PS.
Og lønnen, for å løpe etter bingo-lapper, i cirka to-tre timer, hver fredagskveld, (i sommerferien)?
Jo, vi fikk en bingo-lapp, (som vanligvis kosta fem kroner), hver.
Og hvis vi vant, så ble det litt flaut.
(Jeg fikk såkalt ‘sprang’ en gang, og vant en kilo wienerpølser).
For vi kunne jo ikke tute, som bilene.
Vi måtte jo rope ‘bingo’.
Og det ble litt rart, at de som jobba, på bingoen, også kunne vinne.
Jeg vet ikke om de andre bingo-kundene, syntes det, at det ble så artig.
Vi fikk jo en dobbeltrolle, da.
I og med, at vi bådde jobbet for bingoen og spilte bingo, samtidig.
Så da jeg fikk sprang, så syntes jeg at det ble rimelig uprofesjonelt, av meg, å rope ‘bingo’, husker jeg.
Så da ble det sånn, at jeg bare sa fra, til Ulf Havmo, (var det vel), som også jobba der, (for fotball-laget).
Og så sa han fra, til en trener, da.
(Noe sånt).
Så det ble litt dumt, husker jeg, at jeg syntes.
At vi som jobba på bingoen, også spilte på bingoen, (og noen ganger vant på bingoen), husker jeg.
Og jeg hadde jo vunnet en kilo pølser, (på sprang), tidligere.
(Når jeg kjeda meg der, og fikk en gammel ‘gubbe’ til å spille for meg, (på min fem kroners-lapp), husker jeg).
Noen pølser, som jeg da tok med, til Tove Grønli, (mora til Petter og Christian Grønli), siden at jeg bodde aleien, på den tida.
Og Tove Grønli, hu døde, på begynnelsen av 1981, (var det vel).
Så dette må nok ha vært sommeren 1980, da.
(At jeg fikk en gubbe til å spille bingo for meg.
Og så stakk bort til bestemor Ågot, (fordi at jeg kjeda meg, for jeg var litt ‘hyper’ liksom, etter at jeg flytta, fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, for jeg hadde nok tenkt det, (i Larvik), at da kom alt til å bli så morsomt og sånn, da).
Og så dro tilbake, like før bingoen var ferdig, vel.
Og så at han gubben hadde vunnet, en kilo pølser.
Og han gubben sa det, at det var min ‘bong’, som hadde vunnet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
