Stikkord: Aftenposten.no
-
Nå glemmer folk, at Rema ikke fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe Rimi. Da ville nok situasjonen, ha vært, en annen. Da ville Rema hatt større markedsandel, og de ville fått mer rabatt, fra industrien, (og da ville de nok ikke, ha behøvd, å startet, med ‘Bestevenn’ og ‘Æ’, for å hevde seg, i konkurransen)
http://www.nettavisen.no/na24/propaganda/-det-er-kaos-for-rema-1000/3423300289.html
PS.
Men nå sparer jo Rema penger, siden at de har mindre størrelse, på lagrene sine, (enn NorgesGruppen og Coop).
(Siden at Rema bare må ha plass, til 2000-3000 vareslag, på sine lagre.
Mens NorgesGruppen og Coop vel må ha plass, til cirka ti ganger så mange vareslag, (siden at de har kjeder, som Meny og OBS!).
Noe sånt).
Så Rema har en fordel der, (må man vel si).
Ihvertfall så klarer kjeder, som Aldi og Lidl, å selge matvarene sine billig, i England.
Selv om Aldi og Lidl vel ikke, har så store markedsandeler, som de største kjedene der.
Men hvor mye rabatt, som Reitan får.
Og hvor mye rabatt, som NorgesGruppen får.
Det er hemmelig, (såvidt jeg vet).
Og så lenge denne hemmelige faktoren finnes.
Så er det vanskelig, (vil jeg si), å si helt sikkert, hva grunnen er, til at den og den kjeden sliter, (mens andre kjeder gjør det bra).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå eier jo Reitan Narvesen-kjeden og.
Så det er mulig, at han også har, litt kiosk-varer, på lagrene sine.
(Noe sånt).
Men hvor mange varelinjer har Narvesen.
Det er vel ikke så mange, tror jeg.
Men Reitan har selv valgt, å satse, på kiosk-virksomhet.
(Ved siden av Rema-butikkene).
Og det er mulig, at fokuset da blir mindre, på mat-butikkene.
(For Aldi og Lidl for eksempel, de driver vel bare, med matbutikker, (såvidt jeg vet).
Så disse konsernene/kjedene, (som Rimi/Rema hermet etter, i sin tid, må man vel si), er mer spesialiserte da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er også sånn, at Rema/Reitan, får mye plass, i norske aviser, (må man vel si).
Får virkelig de andre kjedene, like mye plass, (kan man kanskje lure på).
Hm.
Men dette er vel fordi, at Reitan har vært flink, med sin annonse-kampanje, for ‘Æ’.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da kan man tenke videre.
Skal Reitan/Rema ha en bestevenn, i godteri-avdelingen også?
Det tviler jeg på.
For Reitan/Rema har jo Narvesen-kioskene.
Og da får han nok, masse rabatt, fra alle sjokolade-produsentene.
(Siden at Reitan har kiosker.
Noe vel NorgesGruppen ikke har.
For Narvesen-kioskene regnes ikke inn, i regnestykket, når man snakker om markedsandeler, på dagligvare-markedet.
Men når det gjelder å få rabatt, fra Freia/Mondelez og Nidar, så regnes nok Narvesen og Rema, som en aktør.
Vil jeg nok tippe på.
Så Reitan får muligens, billigere sjokolade, enn det NorgesGruppen og Coop får.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og hvis Reitan ikke skal ha, en ‘bestevenn’, i godteri-avdelingen også.
Så kan man vel si, at Bestevenn ikke er, et gjennomført/troverdig konsept.
Det er bare noe, som Reitan forstår, (og ingen andre).
(Noe sånt).
For at Reitan skal få hevet ut, noen ‘hyllevarmere’, av butikkene sine, da.
Uten å få for mye kjeft.
(Noe sånt).
Eller kanskje, for å få noe slags rar hevn, siden at han ikke, fikk lov til, (av Konkurransetilsynet), å kjøpe Rimi/ICA-butikkene, (i sin tid).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at Reitan ikke, skal innføre ‘Bestevenn-konseptet’, i godteriavdelingen.
Det er ikke noe jeg vet sikkert.
Men hvis det er sånn, så burde vel kanskje, han ‘tjukkasen’ Foss, (som er så mye, i nyhetene, som representant, for de overvektige), klage på, at Reitan prøver, å få folk, til å bli tjukkere.
(Siden at han ikke skal kutte ut, mange slag sjokolade, fra enten Freia/Mondelez eller Nidar.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Bestevenn er visst, er slags opprør, mot at NorgesGruppen, har fått ‘diktere’ ting, i dagligvare-bransjen, (de siste årene):
PS 8.
Jeg har tidligere skrevet om, (på bloggen), at jeg synes, at det er rart, at de forskjellige kjedene, lar hverandres pris-jegere, få lov til, å stå med en scanner, og scanne priser, i butikkene.
(En praksis, som begynte, på den tida, som jeg bodde, i England.
Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
Men dette kan muligens også, ha vært noe, som NorgesGruppen, har fått ‘trumfet’ gjennom, da.
(Noe sånt).
For dette minner ikke, om konkurranse, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Disse pris-jegerne, ville ha blitt kastet ut, av butikkene, på den tida, som jeg jobba, i dagligvarebransjen, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
NorgesGruppen heter kanskje, noe med Norge.
Men de er ikke eiet, av den norske stat.
(Som kanskje noen, ville tro da).
Men det er, en familie/slekt, som het Johannson, som eier NorgesGruppen.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Johannson
PS 11.
Johan Johannson var egentlig en grossist, som begynte, med butikker, (på 90-tallet).
Og man kan vel si, at etter dette, så har kjedene blitt sterkere.
For når Johannson/NorgesGruppen hadde sitt eget grossist-ledd.
Så ville også Hakon/Rimi/ICA, ha dette.
(Coop/Forbrukersamvirket hadde vel dette, (integrert grossist-ledd), aller først.
Men de ble liksom sett på, som litt sære vel, med sine Samvirkelag osv., som de hadde, på 60/70/80-tallet).
Men nå er det ihvertfall sånn, at hele dagligvarebransjen, er under kontroll, av noen få grupper.
(Nemlig Coop, Reitan og NorgesGruppen).
Så spørsmålet er da, om det er riktig, av Konkurransetilsynet, å la kjedene/konsernene, ha integrert grossistledd.
(For nye aktører, som vil starte butikker, nå for tida.
De har vel ingen uavhengige grossister, å velge mellom, (for å si det sånn).
Og dette er muligens også, et problem, for industrien, hvis jeg skulle tippe).
Men så lenge Coop/Forbrukersamvirket har integrert grossistledd.
Så er det kanskje vanskelig, for Konkurransetilsynet, å nekte de andre aktørene, å ha dette.
Så man må kanskje si, at det er Coop/Forbrukersamvirket, med sine ‘rare’ forbrukereide butikker, (med integrert grossist-ledd), som ødelegger, for konkurransen, (og mangfoldet), i markedet.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Nå er det kanskje sånn, at Konkurransetilsynet, ikke kan oppløse bedrifter.
De kan bare hindre oppkjøp.
(Noe som kanskje var aktuelt, på den tida, (i 1994), som NorgesGruppen ble dannet.
Og det ble opprettet en ny aktør, med integrert grossist-ledd).
Men i USA, så var det sånn, på 1900-tallet, en gang.
At Standard Oil, (het de vel), ble splittet opp, i mange mindre deler, (som nå heter Esso og Mobil osv.).
Og det var det da myndighetene, (i USA), som gjorde.
Av de samme grunnene, som er grunnen til, at vi har Konkurransetilsynet, i Norge, i ‘våre dager’.
(For å forhindre, at en eller flere aktører, får for store deler, av markedet).
For markedsøkonomien/konkurransen fungerer best, (sånn som jeg husker det, fra skole/studie-tiden), når vi har mange små tilbydere og mange små etterspørrere.
(Noe sånt).
Så det vi har i Norge, nå for tida, (i dagligvarebransjen), er ikke fri konkurranse da, (siden at vi kun har tre-fire tilbydere), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
-
Da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra høsten 1990 til høsten 1992), så fikk vi kassererne høre, av kassalederne, at hvis det var, en kunde, som vi ikke likte, så kunne vi rope, på en leder, og så kunne vi slippe, å betjene, akkurat den kunden. Men det er tross alt, en økonomisk transaksjon/handel, som foregår. Og da er det lite profesjonelt, av butikkmedarbeideren, å bli sur/furten/grinete. Her må man tenke sånn, (må man vel si), at sure kunder, er en del av jobben, som man må klare, å takle. Og så får man heller prøve, å være, litt voksen da, (for å si det sånn). Noe sånt
PS.
Vi kassererne, på Matland/OBS Triaden, lærte også det, av kassalederne.
At alle, kunne være uheldig, med en kunde.
Og da, så blir det lite hensiktsmessig, (må man vel si), å ta det personlig, hvis en kunde klager.
Sånn man må tenke, (vil jeg si), er at da, prøver jeg, å gjøre mitt beste.
Og så får jeg bare heve meg over det, (og oppføre meg profesjonelt), hvis en kunde, likevel klager, (og ikke ta det personlig).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Problemet til Reitan, er ikke, at han har for mange varer. Det er at han har for få varer, (som grossist). Bunnpris kunne ikke bruke Reitan, som grossist, på grunn av dette, (var det vel). Norsk industri trenger kanskje, noen nye og uavhengige grossister, for ikke å bli skviset, (for mye), av kjedene. Hm
PS.
Dette, (å starte, en ‘kjede-uavhengig’ grossist), kunne jo industrien, ha diskutert, hos NHO eller Industriens Hus, (eller hva de nå heter).
Og da, (med en slik grossist), så ville det også, vært enklere, for ‘vanlige folk’, å starte, en dagligvare-butikk.
Og Rema kunne da fortsatt, med sin ting.
Og det kunne NorgesGruppen og Coop også.
Men da hadde det blitt, mer konkurranse, ihvertfall.
Og også mer salg, for norske produsenter, vel.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis ikke, at norsk industri, gjør noe sånt.
Så må de kanskje slå seg sammen, for å møte konkurransen, fra Carlsberg/Ringnes.
Hvis Mack, Aass og Hansa/Borg, hadde slått seg sammen.
Så ville nok Reitan heller, ha vært bestevenn med MackAassHansa.
(Noe sånt).
For her kan man se for seg, at norske bryggerier, (og annen industri), vil tape, i kamp, mot sine store utenlandske konkurrenter.
(Som vi ser, hos Rema.
Hvor Carlsberg/Ringnes vinner).
Så her må muligens norsk industri, tenke på omstilling.
(Hvis de ønsker, å bevare, sine markedsandeler).
Noe sånt.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå er det jo også sånn, at Reitan, er trønder.
Og Carlsberg eier vel Dahls bryggeri, (som egentlig var/er, fra Trondheim).
Så Reitan synes kanskje, at det er gjevt, å selge Lysholmer-øl, (for eksempel), som vel er et øl, som har trønderske røtter.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Reitan er trønder, å ønsker kanskje derfor ikke, å slutte å selge, Carlsberg/Ringnes sine ‘trønder-øl-slag’:
-
Mer fra Norge
I går, (mandag), så var jeg, inne i Oslo, for å poste et brev og handle mat.
Jeg gikk til Vika postkontor.
(Etter å ha tatt t-banen, fra Haslum).
Jeg hadde sjekka, på nettet, at de stengte, klokka 18.
(Jeg la tilfeldigvis merke til, (for noen måneder siden), at det lå, et postkontor der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg kom fram, til postkontoret, 10-15 minutter, før stengetid.
Og kø-billett-maskinen virket ikke.
Og ikke nok med det.
Postkontoret hadde et bord, like ovenfor, (cirka en meter fra), kø-billett-maskinen.
Og der stod det, et par, og ‘kvema’, (må jeg si).
Køen ble kaos.
For når det gjelder dette paret, så drev en av de, (dama vel), og skrev noen linjer, på en konvolutt.
(Noe sånt).
Så stod dette paret, i køen, eller hva drev de med?
Nei, dette var umulig å si, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Her var det kaos.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var to kasser åpne.
Og ei trønderdame, (med lyst hår, i 40/50-åra), så meg i øynene, og sa: ‘Hversågod neste’.
Jeg la jo merke til, at hu post-dama, så på meg, da hu sa dette.
Men dette ‘kveme-paret’ gjorde meg stressa.
(Noe sånt).
Så jeg klagde på, at kø-billett-maskinen, ikke virket.
Og jeg sa også, at jeg ikke visste, hvordan de styrte køen der.
(For å gjøre et poeng av, at det stod et par, og ‘kvema’ der, liksom.
For det var umulig for meg, å si, når det paret, liksom var ferdige, med å skrive, og så stod i kø.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
I gamle dager, så kunne man bare levere et brev, i kassen, på postkontoret.
Og så si, at man skulle ha et frimerke.
Og så ville postdama hive brevet, i en postsekk.
(Noe sånt).
Men det ville ikke hu trønder-dama, (etter at hu hadde satt på, et slags ‘frankeringsmaskin-frimerke’).
Hu sa bare, at jeg selv, måtte hive brevet, i en luke.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo ikke vært, på dette postkontoret før.
(Jeg pleide å gå på hovedpostkontoret, som nå er stengt.
Eller på St. Hanshaugen postkontor, (blant annet).
Da jeg bodde, i Oslo).
Så jeg måtte spørre hu trønder-dama, om hvor hu hadde postkassa si.
Og det var rundt et hjørne osv., da.
Og så heiv jeg det brevet, i en luke.
Og da jeg så skulle ut, av postkontoret.
Så måtte jeg gå, nesten inntil kassene, (og rundt køen).
For da stod køen mye nærmere kassene.
Og det stod kanskje 4-5 personer, i køen.
Og hvor kom de folka fra, liksom?
Nei, de må ha kommet inn, på postkontoret, iløpet av det minuttet cirka, som jeg brukte, i kassa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg gikk så, til Kiwi St. Olavs plass, for å handle mat.
En mørkhudet mann, i 20-årene vel, satt i kassa.
Jeg syntes, at det var, litt snodige folk, i køen.
Så jeg venta, til de åpna, en ny kasse.
Før jeg stilte meg, i køen.
Og da var det sånn, at jeg la merke til, at han mørkhudete Kiwi-kassereren, hadde venta for lenge, med å rope, på folk, til kassa.
For kurv-stabelen, under kassa hans, var full.
Og det var en annen stabel, foran kassa.
Men den stabelen, stod det, ei brunette, (i 20-åra vel), helt inntil.
Så det var nesten umulig, å få satt fra seg handlekurven, noe sted der.
(På grunn av hu ’tilbakestående’ brunetta, og kaoset i handlekurvene, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg gikk så, til Extra Pilestredet Park.
(For dopapiret til Kiwi, loer for mye, (til å bruke, som tørkepapir), synes jeg.
Og Kiwi sin billige appelsinjuice, selges i to liters-pakninger, som er vanskelige, å helle fra, (uten å søle), vil jeg si.
Og Kiwi sine billige nudler, smaker litt kjedelig, i lengden, (må man vel si).
Osv., osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På Extra Pilestredet Park, så var de utsolgt, for billig dopapir.
(Det er mulig at de hadde, noe kjempedyrt dopapir der.
Men sånne dopapir-slag, som koster 4-5 ganger så mye, som det vanlige.
Det budsjetterer ikke jeg med, for å si det sånn.
Og det er ikke noen grunn til, at denne butikken, skulle bli utsolgt, for billig dopapir, (vil jeg si).
For dopapir, er ikke, en ferskvare, (med kort holdbarhet).
Det er jo nærmest ubegrenset holdbarhet, på dopapir, (må man vel si).
Så da har denne varen, for lite plass, i hylla, vil jeg si.
Og det lå ikke noe pakker/sekker, av denne varen, på lager/topp-hylla heller, (såvidt jeg kunne se).
Og det var heller ikke, noen Extra-ansatte, i nærheten, som jeg kunne spørre, (om de hadde mer, av denne varen, på lageret)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg kom ut, av Extra-butikken.
Så tenkte jeg, hvor skal jeg gå, for å kjøpe dopapir.
Og så kom jeg på, at det ligger en Rema, rett ved denne butikken.
(Eller det ligger to Rema-butikker, like ved denne Extra-butikken.
En i Universitetsgata.
Men der har de aldri dette billige dopapiret.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så det var ikke aktuelt, å gå dit.
Men den andre Rema-en, ligger bare noen titalls meter unna Extra.
Så jeg gikk dit, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne andre Rema-butikken er jeg ikke helt sikker på, hva heter.
Men jeg kan søke, på nettet nå.
Den heter visst Rema 1000 Pilestredet:
https://www.rema.no/butikker/Oslo/rema-1000-pilestredet/1350129
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Rema Pilestredet er en ustrukturert/uoversiktlig butikk, (synes jeg).
Jeg har vært der tidligere, (noen få ganger), og da har de hatt fargede/muslimske damer, i kassa, (sånn som jeg husker det).
Så jeg har lurt på, om denne butikken, har vært eiet/drevet, av noen fremmedkulturelle, (som en franchise-butikk), eller noe i den duren.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne Rema-butikken, har fullt av ‘rare’ rom, som det står forskjellige varer i, (her og der), vil jeg si.
Og det er også, noen lange og trange ganger der, (innimellom disse rommene).
Så derfor synes jeg, at denne butikken, virker rimelig ustrukturer/uoversiktlig da, (for å si det sånn).
Men det er mulig, at det er enklere å handle der, hvis man er mer vant, til denne butikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Mens jeg gikk rundt, og leita, etter dopapiret.
Så fant jeg, en boks pepperkaker, som de solgte, til halv pris.
Og ‘juleprisen’, for disse pepperkakene, var bare 5-6 kroner.
Så disse pepperkakene var veldig billige, da.
Så derfor tok jeg med meg, en sånn boks også, (i farta), da.
Og mens jeg gikk, til kassa.
(Med Kiwi-varene mine i bagen.
Og Extra-varene i en bærepose.
Og dopapiret og pepperkakene i hendene, (som på Aldi, i Sunderland, hvor de ikke hadde handlekurver, av en eller annen grunn)).
Så var det sånn, at et par, gikk foran meg, bort en lang og trang gang.
Og disse var muligens ‘tunet’ til meg, (mistenkte jeg).
Men de oppførte seg, som om de var alene, i butikken da, (for å si det sånn).
Og jeg snudde derfor, og gikk en annen vei.
I tilfelle at dette paret, skulle stoppe mye, (uten å liksom legge merke til meg), på veien, til kassa, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
For å komme meg til kassa, uten å gå etter, dette ‘gateteater-paret’, (må man vel kalle det).
Så måtte jeg, gå gjennom, en annen trang gang.
Og da måtte jeg gå forbi, to Rema-ansatte, (en hvit og en farget, var det vel), som liksom stod og observerte, like ved, denne ‘reserve-gangen’, da.
(For å si det sånn).
Og da følte jeg meg nesten, litt beglodd, (må jeg si).
Så dette var, en slags ubehagelig opplevelse, (må jeg si).
(Noe sånt).
Siden at dette, var en slags ‘Rema-gjeng’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Da jeg kom fram, til kassa.
Så dreiv det ‘gateteater-paret’ og ‘kvema’.
De la opp en mango, sånn at den rulla litt bakover, på kassabåndet.
Og så ble ikke den frukten med, de andre varene, på veien, til kassa-apparatet.
Jeg prøvde derfor, å gå litt bort, (fra kassa), til en kurv, med julemarsipan der.
Men ‘gateteater-paret’ så likevel ikke bort, mot mangoen sin.
De var åndsfraværende, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kassadama, (som denne gangen, var norsk, og med brunt/rødt hår, som det muligens var, litt hårfarge i).
Hu var helt fersk, som kasserer, (kunne det virke som).
For hu så heller ikke, at denne frukten, ikke ble med varene, til ‘gateteater-paret’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Da alle de andre varene, til ‘gateteater-paret’, hadde blitt slått inn.
Så sa jeg, til kassa-dama, at det lå, en mango der.
Og kassadama svarte ikke.
Men ‘gateteater-paret-mannen’ sa takk på en slags tilgjort gammeldags måte, (og ikke på en moderne/kul måte), må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Men hvis ‘gateteater-paret’ hadde lagt, et ‘neste kunde’-skilt, (etter seg), på kassabåndet.
(Som vel sånne etablerte par, pleier å gjøre).
Så ville de ikke kunne ha latt som, at de ikke merka, dette med mangoen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Så det var som, at de skammet seg, (alle tre), både ‘gateteater-paret’ og kassa-dama.
Siden at ingen av dem, så noe rundt seg, liksom.
(For å si det sånn).
Så det var som, at alle disse tre, hadde kink i nakken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg svarte ikke noe, da han ‘gateteater-paret-mannen’, sa takk til meg.
For jeg prata, med kassa-dama, (må jeg si).
(Og ikke med ‘gateteater-paret-mannen’).
Og jeg syntes, fra den trange gangen.
At det virka som, at dette paret, drev med noe gate-teater, (siden at de ikke så noe, rundt seg), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Da det ble min tur, til å betale.
Så var kort-automaten så treig.
At jeg tok ut kortet, før det stod godkjent.
Så jeg måtte sette inn kortet, på nytt.
Og jeg nevnte da, for kassa-dama, at de var utsolgt, for billig dopapir, på Extra.
Og at jeg derfor, hadde måttet gå, i en ekstra butikk.
(Noe sånt).
Og mens jeg stod og betalte.
Så kjente jeg, at han ‘gateteater-paret-mannen’ tok/dytta på meg.
For han hadde bytta, et eller annet, (muligens den mangoen), da.
(Noe sånt).
Så det var også, litt ubehagelig, syntes jeg.
(At han ‘gateteater-paret-mannen’, absolutt måtte ta på meg liksom, (mens jeg stod, og fulgte med, på kortautomaten).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Etter at jeg kom hjem.
Så har jeg tenkt.
Er det Blitz, som tuller, med dette gate-teateret.
Var dette ‘gateteater-paret’, to blitzere, liksom.
Hm.
På den tida, som jeg flytta, til Oslo, (høsten 1989).
Så var det lett å se, hvem som var blitzere, (vil jeg si).
(For de hadde som oftest svarte skinnjakker.
Og noen slags outrerte frisyrer/piercinger, for eksempel).
Men nå for tida.
Hvordan ser en blitzer ut, nå for tida?
Og er det sånn, at blizere tuller, med Høyre-folk, i matbutikkene, (i Oslo sentrum).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg har også lest, forresten.
At Rema har innredet en test-butikk, i et kontor-bygg, (deres hovedkontor vel), på Ensjø.
Så dette kan kanskje ha vært, noen folk, som Reitan har sendt ut, for å tulle med meg, (i butikken hans).
For da kan disse folka, kanskje ha stått der, (på Ensjø), og testa, hvordan de skal legge mangoen, for at den skal rulle, sånn og sånn, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Det er mulig, at jeg har misforstått, det med test-butikk, (og at det egentlig menes, den ‘vanlige’ Rema-butikken, på Ensjø):
PS 23.
Dårlig rydding av handlekurver, på Kiwi St. Olavs Plass:
PS 24.
Utsolgt for billig dopapir, på Coop Extra Pilestredet Park:
PS 25.
Råtten mat ‘overalt’, på Rema Pilestredet:
PS 26.
Kø-billett-maskin ‘ute av drift’, på Vika postkontor:
-
Senterpartiet lurer på, hva grunnen er, til at regjeringen, ikke vil investere, i Hæren og Heimevernet, (for øyeblikket)
PS.
Situasjonen i Heimevernet nå, er jo ikke, som den var, under den kalde krigen.
Vi har nå også fått, disse ‘støtte-områdene’, (eller innsatstyrkene/’fylkes-militsene’), som er, som Hæren, (må man vel si).
Og meningen med Heimevernet, var i sin tid, at de skulle stagge fienden, til ‘ordinære stridskrefter’, kunne nå fram.
(Ifølge Wikipedia sin artikkel, om Heimevernet: https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet).
Nå er nok mange av de, som ‘oppfant’ Heimevernet døde.
Men de mente nok ikke, (hvis jeg skulle tippe), at Heimevernet skulle være, som Hæren/infanteriet.
Det er nok den ‘yngre garde’, som har innført dette.
Men Heimevernet, er ikke så veldig gammelt, (i sin første versjon).
Heimevernet dukket opp, etter krigen, (i 1946).
Mens Hæren, (og infanteriet), har vi hatt, i ‘alle år’.
Så her er det en ny ‘skøyer’, (nemlig Heimevernet), som nå har kommet, på ‘banen’.
Og spørsmålet er kanskje, om ikke Heimevernet, har ‘skeiet ut’ litt, når det har blitt, som Hæren.
Organiseringen av Heimevernet, er helt forskjellig, fra Hæren.
(Hæren er mer sentralstyrt).
Ønsker vi virkelig å ha, en ‘haug’ med ‘fylkes-militser’, (som er store nok, til å ta over, nesten et hvilket som helst afrikansk land), rundt omkring, i landet.
Dette er maktbaser, (må man vel si).
Samtidig er Hæren, (spesielt i sør-Norge), helt bygget ned.
Men dette vet kanskje ikke ‘Hvermansen’, som har lest mye, i nyhetene, om Telemark-bataljonen.
Men den teller bare, noen få hundre mann.
Og disse er ofte avgitt, til Nato eller FN.
(Og muligens til EU).
Så her er det noen nye ting, som har dukket opp, siden jeg avtjente førstegangstjenesten, (jeg var juli 1992-kontingent).
Det er nedbyggingen av Mob-hæren, det er opprettelsen av ‘fylkes-hærer’/innsatsstyrker i HV, og det er opprettelsen av Telemark-bataljonen.
Så her er landskapet helt forskjellig, i forhold til hvordan det var, i gamle dager.
Hvis vi setter alle Heimevernet sine stridskrefter opp mot Hæren sine nå, så er ikke jeg sikker på, hvem som hadde vunnet.
Hæren hadde vel antagelig vunnet, i Nord-Norge.
Og Heimevernet i Sør-Norge.
(Noe sånt).
Og at Heimevernet skulle bli sterkere, enn Hæren.
Det lå vel ikke, i kortene, i 1946, da Heimevernet, ble opprettet.
Så her må kanskje folk sette seg ned, og tenke litt.
Når Heimevernet er som Hæren.
Da er noe feil, mener jeg.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Heimevernet var egentlig noe, for vanlige folk, (som ikke var pliktige, til å være, i den da store Hæren/Mob-hæren).
Mens nå fnyser de bare av ‘tusseladdene’, (som de kaller dem), i Heimevernet.
Og satser istedet, på noen slags ‘super-soldater’, som muligens skal være, som Rambo.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
http://www.aftenposten.no/norge/Har-fatt-vapen_-men-skal-ikke-bruke-det-215689b.html
PS 4.
Disse ‘fylkes-militsene/innsatsstyrkene’, (som Derby, Grebe, osv. osv.), er ikke det, som menes, med ‘ordinære stridskrefter’, (i Wikipedia-artikkelen, som det er linket til, ovenfor).
Det må antagelig være, et mareritt, (vil jeg tippe på), for en forsvarssjef, å styre, disse ‘fylkes-militsene’/innsatsstyrkene, under en invasjon, fra en fremmed makt, (som for eksempel Russland).
HV sin organisasjon, er nok ikke laget, med tanke på, å styre, slike ‘fylkes-militser’/innsatsstyrker.
Her er det nå, et kaos, (må man vel si).
Man kan kanskje si, at Norge har gått tilbake, til tiden før Harald Hårfagre.
Og vi har nå delt opp Norge, i mange ‘småkonge-riker’, som hver har, sin egen ‘fylkes-milits’/bondehær/innsatsstyrke.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min lillesøster Pia, lo av noe, på midten, av 90-tallet.
Hu sa til meg, (mens vi bodde, i samme Ungbo-bofelleskap, på Ellingsrudåsen), at: ‘Hvorfor vil alle utlendingene bo i Oslo?’.
(Noe sånt).
Og så smilte/lo hu.
Og hu hadde, i årene før dette, pleid å vanke, på det ‘afrikanske’ utestedet Jollys, (i Storgata).
Så hu visste kanskje om, noe morsomt, da.
(Som jeg ikke visste om).
Og så fortalte hu ‘A’, men ikke ‘B’, liksom.
Men det er vel riktig, at det er en høy konsentrasjon, av fargede/muslimer, i hovedstads-området, (iforhold til, resten av landet).
Så man kan kanskje forestille seg, at en slik ‘fylkes-milits’/innsatsstyrke, for Oslo og Akershus, (nemlig Derby), vil kunne utvikle seg til å bli, et maktredskap, for islamister, som prøver å styre, kalifatet ‘Oslo-stan’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om innsatsstyrken Derby, (ordet ‘innsatsstyrke’, er vel muligens, et såkalt ‘nyord’), fra Forsvaret sitt eget nettsted:
https://forsvaret.no/hv/org/isty/derby
PS 7.
Heimevernet var ment å være vanlige folk, som skulle forsvare hjemstedet sitt, ‘inntil ordinære stridskrefter’, kunne overta:
https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet
PS 8.
Heimevernet er nok populært, blant folk, som er ‘army-friker’ og ‘gode nordmenn’, osv.
Men Heimevernet, er ikke bygget opp, for å være, som hæren.
Hæren/arméen derimot, er som ‘organisasjons-type’, bygget opp, (i de vestlige land), over mange hundre år, for å være, et effektivt middel, til å forsvare, et land.
Så her burde man kun ha Heimevernet, som det var tenkt til, å være, (mener jeg).
(Nemlig noen ‘tusseladder’, som skal forsvare heimbygda/hjemstedet sitt).
Og alt annet ‘fiks-faks’, burde man legge inn, under det ‘ordinære’ Forsvaret, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Heimevernet har visst søtten innsatsstyrker/’fylkes-militser’, for øyeblikket, (og ingen av disse, kan nok dra, for å øve, i Afrika, for da ville nok lokalbefolkningen, ha trodd, at det var statskupp):
-
Natt & Dag
Nå har jeg nettopp lest litt, i siste utgave, av gratis-magasinet Natt & Dag.
(Som jeg tok med meg hjem, fra Coop Prix Waldemar Thranes gate.
En gang, i forrige uke).
Og det står mye interessant der, om generasjonskrig og overvåkingssamfunnet.
Det står, at 68-erne, var/er radikale og velstående.
30-åringene tjente best på 70-tallet.
40-åringene tjente best på 80-tallet.
Og 50-åringene tjente best på 90-tallet.
Det er denne generasjonen, som min far og hans yngre brødre, er i.
Min fars yngste bror Runar, (født rundt 1950 vel), er kanskje definisjonen, på en 68-er.
Han er radikal, (husker jeg fra politikk-diskusjoner, i bestemor Ågot sitt hus, på 80-tallet).
Og han er velstående.
(Han har jobbet som tannlege, og tjent mange hundretusen, hvert år.
Penger som han har brukt fornuftig, (må man vel si), og investert i sitt eget senter, (Åstunet, i Ås), stor villa, hytte, båt, leilighet i Oslo til ungene, osv, osv.).
Men min far, passer vel ikke helt, i denne definisjonen.
I forbindelse med, at jeg var forlover, for min russe-kamerat Magne Winnem, høsten 1993.
(Like etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten).
Så visste Magne Winnem om, en slags ‘mystisk/hemmelig’ Dressemann-butikk, (i Storgata vel).
(En butikk, som Magne Winnem visste om, siden at hans Hurum-kamerat Stein, jobba som leder/butikkmedarbeider, i Dressmann.
Noe sånt).
Så da fikk jeg meg, en smoking, (jakke og bukse), for 200-300 kroner, (fra et slags ‘hemmelig’ restlager, var det vel muligens).
(Og sløyfe hadde jeg vel fra før, fra NHI sitt juleball, i 1989.
Noe sånt.
Men den billige Cubus-dressen, (fra 1989), som jeg brukte, som smoking, på NHI-juleballet.
Den var slitt ut, i 1993, (etter mange student-diskotek-kvelder osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og min søster Pia, sa til meg, (hu lokket med at en frøken Norge-finalist, skulle være der vel, noe som viste seg, å bare være oppspinn, for å si det sånn).
At jeg var invitert, til min far og hans samboer Haldis, (kjent fra bestemor Ågot sin dødsannonse).
På julaften.
Og jeg hadde vel ikke noen andre invitasjoner.
Så derfor dro jeg dit, da.
Og min far sa da, (ved julemiddag-bordet), at: ‘Så fin dress/smoking hadde ikke jeg, da jeg var på din alder’.
(Noe sånt).
Men dette var en smoking, som jeg måtte ha, for å passe med kles-koden, i bryllupet, til Magne Winnem, (hvor jeg var forlover), noen måneder tidligere.
Og jeg hadde jo også, en halvbror, ved navn Axel.
Som på den her tida, (må det vel ha vært), kjøpte Gant-gensere osv., på salg, på Egertorget.
Og som brukte uttrykk, som: ‘Dressmann-pakkis’ osv., (noen få år seinere).
Så min halvbror Axel, (som var delvis oppvokst, på Røa på Vestkanten), ville nok ha kalt meg: ‘Taper’, (eller noe i den duren).
Hvis han hadde sett meg, i denne smokingen, (og visst, at den var, fra Dressmann).
Så jeg ble her veldig skviset, mellom min far og halvbror da, (må jeg si).
Min far satt og var sjalu/misunnelig, (på julekvelden), fordi at jeg hadde en smoking, som min halvbror Axel, nok ville ha kalt meg taper, for å ha gått med.
(Noe sånt).
Så dette viser, at min situasjon, i Oslo/Norge, før jeg flytta/flykta, til England, i 2004, ikke var så lett da, (for å si det sånn).
På grunn av, at jeg hadde, veldig trangsynte og snusfornuftige slektninger, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men vanligvis, så ville vel, en far, ha unnet en sønn, å ha, en ‘fin’ smoking.
Så man kan kanskje lure på, hvordan far, dette er.
Og det var ikke sånn, at dette var, en smoking, som var skreddersydd, heller.
(Og som kostet, mange ti-tusen, som noen dresser/smokinger, vel kan koste).
Og det var heller ikke, en kul dress, (fra for eksempel Boss eller Yves Saint Laurent), som kosta, flere tusen.
Nei, det var en kjempebillig smoking, (til 200-300 kroner), fra Dressmann.
Så dette ble som noe merkelig, for meg.
Min far, sammenlignet meg, med han selv.
Istedet for å sammenligne meg, med folk, på min egen alder.
På Gjerde videregående, sitt juleball, i 1988.
(Som jeg var på, som utvekslingselev, fra Sande, i nabo-fylket Vestfold).
Så var jeg, omtrent den eneste, som ikke hadde smoking, (sånn som jeg husker det).
Jeg var flau, for jeg bare hadde jakke og bukse, (og ikke engang dress).
Så min far, snur ting, på hodet, (må jeg si).
Han får det til å virke som, at jeg hadde, så fine/dyre klær.
Når det egentlig var sånn, at jeg hadde, en mye dårligere garderobe, enn de fleste andre, på min alder.
Så min far, kan man ikke ta, særlig alvorlig, (må jeg nesten si).
Man kunne kanskje merke, at min fars mor, (nemlig Ågot), var fra Rollag, i Nummedalen.
For min far var kanskje litt, som en sur døl, da han klagde sånn, (på min billige Dressmann-smoking), denne julekvelden.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min fars sure kommentar, (må man vel kalle den).
Den kom ikke, med en gang, som jeg gikk inn døra der.
Nei, dette var, mens vi spiste, (vil jeg si).
(Eller om det kan ha vært, mens vi venta, på jule-middagen.
Som var pinnekjøtt.
Siden at Haldis er, fra Vestlandet.
Og hu hadde også laget, en spesiel kålrot-stappe, med litt gulerøtter i, sånn som jeg husker det).
Og det var mye alkohol, (øl og Aalborg akevitt vel), på bordet.
Og likevel, så var ikke min far fornøyd, (men kom med sure/sjalu/misunnelige kommentarer).
Men min far, syntes nok ikke, at julekvelden, var noe særlig spesiell.
For han drakk vel cirka like mye, som på julaften, hver dag, (sånn som jeg husker det).
Og han spiste vel like godt, (som på julaften), hver dag og, (vil jeg si).
Men det kan kanskje ha vært sånn, at noe var galt, i ‘Haldis-huset’.
Siden at min far, satt og klagde, (og var sur), på julekvelden, (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så min far, er kanskje ikke, som en 68-er.
Han spiste godt og drakk mye.
Men han solgte vel mer eiendom, enn han kjøpte.
Og min far, var på høyre-sida, i politikken, (sånn som jeg husker det, fra 80-tallet).
Så min far, er/var, det motsatte, av en 68-er, (må man vel si).
For han ble mindre og mindre velstående, (må man vel si).
Og han var heller ikke radikal.
Så min far er kanskje mer, som en ‘raggar’, (han kalte vel bloggen sin, (som han hadde, for noen år siden), for: ‘Raggar-blogg’, sånn som jeg husker det), enn en 68-er.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den Natt & Dag-artikkelen, om generasjonskrig, den brukte forresten ‘ny-ordet’: ‘Hen’, flere ganger, (husker jeg).
Og det synes jeg, at er, rimelig merkelig.
Er det virkelig nødvendig, å bruke dette ‘rare’ ordet, tenkte jeg, (da jeg leste artikkelen).
Har folk virkelig så dårlige norsk-kunnskaper, at de ikke klarer, å formulere seg, uten å bruke, dette ‘merkelige/dumme’ ny-ordet, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Natt & Dag-artikkelen, om overvåkingssamfunnet, (skrevet at en NTNU-student), var veldig bra, (syntes jeg).
Det stod, at Erna Solberg, kunne bli overvåket, av amerikanerne, når hun søkte, på Google.
(For eksempel).
Og det fremgikk, at amerikanerne, får vite, nesten all informasjon, i verden, gjennom sine amerikanske internett-programmer/tjenester/firmaer, som Google/Microsoft/Facebook/G-mail, osv., osv.
Og det er nok riktig, at det er sånn.
Men artikkelen tok vel ikke med om, at selve internett, også er amerikansk.
Vil det hjelpe noe, hva vi i Europa gjør, for å beskytte oss, mot internett-overvåking, (ved å teipe over web-kameraene våre, (som dumt nok, (må man vel si), er ferdig montert, i alle laptop-er, nå for tiden, virker som).
Så lenge internett, er amerikansk.
Og domene-navnene, er kontrollert, av et amerikansk firma.
Så lenge det er sånn, så blir det vel muligens sånn, at vi alle, er noen slags amerikanere.
(Noe sånt).
Dette temaet kunne de kanskje ha tatt opp, i Natt & Dag.
De etterlyser norske alternativer, til for eksempel Google og Microsoft.
Og det er en spennede ide, å liksom bygge opp, et norsk Google eller et norsk Microsoft.
Eller et norsk IBM.
Eller et norsk Apple.
Eller et norsk Facebook, (hvis ikke det finnes fra før).
(For å liksom beskytte/gardere oss, mot spionasje, fra Amerika.
Eller noe i den duren).
Hvorfor ikke.
Det er vel ingen som hindrer nordmenn, i å gjøre, noe sånt.
Men det ender ofte med, at nordmenn selger sine ‘IT-oppfinnelser’, til utlandet, før de er utvilklet, i noe særlig grad.
For nordmenn vil ofte, ha penger, og leve i sus og dus, i Syden.
(Noe sånt).
Eller er det sånn, at CIA, (og/eller lignende organisasjoner), aktivt stopper nordmenn, som prøver å komme noen vei, innen IT.
Mener amerikanerne, at IT og internett, er deres ‘ting’, liksom.
Og stikker de kjepper i hjulene, for ‘IT-nordmenn’?
Jeg merker, at jeg ikke kommer noen vei, med mitt kryssord-program, som kunne ha blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).
Er dette amerikanske myndigheter, som stikker noen slags kjepper, i hjulene, for meg, (på snedig vis).
Hvem vet.
Her må man også tenke på, at amerikanerne, kan ta ufine metoder i bruk, for å verne om sine interesserer, (og sitt ‘IT/internett-imperium/hegemoni’, må man vel kalle det).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Man kan også se det, at min blogg, (hvor jeg skriver, om alt mulig).
Den har ikke blitt slettet, av Blogger.
(Som er en amerikansk tjeneste).
Mens de versjonene, (av bloggen min), som var på norske/europeiske blogg-tjenester, (som Blogg.no).
De ble bare sletttet, (ganske så raskt), må jeg si.
Så hvorfor skal vi ikke også begynne med, å brenne ned noen bibliotekene, her i Europa.
Når vi har så lite respekt, for en blogg, (som vel kan sammenlignes litt, med en, mer (eller mindre unik), bok eller en boksamling, (i et bibliotek, eller andre steder), vil jeg si).
Så da er det kanskje en god ide, at det er mulig, (her i Europa), å bruke amerikanske web-tjenester/programmer.
Men vi kunne jo også ha hatt, et norsk internett, ved siden av.
Som vi kunne brukt, til å sende e-post, osv.
Hvis vi ønsket, at fremmede makter, ikke skulle få vite, alle våre hemmeligheter.
(For å si det sånn).
Dette er ikke lett.
Det er nok både fordeler og ulemper, med et norsk internett, (vil jeg si).
Også med tanke på, at Norge vel er litt kjent, som: ‘Den siste Sovjetstat’.
Så da kan man vel forestille seg, at et norsk internett, kanskje ikke bare, er en god ide.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om, at internett, er styrt, fra USA, (må man vel si):
https://no.wikipedia.org/wiki/Internet_Corporation_for_Assigned_Names_and_Numbers
PS 9.
Jeg leste også, i Natt & Dag, om at en tidligere redaktør der, ved navn Peter Amdam, var død.
Og den personen visste jeg ikke hvem var, (for å være ærlig).
Men jeg googlet likevel navnet nå.
Siden at personen kun ble 44-45 år gammel.
Så jeg lurte på, om det var selvmord, (eller noe sånt).
For nekrologen til Audun Vinger, (som jeg tidligere har hørt om, som Natt & Dag-leser), virka litt ‘spesiell’ innimellom, (må man vel si).
Og når jeg søker på nettet.
Så ser jeg, at denne døde Natt & Dag-redaktøren, er i samme krets, som Thomas Seltzer og Mathias Faldbakken.
Og dette er også en krets, som min tidligere studie-kamerat Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, er med i.
For han kjente Mathias Faldbakken, (husker jeg, at han sa, en gang som vi drev med obligatoriske oppgaver, (fra HiO IU), hjemme hos meg, (i min Rimi-leilighet), på St. Hanshaugen).
Og Faldbakken sendte en Facebook ‘friend-request’, til meg, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Men jeg har aldri møtt Mathia Faldbakken, i ‘Real Life’.
Så jeg aksepterte ikke den venne-forespørselen, (som var fra Faldbakken sitt pseudonym Mathias Falskbakken, (må man vel kalle det), hvis ikke, det var, noe tull).
Men at Seltzer er i ‘Dagga’ sin krets, det visste jeg ikke.
Det gjør jo den kjente mobbingen, av meg, (fra Seltzer), i TV-programmet Tweet4Tweet, (i 2012), litt spesiell.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer dette:
http://www.aftenposten.no/meninger/Til-minne-om-Peter-Amdam-19712016-585949b.html
-
Mer om min mors fetter Ola Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Ola Ribsskog var også frimurer, (og ikke bare i dette Round Tabler Club, (som jeg forresten ikke har hørt om før, må jeg innrømme)):
http://johncons.angelfire.com/
PS 3.
Jeg ringte Ola Ribsskog, et par ganger, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og det var fordi, at jeg prøvde, å spore opp, min fadder Anna (Annikken) Holmsen, (som var Ola Ribsskog sin kusine).
(En fadder, som jeg første gang leste om, på dåpsattesten min, som jeg fikk tilsendt, fra Svelvik kirke, i 2010).
Og jeg tok også opp, noen av mine ‘Lilyhammer/Sovjetstat-problemer’, med Ola Ribsskog, (som var sønn av min morfars storebror Øivin Ribsskog, som var lensmann i Aurskog, blant annet), på telefonen.
Men da, så sa Ola Ribsskog, (etter at han hadde gitt meg adressen, til min fadder Annikken/Anna Holmsen, i Sverige), at jeg skulle: ‘Melde tilbake’.
(Noe sånt).
Og det ble som, sånn man snakker, i militæret, (syntes jeg).
Så derfor, så ringte jeg ikke tilbake igjen, (til min mors fetter), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
