde til og med vår far.
Så han blir jo som en speidergutt sammenlignet med min mors familie, synes jeg.
Men men.
Du får ha mange takk for svar, uansett!
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/1/18 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>
Hei J
Ja, det blir litt mange mailer og jeg har
ikke så god tid til å svare, så du kan kanskje begrense mailene litt?Jeg kan nok ikke svare på alt du spør om, det
blir litt mye rare ting, men det er bra at du har noe å drive med og finne ut
av.Jeg vet ikke hvorfor de kalte henne Memé,
men ja det var hun som var gift med baron Adeler. Det stemmer det du husker om
moren til bestemor.Jeg vet ikke hva mamma mente med det hun
sa, hun sa mye rart.Jeg kommer nok ikke til å dra til Martin
med det første, så du må nok vente en stund før du får de papirene (hvis jeg
finner kofferten din). Jeg tror at jeg har noen gamle papirer hos meg og, men
det er vel mest inkassosakene dine tror jeg. Vil du at jeg skal sende de til
deg? De er jo så gamle nå så du har sikkert ordnet opp i det.Du er opptatt av slekten, det skjønner jeg
og det er jo bra det. Det at adelen er avskaffet i Norge betyr vel at det
systemet som var med adel ikke gjelder lenger. De har ikke de fordelene de
hadde før i tiden og at man ikke har den type titler. Men dette vet du sikkert
fra før, du var jo veldig flink på skolen så du husker jo sikkert hele
Norgeshistorien. Jeg tror ikke det har noe å si om tittelen kommer fra Danmark
eller et annet sted, men dette er hva jeg tror. Det er det samme for meg hva du
velger å tro og velger å kalle deg, men du får nok ikke de godene og fordelene
som adelen hadde før. Samme det.Jeg er ikke så veldig interessert i det
testamentet egentlig, men du er visst veldig interessert i sånne testamenter.
Jeg så at du mente du skulle arve faren til Axel, du er jo ikke i familie med
han. Det er jo regulert i loven hvem som arver, og den er jo enkel å finne ut
av. Det var litt mindre enn 3000 mener jeg å huske, men jeg rundet bare av.Jeg så akkurat den siste mailen din. Jeg
vet ikke hva disse ordenene er engang, har bare lest om det på bloggen din.Alt det du skriver om og tenker på blir
litt surrealistisk for meg, jeg vet ikke hva jeg skal svare.He, he, nei barna til Christell er nok
ikke oppkalt etter degJ Det hadde vel vært litt rart? Nei, det er en familietradisjon
etter farens familie.Nå får det være nok tror jeg, jeg har ikke
tid til å sitte og svare deg hele dagen. Det er vel ikke mulig at du ikke
legger alt på bloggen? Jeg vet ikke om mine mailer hjelper deg i arbeidet ditt
med å få rettighetene dine eller oppklarer så mange ting, kanskje du heller
begynner å tenke på nye ting du vil ha svar på. Du har jo en veldig god
hukommelse så du husker mange ting som ikke jeg husker, men du legger nok litt
mye i ting som skjedde. Og så en ting til slutt, jeg skjønner at du synes det
er morsomt med blogg, men det er lov å bruke litt skjønn og ikke legge ut alt
du tenker hele tiden, det er ikke alt som er humor, bare et lite velmenende
tips.Du får ha en fin dag da. Prates.
Fra: Erik Ribsskog
[mailto:eribsskog@gmail.com]Sendt: 18. januar 2011 06:48
Til: Pia Ribsskog
Kopi: post.vestfold@politiet.no
Emne: Mer om Meme
Hei,
jeg begynte på ny e-post jeg, siden det ble mange e-poster.
Sorry hvis jeg skriver mange e-poster.
Jeg lurte på om det var sånn med Meme, som med tanta til Christell, i
Stavanger, at hu ble kalt 'tante Lete', fordi at vel Christell ikke klarte å si
Anne Margrethe?Eller har dette navnet oppstått på andre måter?
Det høres jo fransk ut mener jeg.
Mora vår, Karen, sa jo på midten av 90-tallet vel, da hu møtte oss i Oslo en
gang, at vi så 'franske' ut.Hva mente hu med det?
Det er jo en kjent slekt, Adeler, som hu Meme er i.
Hu var jo gift med Holger baron Adeler.
Og de er etter Cort Adeler, en kjent norsk sjøhelt, fra Brevik.
Og mens jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg sett det, i Aftenpostens
avisarkiv, at Cosmos Adeler, het han vel, en grandonkel, eller noe, av Holger
Adeler, måtte dra til Brevik, for mange år siden, under Cort Adeler, sin runde
fødselsdag, for å representere han.Nå er vel den siste 'ekte' baron Adeler død.
Men baron Adeler var jo en tittel.
Kanskje en av oss må dra til Brevik, har jeg tenkt, neste gang det er Cort
Adeler-jubileum.Hvem vet.
Jeg husker jo det, fra da jeg som 9-åring, ble sendt med toget, av vår
fars familie, med Vestfoldbanen, fra Drammen.At Brevik var en eller to stasjoner etter Larvik.
Så selv om vi ikke har vært i Brevik.
Så hendte det at jeg tenkte på det, at jeg måtte være våken på toget, hvis ikke
havna jeg i Brevik.Men vi har vel aldri vært der, ihvertfall ikke jeg vel.
Selv om vi bodde ikke så langt unna i Larvik.
Men men, bare noe jeg kom på.
Beklager hvis jeg skriver mange e-poster.
Jeg har også bestilt et testamente etter Holger (og Magna) Adeler, fra et
Landsarkiv, på Sjælland.Det er på 300 sider, og jeg lurer fælt om det er noe artig som står der.
Danskene er litt gjerrige, så det koster flesk å få sendt det.
Men hvis jeg får råd nå, så skal jeg kjøpe de kopipengene, fra Danmark, for
pengene etter Ingeborg.Det var noe med tre tusen danske, som det kosta.
Så får jeg se om jeg får lagt det på bloggen, hvis det er noe artig.
Vi får se.
Det er mulig jeg ikke har råd til hele beløpet.
Var det nøyaktig 3000 etter bestemor Ingeborg, det var rart at beløpet var så
rundt, synes jeg.Men vi har jo ikke fått noe regnskap så.
Det er litt dårlig etter et og et halvt år, synes jeg.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det testamentet til Holger Adeler, er jo kanskje sånn som du og Axel og Martin
og Eller er interessert i og, tenker jeg.Dere får jo lese det bloggen, (hvis dere vil).
Og jeg kan eventuelt sende det videre til dere, etter å ha skrevet om det på
bloggen.Hvis dere er interessert da.
Jeg synes det er litt kjipt å bruke alle de 3.000 på kopipenger, hvis du
skjønner.Men jeg veit jo ikke hvor god råd dere har da, eller om hvordan interesser dere
har.Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm
http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
Guten tag
-
Problemer på Rimi Bjørndal
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Ved å se på bestemor Ingeborgs testamente, i den forrige bloggposten, så fant jeg faktisk det huset hvor tante Ellen bodde, i Sveits
PS.
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
Hvem vet.
Men men.
-
Noen søker på om det er link mellom Illuminati og Steinerskolen, på nettet, snappet jeg opp med et tracking-cookie program jeg har
PS.
Hvis det er sant, at det er en sånn link, mellom Steinerskolen og Illuminati, så kan det forklare en del problemer, som har vært, på morssiden i familien min.
Altså på Ribsskog-siden av familien da.
Ettersom at både broren min Axel, og kusina mi Rahel, (datter til tanta mi Ellen Savoldelli, (født Ribsskog), som har bodd i ca. 30 år vel, i Sveits), har gått på Steinerskolen.
Ellen har også mange venner, (som også bestemor Ingeborg kjente), i Moss, som var lærere, på Steinerskolen.
(Blant annet en mann og kone, som var i begravelsen til moren min, i Moss krematorium, i 1999.
Og på vei fra begravelsen, til Hennie Onstad kunstsenter, hvor bestemor Ingeborg, hadde en minnesammenkomst, med mat osv., så kjørte vi innom det Steinerskole-paret, siden de skulle hente noe, eller lignende).
Jeg mener de het Von der Lippe.
En dame, fra Norge, som var hos Ellen, i Sveits, sommeren 1987, het ihvertfall Von der Lippe, mener jeg å huske.
Som ville kjøre karusell, sammen med meg, på markedet i nabolandsbyen, til Aesch, (hvor tante Ellen bodde), i 1987 da, og som klenga i pariserhjulet, eller hva det var, eller lente seg mot meg, uten å holde seg tilbake, ihvertfall.
Ei som var på Ellens alder, altså vel i slutten av 30-åra, eller i begynnelsen av 40-åra kanskje.
Noe sånt.
Så da begynner man å kjenne Illuminati-lusa på gangen her, i familien min.
Det vil jeg nok si.
Så Rahel og Ellen, vil jeg nok si, er gode kandidater til å være innen Illuminatiet da.
Og ihvertfall faren til Rahel, Reto Savoldelli, han har jeg mistenkt før.
Så sånn er det.
Jeg har også et bilde, hvor en Steinerskole-lærer, er i bursdagen til bestemor, i 1997, var det vel, da bestemor vel ble 80 år da.
Noe sånt.
Jeg skal se om jeg finner det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Flashback til 1979. (In Norwegian).
Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.
Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.
Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.
Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.
Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.
Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.
Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.
Men men.
Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.
Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.
Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.
Det er mulig.
Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.
Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.
Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.
Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.
Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.
Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.
Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.
Så sånn var det.
Men da jeg kom hjem fra skolen da.
Så lagde bestemor Ågot middag da.
Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.
Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.
Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.
Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.
Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.
Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.
Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.
Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.
Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.
Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.
Med lyst hår, fra Hurumlandet.
Holmsbu og Klokkarstua.
Men men.
Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.
De mente vel det om fetteren min Joakim.
Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.
Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.
Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.
Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.
Men ikke nok med det.
Neida.
Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.
Uten at jeg skal si det sikkert.
De bestemte seg for å få et nytt barn.
Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.
Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.
At de bestemte seg for å få et nytt barn.
Kusina mi Rahel.
Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.
Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.
Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.
Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.
Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.
At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.
At det var uetisk, for å bruke et fint ord.
Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.
Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.
Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.
Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.
Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.
Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.
Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.
Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.
Men hva fattern syntes om sånne her ting.
Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.
Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.
Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.
Det er mulig.
Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.
Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.
Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.
For det hadde ingen sagt til henne.
Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.
Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.
Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.
Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.
Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.
Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.
Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.
Men men.
Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på ‘smoking’, og sa at det var så spennende med røyk.
Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.
Sigaretter da.
Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.
Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.
Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.
Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.
Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.
For tanta mi, er jo hippie.
Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.
Altså som da i 87, bare var 9-10 år.
Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.
Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.
Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.
Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.
Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.
For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.
Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.
Mens jeg var TV-slave.
Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.
Big Trouble in Little China.
Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.
Men men.
Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.
Hvor det var tivoli osv.
For søstra mi digga Madonna da.
Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.
Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.
Neida.
Pia skulle bare ligge ved bassenget.
Så alt skulle være på hennes premisser liksom.
Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.
For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.
Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.
Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.
Men men.
Men samme det.
Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.
Og da ble de frøene noe mild mariujana.
Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.
Men men.
Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.
For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.
Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.
Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.
For da fikk jeg kjøpt.
Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.
Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.
Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.
For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.
Men men.
Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.
Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.
Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.
Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.
Men fattern hata røyking og kaffe.
Så jeg holdt meg unna det.
Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.
Jeg drakk Cola hver dag.
Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.
Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.
Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.
Da ble det litt flaut.
Så etter det, så drakk jeg flaskevann.
Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.
Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.
En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.
Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.
På en gård, eller noe, med mange mennesker.
Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.
Hva vet jeg.
Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.
Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.
Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.
Mens Rahel spiste der.
Og dro tilbake dagen etter, eller noe.
Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.
Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.
Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.
For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.
Men søstra mi skjønte ikke poenget.
Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.
Hva vet jeg.
Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.
Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.
Men, tanta mi, Ellen.
Hun spurte meg, første dagen der vel.
Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.
Men jeg skjønte ikke noe da.
Men da mobba Ellen meg nesten litt.
Jeg følte meg litt dum.
Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.
Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.
Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.
Så det huska jeg jo.
Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.
Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.
Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.
Men da skjønte jeg aldri hva de sa.
Men de kjefta ikke.
Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.
Så sånn er det.
Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.
Kom jeg på.
Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.
Så sånn var det.
Så det var artig ferie det.
Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.
Så da vi ringte fattern, fra Sveits.
Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.
Men, neida.
Det var bare en vits.
Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.
Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.
Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.
Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.
Det var ikke så vanskelig.
Men men.
Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.
Så da dro jeg inn til Basel.
Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.
For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.
Søstra mi ville bli der lengre.
Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.
For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.
Men men.
Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.
Hun satt med tettsittende treningstøy.
Kanskje det var langrennsbukse.
Det så sånn ut.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
