johncons

Stikkord: Aftenposten

  • Mer fra Bærum

    Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).

    Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.

    Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.

    Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.

    Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.

    (Må jeg si).

    For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).

    (Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.

    Noe sånt).

    Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.

    (Må jeg innrømme).

    Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.

    (Var det vel).

    Noe jeg skal blogge mer om seinere.

    (For å si det sånn).

    Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.

    (Vil jeg si).

    Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.

    Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.

    De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.

    (Jeg fikk en mail av de, her om dagen).

    Men man får ikke vite sin kredittgrense.

    Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).

    Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.

    (Må man vel si).

    Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).

    (Før man bestiller).

    For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.

    Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).

    Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).

    Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.

    Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.

    Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.

    Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).

    (Hvis man skal handle på kreditt.

    Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).

    Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).

    (Vil jeg si).

    Ihvertfall når det gjelder klær, osv.

    (For å si det sånn).

    Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.

    Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.

    (Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.

    For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.

    Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.

    For å drive og styre for mye, med returer, osv.

    Det blir som noe herk (må man vel si).

    Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).

    Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).

    (Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.

    For jeg flytta et sånt sladrespeil.

    For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.

    Og da trengte jeg en sånn drill, da.

    Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.

    For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).

    Så man kan bli litt surrete, av å bestille.

    (For selv om man handler på avbetaling/kreditt.

    Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.

    For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.

    (Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).

    For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):

    PS 11.

    På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.

    (På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.

    For å si det sånn).

    Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.

    (Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.

    Var det vel.

    Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).

    Og det har aldri hendt meg noe lignende der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).

    Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.

    Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.

    Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.

    Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Extra var utsolgt for printer-ark.

    Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.

    (Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.

    For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.

    Og de hadde ligget for varmt.

    Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.

    Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).

    Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.

    For å si det sånn).

    Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.

    Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).

    Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.

    Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.

    (Må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Når jeg ser på bildet overfor.

    Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.

    Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.

    Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.

    Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).

    Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).

    (Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.

    Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.

    Må man vel si.

    For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.

    Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).

    For å si det sånn).

    Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).

    Men de var utsolgt for sjokolade-smak.

    Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).

    Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.

    (Noe sånt).

    Og da skjedde det en ubehagelig episode.

    (Husker jeg).

    En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).

    Han dukka opp der, i lag med en kollega.

    Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).

    (Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.

    Må jeg si).

    Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Enda mer om dette:

    PS 19.

    Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.

    Så har jeg handla der, nå og da.

    (Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).

    Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.

    Og det er en ting.

    Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.

    Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).

    (Noe sånt).

    Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.

    (Må man vel si).

    Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.

    (Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.

    For å si det sånn).

    Men mens hu slo inn varene mine.

    Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.

    Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min medsoldat Rasmuss ‘Nerdekongen’ Haraldsen (fra førstegangstjenesten/Min Bok 3) har visst vært på forsida av Arbeiderbladet. (Fra Arbeiderbladet 20 februar 1991)

    https://www.nb.no/items/f9eb6bf8d49f017e0cb9dac6492c8014?page=0&searchText=%22rasmus%20haraldsen%22~1

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.nb.no/items/f9eb6bf8d49f017e0cb9dac6492c8014?page=7&searchText=%22rasmus%20haraldsen%22~1

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Jeg husker da jeg bodde i Liverpool sentrum (i 2010) og startet Godtebutikken.net (siden at folk i Norge savnet Isbre-minten, og jeg fant varen Isbre-mint vel var en kopi av (Glacier Mints) på Home Bargains).

    Da var det en anonym ‘filur’, som ville at jeg istedet skulle begynne å selge miniatyrer (som jeg aldri hadde hørt om engang) husker jeg.

    Og Haraldsen dreiv visst med miniatyrer (som er noe man maler) allerede i 1991.

    Så da kan man kanskje lure på, hvem den anonyme nettbutikk-kunden var.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/11/jeg-sendte-en-anmeldelse-til-politiet-i_30/

    PS 5.

    Haraldsen ser kanskje mer ‘gubbe-aktig’ ut, i våre dager, men han er fortsatt den samme innvendig:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10167016411785346&set=ecnf.741565345

    PS 6.

    Mammaen til Haraldsen (i Valhallveien) heter Siri (fra Oslo Adressebok 1991/92 – Bind 2):

    https://www.nb.no/items/90318f103053217c23620008c0c50d5e?page=491&searchText=%22haraldsen%20rasmuss%22~7

    PS 7.

    Mammaen har vært i Kvinner og Klær (fra Aftenposten 12. oktober 1981):

    https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1508/publications/39059/pages/8 (bak betalingsmur)

  • OneCall har noen gratis sim-kort, som er greie å bruke, for å kjøpe billige abonnement (for nye kunder) fra Amedia. Men nå nekter visst OneCall å sende meg fler sim-kort

    PS.

    Det med Amedia, er en lang historie.

    Det var jo sånn, at under pandemien, så skrøyt de av, at nå var alle avisene deres gratis å lese.

    Og når det gjelder Aftenposten, så kan man bestille nytt velkomsttilbud (til en krone) hver måned.

    Men Amedia har blitt skikkelig nazier, når det gjelder dette.

    De har visst en database, hvor de vet hva folk har kjøpt, av abonnement, i år og dag.

    (Noe sånt).

    Så det nytter ikke å bruke et gammelt telefonnummer, på nytt.

    (Og OneCall har også begynt, å slette de gamle sim-kortene.

    Når jeg har hatt de i X antall måneder.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg må si, at det var Amedia som begynte dette.

    For Svelviksposten skrøyt av, at det var halv pris, på abonnement.

    (For noen år tilbake).

    Og så fakturerte de meg to ganger.

    (Sånn at det likevel ble full pris).

    Og uansett hvor mange ganger jeg klagde, så nekta de å sende tilbake, det de hadde trukket for mye, fra kontoen min.

    Og jeg har gått på økonomilinja, på handel og kontor.

    (Blant annet).

    Så jeg har lært om kjøpsloven, i det lange og det breie.

    Og dette fra Amedia strider mot kjøpsloven.

    Og jeg lurer også på, om det strider mot Datatilsynet sine regler, når de oppbevarer kjøps-informasjon, om kunder, i flere år (kan det virke som) etter at abonnementet er avsluttet.

    (For å si det sånn).

    Og det at en vare (som sim-kortene til OneCall) er gratis.

    Det høres kanskje fint ut.

    Men de begynner å tulle etterhvert.

    (Kan det virke som).

    Hvis man ikke bruker mobil-abonnementet sånn og sånn.

    (For å si det sånn).

    Så det hadde kanskje vært bedre, hvis OneCall tok en femtilapp (eller en hundrelapp) for denne varen (sånn som Telenor gjør, når det gjelder deres kontantkort, som også har litt ringetid, inkludert i prisen).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn, at da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    (Hvor jeg bodde fra 2005 til 2011).

    Så var det sånn, at jeg kontaktet min far (siden at politiet ikke ville etterforske noen trusler og mordforsøk mot meg).

    Og før min far så begynte å trakassere meg, med bølle-ringing, osv.

    (Noe jeg til slutt måtte anmelde).

    Så manet han meg til, å lese mye, i lokal-avisene, fra Drammensregionen.

    Så det er egentlig min fars ting, at jeg skal lese så mye i de.

    Dette var egentlig ikke noe jeg pleide å gjøre, de årene jeg bodde i Oslo (fra 1989 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Det var bare hvis jeg besøkte min farmor Ågot (på Sand, ved Svelvik) eller min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen (i Lørenskog) at jeg pleide å lese Svelvik-avisa (de årene jeg bodde i Oslo).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forreste sånn, at i romjula (var det vel) så prøvde jeg å kjøpe et e-sim-kort (som også var gratis) fra OneCall.

    (For Amedia hadde da (helt uten videre) kanselert et jule-tilbud-abonnement (til en krone) som jeg kjøpte, cirka en uke før.

    Noe sånt).

    Og det e-sim-kortet funka ikke, på min mobil (Sony Xperia).

    Og den mobilen har jeg kjøpt (på avbetaling) fra nettopp OneCall sin nettbutikk.

    (For å si det sånn).

    Og han som er direktør for OneCall.

    (En ved navn Pål Rune Kaalen).

    Han er forresten sønn av, han som eide/drev nærbutikken (Prima/Micro 1000) som min farmor Ågot pleide å handle i (på Sand) på 80-tallet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så da blir det litt rart, å ha med OneCall å gjøre.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg har til og med kontaktet konsernsjefen i Amedia om dette (uten å få svar):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2023/05/19/mer-fra-facebook_19-5/

    PS 5.

    Mer om Pål Rune Kaalen:

    https://e24.no/teknologi/i/nAgLpm/telia-tar-nye-grep-fjerner-get-navnet-etter-14-aar

  • Tidligere var det sånn at FRP klagde på snik-islamisering. Og nå er det sånn at budeier fra landsbygda bruker islamske ord



    PS.

    Det riktige er kanskje å si.

    At justisminister Mehl (som er ganske ung) snakker kebab-norsk.
    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har ikke sett så mye på reality-programmer (selv om jeg husker at jeg så på MTV sin Real World-weekend i 1994 og Big Brother).

    Men jeg har lest at justisminister Mehl har vunnet et par reality-programmer (Anno og Kompani Lauritzen).

    Så hu er jo et fenomen.

    (Må man vel nesten si).

    Men det var vel også sånn, at hu var kjempeglad i TikTok (som er en kinesisk app, som visstnok spionerer fælt, på mobilene til folk).

    Så hu er kanskje litt for ung/umoden, til å være justisminister.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg lurer på om det var den natta her (i 1994) at jeg satt oppe og så på MTV Real World (og så så Pia og Glenn (som bodde i samme Ungbo-bofelleskap) rart på meg, når de stod opp):



    https://www.nb.no/items/cf14625edb470840e64ab02109552af2?page=61&searchText=%22real%20world%20weekend%22

    PS 4.

    Det var ingen som visste hva reality-program var i 1994.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn, at jeg sa til Pia og Glenn, at jeg hadde sett på Real World.

    (Sånn som jeg husker det).

    For jeg lurte vel fortsatt litt på, hva jeg skulle mene om dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten denne sesongen, av Real World, som jeg så på (husker jeg):



    https://en.wikipedia.org/wiki/The_Real_World:_Los_Angeles

    PS 6.

    Det er mulig at justisminister Mehl her snakker mellom linjene.

    Og at det hu prøver å fortelle oss, er at det er Taliban, som har tatt over Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Når det gjelder snik-islamisering.

    Så er det jo sånn, at Danmark nå vel må sies, å ta kaka, når det gjelder dette.

    For de har nå laget en egen lov, som forbyr brenning av koranen (og andre religiøse skrifter) på offentlige steder.

    Når jeg tenker meg om, så har jeg aldri tent noe bål, på et offentlig sted.

    Eller.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten.

    Så var det sånn, at mine medsoldater Berget og Furuset og meg.

    Vi skulle sitter der og der (av en eller annen grunn) under avviklingen av junior-NM på ski.

    (Dette var på Rena, vintereren 1993.

    Noe sånt).

    Og da lagde vi bål (husker jeg).

    For vi hadde alle brødskiver med gulost, i matpakka.

    Og så visste disse luringene, at man kunne grille ostesmørbrød, ved å bruke innmaten i magasinene, som grill-rister.

    (Noe sånt).

    Og da trengte vi jo papir (som regel) for å få fyr på veden.

    Men det var ikke sånn, at noen av oss, hadde med noe skriv, fra garnisjonspresten (vi hadde en slags kristendomstime, cirka en gang i måneden) eller noe lignende.

    Men hvis vi tilfeldigvis hadde hatt det, i lomma (eller noe).

    Så hadde vi nok brukt det, for å få fyr på bålet.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så da kunne vi visst fått to års fengsel.

    (Hvis dette hadde vært i Danmark).

    Så man må vel si, at denne loven, er noe tull.

    Og noe slags snik-islamisering.

    (Som FRP pleide å kalle det, når de hadde Siv Jensen som leder.
    Var det vel).
    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 3’):



    Det var også sånn.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    At min klassekamerat Rune Bingen (av en eller annen grunn) tente på salmeboka, den siste dagen på Svelvik ungdomsskole.

    (Våren 1986.

    Må det vel ha vært).

    Så han regnes muligens nå, som kriminell, i Danmark.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og hvis man spoler tilbake et par år.

    Så ble den tjekkoslovakiske filmen: ‘Tre nøtter til Askepott’ laget i en norsk versjon.

    Med norsk prinsesse (Astrid S) og tyrkisk prins.

    (Var det vel).

    Det må vel kalles snik-islamisering.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Justisminister Mehl har også blitt kritisert for, at hu går med litt for gjennomsiktige klær:



    PS 12.

    Nå har jeg forresten sett på den pressekonferansen, på Dagbladet TV.

    Og jeg kunne ikke høre, at hu justisminister Mehl, brukte ordet: ‘Haram’.

    Så det er nok antagelig sånn, at dette er Aftenposten-journalisten (Andreas Slettholm) sine ord.

    Og at det er han som liksom snakker kebab-norsk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og når jeg først blogger om denne saken.

    Så kan man kanskje lure på, hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet kunne bruke 200 millioner, på møbler/ræl.

    (Eller hva man skal kalle det).

    Justisminster Mehl sa at de skulle granske et eller annet.

    Så man får kanskje håpe på, at de gransker, hva Nasjonal sikkerhetsmyndighet har brukt disse 200 millionene på.

    (For å si det sånn).

    Jeg husker at det var sånn, på begynnelsen av 80-tallet, at min lillesøster Pia skrøyt av at min mor (som hu da bodde hos) hadde fått seg et bord med løveføtter.

    Så det er nok veldig dyrt.

    (Siden at Pia skrøyt sånn).

    Så det er mulig at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, absolutt skulle ha løveføtter, på alle møblene sine, da.

    (For å si det sånn).

    Og disse løveføttene var muligens av gull (eller noe).

    Sånn at de kosta en million (eller noe i den duren) per møbel.

    (For å fleipe litt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Man kan kanskje lure på, om journalisten (som visst er sønn av KRF-politiker og Frelsesarmeen-soldat Yngve Slettholm) skriver mellom linjene.

    Og at han vil ha det til, at justisministeren og/eller de hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet, er ‘skap-muslimer’.
    Hm.
    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg gikk på barneskolen (noe jeg gjorde fra 1977 til 1983).

    Så hadde vi kristendoms-undervisning flere dager i uka (ihvertfall de siste årene, da jeg gikk på Berger skole).

    (Husker jeg).

    Og de andre religionene, ble bare såvidt nevnt, i forbifarten.

    (Må man vel si).

    Men Aftenposten-journalisten (Andreas Slettholm) er visst fjorten år yngre enn meg (ifølge Wikipedia).

    Så det er mulig, at det var sånn, da Aftenposten-journalisten gikk på skolen.

    At kristendoms-faget hadde endra seg.

    Det het kanskje: ‘Livssyn’ eller ‘Religion’ (eller noe i den duren).

    (For alt hva jeg veit).

    Og de lærte kanskje kjempemye, om andre religioner/livssyn.

    Og så bruker denne generasjonen (som vel blir kalt Generasjon Y) uttrykk som: ‘Haram’, i hytt og pine, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Kristendom/religions-faget har visst vingla litt fram og tilbake, de siste årene (og de norske kulturministerne pleier jo ofte å være muslimer, så det kan godt være, at journalisten har hatt en muslimsk kristendomslærer, for eksempel):



    Jeg husker at det var sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg spurte min far (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) om han trodde på gud.

    (For vi hadde så mye kristendom på skolen.

    For å si det sånn).

    Og min far svarte: ‘Har du ikke hørt om midgardsormen og fenrisulven da?’.

    (Noe sånt).

    Og etter det, så har jeg hatt vanskelig, for å ta religion seriøst.

    (Må jeg innrømme).

    Skolen nevnte bare såvidt norrøn mytologi, i forbifarten liksom.

    (Som jeg har nevnt overfor).

    Og min far hadde visst ikke noe til overs for kristendommen.

    (Kunne det virke som).

    Så skolen lo av norrøn mytologi (og priset kristendommen).

    Mens min far lo av kristendommen (og priset norrøn mytologi).

    (Noe sånt).

    Så uansett hvem at disse autoritetene (min far og skolen) som jeg hørte på.

    Så mente jo disse det motsatte av hverandre.

    Så det ble sånn, at jeg nesten lo, bare jeg tenkte på norrøn mytologi eller kristendom.
    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tror at det her må være hu Lene fra Min Bok 2/Abildsø. (Fra Aftenposten 13. februar 2001)



    https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1508/publications/78802/pages/6 (bak betalingsmur)

    PS.

    Det var jo sånn, at jeg leide en hybel på Abildsø, det første året mitt som student, i Oslo.

    Og hus-vertinne-kona (Berit Jorås) hu tålte ikke mat/røyk-lukt.

    Og jeg røkte på den tida (noe jeg har slutta med nå).

    Og hver gang jeg hadde lyst på en røyk (den første tida der, før jeg ble så husvarm, at jeg røkte på rommet likevel) så måtte jeg gå bort til Abildsø-kiosken.

    (For å sitte på benken ved bussholdeplassen (og røyke).

    Det var ikke det helt store.

    Fant jeg ut).

    Og da pleide jeg å kjøpe en avis (og en cola) og sitte utafor kiosken (på en slags trapp/veranda) og ta en røyk.

    Og da ble jeg kjent med alle ungdommene der (inkludert Lene og hennes venninne Anne Lise Svendsen) husker jeg.

    Og det var også sånn.

    At min russe-kamerat Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993).

    Han pleide dette studieåret (1989/90) å bruke min hybel, som ‘hotell’ liksom, i helgene.

    Og da pleide vi å dra ned til byen, i dress (noe Magne Winnem anbefalte meg å kjøpe når jeg fikk studielånet) for å sjekke damer, på utestedene.

    Jeg syntes at det var litt rart, å sitte i dress, på bussen.

    Men det syntes ikke Magne Winnem.

    (Han mente også at det var lov å ta med en ‘buss-pils’.

    Det var greit i Oslo, å gå rundt med en øl i hånda.
    Mente Winnem.

    Noe som vi aldri fikk kjeft for.

    Så det var vel riktig).

    Og på en sånn buss-tur (en fredag eller lørdag-kveld) det studieåret.

    Så møtte vi Lene og Anne-Lise, på bussen.

    Og de ville ikke skjønne, at vi skulle på diskoteker, med 18/20 års-grense.

    (De gikk det siste året på ungdomsskolen (var det vel).

    Så de kom ikke inn noen steder.

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så det ble til, at de ble med oss, på bowlinga, på Solli Plass (og spilte biljard) husker jeg.

    (Noe sånt).

    Før de dro hjem.

    Og Winnem og jeg, vi dro videre på pub/diskotek-runde, for å finne mer voksne damer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu gifta seg visst, seinere det samme året (fra Rakkestad Avis 20. juni 2001):



    https://www.nb.no/items/3002fa26a2f113bb95668481ae95913f?page=1&searchText=%22foss%20kirkeng%22~5

    PS 3.

    Hu kjenner visst Tone Selvig (som var min underordnede, på Rimi Nylænde, fra sommeren 1994):



    PS 4.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så var det sånn, at Lene og Anne-Lise.

    De dro meg med, på ungdomsklubben Tjallern (på Abildsø) en gang våren/sommeren 1990.

    (Disse Abildsø-ungdommene hadde nøkkelen til Tjallern.

    Så det var bare vi som var der.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at ‘hvit neger/hip hop-Henning’ (som Kjetil Reinli (RIP) vel kalte han noe lignende av) og en lokal tenårings-pakkis.

    De funderte (og ringte rundt) angående hvilke fjortiss-blondine, som hadde en far, som var på hytta.

    Og så dukka det plutselig opp, ei pen fjortiss-blondine der
    Som muligens hadde en orgie, med Henning og han pakkisen.

    (På dossen (eller noe lignende) på Tjallern der).

    Dette var mens Anne-Lise, Lene og jeg, spilte biljard der (og vi spilte også høy musikk, på stereo-anlegget der).

    (For å si det sånn).

    Og hu fjortiss-jenta, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu Tone Selvig (som vel seinere gifta seg, med vår Rimi Nylænde-kollega Magne Selvig).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.