http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Jeg har også oppdatert mobil-siden:
http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html
PS 2.
Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet:
Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet sin mobil-side:
Stikkord: Ahold
-
Mer om Rimi sine egne merkevarer
https://web.archive.org/web/20010516003330/http://www.rimi.no:80/
PS.
Man kan kanskje lure på.
(Noe jeg har vært innom tidligere, på bloggen).
At hvis Rimi, (for å bruke den kjeden som eksempel, selv om den nå er nedlagt), hele tida må forhandle, med fabrikker, i distrikene osv., om å produsere Rimi/Delight-syltetøy, osv.
Så blir det kanskje mindre fokus, på kundeservicen og sjølve butikkdriften, osv.
(Fra hovedkontoret).
Og man mister spesialiseringen.
(Så driften blir kanskje mindre strømlinje-formet).
Så om dette med EMV er det helt store, det veit jeg ikke.
(Selv om jeg innrømmer at jeg, (som sosialklient), kjøper mye First Price-varer osv., (som ofte har dårlig emballasje, men er lavt priset), på Kiwi/Meny.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan kanskje også si, at de små og mellomstore næringsmiddel-fabrikkene, (i distriktene), har blitt skviset/bondefanget, av dagligvare-gigantene.
(For de må lage varer billig, for kjedene.
Og så klistre kjedenes egne etiketter, på disse varene.
For å si det sånn).
Rema/Reitan har delvis kjøpt opp to kjente eksempler, på norske næringsmiddel-fabrikker.
Nemlig Grans og Nordfjord.
Og nå kan man bare kjøpe Grans og Nordfjord-varer på Rema.
Og noe lignende har nok skjedd, med mange andre mindre kjente bedrifter, her og der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med EMV, var det Coop/Forbrukersamvirket, som begynte med, i Norge, (på begynnelsen av 80-tallet vel), med sine blå-hvite varer.
(Sånn som jeg husker det.
Dette leste jeg om i en avis, (muligens Aftenposten), hos min fars foreldre, (på Sand), husker jeg.
Og blå-hvite varer, var sånne varer som runde leverpostei-bokser, osv.
Som var et par kroner billigere kanskje, enn de kjente til Stabburet.
For å si det sånn).
Og poenget var, at man ikke skulle bruke så mye penger, på reklame, for blå-hvite varer.
(Man skulle ha litt reklame, nå og da.
Hvor man forklarte poenget med de blå-hvite varene, osv.
Noe sånt).
Og derfor ble de blå-hvite varene litt billigere, (enn de med mindre traust emballasje).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 16. september 1980):
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”
PS 5.
I Arbeiderbladet-artikkelen, i PS-et overfor.
Så kan man se, at Forbrukersamvirket kaller de blå-hvite varene, for: ‘Merkeløse’.
Men egentlig er det det samme som EMV, (vil jeg si).
Blå-hvite varer hos Forbrukersamvirket, (på 80-tallet), var det samme, som First Price er nå, hos Norgesgruppen.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De blå-hvite varene, hadde alle, samme type design, (som skulle være gjenkjennbar), på emballasjen.(De hadde blå og hvit emballasje/etiketter.
Men samme skrift-type, osv.).
Så blå-hvite varer, var nok, en merkevare.
Selv om Forbrukersamvirket muligens ikke skjønte dette selv.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).
Så ble vi informert om, (av regionsjef Jon Bekkevold), at engelske kjeder, som Marks & Spencer, (som har vare-magasiner, (med store kles-avdelinger osv.), og som ikke er spesialiserte på kun mat-butikker).
De solgte mye mer EMV, (i prosent), enn det Rimi gjorde.
Men hva grunnen til dette var.
Det veit jeg ikke.
Det er kanskje noe med Marks & Spencer sin historie.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Rimi hadde kanskje hatt mer suksess, med sine EMV-varer, hvis de hadde gjort, som Forbrukersamvirket og Norgesgruppen, og kun hatt et EMV-merke.
For eksempel, så kunne Rimi ha droppa Diva, Delight og Albi.
Og så heller kalt alt for Billi, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Da hadde det nok vært enklere, for Rimi, å forklart, om sine EMV-varer, i annonser, (som den til Forbrukersamvirket i PS 4, en del år tidligere).
(For å si det sånn).
Og Rema har også noe å lære her, (vil jeg si).
(De har jo mange forskjellige EMV-merker.
Som Prima, Best Pris, Rema 1000, Grans og Nordfjord.
For å si det sånn).
Selv om Norgesgruppen vel også surrer, for de har også andre EMV-merker, som Eldorado, osv.
(Og det har vel muligens Forbrukersamvirket/Coop og.
De har vel Per margarin osv., (hvis de ikke har slutta med den).
Og også Goman vel.
(I tillegg til sitt billig-EMV-merke X-tra.
For å si det sånn)).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I England så har kjedene også EMV-merker, som: ‘Finest’, og lignende.
Så EMV er ikke bare, for billig-varer.
De har også egne EMV-merker, for luksus/kvalitets/’jåle’-varer, da.
(For å si det sånn).Muligens noe lignende av Jacobs-merket, (‘Jacobs Utvalgte’), hos Meny.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://www.tesco.com/groceries/en-GB/zone/tesco-finest
PS 11.
Så de norske matbutikkene, så faktisk mindre trauste ut, på 70-tallet.
(Vil jeg si).
Før vi fikk alle EMV-varene, (som First Price, X-tra, Prima og Blå Hvite-varer osv.).
(Nå ser kanskje butikkene, mer øst-europeiske ut.
Med alle disse kjedelige emballasjene og etikettene, (som EMV-varene har).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er også det.
At hvis det er noe galt, med en ‘vanlig’ vare.
Så kan man klage, direkte til produsenten.Men hvis det er noe galt, med en EMV-vare.
Så må man klage, til butikken hvor man kjøpte varen, (eller kjedens hovedkontor).
Og butikkene, (som først og fremst er butikker), har kanskje ikke den samme yrkes-stoltheten, i sin rolle, som ‘liksom-produsent’.
(Butikk-kjedene får fabrikker til å produsere varer for de, (som det står øverst i bloggposten).
Men butikk-kjedene eier ofte ikke disse fabrikkene.
Det er bare at noen av fabrikkens varer, får butikk-kjeden sin etikett, (istedet for fabrikken sin etikett).
Som et slags narrespill.
Må man vel nesten si).
Det er kanskje ikke så morsomt, å klage, på EMV-varer.
Da sier kanskje de på gølvet, (og de i kassa), at man er en fattig-Per, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Rimi-Hagen solgte, (på 90/00-tallet), brorparten av Rimi, til ICA og Ahold, og det var vel gjennom disse, at Rimi ble medlem, i AMS, og derfor begynte å selge Euroshopper-varer, (som nevnt i skjermbildet øverst i bloggposten):
https://www.ams-sourcing.com/ams/history/
PS 14.
Salling Group der.
(I PS-et overfor).
Det er vel danske Føtex og Netto.
Og jeg har lurt på, noe som skjedde, på Netto Edge Hill, i Liverpool.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane.
Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Mens jeg drev med arbeidssak, mot Arvato, (noe jeg drev med i 2006 og 2007), så hadde jeg ikke så mye, med andre skandinaver å gjøre.
Så jeg ble ganske engelsk-språklig.
(Jeg begynte nesten å drømme/tenke på engelsk.
Før jeg begynte å blogge på norsk.
Da ble norsk mitt førstespråk igjen.
For å si det sånn).
Jeg skulle kjøpe klær, (eller om det var noe til leiligheten), på Matalan Edge Hill.
Og så dro jeg innom Netto, før jeg tok bussen tilbake til sentrum, (hvor jeg bodde, i Mercantile District).
Og ei svensk Amanda, (som jobba der), skjønte at jeg var norsk.
(Når jeg skulle betale i kassa hennes).
Selv om jeg fikk beste karakter, på engelsk-prøven, ved University of Sunderland, høsten 2004.
Og selv om jeg da, (når hu Amanda begynte å spørre meg om jeg var norsk), omtrent bare hadde snakka engelsk, i et par års tid.
Så det stussa jeg over, (at hu Amanda skjønte at jeg var norsk).
Og jeg spurte etter henne, ved et par seinere anledninger, (husker jeg).
(For jeg kjente ikke så mange andre skandinaver, på den tida.
Etter at jeg slutta på Arvato.
Hvor det jobba ganske mange skandinaver, (som jobba på vegne av Microsoft).
For å si det sånn).
Men kan hu Amanda, ha gått på meg liksom, for ICA og Ahold, (som eide Rimi, som jeg også har en arbeidssak mot).
Gjennom AMS.
(Hvor både ICA, Ahold og Salling Group/Netto er medlemmer.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Rimi sin maskot, (som min lillesøster Pia mente, at minnet om meg, en gang vi satt og så på TV, på Ungbo Skansen Terrasse), het Billi:
-
Det riktige må vel være, at Ica Norge, (som blant annet var deleiet av den store matvare-kjempen Ahold), fikk varene sine fem prosent _billigere_, enn Norgesgruppen. Noe sånt
https://e24.no/naeringsliv/i/3JeokM/bunnpris-vil-ikke-ha-konkurransehjelp-da-blir-vi-som-landbruket
PS.
Rundt årtusenskiftet, så var jo ICA, (med sine Rimi og ICA-butikker blant annet), den største grupperingen, innen dagligvarebransjen, i Norge.
Og da fikk vel ICA mer kvantumsrabatt, enn Norgesgruppen.
(Må man vel anta).
Og så gjorde ICA mange rare navne-endringer, (som ingen forstod), på sine butikker.
(Mange Rimi-butikker byttet navn til ICA Nær, (som hadde høyere priser osv.).
Og det var bare toppen av isfjellet).
Og Rimi og ICA-kjedene falt i populæritet.
(Og det er mulig at noen la merke til, at det bodde, en misfornøyd Rimi-butikksjef, (med en litt kjent blogg), i England, (nemlig meg), som hadde en arbeidssak, (mot Rimi), som jeg ikke kom noen vei med.
For å si det sånn).
Og så ble situasjonen snudd på hodet.
Norgesgruppen ble den største grupperingen, i Norge.
Men ICA hadde jo fortsatt mange butikker i Sverige og Baltikum, (blant annet).
Og Ahold, (inkludert ICA Norge), som er verdens nest største dagligvare-gigant, (sammen med Tesco), bak Walmart.
De fikk vel større rabatter, fra de multinasjonale selskapene, (som for eksempel Nestle), hvis jeg skulle tippe.
Det ville vært rart, hvis denne markedskraften, (eller om man skal si synergiene), ikke ble utnyttet.
(Vil jeg si).
Så her vet jeg ikke helt, om Coop, prater tull.
(For å si det sånn).
Når de vil ha det til, at ICA Norge måtte betale fem prosent mer, for varene sine, enn Norgesgruppen.
Det kan kanskje ha vært snakk om et enkelttilfelle.
Og hvis man da gikk litt tilbake i tid.
Så kunne det ha vært omvendt, (rundt årtusenskiftet), at ICA fikk varene billigst.
Og hvis man så på en annen leverandør, (som var mer internasjonal), så fikk kanskje ICA Norge varene billigere, fra den leverandøren.
(Siden at de var deleid, blant annet av den store matvare-giganten Ahold.
Som vel kjøper kjempestore kvantum, av varer som Colgate tannpasta, for eksempel, på verdensbasis.
Skulle man vel tro).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er vel også sånn.
Når det gjelder Coop.
At de har Coop, i både England, Sverige, Tyskland og Danmark, osv.
Så Coop Norge, kan muligens slå seg sammen, med Coop-organisasjonene, i andre land.
Og så få varer, fra internasjonale leverandører, (som Procter and Gamble, Nestle, Coca-Cola, Knorr, Unilever, osv., osv.), billigere, enn det Norgesgruppen, (med sine norske butikker og noen få i Danmark), klarer å få de.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)
PS.
Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.
Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.
Og det fikk jeg aldri betalt for.
(Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).
Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.
Husker jeg).
Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.
Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.
Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.
Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).
(For å si det sånn).
Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.
(Vil jeg si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.
Det er Staff Gruppen.
(CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).
Coop/Forbrukersamvirket.
(Matland/OBS Triaden.
Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.
(Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.
Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.
Som butikkleder fra 1994.
Og som butikksjef fra 1998 til 2002).
Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.
Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).
De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).
De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).
Og muligens også av Tesco.
Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).
Jeg husker at fru With, (var det vel).
(Ei kunde-dame, fra Lambertseter).
Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).
Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.
(Noe sånt).
Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).
Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.
For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.
(Dette var muligens tidlig på morningen.
Så jeg var muligens litt trøtt.
Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.
For å si det sånn).
Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.
(Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.
Hvis jeg skulle tippe).
Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.
Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).
(Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).
For å si det sånn).
Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.
(For å si det sånn).
Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).
(I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.
Var det vel muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).
De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.
Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).
Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.
Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.
Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.
(Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.
(Eller hva man skal si).
Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).
(Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.
Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.
Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).
Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).
De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).
(Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.
Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.
Kan det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.
Så rømte jeg til Liverpool.
Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.
(Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.
Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).
Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.
Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.
Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.
(Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).
På vegne av Microsoft.
Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.
Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).
For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).
Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.
For å si det sånn).
Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).
Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.
Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).
Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
På tirsdag, så dro jeg, til Lambertseter, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På vei mot Bekkestua sentrum.
Så ble jeg sneiet, av et par sykler.
(Som ikke ringte, med sine ringeklokker.
Så det var bare flaks, at jeg ikke ble kjørt ned.
Må jeg si).
Og jeg mener å ha lest/hørt et sted, at sykler på fortau, (og politibiler i gågater osv.).
De skal holde gangfart.
Og nedover en bratt bakke, (som dette var i).
Så gir jo vel ikke det, (med gangfart), noen mening.
For da må jo syklistene trå på bremsen, (sånn at den muligens blir slitt ut).
(For å holde gangfart).
Så da må syklistene kjøre i veien, (på høyre side), ned denne bakken, (i Gamle Ringerikes vei).
Men det syndes det fælt mot.
(Vil jeg si).
Så det er nesten litt skummelt, (når disse syklene kjører forbi en bakfra, i nokså stor fart, uten å lage en lyd).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det ligger fortsatt skrot, her og der, etter tsunamien, som rammet Bekkestua i romjula, (for å fleipe litt):
PS 4.
Da jeg gikk forbi Rema Signaturgården.
Så var det sånn, at en far og sønn, (i kortbukser), gikk på meg/’elga’, (må jeg si).
Så det var sånn, at jeg nesten kræsja med disse, flere ganger, (for jeg gikk heller over gata, enn å gå i lag med disse), de siste hundre meterne, før t-banestasjonen, (som ligger på den sida av gata, som jeg først gikk på, så jeg måtte krysse gata/veien to ganger, på grunn av disse ‘plageåndene’).
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg skulle kjøpe reisepenger.
(Som det vel heter).
Og da var det ei dame, som liksom hang igjen der, (som slim).
(Da jeg venta med å gå bort til billett-automaten.
Til at det ikke var noen i nærheten).
Noe som virka litt unaturlig/teatralsk, (må jeg si).
Og Ruter driver også med noen ‘merkelige’ tunnelarbeider, (eller noe lignende), igjen, (på trikken), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Mens jeg stod og venta på t-banen.
Så var det sånn, at Ruter hadde problemer, med strømstans, (eller noe lignende).
Og dette informerte de om, over høytalerne.
Og det var en slags ‘pakkis’, som prata.
Og han sa ‘konder’, (istedet for ‘kunder’ eller ‘reisende’).
Så det var muligens noe slags gateteater.
(Hvis jeg skulle tippe).
For så gebrokkent, har vel ikke pakkisene/utlendingene i Norge prata, siden 80/90-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Som forrige gang jeg tok t-banen, så var det også denne gangen, en slags ‘pakkis’, som gikk på meg, (på Bekkestua t-banestasjon), må jeg si:
PS 11.
På grunn av strømstansen, (eller om man skal si kveminga), så var det surr, på Ruter sine informasjons-tavler.
Og Sognsvann-trikken, (som de vel sa i gamle dager), hadde kjørt seg bort, (kunne det virke som).
(For den kjørte østover fra Stortinget.
Og ikke vestover.
Som den vanligvis gjør.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Enda mer om dette:
PS 14.
Utafor Lambertseter t-banestasjon.
Så reklamerte Kiwi med, at de fortsatt hadde åpent.
(Selv om noen ‘langtrekkelige’ byggearbeider, fortsatt pågikk).
Og da måtte man gå, gjennom noen slags ‘katakomber’.
(Som de sa, i Rimi).
Og der gikk det folk, som ledsaget ‘mongoer’, (som led av cirka det samme som min fetter Joakim, som jeg ganske nylig har blogget om).
Og disse, (‘mongoen’ og ledsageren), gikk to i bredden.
Så disse ‘katakombene’, var det nesten umulig å gå i.
(For ‘mongoen’ og ledsageren, var bare en del liksom.
Av en slags ‘karavane’.
For å si det sånn).
Og jeg reiv nesten opp jakka mi.
(Da ‘mongoen’ og ledsageren skulle forbi).
Som på St. Hanshaugen, rundt årtusenskiftet.
(Da en dyr Marlboro Classic-jakke ble ødelagt, (av et gjerde, med piggtråd i), da noen gikk på meg, på fortauet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 18.
Kiwi Lambertseter Senter.
De hadde begynt, med trebestikk, (istedet for plast-bestikk).
Men prisen på tre-bestikk, stod ikke.
Så jeg kjøpte plast-gafler, (en av de siste pakken), og ikke tre-gafler.
(For å si det sånn).
Og mon tro, om dette at plast-bestikk, skal bli forbudt, er mer som et slags hysteri.
Hm.
For jeg husker da min mor, sendte meg for å handle mat, (på Oswalds Senter, på Østre Halsen), på midten av 70-tallet.
(For mer enn 40 år siden).
Da var det plastposer, som butikkene hadde, (husker jeg).
Så plastposer osv. har vært det vanlige, å bruke, (i Norge), i hele mitt snart 50 år gamle liv.
(Må jeg si).
Og så de siste par årene, så er plast liksom blitt, det nye narkotika.
(For å si det sånn).
Det må vel være noe tull.
(Skulle man vel tro).
Hm.
Og det er jo også det med.
At borgeren sin plikt, er å kaste skrotet, i søpla.
Det må være lugubre søppel-firma, (fra fjerne breddegrader), som kaster søpla, i havet.
(Må man vel anta).
Og tre-bestikk, det er vel heller ikke det helt store, (hvis man tenker miljøvern).
Da må man må jo plante X antall trær, (for at det ikke skal bli hull i ozonlaget).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Jeg har jo blogga om.
At Kiwi, (det var vel snakk om Kiwi Torshov), har tom-esker, på topphyllene, (for å skape varetrykk, som er selgende, (så dette er noe slags ‘heksekraft’, kan man vel nesten si, for skøy)).
Og jeg la merke til, at Kiwi Lambertseter Senter, også hadde masse tom-esker, på topphyllene.
Og det er vel ‘humbug’, (som min tidligere kamerat Kjetil Holshagen pleide å si, på 80-tallet).
For her må butikksjefene be sine ansatte, om å ikke presse eskene, (til den og den varen), i papp-pressa.
(Og det skjønner vel ikke de ansatte så mye av.
Hvis jeg skulle tippe.
At man ikke skal kaste søpla, liksom.
Og at man skal ha søpla, på topp-hyllene.
Da skjønner vel ikke rødruss-kassafolka så mye.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og blårussen lurer vel også litt.
Og synes nok, at dette blir lugubert, (av flere grunner, kundene lurer vel kanskje på hvorfor det står tomme esker på topphylla, og kunne man ikke ha leid ut denne plassen, til reklame-plass, istedet for å gjøre det ‘tacky’, ved at man samler på engangs-emballasje, (inne på lageret), før man setter ‘søpla’, oppå topphyllene, ute i butikken)).
Så dette kan man kanskje lure på.
Jon Bekkevoll, (Rimi-regionsjef), ville at Rimi-butikkene skulle gjøre noe lignende, rundt årtusenskiftet, (husker jeg).
(Bekkevoll ville vel ha masse hermetikk-bokser osv., oppå topphyllene.
For det klagde seinere regionsjef Steinar Ohr på, (husker jeg).
At man begynte å se, på svinnlistene, det prosjektet til Bekkevold, angående å ha ‘dummy-ting’, på topphyllene, for å skape (selgende) varetrykk).
Og da er det kronglete, å rydde bort gamle aktiviteter, (for eksempel).
For når en aktivitet/sjokkselger blir halv-tom, (eller tommere).
Så ser den ikke så bra ut.
Og den selger mindre.
Og da er det egentlig på tide, (ifølge Rimi på 90-tallet), å sette de varene, (fra aktiviteten), inn i hylla og opp på topphylla.
(Det skulle da være mest mulig inn i hylla.
Og resten på topphylla.
Og når man bestilte.
Så kunne man ha i bakhue, (som butikkleder), at den og den varen, (for eksempel Kavli smøreoster), også står på en sjokkselger, på enden av en fryser.
Og da bremser man litt, i hylla, når det gjelder å bestille den varen, (for eksempel).
For da blir det mindre ‘rot’, (i hylla og på lageret), når man etterhvert skal rydde bort Kavli-aktiviteten.
For å si det sånn).
Men hvis man har ‘dummy-ekser’, på alle topphyllene.
(Kiwi Lambertseter Senter, hadde ‘dummy-esker’, på cirka halvparten av topphyllene, så det ut som.
Men ‘Rimi-Bekkevold’ ville ha sånne esker, på alle topphyllene.
Sånn som jeg husker det).
Så er det jo ikke noen plass, til å rydde bort gamle aktiviteter.
Og å dra de inn på lageret igjen.
Der er det kanskje dårlig nok plass fra før, (for å si det sånn).
Og da ville nok butikksjefene fått kjeft, av distrikt-sjefen.
(Hvis det stod mye halvsolgte aktiviteter, (eller skrot, som noen kanskje ville ha sagt), inne på lageret).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Det at butikkene, har masse tomme ‘dummy-esker’, på topphylla.
Det kan kanskje være en sak, for Direktoratet for sivil beredskap, (eller hva de heter i våre dager).
(Hvor jeg var på jobbintervju, sommeren 1993).
For hva hvis det blir en krise eller krig.
Hvis butikken da bare har tomme esker, på topp/lager-hyllene.
Så vil butikkene bli tomme, for varer, på noen få dager.
(For det er det samme, som gjelder, på lageret.
Det heter seg, (ihvertfall i Rimi rundt årtusenskiftet), at man skal passe på firma som Coca-Cola og Ringnes, osv.
For det skulle ikke være sånn, at de firmaene, (som bestilte selv, på vegne av butikken), brukte butikken, som lager.
Man ville ikke ha mye varer, på lager, (av hyllevarmere for eksempel), for de varene, binder kapital.
For å si det sånn).
Så her har kanskje kapitalistene og patriotene forskjellige interesser.
Kapitalistene vil ha lite varer i butikkene, (for disse varene binder kapital).
Mens patriotene vil ha mye varer i butikkene, (i tilfelle det blir krig/krise).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Etter at jeg hadde betalt.
Så sa kassamannen: ‘Du får ha en fin dag da’.
(Noe sånt).
Og da jeg fikk opplæring, (i kassa), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.
Så lærte ‘Matland-Tove’ meg, at vi måtte si ‘takk’ og ‘værsågod’ til kundene.
Men hu lærte meg ikke, at jeg måtte si: ‘Velkommen igjen’, (for eksempel).
Det var det disponent Skjalg Nakkim, som seinere lærte oss, at vi skulle si, (på et slags ‘smilekurs’, som det ble kalt), noen måender seinere.
(Etter at vi hadde bytta navn til OBS Triaden.
Noe vi gjorde noen uker før jul, i 1990.
Og det nevnte smilekurset, var kanskje våren 1991.
Noe sånt).
Og Skjalg Nakkim fikk sparken.
(Eller, Forbrukersamvirket Lørenskog gikk konkurs.
Og Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok.
Og da ble Skjalg Nakkim overflødig.
For butikken ble da styrt av disponenten på OBS Lillestrøm, (gjennom butikksjef John Ellingsen, som fortsatte i sin stilling).
Var det vel).
Og det å si: ‘Velkommen igjen’, gikk av moten, på OBS Triaden, (husker jeg).
(Og det ble til at vi, (som før), ikke sa noen avskjeds-hilsen lenger, (til kundene).
For å si det sånn).
Men likevel så sier visst Kiwi nå noe lignende.
Og da lurer jeg på, om det er, for å være klamme, liksom.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Og kassamannen gikk så fra kassa.
(Var det vel).
Og da jeg skulle gå ut av butikken.
Så dukka det opp, en slags ‘Kiwi-pakkis’, (som var voksen/middelaldrende vel), som gikk/’lusket’, langs enden av kassene, (i motsatt retning av inngangen).
Og han sa ‘hadet’ til meg, (av en eller annen grunn).
(Før han forsvant ut, på et eller annet bakrom).
Enda jeg ikke ante hvem han var.
Og enda jeg hadde snakka med kassamannen, (som liksom er butikkens ansikt utad).
Så hva dette skulle bety.
Det kan man kanskje lure på.
Det var vel antagelig noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
På Kiwi, så la jeg også merke til, et kvinnemenneske, (med trang/ettersittende joggebukse), som var før meg i kassa.
Hu satt fra seg handlekurven, her og der.
Og så gikk hu ‘hit og dit’, for å hente varer, (som hu så la, i handlekurven).
Og det var litt spesielt, (husker jeg, at jeg tenkte).
I England, så kunne man nok ikke, ha handla sånn.
For da ville butikkdamene, har spurt en, om det var ens handlekurv.
For de er så drillet i, (i England), til å være var, på bager osv., som står for seg selv.
For de er vant med, å være aktpågivende, når det gjelder bomber fra IRA, osv.
(Husker jeg, fra sommeren 1988.
På Tesco, (på/ved Churchill Square), i Brighton sentrum.
Var det vel.
Hvis det ikke var sommeren 1990.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Nærings- og Handelsdepartementet
Gmail – New complaint/Fwd: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc 
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
New complaint/Fwd: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Feb 21, 2013 at 10:24 PMTo:
postmottak@nhd.dep.noCc:
mail.gva@efta.intBcc:
communications@ahold.com, corporate.responsibility@ahold.com———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Thu, Feb 21, 2013 at 9:44 PM
Subject: New complaint/Fwd: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: communications@ahold.com
Cc: corporate.responsibility@ahold.com Hi,I’ve seen in the online newspapers, that you’ve sold your part of ICA now, (back to ICA).
But I think it’s inpolite to do this, while I’m in contact with you, regarding some problems, that happened, while I was working in ICA, and Ahold was an owner there.
So this I wanted to complain about.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sun, Jan 13, 2013 at 12:41 AM
Subject: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: communications@ahold.com
Cc: corporate.responsibility@ahold.com Hi,
your HR-department says that some files from when I worked for ICA isn’t in the archives any longer.
But I remember they were in the company publication/intranet, (‘Rimi Nytt’).So why can’t you find it there, I was wondering.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sat, Oct 27, 2012 at 1:46 PM
Subject: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: humanresources@ahold.comHi,
I can’t see that I’ve recieved a reply to this e-mail, so I’m sending a reminder about this.
Best regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 24, 2012 at 2:03 PM
Subject: Re: request for Course-certifiactes, etc
To: Human Resources <humanresources@ahold.com>Hi,
ok, I remember that it was written about that I won this competition, (‘Rimi Gullårer’), in the weekly Rimi-‘newspaper’, ‘Rimi-nytt’.Perhaps you could find it there or on the intranet, and print a copy of that for me?Best regards,
Erik RibsskogOn Fri, Aug 24, 2012 at 1:32 PM, Human Resources <humanresources@ahold.com> wrote:Dear Erik Ribsskog,As a response to your enquiry, we have looked into the matter but we are sorry to inform that there is unfortunately nothing more that can be done regarding this case. Regrettably, the requested documentation is no longer available in the ICA archives.Kind regards,Ahold Corporate Human RelationsThis email and any attachments may contain information that is proprietary,confidential and/or privileged and for the sole use of the intended recipients(s)only.If you are not the intended recipient, please notify the sender by returnemail and delete all copies of this email and any attachments. Ahold and/or itssubsidiaries shall neither be liable for the inaccurate or incomplete transmissionof the information contained in this email or any attachments, nor for any delayin its receipt. To the extent this email is intended to create any legal obligation,the obligation shall bind only the contracting entity and not any other entity withinthe Ahold Group. -
Jeg sendte en ny klage til Ahold
Gmail – New complaint/Fwd: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
New complaint/Fwd: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Thu, Feb 21, 2013 at 9:44 PMTo:
communications@ahold.comCc:
corporate.responsibility@ahold.comHi,I’ve seen in the online newspapers, that you’ve sold your part of ICA now, (back to ICA).
But I think it’s inpolite to do this, while I’m in contact with you, regarding some problems, that happened, while I was working in ICA, and Ahold was an owner there.
So this I wanted to complain about.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sun, Jan 13, 2013 at 12:41 AM
Subject: Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: communications@ahold.com
Cc: corporate.responsibility@ahold.com Hi,
your HR-department says that some files from when I worked for ICA isn’t in the archives any longer.
But I remember they were in the company publication/intranet, (‘Rimi Nytt’).So why can’t you find it there, I was wondering.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sat, Oct 27, 2012 at 1:46 PM
Subject: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: humanresources@ahold.comHi,
I can’t see that I’ve recieved a reply to this e-mail, so I’m sending a reminder about this.
Best regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 24, 2012 at 2:03 PM
Subject: Re: request for Course-certifiactes, etc
To: Human Resources <humanresources@ahold.com>Hi,
ok, I remember that it was written about that I won this competition, (‘Rimi Gullårer’), in the weekly Rimi-‘newspaper’, ‘Rimi-nytt’.Perhaps you could find it there or on the intranet, and print a copy of that for me?Best regards,
Erik RibsskogOn Fri, Aug 24, 2012 at 1:32 PM, Human Resources <humanresources@ahold.com> wrote:Dear Erik Ribsskog,As a response to your enquiry, we have looked into the matter but we are sorry to inform that there is unfortunately nothing more that can be done regarding this case. Regrettably, the requested documentation is no longer available in the ICA archives.Kind regards,Ahold Corporate Human RelationsThis email and any attachments may contain information that is proprietary,confidential and/or privileged and for the sole use of the intended recipients(s)only.If you are not the intended recipient, please notify the sender by returnemail and delete all copies of this email and any attachments. Ahold and/or itssubsidiaries shall neither be liable for the inaccurate or incomplete transmissionof the information contained in this email or any attachments, nor for any delayin its receipt. To the extent this email is intended to create any legal obligation,the obligation shall bind only the contracting entity and not any other entity withinthe Ahold Group. -
Jeg sendte en ny e-post til Ahold
Gmail – Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Complaint/Fwd: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jan 13, 2013 at 12:41 AMTo:
communications@ahold.comCc:
corporate.responsibility@ahold.comHi,
your HR-department says that some files from when I worked for ICA isn’t in the archives any longer.
But I remember they were in the company publication/intranet, (‘Rimi Nytt’).So why can’t you find it there, I was wondering.
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Sat, Oct 27, 2012 at 1:46 PM
Subject: Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
To: humanresources@ahold.comHi,
I can’t see that I’ve recieved a reply to this e-mail, so I’m sending a reminder about this.
Best regards,
Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 24, 2012 at 2:03 PM
Subject: Re: request for Course-certifiactes, etc
To: Human Resources <humanresources@ahold.com>Hi,
ok, I remember that it was written about that I won this competition, (‘Rimi Gullårer’), in the weekly Rimi-‘newspaper’, ‘Rimi-nytt’.Perhaps you could find it there or on the intranet, and print a copy of that for me?Best regards,
Erik RibsskogOn Fri, Aug 24, 2012 at 1:32 PM, Human Resources <humanresources@ahold.com> wrote:Dear Erik Ribsskog,As a response to your enquiry, we have looked into the matter but we are sorry to inform that there is unfortunately nothing more that can be done regarding this case. Regrettably, the requested documentation is no longer available in the ICA archives.Kind regards,Ahold Corporate Human RelationsThis email and any attachments may contain information that is proprietary,confidential and/or privileged and for the sole use of the intended recipients(s)only.If you are not the intended recipient, please notify the sender by returnemail and delete all copies of this email and any attachments. Ahold and/or itssubsidiaries shall neither be liable for the inaccurate or incomplete transmissionof the information contained in this email or any attachments, nor for any delayin its receipt. To the extent this email is intended to create any legal obligation,the obligation shall bind only the contracting entity and not any other entity withinthe Ahold Group. -
Jeg sendte en påminnelse til Ahold
Gmail – Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Update/Fwd: request for Course-certifiactes, etc
Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com>
Sat, Oct 27, 2012 at 1:46 PMTo:
humanresources@ahold.comHi,
I can’t see that I’ve recieved a reply to this e-mail, so I’m sending a reminder about this.
Best regards,
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Fri, Aug 24, 2012 at 2:03 PM
Subject: Re: request for Course-certifiactes, etc
To: Human Resources <humanresources@ahold.com>Hi,
ok, I remember that it was written about that I won this competition, (‘Rimi Gullårer’), in the weekly Rimi-‘newspaper’, ‘Rimi-nytt’.Perhaps you could find it there or on the intranet, and print a copy of that for me?Best regards,
Erik RibsskogOn Fri, Aug 24, 2012 at 1:32 PM, Human Resources <humanresources@ahold.com> wrote:Dear Erik Ribsskog,As a response to your enquiry, we have looked into the matter but we are sorry to inform that there is unfortunately nothing more that can be done regarding this case. Regrettably, the requested documentation is no longer available in the ICA archives.Kind regards,Ahold Corporate Human RelationsThis email and any attachments may contain information that is proprietary,confidential and/or privileged and for the sole use of the intended recipients(s)only.If you are not the intended recipient, please notify the sender by returnemail and delete all copies of this email and any attachments. Ahold and/or itssubsidiaries shall neither be liable for the inaccurate or incomplete transmissionof the information contained in this email or any attachments, nor for any delayin its receipt. To the extent this email is intended to create any legal obligation,the obligation shall bind only the contracting entity and not any other entity withinthe Ahold Group. -
Min Bok 4 – Kapittel 91: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXX
En gang, i løpet av den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så var jeg på besøk hos bestemor Ågot, (en sommer).
(Dette var vel antagelig sommeren 1994, hvis jeg skulle gjette.
Muligens den gangen som Tommy, Ove, Pia og meg, avtalte at vi skulle ha en ‘søskenbarn-fest’, i Ungbo-leiligheten, hvor Pia og jeg bodde, i Skansen Terrasse 23.
Den gangen Ove fikk bank, mens vi venta på nattbussen, bak Stortinget der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde, på dette ‘Ågot-hus-besøket’, det var det, at onkel Runar og faren min, de presenterte et tilbud for meg, som kom helt uventet på meg, og som jeg fikk bakoversveis av, (må jeg si).
Jeg hadde jo bestemt meg, for å satse på en karriere i Rimi, og prøve å bli assisterende butikksjef og butikksjef der, (som jeg hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud om, blant annet).
Og det var bestemt, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, (altså at jeg fikk lederopplæring og erfaring i å jobbe som leder), på Rimi Nylænde, denne sommeren.
For jeg husker det, at jeg hadde karrieren min godt i gang, i Rimi, da jeg fikk det tilbudet.
Så dette må nok ha vært sommeren 1994, (vil jeg tippe på).
Og det forslaget, (som jeg syntes at ble som noe helt surrealistisk, da), det gikk ut på at jeg skulle bo hjemme hos onkel Runar, i Son, og jobbe gratis på et dataprogram, for tannleger, (som han hadde tenkt ut).
Og jeg syntes for det første ikke at det hørtes noe fristende ut, å bo hjemme hos onkel Runar, som en slag unge, (jeg fylte jo 24 år, denne sommeren), siden han var en sjefete og streng person da, (må jeg nok si).
Så å bo i hans villa i Son, som hans sønn, (eller noe), det var ikke noe fristende, syntes jeg.
Jeg hadde jo jobb, (hvor jeg skulle få lederopplæring), bosted, og fritidsaktiviteter, i Oslo.
Så å foreslå for meg, at jeg skulle flytte til Son, det var som noe tullball for meg, da.
Jeg lurte på hva faren min og onkel Runar tenkte med egentlig.
Hvis de trodde at jeg ville synes det, at dette var et fristende forslag.
Jeg hadde jo jobbet siden 1988, (altså seks år før det her), med unntak av et år riktignok, (1989/90), men da fikk jeg jo studielån.
Så å jobbe gratis, og ikke ha penger til ting som røyk, cola, burgere, pizza, klær, diskoteker, ferier, hobbyer og fritidsaktiviteter osv., det hørtes veldig lite fristende ut, for meg, må jeg innrømme.
Og jeg var jo også bortskjemt, etter å ha bodd aleine, i min fars leiligheter, på Bergeråsen, fra jeg var ni år, til jeg var nitten.
Så jeg ville nok ikke trivdes, med å spise Runar Olsen-familien sin kjedelige mat.
Jeg husker at Runar spiste kjedelige brødskiver med hvitost.
Og det ville vel ikke hverken faren min eller jeg ha spist, når vi var hjemme.
Vi spiste for det meste luksus-aktig mat, vil jeg si.
Han nede hos Haldis og jeg oppe i Hellinga og Leirfaret, da.
Og jeg var jo på ferie, hos Runar og dem, sommeren 1990, (var det vel).
Og Heidi har seinere sagt at jeg på den ferien, maste om cola, da vi var i matbutikken.
Om Runar, og dem, kunne kjøpe det da, siden jeg ikke likte melk.
Men det gadd de ikke, da.
Så det ville blitt som noe kjedelig tortur for meg, å ha bodd hos onkel Runar og dem, i Son, uten penger, (forestilte jeg meg, ihvertfall).
Så hver eneste celle, i kroppen min, (eller hvordan man skal forklare det), fikk bakoversveis, da jeg hørte om denne planen, (til faren min og onkel Runar), da.
(For jeg er også en veldig selvstendig person, som liker å være uavhengig, da.
Og det her hørtes rimelig ‘svett’ ut, for meg, da).
Så det her var veldig lite aktuelt da, for å si det sånn.
Her var det sånn, at faren min og onkel Runar ikke kjente meg, (vil jeg si).
Hvis de trodde at jeg ville synes at dette hørtes ut som et fristende forslag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste gangen, som jeg var på besøk hos bestemor Ågot, (om sommeren, ihvertfall).
Det var vel sommeren 1995, (mener jeg å huske).
Pia, (må det vel ha vært), fortalte meg det, at jeg var invitert, på en grillfest, hos bestemor Ågot, da.
Det var vel ikke sånn at jeg gledet meg så utrolig mye, til å dra, på denne festen.
For jeg mener å huske det, at onkel Håkon, pleide å gi meg ‘tyn’, fordi jeg ikke hadde lappen, og istedet tok bussen, når jeg skulle på besøk, til bestemor Ågot, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var kanskje derfor, at jeg kom fram litt seint, med en buss, utpå ettermiddagen, (eller om det var tidlig på kvelden), en gang, til bestemor Ågot, da.
Da hadde hele gjengen trukket inn i ‘Ågot-huset’, istedet for å sitte utendørs, på denne fine sommerkvelden, da.
(Så det var ikke som grillfestene, til onkel Håkon, på 70- og 80-tallet, hvor folk var ute i hagen og drakk, hele kvelden, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk bare servert en bakt potet, da jeg kom fram dit.
Dem hadde ikke spart noe grillkjøtt til meg, da.
Så jeg spiste den her bakte poteten, i omtrent ensom majestet, ute på den ‘sement-kloss’-terrassen der da, (som de endelig hadde fått satt et tregjerde rundt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg gikk vel knapt inn verandadøra der, etter å ha spist den her bakte poteten, vel.
For jeg var vel litt skuffa, over at jeg ikke fikk noe ordentlig mat der, liksom.
(For jeg regna vel ikke en bakt potet for å være en ordentlig middag, liksom.
Jeg pleide jo å lage biff og kjøttdeigretter selv.
Så jeg visste at et ordentlig måltid vanligvis inneholdt en proteinrik del, (som kjøtt av noe slag), da.
Og ikke bare en karbohydratrik del, som jeg regna poteter for å være, da).
Så jeg kunne ikke si at jeg hadde fått en ordentlig middag der, da.
Og det var ikke noe hyggelig der heller, syntes jeg.
Så jeg bestemte meg bare for å dra tilbake til Oslo igjen, den samme dagen.
Så jeg tok en buss, tilbake til Drammen igjen da, den samme kvelden.
En buss som var i Drammen, før det siste toget til Oslo, hadde gått, da.
Og jeg rakk vel også å komme meg hjem, med en av de siste T-banene, tilbake til Ellingsrudåsen igjen, den samme dagen.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han pleide noen ganger, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), å dra med meg, til bowlinga, på Strømmen Storsenter, for å spille bordtennis, (husker jeg).
Og en gang, så var også Axel med, husker jeg, til bowlinga, (på Strømmen Storsenter), der, da.
Og på bowlinga der, så var det også en del spilleautomater, husker jeg.
Og det var også en sånn punchingball-spilleautomat der, (husker jeg).
Hvor man kunne måle, hvor hardt man slo, da.
Og da begynte Axel å mobbe meg, (husker jeg).
Fordi at jeg ikke klarte å slå like hardt som han, da.
(Enda jeg var cirka 23-24 år vel, og Axel var åtte år yngre enn meg, altså 15-16 år).
Men Axel hadde trent mye karate, vekter og kung-fu, da.
Så han klarte å slå hardere enn meg, da.
Og han begynte å mobbe meg, og si noe sånt som at ‘hvordan skal du klare å forsvare deg selv’, (eller noe).
Noe som var rimelig flaut, for meg da, husker jeg.
Men nå hadde jo jeg vært gjennom Geværkompaniet, og lært selvforsvar, og sånn, der, da
Men det sa jeg ikke noe om, da.
For jeg var ganske moden, da.
Og jeg syntes ikke at det her var en så viktig diskusjon, da.
(For jeg mente vel at vi bodde i et sivilisert land da, hvor det var andre ting enn størrelsen på biceps, som var viktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hvorfor jeg er så svak i arma, det veit jeg ikke.
(Det var jo sånn i Geværkompaniet og, at jeg klarte alt på sirkeltreninga, til sersjant Dybvig, unntatt ting som gikk på armstyrke, sånn som armhevingen, osv.
Selv om jeg vel må ha klart minstekravet til armhevinger, da jeg var i militæret.
Så klarte jeg vel ikke så mye mer enn det, kanskje.
(Ihvertfall ikke hvis jeg skulle ta armhevingene ordentlig).
Men jeg har nok mer utholdende styrke, (enn eksplosiv styrke), i armene da, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og Frisell, Grønvold og Pålhaugen, (var det vel), de erta meg vel litt for det samme, på Terningmoen, under sirkeltreningen til sersjant Dybvig, og de måtte ut på straffe-joggetur, om kvelden, for å ha tulla, under den sirkeltreninga da, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3).
Men faren min, han fikk meg til å være hjelpegutt, da han leverte køye- og vannsenger, fra jeg var ni år gammel.
Og faren min, han fortalte meg også om noen han så i militæret, som fikk lange armer, siden de bare var fire soldater, om å bære en type båt, som hans avdeling var seks soldater om å bære da, (var det vel).
Så det kan være at jeg fikk lange armer da, av å jobbe som hjelpegutt, for faren min, når han leverte senger.
For da var det mye bæring, (av bunnplater og senge-elementer), som var tungt for meg, som bare var en ni år gammel gutt, husker jeg.
Så kanskje jeg fikk lange armer, da.
Og at dette er grunnen til at jeg er så dårlig til å ta armhevinger, osv.
Siden armene mine er så lange, (og overarmsmusklene mine ikke er så tjukke, at det gjør noe, (av en eller annen grunn)), da.
(Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, etter at Rimi hadde blitt delvis kjøpt opp av ICA, og ICA hadde blitt delvis kjøpt opp av Ahold, (var det vel).
(Selv om dette muligens var et par år seinere, enn da jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig).
Så var det ei litt eldre dame, som var kunde, på Rimi Nylænde.
(Ei med mørkt hår, vel).
Som begynte å prate til meg, på T-banen, på vei til jobb, (husker jeg).
(Omtrent som at hu jobba i en avis, eller noe).
Også spurte hu meg hva jeg syntes om det, at Ahold hadde kjøpt opp deler av ICA og Rimi, da.
(Eller hvordan det her var, igjen).
Og da måtte jeg svare noe, (og liksom prøve å si noe positivt da), syntes jeg.
(Selv om det her kom rimelig bardus på meg.
For jeg var ikke akkurat vant til det, at kundene prata om sånt her til meg, på fritida, da).
Så jeg sa det, at jeg syntes at det her var bra, da.
For jeg hadde lest det, at Ahold eide masse butikker, i USA, osv.
Så jeg svarte hu kunde-dama det, at kanskje dette salget, av ICA og Hakon-aksjer, til Ahold, kunne bety det, at det var mulig for Rimi-ledere, (sånne som meg), å få jobbe en tid i USA, for eksempel.
(Selv om jeg aldri hørte noe, om noen sånne jobb-muligheter, innen Ahold, etter det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det cirka ti stikkord-setninger igjen, på det A4-arket mitt, med notater, for denne boken.
Så det blir vel to-tre kapitler til, av denne boken, vil jeg tippe på.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.
Vi får se.
PS.
Onkel Runar sa forresten, at jeg skulle få provisjon da, av inntektene, av det tannlege-programmet, hvis det kom ut i salg, da.
Men hva med tidsperioden i mellomtiden, liksom?
Jeg ville jo mistet uavhengigheten min og selvstendigheten min.
Og alle godene, som jeg var vant med og som jeg kjøpte med lønnen min, fra Rimi.
Så dette ville blitt som et mareritt, for meg, vil jeg si.
Og jeg hadde jo i tiden før klart å gjøre meg uavhengig, av faren min.
(Jeg fikk ikke penger av faren min lenger, som jeg gjorde, de første månedene, som jeg bodde, i Oslo, (til husleie, osv)).
Og jeg traff vanligvis ikke faren min annet enn i jula, (når jeg ikke hadde noe annet sted å oppholde meg, for jeg syntes ikke at jeg kunne være alene i jula, da).
Så at jeg skulle gi opp den uavhengigheten, som jeg hadde klart å oppnå, ved å bli avhengig av onkel Runar.
Nei, det var jo som noe mareritt-aktig, for meg.
For jeg likte jo ikke onkel Runar så bra, engang.
Jeg synes han var rimelig brå og streng og aggressiv da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg selv, jeg hadde jo også laget både kryssordprogram og tippeprogram, i årene, før det her.
Men sånn som jeg så det.
Så var det en ting å lage et program.
Det var en annen ting å få det ut i butikker, osv.
Så for meg, så virka det ikke som sikkert, at jeg ville noen penger, i det hele tatt, for den programmerings-jobben.
Så det her ble som noe useriøst, for meg da, vil jeg si.
Og jeg så jo på meg selv om et voksent menneske.
Som var vant til å disponere noen penger, til både nødvendige ting, og ting som var morsomme, da.
Og ikke som en unge, som bare fikk noen ukepenger, en gang i uka, liksom.
Så det her ble som noe nedverdigende, for meg, å bli tilbudt en sånn ‘slave-jobb’, (eller hva man skal kalle det), syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og den brødskiva, som onkel Runar lagde den gangen, i Son, (på midten av 80-tallet vel), med hvitost på.
Den var det også en skive tomat på da, forresten.
Men da var liksom både brødet, osten og muligens også tomaten skåret av, fra før, da.
Og det var ikke noe jeg pleide å gjøre, på Bergeråsen, liksom.
At jeg fant fram et gammelt brød.
For det kunne ofte være både hardt og muggent da, for eksempel.
Og det samme med osten, kanskje.
Og ihvertfall tomaten, (selv om jeg aldri pleide å kjøpe det).
Så hvis jeg skulle spise noe mat, på Bergeråsen.
Så spiste jeg helst nyinnkjøpt mat, da.
For jeg var ikke så flink til å vaske opp og til å holde orden i kjøleskapet osv., da.
Siden jeg var en unge, som bodde aleine, da.
Og da var jeg ofte litt for nedfor, til å ta oppvasken osv., som var noe jeg hatet fra da jeg bodde hos mora mi, for hu tvang meg, (og også Pia, forresten), til å ta oppvasken, som 5-6 åringer, (i Mellomhagen), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
