johncons

Stikkord: Aker Brygge

  • Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX

    Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.

    At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.

    Noe sånt.

    Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.

    At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.

    Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.

    Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.

    Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.

    For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    (Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).

    (Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).

    Så husker jeg at jeg la merke til det.

    At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).

    Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.

    Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).

    (Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).

    Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).

    For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.

    (På den benken).

    Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).

    For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det kan vel kanskje ha vært han og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.

    Så står man utenfor en kirke, husker jeg.

    Det er en stenkirke.

    Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.

    Og nok var litt trøtt, tror jeg.

    Siden jeg er rimelig b-menneske, da.

    Må man vel si).

    Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).

    (I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).

    Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    (Det var bare sånn det ble, liksom.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).

    Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.

    Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.

    Så jeg svarte at det var kirken, da.

    Men hva den kirken het igjen.

    Det husker jeg ikke.

    Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.

    (Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).

    Det vet jeg ikke.

    Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.

    For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.

    Nesten nede ved regjeringskvartalet.

    (Mener jeg å huske.

    For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.

    Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).

    Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.

    (Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.

    Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.

    (Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.

    Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.

    Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.

    (Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).

    Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.

    Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.

    Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Hm.

    Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).

    Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Google Maps nå.

    Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.

    Den heter Markus kirke, så jeg nå.

    Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.

    Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.

    Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.

    Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).

    Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.

    Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.

    Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.

    På den vestre siden av Ullevålsveien, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.

    Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.

    Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.

    Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.

    (På Google Maps).

    Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.

    Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.

    (Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står forresten også på Wikipedia.

    At Markus kirke er en mur-kirke.

    Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 243: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVI

    Det var også sånn en gang, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jo gjorde fra 1998 til 2002), må det vel ha vært.

    At søstera mi Pia en gang dro med Axel og meg, på Peppes Pizza, på Aker Brygge, (av en eller annen grunn).

    Det var ikke ofte at vi tre dro på Peppes, (for å si det sånn).

    Dette var vel et engangstilfelle, (vil jeg si), at vi tre søsknene gikk ut sammen, for å spise.

    Og jeg skjønte vel kanskje ikke hvorfor vi måtte dra helt ned på Aker Brygge for å spise pizza på Peppes.

    Jeg hadde aldri vært på den Peppes-restauranten før.

    For jeg var mest vant med å dra på den Peppes-restauranten som ligger i Stortingsgata, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens vi tre satt og spiste pizza, på Peppes, på Aker Brygge der.

    Så var det ikke sånn at vi prata om noe viktig.

    Vi hadde vel kanskje ikke noe viktig å prate om, (kan man vel kanskje si).

    Det var ikke sånn at vi prata om å spleise på å kjøpe en hytte, på Krok, (like ved der bestemor Ågot hadde bodd), for eksempel.

    (Hvor jeg hadde lagt merke til det, (på nettet eller i Aftenposten vel), at de hadde lave hytte-priser).

    Nei, vi prata ikke om noe lignende, viktige ting.

    Og vi prata heller ikke om noen hyggelige ting.

    (Som hvordan det var å vokse opp sammen i Larvik, for eksempel).

    Så hva som var poenget, med den her Peppes-møtinga, til Pia.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia, Axel og jeg, gikk gjennom noen slags ganger, på Aker Brygge-senteret der.

    For å komme fram til der Peppes Pizza lå, da.

    Så stod det to tenåringsjenter og hang der, (husker jeg).

    Og da mener jeg at jeg overhørte det, at Pia og Axel begynte å diskutere angående.

    Om jeg liksom hadde rett til å se på to tenåringsjentene, eller ikke, da.

    Så det ble litt rart da, husker jeg, at jeg syntes.

    At Pia og Axel liksom diskuterte sånn, (om meg), bak ryggen min, da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, da).

    Jeg hadde jo forresten vært en del, og sett, nede på Aker Brygge der.

    Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    (For jeg var ikke så mye på NHI, det året, egentlig.

    For jeg syntes at det var like artig å gå rundt i Oslo og se litt, da.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Og at det hang tenåringsjenter på Aker Brygge, (på den måten).

    Det kunne jeg ikke huske, fra den tida.

    (Nemlig fra skoleåret 1989/90).

    Så det er mulig at det var noe rart, rundt de her to tenåringsjentene, som Pia, Axel og jeg møtte, på vei til Peppes Pizza, (på Aker Brygge der), da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som fra mai 1996 til oktober 1998.

    Var det vel).

    Så tok jeg en gang bussen hjem, fra jobben, (husker jeg).

    (Så dette må nok ha vært etter at jeg skrota HiAce-en min.

    Noe jeg jo gjorde i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).

    Og da satt Thomas Sæther, (fra Rimi Bjørndal), på den samme bussen, (husker jeg).

    Og Thomas Sæther, han fortalte det, at han også var glad i å chatte på nettet da, (husker jeg).

    Jeg husker spesielt at Thomas Sæther sa det, at han syntes at disse smiley-ene osv., var så fascinerende da, (når man chatta på nettet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang mens jeg jobba som assistent, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 1994 til mai 1996).

    Så husker jeg det, at jeg dreiv og lærte opp hu Charlotte, (som seinere ble butikksjef, på Rimi Kolbotn, var det vel), i kassa.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så husker jeg det, at hu Charlotte, lukta vondt, da.

    (Fra under arma, eller noe sånt).

    Så hu var kanskje ikke så renslig, da.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    (Dette må vel ha vært på den tida jeg jobba som låseansvarlig der.

    Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det en gang en kunde, (en kar i 50-åra vel), som sa til meg det.

    At dem hadde funnet noe dynamitt, i kjelleren, under den blokka som Rimi-butikken lå i.

    (Noe sånt).

    Og da regna jeg med det, at det måtte ha vært han Percy.

    (Som folk sa at var gæern, vel).

    Som hadde gjemt noe dynamitt, i en lagerbod, (eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    Man savner Prinsessebrusen….
    Liker · · Del · for 2 timer siden ·

    • 3 personer liker dette.

  • Ronald Thomassen Og orginal fanta, med riller/rundinger i glassflaska og du så det var pressa appelsiner og ikke bare sukkerlake…..

    for 54 minutter siden · Liker · 1

    • Kjersti Martinsen Bardal og stikkelsbærbrusen

    for 47 minutter siden · Liker · 2

  • Erik Ribsskog Ronald Thomassen:

    Var på McDonalds på Aker Brygge en gang, (rundt 1997), sammen med min halvbror Axel Thomassen og hans eksdame Heidi Bentzen, fra Son.

    Og jeg kjøpte Fanta, til BigMac-menyen min, (var det vel), da.

    Og da vi satt ved bordet så sa hu ‘Barbie’, (broren min sa at de ble kalt Ken og Barbie), at Fanta var ekkelt, for det var sånn ‘berme’, i den.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Stesøstera mi Christell Humblen, (som bor på Konnerud), hu er forresten glad i Fanta.

    Hu kjøpte ihvertfall det, i hvert land nedover, da faren min og mora hennes, dro oss med, på biltur-sommerferie, til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Fanta smaker forskjellig i hvert land, sa Christell, (som da var 7-8 år vel), da vi hadde kommet til Italia, husker jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    https://www.facebook.com/groups/192847840840801/

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Barbie-Heidi

    barbie 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    barbie 2

    barbie 3

    barbie 4

  • Barbie-Heidi, (Axel aka. Ken sin eksdame), pleide ihvertfall å bo, på Aker Brygge. Er det hun som følger med? Jeg kjenner tre damer som har studert jus, (nemlig Barbie-Heidi, Sophie fra Rimi Karlsrud og Cathrine Løvdahl fra OBS Triaden), men ingen av dem har spurt meg, om jeg trenger hjelp, til å få rettighetene mine. Det er litt dårlig, synes jeg. Men men

    barbie heidi hm

  • Min Bok 5 – Kapittel 187: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    I dag, (lørdag 30. mars 2013), så var jeg på kino, her i England, og så en film, som het ‘Trance’.

    Som var laget av samme regisør, (sjekka jeg nå på Wikipedia), som i sin tid lagde filmen ‘Trainspotting’.

    Som min fetter Ove, dro meg med for å se, på kinoen, på Aker Brygge, (som jeg vel har skrevet om, tidligere i denne boken).

    Og i den filmen Trance, så la jeg merke til det, at hovedpersonen hadde samme type genser, som Axel gikk med, en gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og da skjønte jeg ikke helt hvordan genser det var, som Axel hadde.

    Men etter å ha vært på vikingutstilling, på museet, i Chester.

    (For et par år siden).

    Så skjønner jeg det, at det mønsteret, (som Axel hadde på genseren sin), det er noe slags norrønt ‘orme-mønster’.

    Eller, det er som tre tråder, som liksom blir vevet eller flettet sammen, da.

    Et mønster som gjentar seg, på genseren.

    (Og som går ovenfra og ned, på genseren, med noen centimeters mellomrom.

    Både foran og bak på genseren, vel).

    Jeg lurte på om dette kan ha vært noe slags Islandsgenser, (eller noe).

    Men det var det tydeligvis ikke, så jeg tidligere i dag, på Google.

    Men forskjellen, på Axel og han i Trance.

    Det var at han i Trance, han hadde en blå sånn genser.

    Og Axel hadde en hvit-farget genser, med samme mønster, da.

    Og da Axel hadde på seg den genseren, hjemme hos meg.

    (Mens muligens Pia var der og, vel).

    Så spurte Axel hva jeg syntes, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte ikke å se noe symbolsk, med Axels genser.

    (Som jeg vel syntes at det virka som, at Axel liksom ‘fiska’ etter).

    Men den genser-typen, den så kjent ut, (syntes jeg).

    Så jeg tenkte vel på den genseren som norsk, muligens.

    Men jeg selv hadde aldri hatt en sånn genser, da.

    Og jeg tenkte vel ikke på det mønsteret som norrønt, på den tida.

    Men det gjør jeg vel nå, må jeg si.

    (Etter å ha vært på viking-konferanse, osv).

    Uten at jeg vet hva sånne gensere egentlig kalles.

    Og uten at jeg vet hva de liksom skal symbolisere, (hvis noe).

    (For det virka kanskje litt på Axel, som at en sånn gensere, liksom skulle symbolisere noe, da.

    Men da skjønte jeg veldig lite, da Axel spurte meg hva jeg syntes, om genseren hans, (var det vel), mener jeg å huske.

    Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, da Axel hadde hatt på seg en slags bestefar-skjorte, (eller noe), på byen.

    Og på utestedet Studenten, så sa Axel til en vakt, (var det vel).

    På slutten av kvelden.

    At han likte ikke den skjorta, så han lurte på om vakta, (en albaner vel), ville ha den skjorta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder nyttårsaftenene.

    Så var jeg jo hos Axel sin kamerat, Lars Petter, på Helsfyr, på nyttårsaften 1999.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, vel.

    Der hvor Axel lagde maten, for et middagsselskap, med han og Lars Petter sine kjente.

    (Var det vel).

    Som skulle feire årtusenskiftet, da).

    Og da hadde jeg tatt på meg dress, (eller ihvertfall jakke, buske, skjorte og slips), siden det var årtusenskifte, da.

    Men på den neste nyttårsaftenen.

    Så tok jeg ikke på meg dress, (husker jeg).

    Siden det bare ble år 2001 da, liksom.

    Og dette var en fest, som David Hjort hadde invitert meg på, (husker jeg).

    Så jeg dukka opp på en fest, i Oslo sentrum et sted, (som jeg ikke husker helt hvor var nå, for jeg jobba jo som butikksjef, på den ganske store butikken Rimi Kalbakken, på den her tida, så jeg hadde vel kanskje mye å gjøre på jobben, da).

    (Og Axel, han bodde forresten på den her tida, hos sin far, Arne Thomassen, i Spania.

    Og Axel sendte ikke engang et postkort derfra, for å fortelle hvor lenge han skulle bli der.

    Og jeg hadde jo problemer på jobben, på den her tida.

    Nemlig den såkalte ‘Rimi-fella’, som jeg jo har skrevet om tidligere.

    Så hvor den festen her var igjen, det husker jeg ikke.

    Men jeg mener å huske at jeg måtte dra vestover, i Oslo sentrum, for å komme meg, til den her festen.

    Noe sånt).

    Og fra den festen, så husker jeg det, at alle de andre kara der, (mer eller mindre ihvertfall), hadde på seg dress, da.

    (Sikkert den samme dressen, som de hadde brukt, på nyttårsaften, år 1999).

    Så jeg bomma litt på antrekket, da.

    Men jeg husker at på den nyttårsaftenen, hos David Hjort sin kamerat Roger, (på Sagene), år 1998.

    (For å feire at det skulle bli år 1999, da

    På den tida som David Hjort vel fortsatt var sammen med Heidi fra Nord-Norge, mener jeg å huske).

    Så hadde ingen på seg dress, vel.

    (Unntatt kanskje faren til Roger fra Sagene, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den festen, nyttårsaftenen år 2000.

    (For å feire at det nye året 2001, da).

    Så husker jeg det, at praten gikk i, at David Hjort sin kamerat Bjørn Erik, (som jobba på Elkjøp, på Storo Senter vel), skulle gifte seg.

    (Med hu dama, som var med Rimi Kalbakken, på Danmarkstur, med Stena Saga.

    Den turen som ble arrangert, av Kjetil Prestegarden, på nyåret, år 2001, (var det vel).

    Etter at Kjetil Prestegarden hadde mast på meg, om å få tak i folk, som kunne være med, på denne Danmarksturen, for å trekke opp snittalderen, (må det vel ha vært), og jeg ringte David Hjort da, fra mobilen min, (må det vel ha vært), en dag jeg kom på jobb, (og hadde seinvakt vel), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Noe sånt).

    Og Bjørn Erik, (som forresten var en kar, som hadde ganske lite hår igjen, på hue sitt, enda han bare var i 20-årene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), han hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover for han, da.

    (Mener jeg å huske, at praten gikk i, denne nevnte nyttårsaftenen, 31. desember, i år 2000, da).

    Men iløpet av de ganske få timene, (mener jeg å huske at det var), som jeg satt og drakk øl, (var det vel), på denne festen.

    Så spurte Bjørn Erik meg.

    (I f ylla, må det vel ha vært).

    Om jeg ville være forlover, for han, i bryllupet hans da, (husker jeg).

    Men så stoppa han liksom opp med pratinga si, da.

    (Noe sånt).

    For da hadde han nok kommet på det, at han allerede hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo ikke David Hjort så bra.

    Vi var jo egentlig bare gamle ‘Rimi Bjørndal-kamerater’, liksom.

    Og enda dårligere kjente jeg jo kameratene til David Hjort.

    Nemlig Roger fra Sagene.

    Erik Dahl fra Bjørndal.

    ‘Narko-Jens’ som vel var på et narko-avvenningsprogram, i Florø, i alle de årene, som jeg kjente David Hjort.

    (Noe sånt).

    Alex fra Rimi Sinsen og Ullevål.

    Og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo Senter.

    (Og Bjørn Erik var vel også fra Ila vel, muligens.

    Noe sånt.

    For han kjente de to sytten år gamle modell-pene damene.

    (Ei norsk og ei afrikansk).

    Som jeg tilfeldigvis hadde møtt, på en fest, som David Hjort arrangerte, i huset til mora si, på Grünerløkka, på begynnelsen av år 2000, (var det vel).

    (Noe sånt).

    For de to pene tenåringsjentene, de bodde jo på Ila.

    (For jeg delte jo drosje med dem, hjem fra den nevnte festen, hos mora til David Hjort.

    Og da gikk de av drosjen, cirka utafor utestedet Tranen der, på Ila, husker jeg).

    Og jeg tror at det ble sagt, (på den nevnte festen, hos mora til David Hjort), at Bjørn Erik kjente disse, siden de bodde i den samme bydelen, som han bodde, (eller noe sånt).

    Noe sånt).

    Og disse kameratene, til David Hjort.

    De var jo ikke mine kamerater, liksom.

    Men de var mine bekjente, (må man vel si).

    Og David Hjort kan jeg vel heller ikke si om, at egentlig var min kamerat.

    Han var egentlig en ‘butikkjobb-bekjent’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så at en bekjent, (Bjørn Erik), av en annen bekjent, (nemlig David Hjort), ber en om å være forlover.

    Nei, det blir vel som noe litt rart.

    Så da må man nok si det, at det her nyttårspartyet, som David Hjort dro meg med på, i år 2000, var en skikkelig fyllefest, da.

    Hvor folk som Bjørn Erik, (David Hjort sin kamerat), drakk seg så dritings, at de omtrent ikke visste hvor de var, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok muligens det.

    bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg skrevet om nyttårsaften 1999 og nyttårsaften 2000.

    Når det gjelder nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002.

    Så mener jeg at jeg var hos Alex fra Rimi Sinsen, (som bodde på Ullevål), begge disse kveldene.

    (Etter å ha blitt invitert dit, av David Hjort, da).

    Og jeg tror det må ha vært nyttårsaften 2001, at en kar i ‘Alex-gjengen’.

    (Antagelig den samme karen, som et drøyt år seinere, spurte meg om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Da Johan fra Telemark var butikksjef der.

    Og jeg sa at jeg ikke var den rette personen å spørre om jobb, (siden jeg gikk så dårlig overens med han butikksjef Johan), da.

    Og dette var muligens også den samme karen, som på en fest, hadde sagt til David Hjort, at jeg stjal dama hans.

    Bare fordi jeg prata litt med min tidligere Rimi Nylænde-kollega Linn Korneliussen, (som da vel også var singel), der.

    Dette var den festen, på Bjørndal, (som jeg har skrevet om tidligere), hvor David Hjort, (av en eller annen grunn), hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, høsten år 2000, vel).

    Han nevnte karen, som jeg kanskje kan kalle ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’.

    Han sa, (på den festen, nyttårsaften 2001, hos Alex fra Rimi Sinsen).

    (Etter at vi hadde vært ute for å sende opp raketter, (må det vel ha vært), da.

    Noe sånt.

    Og så gikk tilbake til der Alex fra Rimi Sinsen bodde, da).

    At han jobba med å ‘deale’ litt.

    (Noe sånt).

    Da jeg tilfeldigvis preika litt med han.

    Ettersom de andre folka gikk i par, (eller noe sånt), vel.

    (På veien tilbake til leiligheten til Alex, da).

    Så han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, det var en narko-langer da, (kunne det virke som, ettersom hva han sa selv, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, han spurte også om noen ville bli med å ta taxi, tilbake til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, (husker jeg).

    (Mens vi spaserte, på vei tilbake, til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, da).

    Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

    For at kun deler av et følge, skulle ta taxi.

    Det ble vel litt rart, vel.

    (Tenkte vel jeg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 157: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    Etter at Magne Winnem flytta til Spikkestad, (i 1997 eller 1998, må det vel ha vært).

    Så var det ganske sjelden, at han og jeg, gikk ut på byen.

    (Sånn som vi hadde gjort, under russetida og studietida mi.

    Cirka ti år tidligere).

    Men Magne Winnem hadde mast på at jeg skulle besøke han, ute i Spikkestad.

    For å se på TV, osv.

    Men det syntes jeg at ble litt kjedelig, å reise hele den veien, (ut til Spikkestad), bare for å se på TV.

    Nei, da likte jeg bedre å gå ut på byen, og prøve å møte damer, osv.

    Men en gang, så kunne jeg ikke si nei, til å dra ut til Spikkestad, (husker jeg).

    Og det var da Magne sin kone Elin, skulle føde deres andre barn.

    Dette var vel i en eller annen ferie, (eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så hadde jeg fri, (husker jeg), da denne ‘masinga’ foregikk.

    (Dette var forresten mens jeg jobbet som butikksjef.

    For jeg husker at jeg hadde Sierra-en.

    Så dette var kanskje i år 1999 eller år 2000, eller noe sånt, da).

    Og jeg kjørte ganske raskt, ut til Spikkestad.

    Siden Elin Winnem skulle føde, da.

    Magne Winnem sa at jeg kunne sitte i en av Stressless-ene deres, i stua, og at de viste pornofilm, på TV1000, seinere den kvelden.

    (Så det her var kanskje en fredagskveld, det her da).

    Og grunnen til at jeg måtte være der, det var fordi at Magne og Elin sin unge datter, (Hanne Kristine), som var fire-fem år, (eller noe sånt vel), måtte passes på, da.

    Men jeg hørte ikke en lyd, fra Hanne Kristine, hele kvelden.

    (Så for alt jeg vet, så kan det hende, at hu ikke var hjemme engang).

    Og hvorfor Magne Winnem ikke fikk mora si til å passe dattera si, det veit jeg ikke.

    Men mora hans døde vel på rundt den her tida.

    Så det er mulig at mora allerede var død, da.

    Og hvorfor Magne Winnem gjorde et poeng av at det var pornofilm, på TV1000.

    (En ganske bra en og vel.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg måtte nesten se litt på den pornofilmen da, (husker jeg), siden Magne Winnem hadde nevnt den.

    Og Elin, hu skulle ikke føde, på sykehuset i Drammen, (av en eller annen grunn).

    Men de skulle kjøre helt til Ullevål sykehus.

    (Som vel er cirka dobbelt så langt unna der de bodde, enn det Drammen sykehus er, vel).

    Og da jeg spurte Magne Winnem om hvorfor de heller dro til Ullevål, for å føde.

    (Enn til Drammen sykehus, da).

    Så svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    Og han sønnen deres, (som ble født den dagen), han ble født med hjertefeil, (eller noe sånt), mener jeg å huske, at Magne Winnem sa seinere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem så ofte, da han bodde, i Spikkestad.

    Så bodde han der jo i mange år, (fra 1997 cirka), mens jeg bodde i Oslo, (hvor jeg jo bodde fram til 2004).

    Så selv om jeg ikke besøkte Magne Winnem og dem, så mye som en gang i året, engang.

    Så ble det fire-fem besøk tilsammen der, kanskje.

    (Noe sånt).

    Og et av disse besøkene, det var da jeg hadde problemer på jobben, (mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken), mener jeg å huske.

    Ihverfall så var jeg ikke så på topp, (husker jeg), under det her besøket.

    Og dette var om vinteren, (husker jeg).

    Og jeg husker at det besøket mitt kræsja rimelig mye.

    For Magne Winnem, han skulle jo ut og ake, sammen med ungene sine osv., under det her besøket mitt, da.

    Så jeg måtte være med dem i akebakken, (i Spikkestad), for å få noe ut av besøket mitt liksom, da.

    Og der møtte Magne Winnem en lokal politimann, (husker jeg), som også var ute og akte, med ungene sine, vel.

    Og Magne Winnem pratet om at jeg bare gikk i ‘Oslo-klær’, (husker jeg).

    (Han klagde på at jeg ikke gikk i varme klær, da.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde ikke akkurat regna med at Magne Winnem skulle dra meg med i akebakken heller, liksom).

    Så det var litt rart, (husker jeg at jeg syntes), at Magne Winnem maste så mye på meg, om å besøke han, ute i Spikkestad der.

    For de få gangene, som jeg var på besøk der, så skulle han bare i akebakken og sånn, uansett.

    Og de serverte også rester til middag; (under det her besøket), husker jeg.

    Så det var liksom ikke det helt store, (må jeg si), å besøke Magne Winnem og dem, ute i Spikkestad, da.

    Selv om de hadde fått seg vannrenser, husker jeg, da jeg var på det her besøket mitt, da.

    (Som antagelig var vinteren 2000/2001, vel.

    Noe sånt).

    Men da jeg spurte de, om hvorfor de hadde kjøpt seg vannrenser, så svarte de ikke noe, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg slutta som butikksjef.

    Så ville Magne Winnem en gang absolutt møte meg, i Oslo sentrum, for å se filmen Matrix 2, på Klingenberg kino, (husker jeg).

    (Matrix Reloaded, het visst den filmen.

    Og den hadde visst premiere, sommeren 2003.

    Så jeg på Wikipedia nå).

    Jeg husker at jeg var sliten, den dagen.

    For jeg hadde jobbet som leder, på Rimi Langhus, hele den lørdagen.

    (Jeg jobba jo som sommerbutikksjef, på Rimi Langhus, den sommeren.

    Og dette var vel før sommeren 2003 var ferdig, tror jeg).

    En eller annen, (det må vel ha vært David Hjort), hadde kjøpt med et helt eller halvt brett energidrikk, for meg, i Sverige, (husker jeg).

    (Etter å ha spurt meg, om jeg ville at han skulle kjøpe med den her energidrikken, vel.

    For jeg var ikke så fan av energidrikk, egentlig.

    Men siden David Hjort absolutt ville kjøpe med billig energidrikk for meg, i Sverige.

    Så jeg lot jeg vel han gjøre det, da.

    Noe sånt).

    Så jeg tok med meg en sånn boks energidrikk, (husker jeg), da jeg skulle møte Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    (Siden jeg var ganske trøtt da, etter å ha jobbet fra klokken syv om morgenen, (eller noe sånt), da).

    Jeg måtte ta en drosje, fra St. Hanshaugen, (husker jeg), for å rekke avtalen, med Magne Winnem, på Klingenberg kino.

    Drosjesjåføren begynte å prate om utlendinger.

    Og han mente at innvandrer bare ville ha jobber, som ikke var slitsomme, husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Matrix Reloaded, var kjedelig, (husker jeg, at jeg syntes).

    Magne Winnem begynte å peke på lerretet, når en ‘skurk’, ble til flere like ‘kopi-skurker’, husker jeg.

    Etter filmen, så dro Magne Winnem meg ned til en liten park, like ved Rådhuset der, husker jeg.

    Og vi satt og ‘chilla’, på en benk der, da.

    Mens ei dame; (som egentlig gikk i en gruppe), gikk en omvei, for å gå forbi Magne Winnem og meg da, (virka det som, ihvertfall).

    ‘Hvorfor gikk hu sånn’, spurte jeg Magne Winnem.

    ‘Hu ville vel vise fram puppa sine da’, svarte Magne Winnem.

    (Noe sånt).

    Etter det her, så stoppa Magne Winnem ei dame, som kjørte sykkel-taxi, nesten borte ved Aker Brygge.

    For Magne Winnem ville bare at hu dama skylle sykle oss, for hundre kroner, (eller noe sånt), da.

    Og hu dama sykla oss bort mot Akershus Festning der, da.

    Men den ‘seansen’, den var jo veldig pinlig da, (husker jeg, at jeg syntes).

    For å bare kjøre sykkeltaxi, for å få sitte på med en pen dame, som satt og tråkket, foran en.

    Nei, det ble veldig dumt og flaut, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men Magne Winnem klarte å dra meg med, på den her sykkeltaxi-turen, da.

    Selv om jeg undret meg mye, over hva poenget egentlig skulle være, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter sykkelturen, så ville Magne Winnem tilbake til Spikkestad, (husker jeg).

    Han hadde jo slutta å drikke, noen år før det her.

    (Fordi at han fikk så vondt i hue, av å drikke, husker jeg at han sa, ved en par anledninger, vel).

    Og han hadde parkert bilen sin, ikke så langt unna den amerikanske ambassaden da, (var det vel).

    Og siden Magne Winnem alltid maste på meg, om å dra til Spikkestad, for å se på TV, osv.

    Så syntes jeg egentlig det var bedre, å dra på kino, (i Oslo), sammen med Magne Winnem.

    Enn å spise reste-middag osv., (hos han), ute i Spikkestad.

    Så jeg fulgte Magne Winnem til bilen da, (husker jeg), da han skulle hjem.

    Siden han pleide å mase om, at jeg skulle besøke han, da.

    Så tenkte jeg at jeg fikk være sosial, når jeg først møtte han, sånn at han kanskje ikke maste så mye, om at jeg skulle dra ut til Spikkestad, for å se på TV.

    Og Magne Winnem hadde parkert i en sidegate, til Drammensveien, vel.

    (Noe sånt).

    Og kjørte avgårde, til Spikkestad, (uten så veldig mye om og men da), husker jeg.

    Men ‘oppi der’, i Vika, (blir det vel).

    Så merket man at det var en fin sommerkveld, da.

    For det var blomster og busker, (som vel duftet ganske sterkt. osv.),  i noen av ‘overklasse-hagene’, oppi der, da.

    Så jeg våknet vel litt opp, selv om jeg jo hadde jobbet mye, den her dagen, da.

    Og jeg fikk lyst til å dra ut på byen, for å ta meg noen halvlitere da, (husker jeg).

    Så jeg gikk ned Drammensveien, (må det vel ha vært), og så videre bort Karl Johan, da.

    Og så dro jeg innom stamstedet, til Axel og meg, nemlig Studenten, da.

    Og nede på Studenten, så traff jeg Ingvill Storø, fra Rimi Langhus, (husker jeg).

    Og hu hadde vel slutta på Rimi Langhus, (på den her tida), tror jeg.

    For hu hadde vel flytta inn til Oslo, og begynt å studere, ved universitetet, tror jeg.

    Og hu var på Studenten der, sammen med typen sin, (må det vel ha vært).

    Og Ingvill Storø, hu forklarte det, at hu skulle studere i England, til høsten, ved universitetet i Bradford.

    Og hu forklarte at hu skulle studere ‘anti-korrupsjon’, (eller hva hu kalte det, igjen).

    ‘Noe lignende av det Eva Joly driver med?’, spurte jeg.

    Og det var det da, svarte Ingvill Storø.

    For Eva Joly var hennes forbilde da, (fikk jeg inntrykk av).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter å ha drukket opp halvliteren min.

    Så tenkte jeg vel det, at jeg fikk vel la de her folka, (som jo nesten var en generasjon yngre enn meg), få være litt i fred.

    Så jeg sa fra til Ingvill Storø, om at jeg skulle ringe broren min Axel da, for å høre om han ble med ut, på byen.

    Så jeg gikk ut fra utestedet Studenten, for å ringe Axel, da.

    (For de spilte ganske høy musikk, på det utestedet, så jeg kunne nesten ikke ringe derfra, da).

    Så jeg ringte Axel, fra ute i Karl Johans gate der.

    Og Axel sa at han måtte ta en telefon.

    Og så ringte Axel tilbake og sa at han ikke ville bli med ut på byen.

    Noe som jeg syntes at var veldig rart, (husker jeg).

    For vanligvis, så var Axel alltid klart, for å ta noen halvlitere, da.

    (Sånn som jeg husket det, ihvertfall).

    Så jeg ble rimelig overrasket, (over det her), husker jeg.

    Jeg ble vel nesten litt fortumlet, tror jeg.

    For Axel og jeg, vi hadde vel nesten en slags stående avtale.

    Om at hvis en av oss ville drikke, så måtte den andre liksom bli med, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skule gjøre, da.

    Men Ingvill Storø og dem, de hadde ikke vært direkte uhøflige mot meg, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg liksom rota meg ned til dem igjen, nede på Studenten, da.

    Og så forklarte jeg dem det, at broren min ikke ville bli med ut på byen, da.

    (Nesten litt i sjokk, vel).

    Og så hang jeg nede på Studenten der.

    I et par timer vel.

    Like i nærheten av der Ingvill Storø og typen hennes stod, da.

    (Ved den enden av bardisken, i kjelleren, på Studenten der.

    Som er lengst fra pianobaren der, liksom).

    Og så kjøpte jeg meg vel sikkert en kebab, (eller noe sånt), på vei hjem fra byen, da.

    For jeg hadde vel ikke fått spist middag, den her dagen, tror jeg.

    Så hvorfor Magne Winnem ikke ble med på McDonalds, (eller noe sånt).

    Det veit jeg ikke.

    Men det her var liksom en dag, som jeg så på, som Magne Winnem sin dag, da.

    Siden han ofte var så selskapssyk, da.

    Så jeg ble liksom bare med på det Magne Winnem ville finne på, den her dagen, da.

    Siden jeg jo hadde så mye fritid uansett, liksom.

    Siden jeg var ungkar, da.

    Mens Magne Winnem jo hadde vært gift, i bortimot ti år allerede, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 46: Mer fra tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal

    Noen måneder etter, (må det vel ha vært), at Axel inviterte meg, for å dra på Snorre, og møte han og Barbie-Heidi, fra Son.

    Så inviterte Axel meg, for å bli med han og Barbie-Heidi, på McDonalds, på Aker Brygge, (husker jeg).

    Dette ble ikke så vellykket, husker jeg.

    Barbie-Heidi, hu gikk i en DKNY-topp, (mener jeg å huske).

    Og jeg selv, jeg hadde på meg en grå genser, fra Hennes og Mauritz, (som jeg sikkert hadde skjønt at var kul, etter å ha lest i FHM, da).

    Og Axel, han hadde vel noen beige klær på seg, (tror jeg), for han syntes at den fargen var så kul, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det her var jo etter at jeg hadde slutta å drikke cola.

    (For jeg prøvde jo å kvitte meg med ting jeg var avhengig av.

    Nemlig cola og røyk, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så jeg bestilte en meny, med Fanta da, (husker jeg).

    Og vi gikk og satt oss, ved et bord, oppe i andre etasje der, da.

    Og jeg ble sittende rett ovenfor Barbie-Heidi der da, (husker jeg).

    Sånn at jeg kunne se rett inn i de spesielle øya hennes da, (må man vel kalle dem).

    For Barbie-Heidi, hu hadde nemlig noen slags rare regnbuehinner, (heter det vel), som var litt spesielle da, (må man vel si).

    Blåfargen i øynene hennes, den var ikke sirkelformet da, liksom.

    Men den lyseblå fargen, den ble mer og mer ujevn, dess nærmere man kom ytterkanten, av regnbuehinnene hennes, da.

    (Hvis det er mulig å forstå hva jeg mener, da).

    Resultatet ble ihvertfall noen rimelig spesielle øyne, å se inn i da, (må man vel si).

    Og hu Barbie-Heidi var vel ikke helt blid heller, (må man vel si), så de øynene hennes, de var ikke helt normale å se på da, husker jeg, at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på toppen av det hele, (må man vel si).

    Så begynte Barbie-Heidi å si det at, ‘Fanta er ekkelt’.

    For Barbie-Heidi likte ikke Fanta, da.

    Siden det er noe sånn grums, (eller berme), som vel egentlig er fruktkjøtt vel, oppi Fanta-flaskene og begrene, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da Axel, Barbie-Heidi og jeg, gikk fra Aker Brygge der, (foran rådhuset der), så begynte Barbie-Heidi å fekte med armene, (eller noe sånt), da.

    Sånn at Axel liksom måtte roe henne ned da, (husker jeg).

    Noe var galt da, skjønte jeg.

    Uten at jeg helt skjønte hva det var, da.

    Og Barbie-Heidi og Axel, de gikk vel så en annen vei, enn meg da, (hvis jeg husker det riktig).

    Så det her møtet, det ble ikke noe særlig vellykket, da.

    Men jeg var jo det tredje hjulet, på vogna liksom, da.

    Og det er vel sjelden særlig artig, (sies det vel).

    (Selv om vel ikke Elin fra Skarnes, begynte å oppføre seg så spesielt.

    Den gangen som hu, Magne Winnem og jeg, var og så JFK, på Klingenberg kino, den gangen, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Selv om hu og Magne Winnem vel begynte å gjespe litt mye kanskje, mens vi så på den filmen, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

    At Magne Winnem og Andre Willassen, de inviterte seg selv, (må man vel si), på guttetur, på byen, i Oslo, med vorspiel hjemme hos meg, da.

    Og jeg dro med Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On, da.

    Som gikk for å være det kuleste utestedet, i Oslo, på den her tida, da.

    Men der ville ikke Magne Winnem og Andre Willassen henge, da.

    For de ville på So What.

    Og på veien dit, (eller om det var på veien til Head On), så så Andre Willassen noen damer, som han mente, at ‘ble med på alt’ da, (husker jeg).

    (Uten at jeg vet hvordan han kunne vite det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På So What, så møtte vi Sophie, fra Rimi Karlsrud, (og jus-fakultetet ved UIO), husker jeg.

    Og jeg dreit meg ut litt da, (må man vel si).

    For jeg hadde lest i Natt og Dag, at rusbrus, (som var nytt på den her tida), var så kult, da.

    Så jeg hadde kjøpt sånn Zest sitron-rusbrus, da.

    (Var det vel).

    Mens Magne Winnem, Andre Willassen og Sophie fra Rimi Karlsrud alle drakk øl, da.

    Men jeg hadde jo gått på markedsføringslinja, det andre året, på handel og kontor.

    Så jeg kunne vel drikke sånne nymotens ting kanskje, da.

    Og hva Sophie fra Rimi Karlsrud gjorde på So What.

    Det veit jeg ikke.

    Hu likte ikke den U2-sangen, som het ‘Until the End of the World’, ihvertfall, (husker jeg).

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

    Men hvordan musikk hu Sophie fra Rimi Karlsrud likte, det visste jeg ikke, da.

    Og hu syntes jo heller ikke at Andre Willassen så ut som Richard Gere, (husker jeg), fra en fest hos han Geir, som var assisterende butikksjef, på Rimi Karlsrud, (før han fikk sparken derfra), da.

    Og jeg så vel aldri hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på So What, hverken før eller etter det her, vel.

    (Enda det stedet vel ble nesten som et stamsted, for meg, i Oslo, (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, da).

    Siden det var så nærme Rimi-bygget, hvor jeg bodde, da.

    Det var jo bare ned Ullevålsveien og Akersgata, liksom.

    Og siden jeg likte musikken de spilte der, da.

    Og det var jo også gratis inngang der, så).

    Men var det noe tull fra Magne Winnem og/eller Andre Willassen, det her?

    Hadde de avtalt å møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What?

    Hvem vet.

    Det kan jeg jo ikke si helt sikkert.

    Men det virka litt rart at vi skulle møte hu Sophie fra Rimi Karlsrud, på So What da, må jeg si.

    Det var jo også sånn, på julebordet, med Rimi Nylænde, i Bekkelagshuset, jula 1995.

    At jeg lurte på om Line og Pål, hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, da.

    Hadde Magne Winnem og/eller Andre Willassen prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud, om meg, bak ryggen min, de og?

    Hvem vet.

    Det ville vel isåfall ikke vært tegn på noe særlig bra kameratskap, syntes jeg, (hvis jeg skal si det ærlig).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og Magne Winnem, han hadde jo også bedt meg om å bla i fotoalbumet sitt.

    Da han bodde på Bergkrystallen, et par år, før han ville på den So What-turen, hvor vi traff Sophie fra Rimi Karlsrud.

    Og i fotoalbuet sitt, så hadde jo Magne Winnem et bilde av nettopp hu Sophie fra Rimi Karlsrud.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 4, vel.

    Og da jeg bladde over til den sida, i fotoalbumet til Elin og Magne Winnem, hvor det var et fotografi av Sophie fra Rimi Karlsrud.

    Så var det akkurat som om Elin og Magne Winnem liksom scannet trynnet mitt, da.

    For å liksom prøve å lese om jeg hadde noen følelser for Sophie fra Rimi Karlsrud, (eller noe sånt).

    Så det ble jo rimelig rart, syntes jeg.

    Og når Magne Winnem seinere også dro meg med på So What, mens hu Sophie fra Rimi Karlsrud var der.

    Uten å nevne at hu var der på forhånd, liksom.

    Så det var liksom som at hu Sophie fra Rimi Karlsrud var noe slags agn, eller noe sånt, da.

    Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk inne i huet, til Magne Winnem.

    Og hvilken underverden er Magne Winnem med i isåfall?

    Hvis han liksom bruker hu Sophie fra Rimi Karlsrud som noe slag agn, (eller noe)?

    Nei, det veit jeg ikke, dessverre.

    Men det er det kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 67: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    Den sommeren jeg fikk så lite feriepenger, (som jeg skrev om i et tidligere kapittel), nemlig sommeren 1991.

    Så dro Magne Winnem med ned til hybelleiligheten hans i Waldemar Thranes gate, (husker jeg), for å spille roulette, om penger.

    Jeg forklarte at jeg hadde dårlig råd.

    Og Magne Winnem sa at jeg kunne låne penger vel.

    Men etter at vi hadde spilt, og jeg gikk i minus.

    Så sa Winnem at ville ha pengene likevel, for ellers så var det ikke noe kult å vinne.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde, hun flytta til Oslo, et par år etter meg, (mener jeg).

    Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor hun bodde, men det var ved nederst i Maridalsveien, eller noe sånt vel.

    Jeg husker at jeg var med min søster Pia, på besøk til henne, en gang.

    Cecilie Hyde fortalte det at hun jobba med narkomane, i en avrusingsklinikk.

    Det var visst en kjent musiker der og, som var narkoman.

    ‘Er _du_ narkoman/heroinist’, hadde visst Hyde spurt denne musikeren om, da hu begynte å jobbe der, (sa hu).

    ‘Ja’, (eller noe), hadde visst musikeren svart da.

    Men Hyde fortalte det, at hu hadde taushetsplikt.

    Så hu ville ikke si hvem denne musikeren var da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, før hu flytta til Oslo, så klagde forresten Hyde til meg, på at hu fikk så mange bøter, i posten, fra Oslo Sporveier.

    Hu lurte på om det var Lill (Beate Gustavesen), som sa at hu het Cecilie Hyde, når hu ble tatt i kontroller.

    Det visste ikke jeg noe om, så jeg svarte ikke.

    Men jeg lo litt inni meg ihvertfall da.

    For Cecilie Hyde var liksom litt sånn sjefete, (eller hva man skal kalle det).

    Så det var litt morsomt, hvis noen tulla med henne og, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste gangen, som jeg så Hyde, det var vel noen år etter at hu fortalte at hu jobba på avrusningsklinikk.

    Jeg dro inn på det utestedet, i Karl Johan, som lå over Manhattan/Underhuset der.

    (Et sted Winnem og jeg hadde pleid å dratt på en del, det første året, som jeg bodde i Oslo).

    Cecilie Hyde satt der, sammen med en tøff kar vel, som gikk bort fra bordet, en stund, vel.

    ‘Går du her?’, (eller noe), spurte Hyde.

    Akkurat som at jeg var for kul til å være der, eller noe.

    Jeg skjønte ikke helt hva Hyde mente.

    Men jeg skjønte at jeg ikke var ønsket da.

    Så jeg dro ut derfra igjen.

    Det hadde kanskje vært litt hyggelig å tatt en prat.

    Men når Hyde ikke ville prate engang så.

    Så var det jo hundrevis av andre utesteder i Oslo, liksom.

    Så jeg bare stakk derfra.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år etter dette igjen forresten.

    Rundt 1996 kanskje.

    Så fortalte min søster Pia, til mora mi Karen, (mens jeg overhørte det), i Pia sin Ungbo-leilighet, i Tromsøgata, i Oslo.

    At Cecilie Hyde hadde fortalt søstera mi Pia en gang, at hu hadde vært forelska i henne.

    Så søstera mi fortalte det, til mora mi, (og meg), at Cecilie Hyde var lesbisk da.

    (Eller ihvertfall bifil).

    Og Pia sa at hu hadde fått sjokk da, (eller noe sånt), da hu hørte det, at Hyde hadde vært forelsket i henne da.

    (For mora mi spurte kanskje hvordan det gikk med Cecilie Hyde da.

    Også forklarte vel søstera mi, hvorfor hu ikke hadde noe mer med Cecilie Hyde å gjøre da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem hadde jo vært så mye hos meg, da jeg flytta til Oslo, et par år før det her.

    Så jeg var en god del, hos Magne Winnem, da han fikk seg Rimi-leilighet, i Waldemar Thranes gate, våren/sommeren 1991, var det vel.

    En gang, så var vel til og med Axel med, mener jeg å huske.

    Det var en gang som Magne ville spille badminton, oppe på toppen av St. Hanshaugen der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, som søstera mi Pia og jeg, var på ute på byen, eller noe.

    Sommeren 1991 kanskje vel.

    Og hu ikke hadde noe sted å sove over.

    Så dro jeg med henne opp til Rimi-leilighetene der, i Waldemar Thranes gate.

    Også maste jeg på Magne Winnem, sånn at vi begge fikk lov, til å ligge over, hos han.

    Pia sov i gangen der, og jeg på gulvet på soverommet hans vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte jo flytte ut, fra Arne og Mette der.

    Grunnet at Mette ikke ville at jeg skulle bo der lengre.

    Og Pia hadde nok prata om, at hu skulle flytte inn, til Oslo da.

    Så jeg prøvde å få med Magne Winnem, på å leie en leilighet, som han, Pia og meg, kunne spleise på da.

    Men Winnem fortalte, (enten da, eller seinere), at søstera mi, hu ville han ikke bo sammen med.

    Men han fortalte ikke hvorfor.

    Og jeg klarte ikke å se noe galt, med søstera mi.

    Så jeg skjønte ikke hva Winnem egentlig mente.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem var sånn delvis sammen med ei Rimi-dame med lyst hår og skakke tenner, da han bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate der.

    Winnem inviterte meg ut, for å møte hu med skakke tenner, på Aker Brygge der, en gang.

    (Ved Beach Club der, eller hva det heter).

    Det er noen sånne kurver, i bakken der, på Aker Brygge, hvor skateboard-ungdommene pleier å skate vel.

    Ihvertfall så satt Winnem og så, i den retningen.

    Og plutselig så smalt det fra han, at ei uteligger-kone hadde tatt hånda si opp i fitta, mens han så på da.

    Og jeg tror det var sånn, at hu med de skakke tenna, også så dette.

    Mens jeg måtte spørre om hva det var som foregikk da.

    Mens vi satt der og drakk en halvliter vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg hadde festa, med Winnem og noen nord-norske Rimi-damer vel.

    (De pleide å dra på et utested i Pilestredet, ved et tidligere bryggeri der, eller noe.

    Men det er også mulig at vi bare festa i Rimi-bygget der, for det var vel ikke alltid at de gikk ut på byen vel).

    Så skulle dem på en burger-sjappe, (drevet av noen utlendinger vel), i Waldemar Thranes gate, på søndagen, husker jeg.

    Og jeg var så fyllesyk, at jeg klarte å knuse en cola-flaske der, husker jeg.

    Men jeg var så vant til, fra å jobbe på OBS Triaden, å tørke opp flasker, som kundene knuste da.

    Så jeg tørka opp den flaska selv, på den burger-sjappa der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem fortalte meg forresten det seinere en gang vel.

    (Muligens på innflyttingsfesten min, i Waldemar Thranes gate der, i 1996).

    At i ‘gamle dager’, (sikkert på 80-tallet da), så hadde det nesten bare bodd mannlige butikksjefer, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate.

    Og de hadde visst hatt en slags ‘avtale’, med noen sykepleierstudent-damer.

    Om å møtes på utestedet La Boheme, i Bjerregårdsgate, hver lørdagskveld da.

    Også hadde alle butikksjefene og sykepleierstudent-damene dratt tilbake til Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der, og knulla, når La Boheme stengte da.

    Fortalte Winnem da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skrev om det, i et tidligere kapittel, at det var enkelt, å klatre, over til terrassen til naboen, i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate der.

    Men Winnem fortalte det, på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    At en gang, så hadde ei Rimi-dame falt/hoppet ned, fra femte-sjette etasje der, og dødd da, når hu traff lageret til Rimi Waldemar Thranes gate, (eller hva det er i det bygget igjen), under terrassene der da.

    Så spurte jeg vel hvorfor hu Rimi-dama hadde drept seg selv vel.

    Men da svarte vel ikke Winnem noe vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det året jeg bodde hos Arne og Mette der.

    Så skulle Axel plutselig med skolen sin til Syden, husker jeg.

    (Til Lanzarote, var det vel kanskje).

    Og da ba Axel om å få låne et par solbriller av meg, som jeg hadde kjøpt i Brighton, sommeren før vel.

    Og da han kom hjem fra ferien, husker jeg.

    Så hadde han rota bort solbrillene mine da.

    Men han hadde kjøpt med et par høretelefoner, til walkman, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Axel var jo bare 11-12 år, det året jeg leide et rom, av Arne og Mette og dem, husker jeg.

    Men likevel, så fikk han damebesøk der, en gang, husker jeg.

    Det var noen ungjenter da, som lurte på om ei av dem hadde sjangs vel.

    Men Axel var ikke interessert da.

    Men han mente vel at han hadde sjangs på penere jenter da, mener jeg at Mette Holter sa seinere vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en del mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det er det her, som er heimen til Tim Jonassen, fra russeklassen, i Drammen. Dem har også hytte i Sverige, og butikker på Aker Brygge

    heimen til tim jonassen

    PS.

    Jeg var invitert på en fest her, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen, i russeåret, (1988/89), på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Dem hadde også mange ville vakthunder der, husker jeg.

    Og Tim hadde også invitert alle ungdommene i bygda.

    (Hyggen).

    Noen av dem var litt nedlatende mot han, og ei jente sa, (husker jeg), om Tim, at ‘det er jo bare Tim’.

    Og på bursdagen til Magne Winnem, i år 1992 vel, (det vil si hans 22 årsdag, som var ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, hvor han bodde, i en Rimi-leilighet).

    Da sa Tim, når jeg dukka opp der, med en gullfisk, som jeg hadde kjøpt i bursdaggave, til Magne Winnem, på Triaden-senteret, hvor jeg jobba.

    (Siden jeg gikk forbi en dyrebutikk der, på vei til jobben, mens jeg tenkte på hva jeg skulle kjøpe i bursdaggave.

    Men men).

    Og da sa Tim, (veldig nedlatende vel), om meg, når jeg dukka opp på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, at ‘det er jo _bare_ Erik’.

    Så han var kanskje litt slem mot gullfisken.

    For det var jo meg og gullfisken, som kom dit, (for å tulle litt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det var litt misstemning, på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, i januar 1992, tørr jeg si.

    Men men.

    Også var det sånn, at vi dro på byen da.

    De som var der, var distriktsjef/regionsjef, Knut Mørk, i Rimi, mener jeg.

    (Magnes sjef i Rimi da).

    Og en leder i Oslo Unge Høyre, (som Magne kjente, for han var i Høyre).

    Og muligens Andre Willassen vel.

    Og også Magnes kone, Elin, fra Skarnes, som jobba i en butikk, på Norstrand der omkring vel, og som Magne nettopp hadde blitt sammen med.

    Så skulle vi ned på utestedet Tut og Kjør, tror jeg det var.

    Som ligger i en sidegate, til Karl Johan.

    Vi tok vel drosje, tenker jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Og hva skjer i Karl Johan, en lørdagskveld, i januar 1992 vel?

    Jo, min søster, Pia Ribsskog, dukka opp, mens hu tvang en gutt, med lyst hår, til å tigge, i Karl Johan.

    Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, jeg tenkte det var greit, når jeg så søstera mi.

    Da trodde jeg at det var bare noe russe-pek, nesten.

    (Selv om søstera mi var russ 91 vel, og ikke russ 92).

    Men men.

    Men alle de andre i selskapet, de reagerte med avsky, mot det her opptrinnet, og stakk fra meg, som prata med søstera mi, og ga dem et par mynter da.

    Men men.

    Så det her var veldig merkelig, har jeg tenkt i ettertid.

    Hva var denne tiggingen i Karl Johan egentlig.

    Fra søstera mi.

    Og hvorfor hadde hu en lyslugget gutt, (Glenn fra Røyken?), som en slags tigge-slave der, i Karl Johan?

    Som gikk med lua si opp-ned, eller noe, og tagg.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og lurer på om det var, i det bursdagsselskapet, til Magne Winnem, i 1992.

    At Tim Jonassen la ut om han og farens butikkvirksomheter, som de hadde startet opp i Oslo, (siden vi var russ i 1989, tre år tidligere).

    Og det var visst en butikk på Aker Brygge, ihvertfall.

    (En jakt og fiske-forretning?).

    Og også en souvernir-butikk, med Norway-ting, på Galleri Oslo.

    Jonassen fortalte at i den butikken de hadde, på Galleri Oslo, så behøvde de ikke å gjøre noen ting.

    Han litt eldre karen de hadde ansatt der, han stod i butikken og solgte, og han førte regnskapet, og alt mulig.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Da jeg var i militæret, i skoleåret 1992/93.

    (Altså året etter at jeg var i bursdagselskap, hos Winnem).

    Så var det noen som tipsa meg om en bussrute, som var så bra, når det gjaldt å komme seg til Elverum.

    Det var da sånn, at den bussen gikk et par timer seinere, enn toget vel, så man kunne få flest mulig timer i Oslo da, før man måtte stresse seg til Elverum.

    Og det var også en rolig buss, uten mye mas og kjas fra konduktører, osv.

    Så om det var en gang jeg gikk til eller fra den bussen.

    Så gikk jeg forbi den butikken, til Tim og dem.

    På Galleri Oslo.

    Og da, så så jeg at tre personer stod inne i butikken, som var låst vel.

    Og det var Tim da, og en jeg tippa var faren hans, og han eldre karen, som jobba der, (som så litt nedstemt ut da).

    Tim rista vel på huet, eller noe, (tror jeg), og fortalte ihvertfall noe sånt, tror jeg, som at regnskapet var for dårlig, så de måtte stenge.

    Kanskje noe sånt.

    Så det var Tim som var sjefen, kunne det nesten virke som.

    Enda begge de andre vel var mye eldre.

    Men men.

    Tim hadde en sånn rar og snodig hatt, på hodet, husker jeg.

    Snobbete er vel kanskje ordet?

    (For det var vel ikke en damehatt?)

    Det var kanskje en jakthatt?

    Hva vet jeg.

    Så dette var spesielt, skjønte jeg.

    Så jeg ville ikke avbryte den spesielle ‘konkurs-stunden’, (eller hva det var).

    (For det virka nesten som at dem hadde noen slag seanse der, eller noe.

    Alle var liksom i en sånn spesiell stemning da, eller noe.

    Men men).

    Så jeg bare gikk videre, og lata som ingenting.

    Jeg vet ikke om Tim la merke til meg, da jeg gikk forbi.

    Det tørr jeg ikke si.

    Han dreiv å prata litt til han som ble arbeidsledig, osv., så det er mulig at han ikke kjente meg igjen.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg først begynte å tenke på han Tim Jonassen, (fra skolen i Drammen).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Magne Winnem hadde forresten et slags kallenavn, på Tim.

    (Mener jeg å huske, fra da vi gikk på Gjerdes VGS., og festa sammen en del i Oslo, osv).

    Og det var Timeling, eller Tingeling, eller noe, (tror jeg).

    Uten at jeg helt skjønte det kallenavnet vel.

    Når Winnem brukte det kallenavet, på Jonassen, (når vi nevnte han, bak ryggen hans, eller noe), så ble jeg vel bare stående der, med et litt sånn spørrende uttrykk i ansiktet, kanskje da.

    (For jeg var ikke fra Røyken/Hyggen/Hurum der omkring.

    Så jeg var ikke alltid helt med når de her Røyken/Hyggen og også Drammensfolka begynte å prate internt da.

    Jeg gikk bare i klasse sammen med dem, i et år, så kjente ingen av de her, så særlig bra.

    Men det var ingen andre fra Berger/Sande/Svelvik, i dataklassen, (selv om Monica Johansen vel, fra Svelvik, datter av ei lærerinne fra Nord-Norge, på Svelvik ungdomsskole, gikk i Markedsføringsdelen av klassen. Men hu var litt flau, tror jeg, for hu hadde ikke så bra karakterer, som meg, så hu måtte oppgi adresse, hos ei tante i Drammen, for å få lov til å gå på Gjerdes VGS., som ble sett på som å være en veldig fin/bra handelsskole da. Mens jeg kom inn, som en av ti elever vel, på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, fra 2 året på økonomi/markedførings-linja, og jeg hadde såvidt flest 5-ere vel, og resten 4-ere, på vitnemålet. Noe sånt), som jeg gikk i, så derfor hang jeg en del sammen med de her folka fra Røyken osv., da.

    Så sånn var det).

    PS 6.

    Winnem brukte også andre uttrykk, som jeg ikke hadde hørt så ofte før vel.

    (Eller som jeg ihvertfall ikke skjønte helt vel).

    Som ‘klar som et egg’.

    ‘Er du kylling?’.

    Sånne ting.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.