johncons

Stikkord: Aftenposten.no

  • Smells like Kanari?

    Dette lukter Kanari-Fansen, synes jeg litt nå.

    Og Glenn Hesler, (tysk illuminist?).

    Jeg skal finne mer om dette.

    For de tuller med meg, fordi jeg er litt sånn hobbysupporter av Vålerenga, og har de som mitt syvende lag kanskje, etter Everton, Berger, Norge, Fram, Larvik Turn og England.

    Noe sånt.

    For Glenn Hesler, (fra Skjetten), han fikk meg til å begynne å spille fotball med en gjeng av min tremenning Øystein Andersen sine kamerater.

    Tom og Thorstein m.fl., og noen folk fra OBS Triaden, hvor jeg jobbet på begynnelsen av 90-tallet.

    Vi spilte først på Ellingsrud, som jo er like ved Ellingsrudåsen, hvor jeg og Glenn bodde, (på Ungbo).

    Og seinere på Åråsen, på en treningsbane der, på søndager.

    Jeg var med noen søndager, og pleide å sitte på med Glenn Hesler, eller kjøre selv, når jeg hadde bil.

    Men de reagerte fælt, når Glenn fortalte dem, at jeg holdt med Vålerenga.

    Da trodde de visst at jeg holdt med Vålerenga, på samme måte som de holdt med Lillestrøm.

    Men det er ikke riktig.

    Vålerenga var kanskje mitt syvende lag, eller noe, som jeg tilfeldigvis hadde begynt å holde med.

    Fordi de var kjent som et kult lag, med ‘boheme-fotball’, osv., da jeg vokste opp.

    Men men.

    Og de har vel rødt, hvitt og blått, det samme som Norge.

    Men men.

    Men jeg har aldri vært noe ‘hard-core’ Vålerenga-supporter.

    Jeg har kun vært på Vålerenga-kamper, da de spilte på Bislett, og jeg fikk gratis-billetter, siden jeg var tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal, og Norsk Tipping sponset Tippeligaen.

    Så jeg fikk de billigste billettene gratis, (to stykker), i svingen ved bortefansen.

    Søndre sving vel, på gamle Bislett.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    For Bislett var jo like ved siden av St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.

    Så jeg behøvde bare å gå i fem minutter, så var jeg på Bislett stadion.

    Og det var jo artig for meg, som var ungkar, og som ikke hadde noe spesielt å gjøre på søndagene.

    Så jeg så 5-10 vålerenga-kamper, på Bislett, blant annet Drillos første kamp som trener for Vålerenga.

    Og jeg så John Carew score et par mål.

    Selv om Vålerenga ikke var så gode på den tida, og tapte stort mot både Rosenborg og Lillestrøm, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men jeg gikk dit mest for underholdningen og fotballinteressen, og fordi de spilte på Bislett stadion, som var et veldig kjent stadion, sin skyld.

    Bislett stadion, (det gamle), var vel noe av det norskeste vi hadde, med skøyteløp, på 50 og 60-tallet osv.

    Men men.

    Så det var ikke bare pga. Vålerenga at jeg gikk å så de kampene.

    Hvis Skeid hadde vært Oslos beste lag, og spilt på Bislett, så hadde jeg sikkert gått for å se på de og.

    Ihvertfall noen ganger.

    Jeg måtte liksom få brukt det gratis-kortet jeg hadde fra Norsk Tipping, tenkte jeg.

    Men hvis jeg ikke hadde hatt det kommisjonærkortet, så hadde jeg nok ikke gått på Bislett, for å se Tippeliga-kamper.

    For jeg syntes ikke at det var verdt 150 kroner.

    Så mye penger hadde jeg ikke, og så Vålerenga og Tippeliga-fans, var jeg ikke.

    Men det var litt gjevt å ha det kommisjonærkortet fra Norsk Tipping da, syntes jeg.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om at det er supportersplid i Lillestrøm, så det er tydelig at det er noe som foregår i miljøet rundt Tom, butikksjef på Kiwi, Waldemar Thranes gate, i Oslo, osv., som er fanatisk Kanari-fan, og som arrangerte de fotballtreningene, som Glenn Hesler dro meg med på, på Ellingsrud og Åråsen:

    supportersplid hos Lillestrøm

    http://fotball.aftenposten.no/eliteserien/article164601.ece

    PS 2.

    Er det Ultras Felt C, som tuller med meg, lurer jeg nå.

    Eller er det Kanari-fansen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg sendte en e-post til Ultras Felt C:







    Google Mail – Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Tom, butikksjef Kiwi, Waldemar Thranes gate i Oslo





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Mar 27, 2010 at 12:31 AM





    To:

    kontakt@ultrasfeltc.net



    Hei,

    er Tom, som er butikksjef på Kiwi, i Waldemar Thranes gate i Oslo, med hos dere?

    Jeg kjenner han gjennom Øystein Andersen og Glenn Hesler, (førstnevnte er min tremenning).

    Jeg overhørte at han sa til en kollega at jeg var forfulgt av 'mafian', da jeg gikk forbi butikken hans, på vei fra jobb eller HiO IU, i 2004.

    Jeg tror Glenn Hesler har fått de gutta der, (som jeg trente fotball med før på Ellingsrud og Åråsen, med noen folk jeg har jobba med på OBS Triaden, og jeg og Glenn Hesler og søstra mi, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, og jeg kjente Tom gjennom Øystein Andersen, og har spilt sjakk mot Tom, (det ble remis).

    Jeg tror Glenn har fått dem til å tulle med meg, for jeg er noe slags hobbysupporter av Vålerenga, (men ikke noe hard-core fan, bare sånn fra 80-tallet, da jeg så på Sportsrevyen osv., på Berger i Svelvik, hvor jeg er fra).

    Så dem trodde kanskje at jeg var hard-core Vålerenga fan, for dem begynte å synge Kanari-sanger osv., da Glenn fortalte dem at jeg holdt med Vålerenga.
    Og jeg vet at Glenn Hesler, (fra Skjetten, som jeg mistenker er tysk illuminist, som tuller med blonde), har søkt på min PC, på St. Hanshaugen, en søndag han var på besøk, mens jeg var på Shell for å handle.

    Så kom jeg hjem, så hadde Glenn Hesler søkt på 'Chid porn', på Yahoo eller Lycos, i 1997, da internett gikk treigt, så han rakk ikke å få det vekk fra skjermen, da jeg kom inn døra, for modemet hang.

    Så han har kanskje fått Kanari-fansen til å tulle med meg, fordi han har prøvd å få de til å tro at jeg er pedo og holder med Vålerenga.
    Men dette må være noe med familien min, som også er i illuminati, mistenker jeg, min mormor er danskfødt, og er fra en falsk adelsfamilie, Gjedde, og de sørget for at Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler), ikke fikk noen etterkommere mm., så den slekten døde ut.

    Og de tulla også, for Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, var general i Danmark, øverstkommanderende general, før 2. verdenskrig.
    Og min oldefar, bodde samtidig et år i Tyrol, (en ved navn Heegaard, som mistet jernstøperiet i Frederiksværk), og ble agent for to tyske firma, like før krigen.

    Og vi vet hvordan det gikk med Danmark, i 2. verdenskrig, hvor lite motstand de gjorde mot tyskerne.
    Men men.
    En på Rimi Bjørndal hvor jeg jobbet, Mathias, holdt også med LSK, kanskje han er hos dere?

    Eller er han og Tom, butikksjef i Kiwi, hos Kanari-fansen.
    For det er noe alvorlig tull som foregår, så jeg prøver å finne ut om det er de som tuller.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Den tigeren der, den er noe slags symbol, mistenker jeg. Og nå skal hallingdølen Lae, bli fylkesmann i Vestfold. Jeg er litt skeptisk

    den tigeren betyr kristen vil jeg si

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3572265.ece

    PS.

    Den tigeren der, den står nok for den mafiaen som søstra mi er med i, og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, var med i, vil jeg tippe på, johanitterordenen/ku klux klan/’kristne-mafian’/’bygdedyret’, osv.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg mistenker at det kan være den samme tigeren som på denne tegningen:

    asian_Dragon_and_ying_yang

  • Her ser man det klart, at det er Grandiosa og Big One, som blir produsert i Stranda, i Møre og Romsdal, (hvor de nå er isolerte, pga. ras)

    frossenpizza ras

    http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3568982.ece

    PS.

    Jeg leste jo tilfeldigvis et gratismagasin, på McDonalds, i Østbanehallen, i Oslo, rundt år 2000, hvor det stod noe som indikerte at det kanskje var noe galt med kjøttet på Pizza Grandiosa.

    Så jeg har prøvd å søke om dette på nettet.

    Og jeg fant en del merkverdige ting.

    Blant annet så lages Big One og Grandiosa, på to forskjellige fabrikker, som begge ligger i Stranda, og eies av Orkla Stabburet.

    Men begge fabrikkene har eget pizzabunnbakeri.

    Så de to fabrikkene kunne like gjerne ha ligget den ene i Bergen og den andre i Oslo.

    For de samarbeider ikke om noen ting, virker det som.

    De tar ikke ut noen synergieffekter, som det heter i næringslivet.

    Det virker det ikke som at de gjør, av det jeg har lest på nettet.

    Og det vil jeg si er rart, for bedrifter prøver jo å drive mest mulig lønnsomt, og få mest mulig overskudd.

    Men det gjør de ikke på Orklas pizzafabrikker i Stranda, vil jeg si.

    Dessuten, Big One selges i Sverige, men ikke Grandiosa.

    Mens i Norge, så selger Grandiosa kanskje 5 eller 10 ganger så mye som Big One.

    Tilfeldig, eller er det noe galt med kjøttblandingen på Pizza Grandiosa, (fra Stranda), som svenskene har funnet ut av, men holder tett om?

    (For Grandiosa, fra Stranda, ble tidligere solgt i Sverige nemlig).

    Så det er her er litt mystisk, vil jeg si.

    Hva er svaret på gåten, hvorfor blir ikke Grandiosa fra Stranda solgt i Sverige, når Big One fra Stranda blir det.

    Hm.

    Vi får se om det er mulig å finne ut.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Halvor Tjønn i Aftenposten skriver: ‘sionismen, en ideologi som går ut på at jøder skal få et eget hjemland’. Dette blir nesten som en vits, synes jeg

    jøder skal få et eget hjemland

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3540149.ece

    PS.

    Altså, nå er jeg en veldig sivilisert person, og ikke for forfølgelse og trakassering av jøder, sånn som foregår i Malmø.

    Men jeg reagerte, på at det står at sionisme er en ideologi, som kjemper for at jødene skal få et eget hjemland.

    Altså, bare til opplysning, så fikk jødene Israel, som sitt hjemland, etter 2. verdenskrig.

    Så den kampen er vunnet.

    Men, er sionisme en idiologi som kjemper for at jødene skal ta over verden, lurer jeg.

    Hvor kommer ellers dette utrykket ‘verdensionisme’ fra, som nevnes i denne artikkelen fra the Times online.

    Og hva er dette med Bilderberg Group, som ønsker noe som ligner på en verdensregjering?

    Bilderberg-group, er vel noe Rockefeller og Rotschilds-greier.

    Kjente jødiske familier.

    Disse tolv familiene, som sies å styre verden.

    Handler dette bare om at jødene skal ha sitt eget hjemland, lurer jeg på.

    Eller handler det om at jødene vil ta over verden?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    one world government

    http://www.timesonline.co.uk/tol/news/world/europe/article6283373.ece

  • Var lillebroren min Axel som en muslim, da han ‘markerte revir’ i Oslo?

    vårt område

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3456633.ece

    PS.

    Jeg leste i Aftenposten.no, her om dagen, at muslimer på Grønland, de markerer revir, og sier at ‘dette er vårt område’.

    Og da kom jeg på en ting, og det var at lillebroren min Axel, han pleide å markere revir, på samme måte, når vi var ute på byen.

    Jeg husker at en gang vi var ute på et sted i Torggata, som het Valentinos, rundt 1996 vel, og jeg såvidt snakka med en ung frøken der, så sa broren min, at ‘dette er mitt område’, og begynte å avbryte meg og dytte borti meg med beina og true meg på den måten, mens vi satt ved et bord der da.

    Jeg flytta jo fra Berger, i 1989, til Oslo, for å komme bort fra familie som behandla meg dårlig, og mobbing fra klassekamerater der osv.

    Og jeg var jo en god del ute på byen i Oslo, skoleåret 1989/90, mens Axel fortsatt var en guttunge.

    Men jeg tok jo opp kontakten med halvbroren min, (som jeg nesten ikke kjente), da jeg flytta til Oslo.

    Jeg var litt i opposisjon, til faren min, så jeg ville ikke gå på BI, som faren min sa, så jeg gikk heller på NHI, en datahøgskole.

    Men det var en privat høgskole, så jeg måtte ta et hvileår, for å jobbe, for å få råd til å studere der.

    Og en gang jeg var på besøk hos Axel og dem, (Axel bodde hos min tidligere stefar, fra Larvik, Arne Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, fra Oslo vel), så fortalte jeg at jeg måtte spare penger et år.

    Og da tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden, hvis jeg passa litt på Axel.

    Det sa jeg var greit, for det var lav husleie, så da kunne jeg eventuelt spare mer.

    Axel er jo født i 1978, så han var da, i 1989, bare 11 år vel.

    Og da hadde jeg såvidt hatt noe med Axel å gjøre, for han var bare et år, da jeg flytta til faren min på Berger, i 1979.

    Men jeg syntes jeg burde kontakte broren min, når jeg hadde en bror i Oslo da, hvor jeg studerte.

    Noe annet ville vært litt rart, syntes jeg.

    Axel hadde jo vært på besøk hos meg på Bergeråsen, noen år før det her, så det var ikke sånn at jeg ikke hadde hatt noe kontakt med Axel, men jeg kjente han knapt da.

    Axel fortalte meg det, da han var sånn 11-12 år, at han var så imponert av utlendingene, i Oslo, som han syntes var mye tøffere enn de norske da.

    Og seinere, etter at jeg hadde vært i militæret osv., og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997 vel.

    Da var altså Axel 18-19 år.

    (Jeg mista litt kontakt med Axel, da jeg var i militæret, og det at jeg skulle passe på Axel, da jeg bodde hos Arne og Mette, på Furuset, det gikk litt dårlig.

    For Axel var en villstyring, vil jeg si, som hadde gått på spesialskole, i mange år.

    Og jeg var ikke så vant til barnepass.

    Så Axel dreiv hele tida og heiv appelsiner i huet, og sånn.

    Så det var vanskelig for meg å holde kontrollen på han.

    For Axel var også hyperaktiv eller hadde MBD, eller noe sånt.

    Han var full av energi, ihvertfall.

    Så tilslutt så måtte jeg bare hive han ut, når han ble visstyrlig, for å beholde kontrollen.

    For sofaen til Arne og Mette ble ødelagt, av leikeslåssing, som jeg ikke kom meg unna.

    Og en ramme til et dyrt maleri i stua dems, ble ødelagt av noe kasting, som jeg ikke kom meg unna.

    For Axel var veldig sånn engasjert og fant alltid på nye sprell.

    Litt som en hyperaktig versjon av Emil i Lønneberga.

    Bare i drabantbyen Furuset i Oslo.

    Noe sånt.

    Og jeg var redd for at Arne og Mette, skulle begynne å kreve penger av meg, for sofaen og bildet og alt som ble ødelagt.

    Så jeg måtte bare si en dag, at jeg ikke klarte å kontrollerte Axel, for jeg hadde ikke noe penger, til å betalte for ødelagte sofaer, osv.

    Så sånn var det).

    Men, etter militæret, så pleide jeg å dra med Axel på trening.

    Da han var i tenårene.

    Fotball og tennis, med Glenn Hesler, og svømming i Tøyenbadet osv., for Arne Thomassen, faren til Axel, mente av svømming var så bra da.

    Men jeg skada kneet mitt, da jeg spilte fotball, sommeren 1995.

    Så etter det, så mista jeg litt mer kontakt med Axel da.

    Vi gikk på kino noen ganger, men det var ikke så ofte.

    Men så begynte Axel å få seg damer, Heidi fra Nesodden og Heidi fra Son, osv.

    Og da ville Axel møte meg på byen.

    Så en gang så dro jeg fra jobb, på Rimi Bjørndal, til utestedet Snorre, i Rosenkrantsgate vel, eller parallellgata.

    Så møtte jeg han og Heidi fra Son der.

    Og begge så så fine ut, så de ble kalt ‘Barbie og Ken’ av omgangskretsen sin, fortalte Axel meg.

    Så sånn var det.

    Så da tenkte jeg det sånn, at Axel hadde blitt så kul, så han ville bare møtes på byen.

    Og da hadde jo jeg flytta til St. Hanshaugen, som var et mer ‘kult’ sted vel, midt i byen, i forhold til der jeg bodde på Ungbo, nemlig Ellingsrudåsen.

    Så da pleide jeg og Axel å gå på pub til pub-runder på Majorstua og sånn.

    Siden jeg hadde leilighet i byen da, så festa vi til utestedene stengte, og så dro vi hjem til meg, siden jeg bodde midt i byen da.

    For jeg hadde jo ødelagt kne osv., så det var ikke så mye annet jeg klarte å finne på.

    Vi spilte biljard en gang, tror jeg.

    Og vi pleide å dra å besøke onkel Martin, i Larvik, eller bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, etter at mora vår døde i 1999, og vi fikk mer kontakt med de.

    Så det ble nesten som de eneste faste anledningene, som vi søsknene traff hverandre, etterhvert, det var hvis vi skulle på familiebesøk, nede i Vestfold.

    Så sånn var det.

    Fordi Axel dro et år til Spania, i år 2000, uten å si fra at han dro, og uten å kontakte meg eller søstra mi, vel, det året han var der nede.

    Så Axel var nok ikke så hypp på å ha så mye med meg og søstra mi å gjøre.

    Ihvertfall ikke meg.

    Og Axel var også sånn, at hvis man ringte han på mobilen, så svarte han ikke, og ringte ikke tilbake.

    Så Axel var litt som en superstjerne, i Oslo, og syntes kanskje ikke det var så kult, å ha en bror som var litt fra landet.

    Hva vet jeg.

    Men jeg, jeg var jo vant til å gå ut på byen, i Oslo, fra da Axel var 11 år kanskje.

    Så jeg fikk meg jo litt ‘karasjokk’, da Axel, da han ble 18 år osv., begynte å markere revir i Oslo, når vi var ute på byen.

    Han trua meg, og sa at ‘det her er mitt område’, osv., enda jeg hadde jo sjekka mange damer i Oslo jeg, på slutten av 80, og begynnelsen av 90-tallet.

    Men plutselig var visst Oslo Axels revir, og han tulla hver gang vi var ute, og jeg prøvde å sjekke opp en dame, da saboterte Axel, og prata dritt om meg, til damene jeg prata til først da.

    Så jeg fikk meg aldri noe dame, de gangene jeg var på byen.

    (Og jeg hadde jobba som leder, i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo, så jeg turte nesten ikke å gå aleine på byen, for det var så flaut, hvis jeg traff kollegaer eller ‘undersåtter’, da.

    Og jeg tjente ikke så mye som butikkleder i Rimi at jeg kunne dra til byer i utlandet og sjekke damer, støtt og stadig heller.

    Samtidig som jeg ikke var fra Oslo, og ikke hadde så mange kamerater fra Oslo.

    Og jeg hadde ikke noe ønske om å være i noe sånn gjeng, eller noe, heller, så jeg ville ikke være for nærme David Hjort, for eksempel, og kameratene hans, så jeg ville ikke være som hans ‘undersått’ i noe gjeng f.eks., som jeg syntes det virka som at han var i.

    Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så jeg likte å være uavhengig og selvstendig da).

    Så det begynte å tære litt på meg egentlig og, for jeg var vant til det, fra de første årene, da jeg var student i Oslo.

    I 1989 og 1990 spesielt.

    At jeg ganske ofte klarte å sjekke opp damer, eller at jeg ‘pulled’, altså at jeg sjarmerte de da.

    Så jeg var ganske vant til å en gang iblant, havne enten hjemme hos en dame, eller å få med en dame hjem.

    Men Oslo var kanskje norskere da, i 1989, det er mulig.

    Da var det sånn, at man kunne be opp damene på Radio 1 Club, (seinere Hit House mm.), i Storgata, til å danse den siste dansen osv.

    Og da ville de ofte si ja.

    Så dansa man sånn ‘cheek to cheek’ da.

    Men jeg ble jo fattig student etterhvert og gikk sjeldnere ut, etter at jeg flytta til Furuset og Ellingsrudåsen.

    Og jeg var i militæret, og jeg var arbeidsledig etter militæret.

    Og hadde bare utslitte klær da, i 1993, fra studietiden, og ingen penger.

    Så da, så var det jo sånn, at jeg følte meg litt dum, siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe noen kule klær, så jeg gikk ikke så ofte på byen.

    Jeg hadde ikke noe ordentlig dress f.eks., som jeg kjøpte i 1989, for den dressen var utslitt, etter nesten utallige byturer, i skoleåret 1989/90 og 1990/91.

    Men jeg fikk jo da skikkelig sjokk, da Axel begynte å oppføre seg som han gjorde, i 1996, var det kanskje, da vi var på Valentinos, for å ta en øl vel.

    Det var vel Axel som ville det kanskje, jeg pleide ikke å gå på Valentinos, den tida jeg var student, for Valentinos gikk da for å være et rimelig ‘harry’ sted, som jeg husker at jeg og Magne Winnem skydde, når vi skulle ut på byen, i Oslo.

    Men men.

    Men så begynte Axel altså å markere revir, sånn som det står i den Aftenposten-artikkelen ovenfor, og sa, at ‘dette er mitt område’.

    Enda jeg hadde jo sjekka damer, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989/90, et sted som lå bare hundre eller to hundre meter unna kanskje.

    Og det var vel da altså seks år tidligere, da Axel var 11-12 år.

    Og jeg hadde jo vært på Cats og Circus og Rockefeller og masse sånne steder i Oslo, som Drammensruss, våren 1989.

    Og jeg var jo ute med Magne Winnem, i Møllergata, i Oslo, på La Vita, allerede i 1988, husker jeg.

    Da Winnem fikk innbrudd i bilen på Youngstorget osv.

    (Men jeg hadde hatt så mye plikter, med tunge datastudier, slitsom jobbing i kassa, på det store hypermarkedet OBS Triaden, i Lørenskog, og militæret, dvs. infanteriet, slet mye på meg, for jeg var en gutt som var vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og måtte virkelig strebe, for å passe inn i militæret, og komme meg gjennom det ganske tøffe slitet der, som infanteriet var, på begynnelsen av 90-tallet i Norge).

    Så sånn var det.

    Så jeg ble veldig paff, og trodde nesten ikke hva jeg hørte, da Axel sa det her, at Oslo eller Valentinos, var ‘hans område’.

    Jeg syntes jo at jeg hadde like mye rett til å prate til damer i Oslo, eller på Valentinos, som han.

    (Jeg hadde jo vært i infanteriet, under førstegangstjenesten, som en Oslo-kar, og var jo til og med i Heimevernet, som Oslo-kar, fra 1996 vel, så det var vel egentlig heller sånn, at Oslo var/er _mitt_ område, og ikke Axels).

    Vi dro jo på Valentinos, sånn at Axel skulle komme inn.

    Men, jeg var jo ikke der for å kjede meg og bare prate med Axel hele kvelden, når jeg først hadde kommet inn.

    Vi var jo der som to brødre, tenkte jeg på det som, ihvertfall, og ikke som en far og en sønn.

    Så det her var litt merkelig, husker jeg.

    Jeg sa ikke noe, for ei jente der roa oss ned, husker jeg.

    Men når jeg tenker tilbake, så husker jeg det, at fra alle de gangene jeg og Axel var ute på byen, på slutten av 90-tallet, så pleide han å prate med alle damene jeg prata til, og fikk de til å unngå meg.

    Noe som tilslutt gikk inn på selvtilliten min, husker jeg.

    Men jeg skjønte ikke alltid hva som foregikk.

    Men nå har jeg hatt et par rolige år som selvstending næringsdrivende og arbeidsledig i England, så nå har jeg fått litt tid, til å tenke tilbake på sånne her ting.

    Axel hadde en elektrikker-kamerat fra Helsfyr og senere Grunerløkka, og han husker jeg, at sa at han ville at jeg skulle være med ut på byen, for jeg var så flink til å ta kontakt med damer.

    Noe de ikke var da, tydeligvis.

    Så da brukte de meg, på den måten, at jeg tok kontakt med ei fin svensk dame, i baren på Studenten, (som hadde noen og 20-grense, så det var ikke noe sånn 18 års sted det, det var liksom damer i 20-åra der og, som jeg syntes jeg kunne prøve meg på, som fortsatt var i 20-åra da selv).

    Så sånn var det.

    Så vet jeg ikke om Axel og elektrikker-kameraten hans, trua hu svenske dama, som jeg chatta opp i baren der?

    Eller hva som foregikk.

    (Når jeg tenker tilbake på det her).

    Men så ble plutselig hu svenske dama, som jeg hadde chatta opp på Stuendten, sammen med han kameraten til Axel da, og ble samboer med han, i flere år vel, på Grunerløkka da.

    Så de visste at jeg hadde en ferdighet, å ta kontakt med damer, også brukte de den ferdigheten, i et planlagt scenario, vil jeg nesten tippe på.

    Mens jeg, fikk aldri tak i damer.

    Muligens fordi at damer, de er nå sånn, at de kun vil ha gutter og menn, som er noe ‘mafian’, eller som muslimer, eller lignende.

    At de må være ‘mob’ da.

    Så jeg lurer på om Axel er som en muslim, eller om han er i noe slags ‘mob’/’mafian’.

    Noe er det nok ihvertfall, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog