johncons

Stikkord: Aftenposten.no

  • Falken i Nevlunghavn

    Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.

    (Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3302888.ece)

    Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.

    Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.

    Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.

    Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.

    Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.

    Og så streika bilen min.

    Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.

    Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.

    Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.

    (Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.

    Noe sånt.

    Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?

    Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.

    Hm.

    Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.

    Men men).

    Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.

    Og da var det plutselig noe feil med bilen.

    Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.

    (En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).

    Og mormora mi var helt krakilsk.

    Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.

    Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.

    Eller hva det var.

    Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.

    Hu ‘gura’ helt da.

    Men jeg var medlem i Falken da.

    Så ringte jeg Falken.

    Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.

    For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.

    Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.

    Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.

    Altså like ved Farris der.

    Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.

    At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.

    Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.

    Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.

    Så dette kan man jo lure på.

    Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.

    Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.

    At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.

    Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.

    Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.

    Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?

    Forstå det den som kan.

    Hvem vet, det kan være at det ikke er sånn og.

    Men man kan vel lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er kanskje det.

    Vi får se.

  • Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, kritiserer PST og Riksadvokaten for mangel på åpenhet, i Treholt-saken

    Stanghelle skriver blant annet dette, i en kommentar, publisert igår:

    Typisk nok insisterer både PST og Riksadvokaten på fortsatt hemmelighold av seks sider av selve dommen. Ikke fordi det står noe hemmelig der, men fordi de aktuelle sidene til en viss grad involverer andre lands hemmelige tjenester.

    [..]

    Det er noe underlig med denne Treholt-aktiviteten fra politi og påtalemyndighet akkurat nå. Underlig, fordi bildene som nå legges ut burde og kunne vært offentliggjort som en del av selve saken. Og underlig fordi de er gitt en spionromanpresentasjon som inviterer til å tro at det er gjort med «dårlig skjult skadefryd», slik Dagbladets Andreas Wiese presist formulerer det.

    For det er ikke troverdig at det er et ønske om åpenhet som driver spionjegerne i PST. I Treholt-saken har de konsekvent motsatt seg åpenhet. Den er blitt presset frem av lekkasjer og en forandret tidsånd.

    http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/stanghelle/article3234289.ece

    Her skinner det gjennom at PST og Riksadvokaten, er lite profesjonelle, og drives av en slags barnslig, og umoden, form av skadefryd.

    Dette er vel noe av det samme, som jenter/damer, (som ofte er mer modne), sier, (husker jeg fra 90-tallet), at militæret, er ‘Norges største barnehage’.

    Så her er det nok ‘gutta boys’, som morer seg, hos PST og Riksadvokaten.

    Så når jeg prøver å være ansvarlig og sender e-poster om urett som har blitt begått mot meg, og prøver å få mine rettigheter, så møter jeg altså på denne samme muren av barnslig skadefryd, fra ‘gutta boys’, hos PST og Riksadvokaten, som Stangelle nevner i sin kommentar.

    Så da skjønner man det, at jeg kan bare fortsette hele livet å prøve å få rettighetene mine, jeg kommer nok aldri til å komme forbi denne muren av ‘cowboyer’.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog