Stikkord: Aftenposten
-
Her ser vi min første sex-partner: Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.
(Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).
Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).
Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.
Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.
(For å si det sånn).
Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.
(Må man vel si).
Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.
Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.
Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.
Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.
Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.
(Avisartikkelen er fra september 1996.
Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Som assisterende butikksjef.
Fra våren 1996 til høsten 1998.
Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).
Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.
Det fikk jeg vel aldri høre.
Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.
(Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.
Noe sånt).
Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).
Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.
(Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.
Av en eller annen grunn.
Og hu hadde vel da skifta mening.
For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).
Og så ringte jeg, noen timer seinere.
For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.
Men den byturen, ble det aldri noe av.
Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.
For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).
Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.
Av en eller annen grunn).
Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.
Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.
Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.
Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.
Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:
-
Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet
PS.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276
PS 2.
Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:
PS 3.
Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:
PS 4.
Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.
Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.
(Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).
Og kom aldri tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.
Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.
(Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).
For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).
Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.
Som at Bærum-folk var sosser.
Og at Oslo-folk var snobber, osv.
(Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.
For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).
Hu likte ikke meg.
Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).
Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.
Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.
At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).
Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.
Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).
Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).
Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).
Så da Tove Grønli døde.
Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).
Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).
Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).
Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.
Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.
Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.
(Siden at min far kjøpte, den leiligheten).
Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.
Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.
Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).
Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.
(For min morfar, Johannes Ribsskog.
Og min farfar, Øivind Olsen.
De døde også, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.
(For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).
Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).
Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.
Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.
Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).
(Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.
Eller til sjøs, (eller noe sånt)).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå har jeg vært på Nasjonalbiblioteket, og funnet ut det, at min fars Ikea-konkurrent, (han var medeier ihvertfall), her på Slependen, (på 80-tallet), het Neptun Trading A/S, (og holdt til, i Billingstadsletta 22). Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Som guttunge/ung tenåring.
Så var jeg jo ganske mye, med min far, og jobbet, som hjelpegutt/assistent.
Når min far skulle levere senger, fra enten Strømm Trevare, (i Svelvik), eller Norske Vannsenger, (i Drammen).
Og min fars arbeidsdag, (som en slags direktør, må man vel kalle han, for møbelfabrikken Strømm Trevare).
Den bestod mye av skravling, (må jeg si).
Kontakter, (det vil si forretningsfolk og andre), over store deler av Østlandet.
Skulle liksom preikes med, da.
(Ofte i forbindelse med vareleveringer eller innkjøp).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Så det var mye dødtid, når jeg var hjelpegutt/assistent, for faren min, (husker jeg).
Kjøringen, (oftest inn til Oslo), tok mye av tiden.
Og når vi besøkte forretninger, osv.
Så var det mye skravling, da.
Og da surra jeg ofte rundt, og så, utafor og inni butikkene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Etterhvert som jeg ble eldre, (utover 80-tallet).
Så fulgte jeg vel mer og mer med på skravlinga, til faren min.
(Det var vel kanskje derfor, at faren min etterhvert slutta, å ta meg med, på sånn her jobbing.
Hva vet jeg).
Og når det gjaldt Neptun Trading.
Så fikk jeg med meg en del, av skravlinga, til faren min, da.
Og det var vel sånn, at faren min, og tre kompanjonger, la ut 25.000 kroner hver, (eller om det var 12.500 kroner hver).
For å starte et aksjeselskap, (nemlig Neptun Trading A/S).
Og min far sa også det, (til en av de andre kompanjongene), en gang, (husker jeg).
At han også hadde ei butikkdame, som de kunne bruke, i denne butikken, (på Billingstad/Slependen).
Og det var ‘Apache-dama’, fra vannsengbutikken, til Haldis, i Drammen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg vet ikke hvordan, det hang sammen, at Haldis ansatte, hu ‘Apache-dama’.
Men dette var altså ei blondinne, i 20-årene.
Og i 1984 deromkring, (da min far hadde bodd, nede hos Haldis Humblen, i cirka fire år).
Så dukka Haldis sin datter, Christell Humblen opp, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), hvor jeg bodde aleine.
Også sa hu det, at hu hadde fått seg ‘pasje-klipp’, (som hu butikk-dama, til Haldis).
Men jeg var ikke så flink på frisør-ting, (og ihvertfall ikke dame-frisyrer).
Så jeg trodde det, at Christell sa, at hu hadde fått seg, ‘Apache-klipp’.
Men poenget var ihvertfall det.
At Christell, som 12-13 år gammel blondinne.
Kopierte Haldis sin ansatte, (‘Apache-dama’), sin frisyre.
Og hu Apache-dama, var kanskje i midten av 20-åra da, (på den her tida).
Noe sånt.
Så derav klengenavnet ‘Apache-dama’, (som jeg bruker, (om hu ‘Neptun Trading-dama’), på bloggen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg husker det, at den dagen, som jeg skulle på språkreise, til Weymouth, (sommeren 1986).
Så var jeg på Billingstad/Slependen, hele dagen.
(For Braemar, til England, gikk om kvelden, vel.
Noe sånt).
Og det var få kunder, hos Neptun Trading, (sånn som jeg husker det).
Og jeg jobba uansett ikke med noe der.
(For hu ‘Apache-dama’ styrte der, liksom.
Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg gikk rundt og så, (som jeg hadde gjort, en eller to ganger tidligere, når jeg hadde vært med faren min, til Neptun Trading, vel), her på Slependen, da.
Og Ikea, hadde jeg ikke lyst til å besøke, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Jeg syntes vel det, at Ikea, virka litt kjedelig, på den tida.
Noe sånt).
Men jeg var på Sportshuset, da.
(Som man kan se, at sportsbutikken, her på Slependen het, på den tida, i en av Neptun Trading-annonsene ovenfor).
Sportshuset, holdt til, der hvor Expert Slependen holder til, i ‘våre dager’, (altså rett ovenfor Ikea), husker jeg.
Og jeg husker det, at jeg kjøpte en sånn ‘brusboks-kjøler’, (som var blå og hvit vel), på Sportshuset, (for ti kroner, var det vel), den dagen, som jeg dro, til Weymouth, (med Braemar), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Faren min hadde, ei dame, (i 50-åra vel), som var høy og stiv i holdningen, (må man vel si), inne i Neptun Trading-butikken, den dagen, (var det vel).
Jeg var en tynn gutt, som gikk i en rød skjorte, (som jeg bare hadde funnet, i klesskapet mitt vel, (eller egentlig faren min sitt klesskap, siden at jeg hadde tatt over faren min sitt soverom, (i Leirfaret 4B), siden at han ikke brukte det soverommet, i det hele tatt)), den dagen, (husker jeg).
(Jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år.
Og var ganske tynn og spinkel da, må man vel si.
Og jeg var også seint i puberteten, så jeg var vel ikke så barsk kanskje, (i 1986, det året jeg fylte seksten år).
Noe sånt).
‘Er det en gutt’, sa min fars ‘besøker-dame’, til faren min, (om meg), husker jeg.
Jeg var kanskje litt fjern, siden at jeg skulle til England, på språkreise.
Sammen med noen Svelvik-folk, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), som hadde gått i parallell-klassen min, (på ungdomsskolen), da.
Så jeg var kanskje litt bleik, siden at jeg nok var litt anspent, før jeg skulle dra, sammen med disse ‘fremmed-folka’, til England.
Og jeg var også tynn da, og gikk, med en rød skjorte.
Og hadde vel antagelig ganske langt, blondt hår.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter en stund, så hadde faren min en prat, med en ‘Neptun Trading-kompanjong’ igjen, (husker jeg).
Og da foreslo jeg, (mens disse prata), at for å fikse problemet, med den lave omsetningen.
Så kunne man ha festa et sånt lite ‘reklame-luftskip’, (som bilvask-firmaer, (var det vel), noen ganger hadde, på denne tida).
På taket, (eller noe i den duren), til Billingstadsletta 22.
Også kunne man ha skrevet: ‘Billige vannsenger’, (eller noe lignende), på den ballongen, da.
Og så ville ‘alle’ bilene, på E18, mellom Oslo og Drammen, (Norges mest trafikkerte strekning, vel), ha sett, denne butikken, da.
(Og Neptun Trading, ville ha fått, masse gratis, (og vel bra), markedsføring.
Noe sånt).
Men det var nok for sent.
Aksjekapitalen var antagelig brukt opp allerede, (da jeg kom, med dette forslaget).
Og hverken faren min eller kompanjongen hans, sa noe vel, da jeg nevnte, dette forslaget.
(Dette var vel antagelig etter, at jeg hadde vært i England, sommeren 1986.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For min fars del.
Så endte dette ‘Neptun Trading-eventyret’.
Med at han dro inn, til Billingstadsletta.
(En gang, som ‘Apache-dama’, var på jobb, på Neptun Trading).
Og så henta han, tre skinn-sofaer, (som vel var spesialitet-varen, til en av min fars kompanjonger).
(For min far ville gjerne ha noe igjen, for aksjekapitalen sin, da.
Noe sånt).
Og så tok faren min med, disse skinnsofaene, til Bergeråsen.
Hvor de så ble stående, i TV-stua, til Haldis.
Og dette var skinnsofaer, som var gode å sitte i.
Og som ikke hadde noen harde kanter noe sted, liksom.
(Til forskjell fra IKEA sine sofaer, må man vel si.
Som vel kanskje er greie å sitte i.
Men vel ikke så gode, å ligge og slappe av, i.
Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Så man kunne for eksempel ligge i disse skinn-sofaene, (i stua til Haldis), og se på TV, (eller sove), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men hvor ‘Apahce-dama’, blei av.
Det veit jeg ikke.
Jeg så ikke noe mer til henne, etter denne sofa-hentinga, (til faren min).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Espen Melheim, kjøpte en eiendom i Oslo, av sin lillesøster Trine, (som jobber i Husbanken vel), for 600.000, i 1998. Og så solgte han den samme eiendommen, (kan det virke som), for nesten ti ganger så mye, cirka ti år seinere. Hm
PS.
Ladeveien 12, (i Oslo), er visst et slags ‘Melheim-sted’.
(Så da er det kanskje mulig, at disse eiendomshandlene ovenfor, var litt mer kompliserte, enn det ser ut som, (på bildene ovenfor).
Hvem vet).
Jeg visste forresten ikke det, at Espen Melheim og dem, var fra Oslo.
(Som man vel må si, at det nå virker som).
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://telefonkatalog.1885.no/sok/ladeveien%2012
PS 3.
Jeg tror at dette må være Espen Melheim sine foreldre, (som jeg ofte haiket med, til Drammen, da jeg gikk på Gjerdes videregående, (som utvekslingselev), skoleåret 1988/89):
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/offset/20/s/melheim/datesort/desc
PS 4.
I 1995 en gang, (var det vel), så dro min fetter Ove meg med, til Berger, og da fortalte Espen Melheim sin yngste søster Anette meg, at Espen studerte i Belgia, og det kan se ut som, (fra dette nettstedet), at han fant seg ei kone der og:
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/offset/0/s/melheim/datesort/desc
-
På dette bryllupet, var det, som jeg var forlover, for Magne Winnem
PS.
I Sanngrund kafeteria der, så var det ikke lov, å drikke alkoholholdige drikker, (til bryllups-maten), husker jeg.
Magne Winnem, kalte seg ‘coca-coliker’, og etter at Elin, Magne og meg, hadde dukket opp, fra fotograferinga, (ved Kongsvinger vel, hvor jeg liksom var assistent), og til Sanngrund kafeteria, (i en bil, som vel antagelig var den pastellfargede Volvo bybilen, til Winnem, som vi hadde kjørt rundt i, i russetida), så ba Magne Winnem meg, om å gå bort til en bensinstasjon, (som lå like ved Sanngrund kafeteria der), og kjøpe et beger, med Coca Cola, til han.
Og da jeg så skulle inn, i Sanngrund kafeteria der, (og gi cola-begeret, til Winnem), så stod Magne Winnem sin mor, i døra, og nektet meg, å ta med cola-begeret, inn i lokalet.
Winnem sa også til meg det, (seinere på dagen, inne på kafeteriaen), at jeg aldri måtte spørre han, om å være forlover for meg, (som en gjentjeneste liksom).
Uten av Winnem forklarte grunnen, til at han ikke ville være forlover.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er fra fotograferinga, (som var like ved Kongsvinger, vel).
Hvor jeg måtte hjelpe til, og holde noen skjermer osv., (på grunn av lyset), når fotografen skulle ta enkelte av bryllupsbildene.
(Enda fotografen vel hadde en assistent der, (som jeg mener at var, en ung kvinne), fra før også, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Her forvansker Winnem det, ved å bruke utrykket ‘likhetssamfunn’, må man vel si. Hvem vet, hva som menes, med dette utrykket? Ikke jeg, ihvertfall. Men men
PS.
Den norske grunnloven, er jo basert på idealene, fra den franske revolusjon, om frihet, _likhet_ og brorskap.Her, (fra den franske revolusjon), menes likhet, som i _likhet for loven_.
Og det er vel ikke Høyre imot?
Jeg har lest aviser, hver dag, (må jeg si), siden fra før jeg var tenåring.
Men ‘likhetssamfunnet’, det har jeg ikke lest mye om.
(Og jeg ikke kan jeg huske, at vi lærte mye om dette, på skolen, heller).
Men Winnem forklarer jo ovenfor, hva han mener.
Og da er jeg enig.
Arbeiderpartiet vil at alle unger skal gå i barnehage, fra de er et år gamle, kanskje.
Og Høyre vil at foreldrene skal få velge.
I Arbeiderpartiets likhetssamfunn, så får foreldrene en mindre rolle, som staten overtar, (må man vel si da).
Så her angriper vel Winnem staten, (må man vel si), og ikke idealene fra den franske revolusjon.
Disse idealene, de nevner han ikke, så man begynner kanskje å lure på, hvor han og Høyre står der.
Men det er vel på grunn av at uttrykket ‘likhetssamfunn’, kanskje er litt vagt/uklart, siden at det høres ut som noe lignende, av ‘likhet’, (som i ‘likhet for loven’).
Her gjelder det nok å holde tunga rett i munnen, (og å være kald i hodet), må man vel si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var kanskje flere som forstod, hva ‘likhetssamfunnet’ var, på 60-tallet, (så Høyre sitt kursmateriell, er kanskje litt utdatert. Hva vet jeg):
