Stikkord: Aftenpostens tekstarkiv
-
Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke
PS.
Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):
PS 2.
Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.
Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.
Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke
PS 3.
Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.
Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.
De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.
Hvem vet.
Her er ihvertfall mer om dette:
PS 4.
Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen
PS 5.
Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.
Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).
Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).
(Hvis ikke noen forandrer mening da.
Vi får se).
Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.
(Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).
Vi får se.
Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.
Det er helt sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.
Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.
Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.
(Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).
Her er mer om dette:
PS 7.
Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:
https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html
PS 8.
Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.
(Uten at jeg vet hvor sant det var).
Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her var den tippekampen, (på NRK), som fikk meg til å begynne å holde med Everton
PS.
Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.
Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.
Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.
Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.
Og så var det ofte tippekamp fra England da.
Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.
Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.
Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.
Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.
Begge de var fra Stavern, regner jeg med.
Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.
Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.
Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.
(Eller hvilke lag det var igjen).
Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.
Så jeg bare sa noe.
Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.
Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.
(Noe de aldri gjorde ellers.
Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.
Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.
Men men).
Så jeg tror det med Everton var et plott(?)
Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.
Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?
At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?
Hvem vet.
Men jeg pleide alltid å se sport i fred.
Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.
Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.
Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).
Så der fikk jeg være ifred da.
(Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.
For jeg var dum og åpna vinduet.
Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.
Men den var sinna gitt.
Men men).
Mer da.
Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.
Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.
Noe sånt.
Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.
Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.
(For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.
Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.
Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.
Altså at hu ikke likte det.
Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.
Og jeg klarte ikke å spise mat.
Men mora mi, hu likte meg ikke da.
Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.
(Av ukjent grunn for meg).
Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).
Så man måtte trå forsiktig der.
De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.
Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.
Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.
Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.
Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.
Så mora mi var ganske slem egentlig.
En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.
Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).
(For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).
Johanitterordenen?
Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.
Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).
Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.
Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.
Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.
Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.
Så våkna jeg igjen.
Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.
Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.
Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.
For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.
Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.
Og løp mot den.
Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.
Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men men.
Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.
For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).
Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.
Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.
At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.
For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.
Men men.
Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.
Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.
Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.
Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.
De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.
Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.
Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.
Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.
Og kanskje litt klysete?
De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.
(Ihverfall sånn jeg husker dem.
Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.
Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.
Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.
Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.
Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.
Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.
At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.
For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.
Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.
De ungene til fru Gran.
Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.
Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.
Men det er mulig jeg tar feil.
Vi får se).
Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.
Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
(Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).
Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.
Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.
For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.
Det ville jeg nok ha huska.
For mitt navn, Erik, begynner jo på E.
Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.
(Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.
De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.
Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.
Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.
Men de hadde Grans Champagnebrus osv.
Så sånn var det.
Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.
Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?
En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.
I Skoleveien, i Nevlunghavn.
Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.
Noe sånt.
Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.
Og det kan kanskje overføres til Rema nå.
For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.
Det skal jeg finne mer om, eventuelt.
Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:
PS 4.
Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.
At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.
Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.
Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.
Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.
For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.
Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se hvordan Rimi var, i 1985. Man kan se at Rimi var i Asker, (hvor Magne Winnem jobbet), lenge før de kom til Buskerud/Vestfold
PS.
Jeg tror at det med ‘hyggelig miljø’, det ble nok kanskje litt borte, fra 1985, da denne annonsen ble trykket, til jeg begynte i Rimi, i 1992.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har tidligere vinglet litt, mellom om den første Rimi-en jeg var innom.
På begynnelsen av 80-tallet.
Om det var en Rimi 500, i Ås eller i Vestby.
Jeg fant en Rimi-reklame, fra 1989, og der stod det ingenting om Ås.
Men jeg mente først det var i Ås.
Og her stod det, (i 1985), i Ås.
Men den butikken var så kjedelig, husker jeg, at jeg gikk gjennom hele den butikken uten å kjøpe noe.
Så den gikk kanskje dårlig den butikken.
Jeg husker at det var masse papp i hyllene osv.
(Hvis jeg husker riktig da).
Så den butikken la de kanskje ned da?
Hva vet jeg.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette senere.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Det her er køyesengene som faren min, onkelen min og farfaren min lagde, og som faren min kjørte inn til Oslo, og solgte, et par ganger i måneden ca.
PS.
Faren min ville ikke at jeg skulle drive på nede på verkstedet.
Så jeg fikk aldri opplæring, av faren min, i å lage køyesenger, eller vannsenger, f.eks.
Jeg fikk bare være hjelpegutt, når sengene skulle leveres i Oslo, (og noen ganger i Tønsberg eller Holmestrand).
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, og få meg en jobb i et firma, (han ville ikke at jeg skulle jobbe som selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobb, nærmest døgnet rundt, mente faren min).
Faren min ville at jeg skulle få meg en jobb, med begynnerlønn på 300.000, som økonom, eller lignende, som faren min hadde lest om i Aftenposten, i pausene, fra jobbinga nede på verkstedet.
Faren min jobba alltid mer enn onkel Håkon.
Enda de eide like mye i firmaet.
(Og vel fikk like mye i lønn).
Håkon dro alltid hjem, klokka 16.
Mens faren min sjelden dro hjem før klokka 17.
Faren min jobba også mer i ferier.
F.eks. da vi skulle til Jugoslavia, sommeren 1980, da dro jeg og faren min og Haldis og Christell, ned til Jugoslavia, flere dager etter onkel Håkon og onkel Runar og Stenberg-familien, og de.
For faren min måtte gjøre ferdig noen bestillinger.
Og det var også alltid faren min som leverte senger inn til Oslo.
Kanskje en kveld i uka, eller en kveld annenhver uke.
Noe sånt.
Aldri Håkon.
Så faren min jobba kanskje 1/3 eller 1/4 mer enn Håkon, tilsammen.
Noe sånt.
Håkon kræsja også bilen til faren min, (en svær, amerikansk Ford stasjonsvogn), da han sovna ved rattet vel, en morgen, på Mosseveien, (eller noe), og kjørte ut, på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, når de dreiv og bygde på huset til onkel Runar, i Son, og skada armen.
Så han ble nesten uføretrygda, etter det.
Håkon ville at jeg skulle jobbe i matbutikk, som en annen gutt fra Bergeråsen, mener jeg å huske.
Men jeg brydde meg ikke så mye om Håkon, og heller ikke om faren min.
Så jeg valgte ikke matbutikk, eller BI.
Jeg valgte NHI, en privat datahøyskole.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan se på den annonsen min, fra da jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere på nettopp NHI, at den annonsen har det samme telefonnummeret, (O3/77 58 38):
PS 3.
Her er mer om det, at det var samme telefonnummer, på verkstedet, (Strømm Trevare A/S), og i huset til Ågot og Øivind, (så under middagen, (som dem hadde allerede kl. 13), så pleide det alltid å ringe kunder, og da ble farfaren min noen ganger ganske forbanna, husker jeg. Kanskje dem skulle hatt to telefonlinjer?):
PS 4.
Det huset ble bygget på 60-tallet, men dem fikk ikke satt gjerde på betongterrassen, før på 80-tallet.
Og en gang, så ble jeg bedt dit, fra Oslo, (ut mot midten av 90-tallet vel), for å spise bakt potet og salat, aleine, på den terrassen, for jeg kom litt sent da kanskje.
(Det var farmora mi Ågot, som var der, og tanta mi Tone, og tanta mi Inger vel, og søstra mi Pia da, og sikkert noen av ungene til Runar og Inger.
Noe sånt).
Men men.
Og da bare tok jeg bussen tilbake til Oslo, samme dagen.
Så det var litt kjølig mellom meg og resten av min fars familie, siden min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år, osv.
Men men.
Vanligvis, så satt dem heller utafor inngangsdøra, hvor det var lagt heller.
Men men.
Så jeg har lurt litt på, om dem hadde tenkt å egentlig bygge huset større?
Eller hvorfor dem valgte betongterrasse, og ikke tre-terrasse.
Hvem vet.
Jeg tror ikke at kjelleren går under den betongklumpen der, (den terrassen).
Så man kan kanskje lure på hva poenget var med den.
Men dem hadde kanskje mye sement, eller lignende igjen, etter å ha bygd verkstedet.
Hvem vet.
Bare noe jeg lurte litt på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
johncons-blogg har nå klart å finne en sensasjon!
Dette er min ‘dumme’ lillesøster Pia Ribsskog, sin annonse, (også i Aftenposten), fra da hun flyttet inn til Oslo, fra ‘Ågot-huset’, i 1991, to år etter at jeg gjorde det, (i 1989):
PS 6.
Jeg får forklare, i tilfelle det var noen som ikke skjønte det, at den annonsen ovenfor, ikke var ekte.
Søstera mi, hun trengte ikke å skrive noen annonse i Aftenposten, (tror jeg ihvertfall).
For det var det nok vennene hennes, fra Røyken, som ordnet.
Monica Lyngstad kanskje, eller en av de andre fra Røyken, som søstera mi bodde sammen med, de første to årene, som hun bodde i Oslo.
Men, hvis søstera mi, skulle ha skrevet en annonse, for et sted å bo i Oslo, da hun flyttet inn dit, etter videregående.
Så ville den nok ha sett noe slik ut som den ovenfor.
Hvis hun hadde vært ærlig.
Hvis det er lov å fleipe litt da, å kalle søstera mi for ‘dumme Pia’, siden hun ikke klarte å få artium, på allmenn.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare å forklare litt om det.
Så sånn er det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
(Dessuten, takk til Åpen Post, osv., som jeg kanskje noen ganger er litt inspirert av, (eller påvirket, heter det vel kanskje), når jeg skriver her på bloggen noen ganger, når jeg kjeder meg.
Jeg var nok en av deres største fans i Norge.
(Jeg så alle programmene.
Og tok disse også opp på video.
Og så disse igjen, og lånte de bort, osv).
Det er nok mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte jeg burde ta med om.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
PS 7.
Men sånn som jeg tenker nå.
Så lurer jeg på det, om søstera mi Pia, hadde endt opp på ‘Plata’.
Hvis jeg ikke hadde latt henne bo hos meg, den sommeren jeg var ferdig med militæret, i 1993.
Da søsteren min hadde mistet kontrollen, og ikke hadde noe sted å bo.
For jeg husker at bestemor Ågot, sa, i 1990, eller noe, at hu ble sliten av søstera mi, og ikke orka mer av den flyinga hennes.
Så sånn var det.
Så jeg vet ikke helt hvor søstera mi skulle ha bodd hen da.
Men hun hadde jo mange sånne litt ‘low-life’ venninner, (eller hva man skal kalle dem).
Som hun Monica Lyngstad, fra Røyken, som solgte hasj, og hadde en sånn litt ‘proff’ hasjvekt, osv., (som hun viste broren sin, og meg, og søstera mi, da jeg hjalp søstera mi og dem, å flytte fra Christies gate, sommeren 1993. Søstera mi brukte meg til å bære tingene hennes ned fra 3. etasje, eller hvilken etasje det var da. Så sånn var det).
Så jeg er litt skeptisk til søstera mi nå, etter at jeg har overhørt det, i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
For søstera mi har mange sånne litt ‘low-life’, eller hva man skal kalle dem, venninner og bekjente, som misbruker narkotika og er i ekstremist-miljøer, og det ene med det andre da.
Og søstera mi er også litt aggressiv, og har ikke noe hyggelig vesen, vil jeg si.
Og jeg har hjulpet henne så mye, opp gjennom livet, og har bare fått dritt tilbake, vil jeg si.
Så nå får hun klare seg selv, synes jeg, hun er jo snart 40 år, så da burde ikke det være for mye å forlange, av sin søster, synes jeg.
(Og det samme gjelder til dels halvbroren min Axel, synes jeg, som også er i 30-årene nå.
Og som vel også har fått litt hjelp av meg, når han har trengt det.
Og som vel også bare, mer eller mindre, har gitt dritt tilbake).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
‘Dumme’ Pia, bor jo nå på Helsfyr.
(Siden etter jeg flyttet til England, i 2005).
Og kan det være noe med at hun er illuminist, lurer jeg.
Fordi _Hel_sfyr, det blir jo nesten som ‘helvete’.
Og illuminister er vel djeveldyrkere, såvidt jeg har forstått(?)
Kan det være sånn det henger sammen, at søstra mi og onkel Håkon f.eks., som søstra mi hadde mye kontakt med da hun bodde hos meg, i ‘Erik-huset’, må man vel kalle det, på Bergeråsen, i 1989?
(For søstra mi bodde nemlig først i ‘Haldis-huset’, fra 1983 til 1988, og så i ‘Erik-huset’, (i Leirfaret 4B), fra 1988 til 1989, og så i ‘Ågot-huset’, fra 1989 til hun flytta til Oslo, i 1991.
Søstra mi bodde også en del hos Cecilie Hyde, og hennes mormor, i Svelvik, i de siste av disse årene.
(Samt i leiligheter hvor det var fest, i hele Drammensregionen vel, så og si.
Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nina Monsen, som var mye i Haldis-huset, sa i 1988, at hu hadde blitt mye voldtatt. Det må vel ha vært etter at hu flytta til Romsås, rundt 1981(?)
PS.
Hu Nina Monsen, hu flytta tilbake fra Oslo, til Bergeråsen, på 90-tallet.
Og søstra mi, Pia Ribsskog, hu fortalte meg, sommeren år 2000, var det vel, på vei opp til bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, på Geilo, at Nina Monsen hadde tatt selvmord.
Så hu var det nok noe med.
Hu var også den første dama jeg hadde sex med, i 1988, og da fortalte hun meg det, at ‘det er noe spesielt med fitta mi, skjønner du’, for hu hadde blitt så mye voldtatt osv.
Men jeg var jo ivrig etter å få overstått sex-debuten, så jeg forklarte henne, at jeg ikke brydde meg så mye om det, akkurat da.
(For jeg hadde drukket noe sterk juleøl, som Espen Melheim hadde kjøpt en kasse av, for meg, for han hadde lappen og bil, og kom på døra mi, noen uker før, og spurte meg om jeg også skulle ha en kasse juleøl, klasse 3, da han skulle kjøpe det til seg selv, en del uker før jul, 1988).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik
PS.
Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.
Og de har bygget ut mer og mer.
Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.
Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.
Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.
Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.
(Som jeg mener at jeg har hevd på.
For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.
Og da har jeg bruksretten, mener jeg.
Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.
Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.
Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.
Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.
Men men).
Men der har altså Jensen Møbler bygget.
Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.
De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.
Så det her er maktmisbrukt og det som er.
Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):
http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu
PS 4.
Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.
For farfaren min bygde der på 60-tallet.
Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).
(Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.
Det var vel ganske så rart vel.
Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.
Men han har ikke svart.
Men men.
Så vi får se hva som skjer).
Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.
Et hyttefelt, som heter Krok.
Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.
Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.
For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.
Og farmora mi var nærmeste nabo da.
Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.
Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.
Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.
Det jordet var fint å se på.
Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.
Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.
Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.
Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.
Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.
Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.
Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.
Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.
På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.
For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.
Så sånn var det.
Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.
Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.
Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.
Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:
PS 6.
Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.
Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.
(Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.
Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.
Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.
Men men).
Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.
Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.
Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.
Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.
Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.
Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.
Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.
Men men.
Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.
Men men.
F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.
Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.
Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:
-
I det bryllupet her, så var jeg forlover, for Magne, fra Gjerdes VGS. Familien hans ville at hans fetter Colin, fra England, skulle være forlover
PS.
Det skjedde selvfølgelig mye.
Dette var en vanskelig tid for meg.
Jeg var ferdig med førstegangstjenesten, i infanteriet, i juli, var det vel, ca. tre måneder tidligere.
Min søster, Pia Ribsskog, hadde flyttet inn på rommet mitt, på Ungbo, (for hun var bostedsløs).
Jeg prøvde å få meg kontorjobber, sånn at jeg kunne drive med programutvikling, på fritiden, men jeg fikk ingen jobber.
Men den samme Magne Winnem, hadde jo ansatt meg, som butikkmedarbeider, på Rimi Munkelia, et snaut år tidligere.
Etter at ei kassaleder, på OBS Triaden, begynte å tulle med avtaler, som jeg hadde med dem, om å få jobbe i ferier fra militæret.
Så jeg jobba mye ekstra, også på to andre Rimi-butikker, på Lambertseter.
Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud.
Og jeg jobba også på Rimi Skullerud, en uke, da noen var syke der, osv.
Og på Rimi Manglerud, var det ihvertfall snakk om at jeg skulle jobbe husker jeg.
For jeg prata med en Warzika, eller noe sånt, om han skulle være med på utdrikningslaget, til Magne Winnem.
Men det ville han ikke.
Det var vel bare jeg og Andre Willassen, og Tim Jonassen eller Leiv Jørgensen, (en av de, vi var bare tre personer til sammen, med brudgommen), som dro på utdrikningslaget.
Jeg hadde sett filmen Ungkarsfesten, med Tom Hanks, mange ganger, på video, på Bergeråsen, på 80-tallet.
Så jeg begynte nok å planlegge utdrikningslaget litt feil.
Det ble ikke som i den filmen, i det hele tatt.
Men men.
Men vi dro på en bytur i Oslo sentrum da.
Men men.
Og jeg jobba også en dag, på Rimi Askergata, for Elin, kona til Magne, skulle noe greier, da vel, en dag.
Noe sånt.
Så jeg fikk jobba på en god del Rimi-butikker, rundt om i Oslo Øst.
Men jeg hadde gått til lege, for å få sovetabletter faktisk, på den tida her.
For å være arbeidsledig og samtidig få ansvaret for søstra mi.
Det ble litt mye.
Og Magne advarte meg for familien hans, at de var spesielle.
Og jeg hadde aldri vært forlover før, så jeg var litt anspent.
Og familien til Magne, de var veldig kristne.
Så det ble ikke servert noe alkohol, i middagsselskapet, som ble holdt på et sted i Kongsvinger-traktene, som het Sanngrunn, mener jeg.
Noe sånt.
Jeg surra litt i kirken, for jeg skulle bære en slags salmebok, med vielsesattest inni.
Men det skjønte ikke jeg, så jeg satt fra meg den boka, sammen med de andre salmebøkene.
Og da ble det styr, når vi kjørte til fotograferinga.
Bruden begynte å klage, for det var noe viktige papirer da.
Så jeg måtte løpe ut av bilen, og hente kirketjeneren.
(Alt dette ble filma med videokamera, som jeg fikk se seinere.
Magne sa at det så ut som en ‘mafiafilm’.
Men men).
Mer da.
Kirketjeneren, han hadde t-skjorte, med satanist-band trykk.
Han låste opp kirken, (eller våpenhuset, heter det vel), og jeg prøvde å finne den salmeboka, men fant den ikke.
Men men.
Så var det til fotografering.
Og så til middagsselskap da.
Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., og Morten Jenker, fra Rimi, (som da var butikksjef vel, men senere har fått en slags byråkrat/revisor-jobb, på hovedkontoret til Rimi.
Jenker var naboen til Magne og Elin, i Avstikkeren, på Bergkrystallen, i Oslo.
Og han var også min uvenn.
For han ødela for meg, en gang jeg var litt på sjekkeren, ovenfor ei som het Sophie, som jobba på Rimi Karlsrud, hvor Magne var butikksjef.
(Jeg sa hadet til festen, som var i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, hos assistent på Rimi Karlsrud, Geir.
Geir fikk senere sparken, for å ha tulla med safen, og fikk seinere jobb i Rema vel.
Noe sånt.
Hu Sophie sa noe til meg.
Og da hørte ikke jeg hva som ble sagt.
(Jeg var litt full da).
Så spurte jeg hva som ble sagt.
Og så sa Jenker, ‘hu sa hu skulle suge pikken din’.
Eller noe sånt.
Men det tror jeg vel ikke akkurat at hu sa, foran hele selskapet.
Så han ødela litt da.
Han var litt uhøflig da.
Men hva hu sa, det veit jeg ikke.
Men hu var visst fra Frankrike, eller noe, hu Sophie, (hu hadde vel ihvertfall et fransk etternavn, mener jeg), så hu prata kanskje ikke så tydelig norsk alltid, i fylla osv.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Men det er mulig at det var seinere.
Hvem vet.
Jeg slo Jenker en gang i ryggen, på fotballtrening, med Magne Winnem, på Lambertseter.
Som hevn for det, og for at han prøvde å skade meg, virka det som, han subba baklengs, med føttene i retning mot ankelen mine da.
Og en gang, så brukte Jenker meg som slave, på vei til en fest.
Jeg måtte bære hans pose med øl.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Magnes storebror var der, (som bodde ut mot Krokstadelva vel).
En med lyst hår.
Og Magne sa at han storebroren var litt dum/spesiell, (eller ‘litt rar’, var det vel kanskje at Magne sa, at han eldste broren han var).
Men men.
Mens hans yngre bror var normal da, skjønte jeg.
Da vi kom fram til Sanngrunn, så ba Magne meg om å gå på bensinstasjonen, for å kjøpe et beger cola til han.
Det gjorde jeg.
Og da nekta mora hans meg, å ta med det begeret, inn i selskapslokalet.
Hu trodde nok ikke på det, at det var Magne som hadde bedt meg om å kjøpe det.
Colin, fra England, var også der.
Søstera hans, var også i Norge, på 90-tallet, og studerte på Blindern, og jobba med å vaske Rimi Munkelia.
(Det var vel en litt uvanlig løsning, som Magne Winnem brukte da.
Men hu jobba kanskje der, i et vaskefirma.
Hva vet jeg).
Colin, han studerte på Blindern, det samme skoleåret, som jeg flytta til Oslo, for å studere på NHI, dvs. 1989/90.
Og Colin dro tilbake til England, i en ganske lang juleferie.
Og da fikk Magne låne Colins rom, i bofelleskap, på Kringsjå.
Og der var jeg også en del da, for jeg og Magne festa mye i Oslo.
Magne fikk låne TV-en og videoen min, mens jeg var hos Ågot, var det vel, og på Gol, på juleferie, som faren min og Haldis arrangerte.
Magne fikk også låne videoen min, mens jeg var i militæret.
Og Magne og Elin, de leide nok mye video, der de bodde i Oberst Rodes gate, på Nordstrand vel.
Så den videoen ble aldri den samme igjen.
Den ble ganske slitt ut, av å være hos Magne og Elin, i et helt år, vil jeg si.
Så dem var nok ikke mye ute på byen.
Men men.
Winnem var i politikken for Høyre, og kona hans, Elin, i politikken for KRF.
I bydelspartier, for Lambertseter da, før EU-valget og sånn vel.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Så hadde Colin bil, var det vel.
Hvis ikke det var Magne som kjørte.
Og da kjørte vi til Kringsjå.
Så var det et par, som var nakne, og begynte å ha sex, foran åpne gardiner.
Og da kjørte Colin fram og tilbake mange ganger.
Men men.
Samme det.
Colin kjørte fra England til Norge.
Og da han kom med ferja til Helsingborg, så hadde han funnet seg en svensk hippiedame, i 30-åra vel, på ferja.
Og kjørte henne litt sydover i Sverige, og hadde et slag sex-eventyr, med henne da, skjønte jeg, fra det han fortalte.
Det var vel da, når han kom hjem fra England, på nyåret 1994 da.
Noe sånt.
Så det er mye rart.
Ellers så skjedde det kanskje ikke så mye i det bryllupet.
Det var helt annerledes, enn bryllup, som jeg hadde vært i, med slekta til Haldis f.eks., hvor det ble drukket mye.
Selskapet begynte tidlig, og sluttet tidlig.
Så det var vel sånn at vi nok var tilbake i Oslo, lenge før midnatt.
Jeg satt vel på med Morten Jenker og Andre Willassen, tror jeg.
Elin hadde ei venninne, som var hennes forlover.
Og hu måtte kjøre brudeparet, for jeg fikk meg ikke lappen, før to år seinere.
Hu var visst singel, sa Magne.
Så Magne hadde lovt meg, at jeg skulle få sitte i nærheten av henne, under middagen.
Men så hadde noe skjedd, en dag eller to før bryllupet.
Hu hadde visst hatt seg et eventyr, og var ikke singel lenger.
Så da måtte de gjøre om på bordene, var det vel.
Men men.
Så det var mye rart.
Det var kanskje mer som skjedde og, som jeg har glemt.
Jo, hu som var forloveren til hu Elin, holdt tale vel.
Og hu sa det, at Elin hadde fortalt det, at Magne ikke kunne kline, da han møtte henne, i en butikk, på Nordstrand vel.
Dette var da Magne bodde i en Rimi-leilighet, som lå ovenfor Rimi Nylænde.
Så Magne hadde nok ikke hatt så mange damer, før han traff Elin.
Og på et julebord i Rimi, jula 1994 kanskje, så syntes jeg at jeg kunne merke det på han.
For da satt han aleine sammen med ei ung lagerhjelp, og flørta, nede ved utgangen, til Bekkelagshuset.
I etasjen under der festen var.
Jeg fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake til festen.
Også venta jeg en time, og gikk hjem igjen.
Så jeg sa ‘hadet’ to ganger, til Rimi Nylænde-folka, som jeg var aspirant-leder for.
Så jeg dumma meg litt ut da.
Men jeg var jo litt full da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Magne Winnem viste meg seinere en video, fra Colin sitt bryllup.
Som jeg ikke ble invitert i.
Og da hadde Berlevåg Mannskor, (som var ganske kjente da), underholdt i bryllupet hans.
Og Colin, han driver mye med å jobbe på Skibladner, på Mjøsa, enten som yrke, eller fritidsinteresse.
Så han har grodd fast i Norge, kan man si.
Men men.
PS 3.
Jeg spurte Winnem, under eller like etter bryllupet, om han var sur, fordi jeg hadde tulla med salmeboka osv., i bryllupet hans.
Og da svarte Winnem, på en måte som vel var truende.
At ‘ikke be meg om å være forlover i ditt bryllup’.
Det var alt han svarte.
Så det var vel kanskje litt truende og spesielt?
PS 4.
Winnem, han skulle ha billig seng, den tida han og Elin bodde på Bergkrystallen.
Så han dro med meg til Drammen, og til vannsengbutikken, (som da var en vanlig sengebutikk, egentlig), til faren min og Haldis, i Drammen.
(Hvor jeg aldri pleide å være, untatt en sjelden julaften, hvis jeg ikke hadde noen andre steder å dra).
Haldis sa at Magne skulle få 20% rabatt, (var det vel), siden han kjente meg.
Også sa Haldis, at jeg også selvfølgelig, skulle få 20% rabatt, hvis jeg ville kjøpe seng av henne.
Jeg som var hennes stesønn, ihvertfall offisielt.
Men men.
Så det var jo uhølig av Haldis da.
Jeg burde vel fått mer enn 20% rabatt på et eventuelt sengekjøp, siden jeg var hennes stesønn.
Så hu Haldis, hu var slem mot meg, må jeg si.
Selv om jeg ikke kjente henne så bra.
Men men.
Og Magne, han var sånn at han overkjørte meg litt.
For å dra kamerater til den butikken, det var ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.
Siden forholdet mitt til min stemor var litt dårlig.
Men Magne var sjefen min, på Rimi Munkelia, så han utnytta kanskje det litt, at han var sjefen min på Rimi.
Jeg hadde nok ikke gått med på det, hvis jeg fortsatt hadde jobba på OBS Triaden.
Men men.
Faren min advarte meg mot Winnem, den dagen, som Winnem og jeg var i butikken til Haldis og faren min, på Strømsø, i Drammen.
Faren min likte ikke Winnem, men sa ikke hvorfor.
Det tok lang tid, for faren min, å få kjørt inn alle delene til senga til Winnem.
For noen deler var utsolgt fra produsent, visstnok.
Så Magne og Elin, de måtte sove på gulvet, i mange måneder.
For faren min tulla med dem da.
Eller hva det var.
PS 5.
Jeg hadde jo dårlig råd.
Men Magne Winnem, han visste et sted, i Storgata, i Oslo, hos Dressmann.
Hvor han kunne ta med meg, på et slags resteutsalg.
(Kanskje Stein, fra Gjerdes VGS., hadde fortalt dette.
Han jobba nemlig i Dressmann, ihvertfall tidligere).
Og da fant en veldig dyktig eldre herre der, som jobba med å selge klær.
Han fant en smoking til meg, som kosta meg kanskje 150 kroner, eller noe.
Ikke mer enn 200 ihverfall, mener jeg.
Noe sånt.
Og som jeg brukte i bryllupet til Magne da.
(For Magne ville at jeg skulle se litt stilig ut da, og matche hans antrekk).
For jeg hadde dårlig råd etter militæret.
Og jula etter.
Så var jeg invitert, til Haldis og faren min og Christell og Jan Snoghøj og dem, på Bergeråsen, i ‘Haldis-huset’.
(Søstera mi, hu var vel hos mora mi eller mormora mi vel.
Men jeg var ikke på god fot med mormora mi, for hu ville ikke låne meg penger, mens jeg studerte.
Enda jeg hadde, mer eller mindre, kutta ut faren min.
Men mora mi var enig, i at min morfar, eller ihvertfall min farfar, ville ha hjulpet meg.
Når jeg spurte mora mi, et par år seinere vel.
Men begge mine bestefedre, døde allerede på 80-tallet, så det var bare bestemødrene mine, som var i livet, på 90-tallet, og de var ikke så rasjonelle alltid da, eller hva man skal kalle det.
Men men).
Og da, så ble faren min full da, ved julebordet.
Og så ble han misunnelig.
Og sa, at han hadde ikke så fin smoking, da han var ung.
For jeg brukte smoking-buksa, for dressbuksa mi var slitt ut.
Enten det, eller så fant jeg den ikke.
(Enda jeg hadde dårlig råd, og hadde kjøpt smokingen på resteutsalget til Dressmann.
Som ikke var en snobbebutikk, i det hele tatt).
Men men.
Så faren min, han kunne noen ganger bli som en liten unge, og være barnslig og misunnelig, på meg, som var hans sønn, som han hadde latt bo aleine, fra jeg var ni år.
For så å selge huset mitt, må jeg vel kalle det, på Bergeråsen.
Hvor det var plen både foran og bak huset.
Men men.
Så jeg stod på bar bakke, da jeg flyttet inn til Oslo, for å studere, i 1989.
Jeg hadde ingen fet bankkonto, med barnetrygd på, eller lignende.
Og har ikke fått mye hjelp, av faren min, i årene etter at jeg ble myndig.
Det er bare en sjelden gang, som jeg har vært nødt til å be han om hjelp.
Og det var bare de første årene, etter at jeg flyttet hjemmefra.
For eksempel da jeg fikk studielån-regning, mens jeg var i militæret.
Da dro jeg til Bergeråsen, og fikk låne penger, av faren min og Haldis.
Men men.
Det var kanskje litt dumt, sånn som dem er.
Men i militæret, ihvertfall der jeg var, så er soldatlivet så tøft, så jeg glemte litt detaljene fra hvordan mitt vanlige liv var.
Så jeg ble litt midlertidig dum, og bomma litt da.
På ting i mitt vanlige liv, noen ganger, kanskje.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Faren min ble forresten også misunnelig på meg, hvis naboene mine, i Leirfaret, så at Ulf Havmo hadde vært på besøk, og/eller søstera mi.
På 80-tallet.
For Ulf Havmo hadde langt hår, og da hørte jeg naboene spionerte og fikk sjokk, da han dro.
For de trodde jeg hadde fått meg en jente.
Og da klagde faren min, og var misunnelig, eller noe.
Jeg fikk visst ikke lov til å ha jenter på besøk.
Enda vel søstra mi og stesøstra mi, de fikk lov til å ha gutter på besøk, ettersom jeg skjønte det.
Så faren min bare kødda med meg, må jeg si.
Men han gjorde det ikke så åpent og direkte.
Så det er vanskelig for meg, å arrestere han for det.
Men han er nok i noe slags ‘mafia’, eller noe.
Faren min er ihvertfall veldig rå, vil jeg si.
Så han er det nok ikke best for meg, å ha så mye med, for å si det sånn.
Han er nok troendes til litt av hvert, vil jeg tippe på.
Han er ikke så veldig i balanse, vil jeg si, når han blir sånn misunnelig på sønnen sin i fylla osv.
(På grunn av en smokingbukse fra Dressmann.
Som jeg måtte ha, siden jeg skulle være forlover i bryllupet til Magne Winnem).
Han er nok ganske umoden da.
Og samtidig rå og litt kynisk da kanskje.
Så han er det nok smartest av meg, å holde meg unna, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer fra Magne Winnem:
PS 7.
Man kan se at Magne Winnem skriver ‘real nedgang’.
Men jeg tror det skal være ‘realnedgang’.
I et ord.
Noe sånt.
Men så har vel ikke språkfagene vært Winnems sterkeste side kanskje.
Sommeren 1989, så jobba jeg på CC Storkjøp.
Og da var klasseforstander Arne Karlsen, fra Gjerdes VGS. innom, og fortalte at en i klassen hadde strøket, på engelsk-eksamen.
Og noen måneder seinere, (var det vel), så fortalte Winnem meg, at det var han, som hadde strøket.
Men han tok vel den eksamenen igjen, en par år seinere tror jeg.
Noe sånt.
Så jeg tror han fikk artium, (eller det som nå kalles generell studiekompetanse da).
Men jeg er ikke helt sikker.
Men han har studert på BI, osv., så jeg regner med at han må ha tatt opp den eksamenen igjen, før han begynte på BI.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
Man kan se det, at det var vanskelige tider, i Norge, i 1993:
PS 9.
De vanskelige tidene, på begynnelsen av 90-tallet, skyldtes en konkursbølge og børsnedgang, som var i Norge, på slutten av 80-tallet, på slutten av jappetida.
Og jeg husker det, at vi på NHI, vi ble advart, om de vanskelige tidene, allerede i skoleåret 1989/90.
En som var leder for elevrådet, eller noe, og ville kapre representanter dit, før det neste skoleåret, var det vel.
Han sa det, at man var ikke garantert jobb, etter to år på NHI, sånn som tidene var.
Så han sa, at det var lettere å få jobb, med verv som tillitsvalgt, for eksempel.
Men da hadde jeg allerede bestemt meg for å ta et friår, for NHI-studiene var dyre.
Så jeg trengte å spare opp litt penger.
(Som gikk dårlig for jeg avtalte med min halvbror Axels foreldre, at jeg skulle leie et rom av dem, for 1000 kroner måneden, i det skoleåret.
Men, da forrandra min halvbrors far, Arne Thormod Thomassen, og stemor, Mette Holter, det, sånn at jeg også måtte betalte en del av strømregninga.
Og de klagde også til en som het Svein Martinsen, (som hadde fortalt meg at dem hadde jobb på OBS Triaden).
For det var så mange kunder, på Matland, da det ble OBS Triaden der, rundt juletider, 1990.
Så jeg tjente mye penger.
Og da ble Arne Thomassen og Mette Holter misunnelige da.
Siden de var arbeidsledige.
Og de syntes ikke da at 1000 kroner i måneden var nok.
Men avtalen var jo 1000 kroner i måneden.
Så de dreiv og forrandra litt på avtalen, vil jeg si.
Jeg ble også plassert i et mye mindre rom, (Axel sitt gamle rom).
Så Arne Thomassen og Mette Holter, de tulla, når jeg leide rom hos dem.
For jeg mener det var avtalt, at jeg skulle bo der, i det friåret jeg hadde.
Og jeg forklarte at det var sånn, at jeg prøvde å spare opp penger, til videre studier.
Men det glemte dem visst.
Dem gikk kanskje for mye på bingo og travbanen, sånn at dem glemte ting.
Hva vet jeg.
For dem begynte å tulle med den leieavtalen da, mener jeg ihvertfall.
For å si det sånn da.
Så frista det ikke akkurat til gjentagelse, ihvertfall, å leie rom av dem.
Men men.
Det var jo vanskelige tider.
Men jeg passa også Axel, som var spesialskoleelev, og som vel egentlig skulle hatt pass fra folk som var opplært til å takle hans ville oppførsel, må jeg vel kalle det.
Men Mette Holter og Arne Thomassen, de ville nok bare utnytte meg da.
Og de var litt umodne, mener jeg, siden de skulle begynne å forrandre på en avtale.
Og ville hive meg ut før, og ville at jeg skulle betale for strøm også, noe som ikke ble nevnt før jeg flytta inn der.
Og de klagde også, til venner, sånn at jeg hørte det, på at jeg fikk så mye penger, og ikke ga penger til de.
Men de var jo ikke mine foreldre heller.
Vi hadde jo en avtale liksom.
De visste jo det, at jeg ville bo billig, for å spare penger, til 2. året, på NHI.
Men de forrandra på det, og lot som at de glemte det, tror jeg.
For de ble også sure, siden jeg ikke ville jobbe på en bingo, som de hadde planer om å starte.
Så det ble ikke sånn som jeg tenkte meg det, at jeg skulle leie et rom av dem, og det var det.
Neida, de ville ha meg inn i familien.
For Mette Holter sa at alle i familien, måtte jobbe på den bingoen.
Men da nekta jeg, og sa at jeg heller ville fortsette å jobbe på OBS Triaden.
For jeg syntes at Arne og Mette var litt vanskelige å inngå avtaler med.
Så jeg orka ikke å ha mer med dem å gjøre, enn jeg måtte.
Dem var litt sleipe, syntes jeg.
Så sånn var det.
Selv om det kunne være morsomt å bo der og, men vi kræsja på noen punkter da.
Selv om hu Mette Holter, sa at det blei stille, eller kjedelig, i huset, etter at jeg flytta ut.
Så da klagde hu ikke, i ettertid.
Men men.
Men dem glemte jo det da, at jeg jo skulle fortsette utdannelsen min, og bare ha et friår for å spare penger.
Det klarte de ikke å huske, fra et skoleår og til det neste.
Så da lurer jeg på om det var fordi de ikke ville huske det, eller hva det kan ha vært.
Hvem vet.
For når jeg fikk høye lønninger, så huska de ikke det jeg sa, før jeg flytta inn der, at jeg ville spare penger, til 2. året på NHI, (som var en privat høyskole).
Og når de hadde planer om å starte bingo, så huska de heller ikke det, at jeg jo bare hadde et friår, og skulle begynne å studere høsten etter igjen, og at det ikke ville passet for meg å jobbe på noe bingo.
Så det ble litt kræsj, når jeg bodde hos Axel sine foreldre.
For dem vrei og vrengte litt på avtaler og sånn, og var litt sånn sleipe da, syntes jeg.
Dem klarte liksom ikke bare å inngå en avtale.
Dem måtte forrandre og tulle med den avtalen først også, før dem var fornøyd.
Sånn var det, at det virka for meg.
Så sånn var det.
Men dem hadde nok et image, som det kosta penger for dem, å holde oppe.
Hu Mette hadde et image, som hu som alltid vant på bingo, (fortalte hu, at folk sa om henne).
Og dem hadde hatt fabrikk og forskjellige virksomheter, under jappetida da.
Og de var vant med å gå mye på travbanen og bingo da.
Og dette kosta jo penger, så da ble det ikke så mye penger igjen til mat og sånn da.
Og Arne Thormod Thomassen, hadde gått konkurs da, så han betalte nok mye penger til kreditorer også.
Så jeg skjønner jo det, at dem nesten ble desperate etter mer penger.
For det var vanskelige tider, etter jappetida, som man kan se i PS-et ovenfor, fra Aftenposten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 10.
Og det var også derfor, at jeg gjerne ville hatt meg datajobb, i militæret.
For han i elevrådet, (eller hva det var), på NHI, et par år tidligere, hadde jo fortalt oss det, at bare to år på NHI, det var litt tynt, når det gjaldt å få bra jobb, siden det var vanskelige tider.
Så derfor søkte jeg på datajobber, under førstegangstjenesten.
Så fikk jeg ikke den jobben jeg søkte på, men ble tilbudt, en tre måneders jobb, som hjelpelærer, på et datakurs, for høyere offiserer.
Og det tenkte jeg, at hadde sett bra ut på CV-en.
Og jeg syntes også at infanteriet var tøft for meg, som var ganske pinglete, så jeg ble ikke lei meg, da jeg fikk den jobben.
Men så, så mista jeg plutselig den jobben, som datakurs-hjelpelærer, etter en dag, uten å ha gjort noe galt.
Så da ble jeg veldig skuffa.
For da tenkte jeg sånn, at med den jobben, så kunne jeg fått en bra karriære.
Så da gikk karriæren min i vasken, tenkte jeg, da jeg mista den jobben.
Så da ble jeg demotivert.
Og jeg pussa ikke AG-3 en min så bra, en dag etter stridsløypa, når vi bodde i en telt-leir, for HV-folk.
(Da sersjant Dybvig skreik, ‘Dette er bedre enn EDB, Ribsskog’, til meg.
Mens jeg krøyp gjennom noen trange grøfter fulle av gjørme, og de sprang noen slags kinaputter, rett ved stridsløypa, for å simulere krig da.
For han visste at jeg hadde mista den datajobben da).
(Innbilte jeg meg at grunnen var).
Så da mista jeg plassen på lag 2 og, som sanitetsmann, for Paulsen, også på lag 2, hadde søkt min stilling.
Så han var litt sleip da, syntes jeg.
Så da ble jeg reserve, i 2-3 måneder.
Før en fra Sarpsborg, Grønning vel, skulle overføres til HV.
Og da havna jeg på lag 2 igjen.
(Hvor Marvin Bricen fortsatt var lagfører).
Men denne gangen som geværmann 1, (og ikke geværmann 2).
Så sånn var det.
Så derfor, så tenkte jeg det, at det var kanskje enklere å få en vanlig kontorjobb.
(Siden han sjefen for elevrådet, på NHI, sa at det var vanskelig å få seg jobb, i nedgangstidene, med kun to år fra NHI).
(Men jeg søkte også noen datajobber, som en jeg søkte hos Direktoratet for Sivil Beredskap).
Så kunne jeg jobbe med systemutvikling, på fritiden.
For jeg var vant til å lage programmer, som spill og kryssordprogram, på NHI og Gjerdes VGS.
Men det jo vanskelige tider, så jeg fikk ikke engang en kontorjobb, som var plan B da.
Så da plan B gikk i vasken, så måtte jeg finne en plan C, som ble å få meg en karriære i Rimi.
Så Rimi var bare en plan C for meg.
Men det visste kanskje ikke mine kolleger og andre i Rimi, at Rimi bare var en plan C for meg.
For jeg var motivert etter å få suksess i livet.
Og jeg var vant til å stå på, fra infanteriet da, som var en stå-på tjeneste, må man vel nesten kalle det.
Og jeg hadde også forventningspresset, som jeg hadde vokst opp med, fra faren min, på 80-tallet, i bakhode, om at jeg måtte få meg jobb med begynnerlønn på 300.000 osv.
Så jeg var ikke noen lykkelig person, på begynnelsen av 90-tallet.
Jeg hadde liksom press på meg, for å lykkes, fra faren min, (som på en måte liksom programmerte meg kanskje, på 80-tallet, fra før jeg var i tenårene).
Og så var det samtidig vanskelige tider, dvs. nedgangstider, når det var vanskelig å få seg jobb.
Og søstra mi, hu flytta også til meg, så jeg hadde nesten en adoptivdatter å ta vare på, (som var et og et halvt år yngre enn meg).
Så det var litt mye, og det var ikke noen glad tid dette, på begynnelsen av 90-tallet.
Men sånn var det vel kanskje for andre og.
Vinter OL på Lillehammer, i 1994, hjalp kanskje litt på folks humør, på 90-tallet.
Det er nok mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Her er mer om det bryllupet, til Elin og Magne Winnem:
PS 12.
Jeg kan vel ta med det også.
At foreldrene til Magne Winnem, vel sa i bryllupstalene, at Magne var den yngste, som noen gang hadde blitt Rimi-butikksjef, da han ble butikksjef, på Rimi Munkelia, på begynnelsen av 90-tallet.
Som 20-åring, eller 21-åring, eller noe sånt noe.
Winnem hadde da han jobbet på Rimi Asker, ved siden av videregående, sendt en skriftlig klage, på noen ‘slappinger’, som jobbet i den butikken.
Og den klagen, den hadde visst noen tatt med på et møte for Rimi-direktører.
Så Winnem var kjent blant direktørene i Rimi, fra før han var ferdig med videregående.
Så Winnem var fast bestemt, allerede det året vi var russ i Drammen, husker jeg, på å satse på en karriære som leder i Rimi.
Mens vi andre datarussene, vi syntes kanskje ikke at det hørtes så fristende ut med butikkjobb da.
Men det ble karriære i Rimi på meg likevel til slutt gitt.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 13.
Det her mener jeg er faren til Magne Winnem.
Jeg mener at faren døde ganske tidlig, seinere på 90-tallet vel.
Jeg visste at foreldra hans var kristne.
Men jeg visste ikke at faren hans var fra Sandefjord.
Men men.
Mora døde også ganske tidlig, mener jeg å huske.
Men men.
Her er mer om dette:
-
Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent
PS.
Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.
Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.
Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.
Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.
Og som søstera mi hinta om, at likte meg.
Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.
Men hvorfor skjønte jeg ikke.
Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.
Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.
Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.
Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.
Men men.
Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.
Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.
Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.
Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?
Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.
Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.
Så sånn var nok det.
Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.
(Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):
http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel
PS 4.
Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.
Og nesten som Blitzere.
Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.
Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.
Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.
Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.
Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.
Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).
Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.
Noe sånt.
Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.
Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.
Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.
Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.
Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.
Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.
Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.
Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.
Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.
Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.
Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.
Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.
Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.
Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.
Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).
Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.
Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.
Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.
Jeg hadde drikki mye, og var full.
Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.
Men ga opp til slutt, og turte ikke.
Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.
Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.
Men dagen etter, så skjønte jeg det.
Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.
Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.
Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.
Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.
(Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.
Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.
Men men.
Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.
Noe sånn mistenker jeg.
At dette var noe hippie/New Age-greier.
For søstera mi er også litt hippie/New Age da.
Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.
Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.
Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.
Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.
Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.
Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.
Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.
Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.
Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.
Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.
Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.
Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.
(For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.
Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.
Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.
Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.
Jeg likte mer blonde damer osv.
Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.
Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.
Noe sånt.
Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?
Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.
Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.
Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.
Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.
Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.
For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.
Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.
Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.
Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.
De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.
Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.
Men men.
Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.
Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.
Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.
Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.
For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.
Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.
Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).
En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.
Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.
Til han sjefen på Cafe Lyche da.
Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.
Og da lo alle.
(Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.
Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.
Siden jeg satt meg ned ved dem.
Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.
Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.
Kanskje det var sånn det hang sammen?
Hvem vet).
Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.
Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.
Men det virka som at han sjefen var redd.
Var han redd for søstera mi?
Hva vet jeg.
(Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.
Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.
Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.
Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.
Altså at hun var en usikker tenåringsjente.
Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.
Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.
Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.
Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.
Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.
Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.
Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.
Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.
Hva vet jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Men men.
Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.
Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.
Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.
Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.
For hun kjeda seg vel hjemme da.
Det var nok antagelig grunnen.
Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.
Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.
Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?
Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.
Det tenkte jeg på såvidt nå.
Hm.
Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.
For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.
Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).
Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.
Som en gimmic, eller noe image-greier.
Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.
Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.
Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.
Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.
Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.
Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.
Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.
Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.
Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.
Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.
Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.
For de bodde nemlig hos meg.
Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.
Eller damene mine, er kanskje riktigere.
For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.
Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.
Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.
Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.
I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.
Fra 1983 til slutten av 1988.
Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.
(De årene hun bodde nede hos Haldis).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men så flytta jo søstera mi opp til meg.
Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.
For der var jeg vant til å bo, helt aleine.
Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.
Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.
Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.
Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.
Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.
Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.
Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.
Men hu var kanskje dø?
Hva vet jeg.
Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.
Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.
De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.
Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.
At Hyde hadde hatt tre aborter.
Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.
Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.
Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.
Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.
Selv om hun så ut som en liten jenteunge.
Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.
Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.
Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.
Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.
Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.
Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.
Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.
Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.
Noe sånt.
Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.
Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.
Og vel aldri møtte igjen.
Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.
Men men.
Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.
Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.
Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.
Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.
Men jeg var også seint i puberteten.
Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.
Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.
Så jeg holdt meg med vilje unna damer.
Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.
Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.
Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.
Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.
Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.
Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.
Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.
Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.
Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
