PS 2.
Siden jeg var der sist (høsten 2014) så har de malt Systua rød.
Og min farmors hus (i bakgrunnen) er visst også malt rødt.
På 70-tallet så var min farmors hus grønt (husker jeg).
Og på 80-tallet var det hvitt (etter ønske fra min fars yngste bror Runar, som også malte sitt hus i Son hvitt).
Og Systua (som stod tom på hele 80-tallet) var svart/mørkebrun.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg har lurt på om Systua egentlig er en tyskerbrakke.
(Selv om bygget har kjeller.
Kan det se ut som).
Og i kjelleren på min farmors hus (i bakgrunnen) så stod det mange gamle radioer (i en hylle som gikk opp til taket) husker jeg.
Og det har jeg lurt på, om kan ha vært radioer, som tyskerne konfiskerte, under krigen.
Men min farmor mente, at det var min fars yngre bror Håkon, som var så glad i å skru, på gamle radioer.
Men egentlig så er det ikke så mye, som man kan skru på, på de gamle radiorød-radio-ene.
(Må man vel si).
Selv om jeg ikke har skrudd noe på de.
(Må jeg innrømme).
Men nesten all data-opplæring (som jeg har vært gjennom en del av) begynner å forklare om radiorør.
Siden at de første datamaskinene brukte radiorør.
(For å si det sånn).
Og disse radioene (i min farmors kjeller) så alle helt fine/hele ut.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her kan man se, at min farmors hus var malt gult, i 2010:
PS 6.
Her kan man se bilde fra nordsida av min farmors hus (hvis det er skyfritt (om sommeren) så får fjorden også en fin blåfarge, sånn som jeg husker det):
PS 7.
På det jordet her, så sa min farmor Ågot, at jeg kunne stå på ski.
(Det må vel ha vært vinteren 1980.
Noe sånt).
Og min fars yngre bror Håkon (som jobba på min farfars møbelfabrikk i nabo-bygget) manet meg til å lage gevær (egentlig en tre-list) som skøyt syltestrikk (som min farmor sa jeg kunne ta, fra noen Norgesglass i kjelleren).
(Håkon mente egentlig at geværet skulle skyte spiker (eller ‘stifter’ (som er nesten det samme som spiker) som han vel sa).
Men det med å lage et sånt spor i tre-lista, det prøvde jeg meg ikke engang på (må jeg innrømme).
Jeg syntes vel at det med spiker/stifter hørtes litt ‘far out’ ut.
Jeg syntes at det var artig nok, bare det å skyte med syltestrikker (sånn som jeg husker det).
(Jeg var bare ni år gammel, på den her tida.
Og noe lignende av disse geværene, hadde jeg aldri sett før.
For å si det sånn).
Avtrekker-mekanismen var forresten en gammeldags klesklype (i tre) som var spikret fast i listen.
(Man måtte delvis adskille klesklypen før man spikret, og så sette klesklypen samme igjen, etter at man hadde spikret fast den nederste delen av klesklypa).
Og så dreiv jeg med noe lignende av skiskyting (med hjemmelagde blinker) på det nevnte jordet (husker jeg).
(Min tidligere stefar Arne Thomassen kom innom, med noen smørefrie glassfiber-ski (muligens en julegave, på forskudd, eller noe lignende).
Og disse var veldig tråe, å gå langt med (ihvertfall hvis det var kladdeføre, var det vel).
Men noen runder på et sånt jorde, var egentlig ikke så slitsomt.
For å si det sånn.
Det var kanskje en dårlig ide, fra min farmor.
For å gå sånne små ‘jorde-runder’.
Det er det vel bare idioter (og lignende) som driver med.
Må man vel si.
Og jeg var vant til å være med min mor, i Lysløypa (i Bøkeskogen) i Larvik.
Blant annet.
Og før det igjen, så gikk vi skiturer, både på Østre Halsen og ved Bergsjø høyfjellshotell.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Spiker
PS 10.
Jeg trodde Håkon mente, at stiften skulle ligge, nede i det nevnte sporet.
Og det tenkte jeg, at nok ble vanskelig.
For stiften ville jo da knapt stikke opp, fra sporet.
(Må man vel si).
Så det ville bli nærmest umulig, å få syltestrikken, til å få stiften, til å bli skutt ut.
(Tenkte jeg).
For syltestrikken ville nok da antagelig ha passert _over_ stiften.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men nå lurer jeg på, om Håkon mente, at stiften skulle stå på høykant, nede i det nevnte sporet.
Sånn at stiften da ville begynne, å rotere (istedet for å gå rett fram).
(Nesten som med de høyhastighets-kulene/våpnene, som vel blir brukt av Nato, i våre dager.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu dama (Hilde M. Guldbrandsen) fra Facebook-skjermbildene overfor.
(I PS 6 og PS 8).
Det er hu som bor i ‘Ågot-huset’ (som jeg har kalt det tidligere) nå.
Men det er ikke ei i slekta.
For min fars yngste bror Runar, solgte huset/eiendommen ut av slekta, på andre halvdel av 90-tallet (var det vel).
Selv om jeg mener, at jeg egentlig har hevd, på dette huset.
Siden at jeg er eldste sønn av eldste sønn.
(Av min farmor og farfar (som bodde i dette huset)).
Og min farmor og farfar var også med på å oppdra meg.
(Må man vel si).
Jeg pleide å spise middag, hos min farmor, etter skolen, fra høsten 1979 (da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger) og fram til jeg flytta til Oslo (for å studere) høsten 1989.
Og jeg var også reserve (eller ‘stand-by’) når det gjaldt jobbing, nede på min farfars møbefabrikk (Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare) i nabo-bygget.
(Det skar seg litt med Håkon, som min far hata.
Min far jobba seg nesten forderva (må man vel si) med mye overtid, osv.
(Noe av dette skyldes kanskje, at min far jobbet en del, med å bygge en havseiler (som stod på/ved jordet til Lersbryggen) etter jobb.
Og da konkurrerte han visst, med sin oppvekst-kamerat Ernest Eastwood, om å bli først ferdig.
For Ernest lagde visst akkurat samme type havseiler (tegnet av Colin Archer).
Ifølge noe Ernest sin datter Anne skreiv til meg, på Facebook.
For en del år tilbake).
Og min far forbannet noen ganger Håkon, som alltid gikk hjem på minuttet klokka 16.
Og da jeg kjefta på Håkon om dette.
(I huset til min farmor).
Så ble Håkon litt sur da (for å si det sånn) og sa: ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’.
(Noe sånt).
Så derfor jobba jeg ikke så mye i lag med min far og onkel Håkon, inne i sjølve fabrikk-lokalet.
Men jeg jobba en del med å pakke skruer (inne på kontoret (det kontoret som var i sjølve fabrikk-bygningen)).
Og jeg hjalp også min far en del, med å levere senger (køyesenger, kanesenger og vannsenger) i Oslo og omegn.
Så det var ikke hver dag, at jeg fikk beskjed om, å gjøre noe arbeid, nede på verkstedet.
(Eller i hagen til Ågot).
Men jeg pleide alltid å henge noen timer (og lese aviser osv.) i huset til min farmor og farfar, etter skolen (i forbindelse med at min farmor lagde middag til meg).
(Dette var mandag til fredag (etter skolen).
Og når jeg ble mer voksen, så ble det kanskje snakk om 2-3-4 dager i uka.
Siden at jeg noen dager heller kjøpte Grandiosa-pizza, som jeg lagde hjemme sjæl.
For å si det sånn).
Og da fikk jeg disponere noen reol-skuffer (det var først bare en skuff, men det ballet på seg, siden at jeg fikk fler og fler ting, som det passet (mer eller mindre) å ha, oppi disse skuffene).
Og jeg hadde også et eget skrivebord (hvor jeg lagde Vitseposten osv.) inne på kontoret (det kontoret som var i bolighuset).
Og min farmor sa også, at hvis ikke hu var hjemme.
Så lå nøkkelen under dørmatta.
Så jeg kunne gå inn der når jeg ville (selv om min farmor var på besøk, nede på hytta til sine søstre Margit og Anne, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
