johncons

Stikkord: Aker sykehus

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 14. januar 2024 kl. 04:38
    Til: post post@spesialenheten.no
    Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, “post@sivilombudsmannen.no” post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, “Post (Medietilsynet)” post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, “inger.lise.blyverket” inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no
    Hei,

    det var også sånn at disse politifolka tok meg på senga.

    Jeg jobba som butikkleder (inkludert fire år som butikksjef) fra 1994 til 2004.

    Og etter det, så skiller jeg ikke så mye, på natt og dag og helg og hverdag.

    Så jeg lå og sov, da disse dundra på døra.

    Og noe lignende (dundring på døra/knusing av døra/arrestasjoner/konfiskering av PC etc.) skjedde til sammen cirka 100 ganger (hvorav 5-10 arrestasjoner) da jeg bodde i England (Merseyside-politiet ble lurt av noe, muligens Wikipeida sin DMCA-klage (fra Bjarne Fosse i 2012) hvor de fikk meg til å se ut som at jeg var gal og hadde begått hacking mot dem, når det som skjedde var at deres styreleder/styrerepresentant Philip Gabrielsen hadde sendt meg en mail, som inneholdt en lekkasje, angående kritikkverdige forhold hos Wikipedia, uten at jeg hadde bedt om å bli tilsendt noe lekkasje, jeg hadde bare klagd på mobbing/trakassering der, noen år tidligere).

    Og politiet i Trondheim har tulla med en bot, enda det var snakk om et mordforsøk fra Nav (de kasta meg ut i kulda, uten å gi meg støtte til tak over hodet, mens det var noe slags sibirkulde der, ihvertfall innimellom) og avtalen var, at jeg skulle flytte til Oslo, og så skulle politiet der glemme det.

    Og så var det også, en helt absurd anmeldelse fra VG, for et par år siden, som jeg har klagd på tidligere.

    (Og som jeg ikke skjønner et kvekk av.

    For å si det sånn).

    Og politiet ville ikke etterforske mordforsøk på meg, på Løvås Gård i Kvelde (som min mors yngre bror Martin drev) i 2005.

    (Jeg flykta da til England, og ringte politiet i Norge derfra.

    Og jeg dro også til politiet i Liverpool, som heller ikke ville etterforske).

    Jeg også anmeldt min lillesøster Pia for barnedrap.

    Hu hadde en abort, på 80-tallet, ifølge vår stesøster Christell (som stjal min far og Pia fra meg, på 80-tallet, så jeg måtte bo aleine i en firmaleilighet, som tilhørte min farfars firma Strømm Trevare).

    Og da var det blod i hele senga (sa Christell, på 80-tallet).

    Men det kan være at Christell knuste ungen til Pia (som muligens kan ha vært Christell sin eldre halvbror Jan sin unge også, for de stjal som sagt Pia og min far).

    For min litt spesielle onkel Runar (som flytta til Son, selv om slekta vår egentlig er fra området rundt Drøbak-sundet, det vil si Filtvedt og Frogn).

    Han dro med hele slekta til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og Christell og hennes mor Haldis var med.

    Men min far måtte jobbe ekstra (han er eldst) på den nevnte fabrikken.

    Så vi måtte da leite etter Runar og dem, på campingplassene i Jugoslavia (siden at vi kjørte ned dit en par dager seinere).

    Og da fant Christell en fugl (mens jeg passa på henne, mens min far var på do, under leite-runden).

    Og da vi fant Runar, så knuste Christell fuglen (mens hu hadde ungene til Runar, ungene til Håkon og ungene til Roger Stenberg rundt seg).

    Så om hu også knuste ungen til Pia, på den måten (etter at Pia visstnok hadde en abort/fødsel) i Havnehagen 32 (eller om det var Havnehagen 34) på Bergeråsen.

    Da Pia seinere fødte en neger-unge/mulatt-unge (min nevø Daniel) i 1995.

    Så hadde Pia før det (i 1993) flytta inn hos meg, som da bodde på Ungbo i Skansen Terrasse (for jeg leide et rom av Mette Holter, det andre året mitt i Oslo (ettersom at Pia brøt en leie-avtale, og ble i Strømm) og Mette Holter heiv meg nesten ut, etter et år, så jeg måtte finne noe nytt raskt).

    Og da hu fødte ungen, som henta Christell henne på sykehuset.

    Og Pia kasta ungen på meg (den siste gangen hu var på Ungbo, for hu fikk kommunal leilighet i Tromsøgata) som om hu ville at jeg skulle miste han Daniel i gulvet der.

    Så det lurer jeg på om dem prøvde å få meg til å knuse en unge, fordi at de hadde gjort det før.

    (Noe sånt).

    Så det må jeg klage på, at dere nekter å etterforske mine klager på politiet.

    For politiet ville ikke etterforske dette (at Pia hadde myrdet Daniel sin storebror/storesøster) i sin tid.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: lør. 13. jan. 2024 kl. 18:12
    Subject: Klage/Fwd: Svar på henvendelser
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Tr tr@forbrukertilsynet.no, Abuse abuse@telia.com, Postkasse postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, Blogger Help support@blogger.com, team@lumendatabase.org, post@wikimedia.no, Wikipedia Info Team info-no@wikipedia.org, Wikimedia Information Team info-da@wikimedia.org, Philip Gabrielsen philip@telsys.no, Philip Andreas Gabrielsen philip@webcode.no, Wikipedia information team info-en@wikimedia.org, jwales@wikimedia.org, elisabeth@wikimedia.no, Post post@forbrukerradet.no, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, fire@thefire.org, DMCA – Copyright legal support blogger-legal@google.com, Google Press press@google.com, ret@sr.au.dk, Postmottak HTIL postmottak@helsetilsynet.no

    Hei,

    nå var politiet på døra her igjen.

    Dette var angående en ny tulle-sak (som den anmeldelsen fra VG).

    De sier at jeg har fått besøksforbud.

    Og dette mot en person (Henriette Moen Larsen) som jeg aldri har møtt.

    Jeg kjente moren:

    Hu var en av grunnene til at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger (som ni-åring) høsten 1979.

    Hu løp etter meg, inne på kjøpesenteret Domus i Larvik (sammen med Egil ‘Tin-Tin’ Hansen) da jeg dreiv og handla varer, for min mor, som nettopp hadde født min yngre halvbror Axel.

    Og en gang jeg var på helgebesøk, hos min mor (på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var det sånn, at der vi bodde, fra 1976 til 1978 (i Mellomhagen på Østre Halsen) så pleide min mor å vekke meg, når det var Grand Prix på TV.

    Og en eneste TV-en var på soverommet, til hu og min stefar Arne Thomassen.

    Og i Jegersborggate i Larvik, så stod det en radio på soverommet.

    Og den hørte jeg på, en lørdag-morgen (var det vel).

    Og min lillesøster Pia slapp inn Laila (mora til hu Henriette) og hu Laila var to-tre år eldre, og hu dytta meg ned på senge, og begynte å kile meg (i kanskje ti minutter) på mine edle deler.

    Og det ydmykende, syntes jeg, så jeg strittet i mot.

    Og hu Laila tok visst selvmord rundt 2008, og lillebroren noen år seinere.

    Så de er fra et hardt miljø, i Larvik (må jeg si).

    Og min lillesøster Pia er muligens litt preget, av dette miljøet (som jeg flyttet bort fra, når min mor sendte meg til min far, etter noen problemer som var, når en kommunal hushjelp-dame jobbet hos oss, og jeg ble fratatt mine innkjøp-ansvar, osv.).

    Så det var vel sånn, at jeg sendte en kondolanse, til dattera (som jeg som sagt aldri har møtt) da jeg fant ut, at hu Laila var død.

    Og hu Laila hadde visst blitt misbrukt av en slektning som ung.

    Og det tviler jeg ikke på.

    For hu hadde også misbrukt lillebroren sin, tydet det hu sa på.

    Men hvorfor min mor stakk av, og min lillesøster slapp inn Laila, som så var pervers mot meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg synes at det virker som noe overdrevet, at jeg skal gidde å besøke hu dattera.

    Jeg syntes ikke at hu så noe pen ut engang, med alle de fregnene.

    Og hu lager noe slags pervers kunst, kan man se på Facebook.

    Og hu er visst noe sånt som 35 år gammel, og med en bakgrunn fra ‘gategutt-miljøet’ i Larvik sentrum (vi bodde i Jegersborggate) så vet jeg ikke om hu er noe særlig egentlig.

    Hu har visst også blitt misbrukt, av en grandonkel, eller noe.

    (Skreiv hu på Facebook).

    Så dette er at hu er innbilsk, hvis hu tror at jeg tenkt til å besøkte henne, hadde jeg nær sagt.

    Dette kjøper jeg ikke.

    Dette må være at hu styrt av han Tin-Tin (som var noen år eldre enn meg) eller noe (som jeg lurer på om misbrukte min lillesøster Pia, under hans cowboy/indianer og politi/røver-leker, rundt 1978/1979).

    Så dette må jeg klage på.

    Dette er terror fra politiet, at de hele tida kommer på døra mi, med tulle saker.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg ser at dette er verket, til en som heter noe med Benzen.

    Min yngre halvbror Axel og jeg møttes seinere i Oslo (jeg begynte på NHI høsten 1989, og Axel sin far flytta fra min mor, og ble ilag med ei Mette Holter i Oslo).

    Og Axel ble sammen med ei Heidi Benzen, rundt 1995.

    (Axel sa hu var fra Son.

    Men hu var muligens fra Drøbak.

    Har jeg funnet ut, når jeg har drevet med slektsforskning.

    Og jeg lurer på om hu tulla med meg, da jeg prøvde å ta opp ex-phil, på UIO, etter å ha bodde ti år i England (fra 2004 til 2014).

    For hu er visst en slags evighetsstudent på UIO).

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: tir. 3. jan. 2023 kl. 20:36
    Subject: Re: Svar på henvendelser
    To: post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no, post post@opo1.no, post post@finkn.no, inger.lise.blyverket inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, tr@forbrukertilsynet.no, abuse@telia.com, postkasse@datatilsynet.no, fmoavsh@statsforvalteren.no, eian@eianadvokat.no

    Hei,

    siden at jeg sendte dere den forrige mailen, så har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, osv.

    (For det er mange saker samtidig.

    Det er arve-saker og rettighetssaker og nett-troll-saker (de bestiller masse ‘dritt’ i mitt navn på nettet) osv.).

    Så det er mulig at hu advokat-dama (Eian) kan stramme dere opp litt.

    For jeg mener at jeg har forklart i det lange og det breie, i min forrige mail, om hva som har skjedd.

    Og så får jeg dette pirke-svaret.

    Da må jeg klage synes jeg.

    Så jeg vil heller ha svar fra en overordnet hos dere.

    Det var det samme for noen år tilbake.

    Han sjefen deres Presthus døde (tok han egentlig selvmord, kan man kanskje lure på).

    Og han hadde trenert mine klage-saker, i mange år.

    Så om dere kan rydde opp etter han også.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også vært i kontakt med ei Liv Øyan hos dere tidligere, med flere.

    Skjerpings!

    tir. 19. apr. 2022 kl. 15:31 skrev post@spesialenheten.no post@spesialenheten.no:
    Det vises til e-poster fra deg 4. april 2022 og 14. april 2022. Vedlegget i e-posten din fra 14. april 2022 er en underretning om avgjørelse i sak hos politiet.

    For spørsmål i forbindelse med dette brevet må du henvende deg til politiet.

    Spesialenheten for politisaker

    Spesialenheten behandler anmeldelser mot politiet og påtalemyndigheten for straffbare handlinger begått i tjenesten. Dette betyr at Spesialenheten ikke har anledning til å behandle anmeldelser som gjelder andre enn politiet og påtalemyndigheten. For anmeldelser mot andre enn politiet og påtalemyndigheten må du henvende deg til politiet.

    Anmeldelse

    En anmeldelse er en melding du gir til Spesialenheten om en hendelse som du mener er straffbar. For at noe er straffbart, må den rammes av en straffebestemmelse, i hovedsak en straffebestemmelse i straffeloven. Eksempler på straffebestemmelser som Spesialenheten vurderer om politiet kan ha brutt, er straffeloven § 171 og § 172 om tjenestefeil, straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt, straffeloven § 271 om bruk av makt og bestemmelser i vegtrafikkloven i forbindelse med at politiet har kjørt i utrykning.

    Det er straffbart å bevisst rette en uriktig anklage mot noen, også mot ansatte i politiet.

    Klage

    Dersom du mener at politiet har gjort en feil uten å bryte loven, kan du sende en klage. Hvis du for eksempel mener at politiet kunne ha opptrådt på en bedre måte, du mener de har opptrådt kritikkverdig, du er misfornøyd med hvordan du har blitt behandlet, du ønsker at politiet skal lære av sine feil el., er det ikke snakk om at politiet har opptrådt straffbart. I et slikt tilfelle er det ikke anmeldelse, men klage som er rette måte å melde fra om hendelsen. Klagen sender du til politimesteren i det politidistriktet som hendelsen har skjedd. Du kan lese mer om dette her: https://www.politiet.no/kontakt-oss/klage-pa-politiet/klage-pa-tilsette-i-politiet/

    Du kan også klage på etterforskningen av en sak hvis du mener det er gjort en feil i etterforskningen. Det er påtalemyndigheten som behandler slike klager. Har du spørsmål om klage på etterforskningen av en straffesak, kan du ta kontakt med politiet der du bor.

    Dersom du mener å anmelde ansatte i politiet, ber vi om at du opplyser:

    1. Ditt fulle navn og fødselsdato (for at vi skal være sikre på at vi registrere deg som part i saken og ingen andre)
    2. Kontaktinformasjon: postadresse, e-postadresse og telefonnummer (for å kunne sende deg bekreftelse på anmeldt forhold, komme i kontakt med deg for avhør, sende deg påtalevedtak etc.)
    3. Hvem eller hvilket politidistrikt du ønsker å anmelde (dersom du kjenner tjenestepersonens navn eller tjenestenummer og hvilket politidistrikt det gjelder)
    4. Hva du ønsker å anmelde (Gi en kortfattet beskrivelse av hendelsen og hva du mener politiet har gjort som er straffbart)
    5. Hvor skjedde hendelsen
    6. Når skjedde hendelsen
    7. Vitner
    8. Andre opplysninger (eks. lydopptak, foto, video, dokumenter)

    Med vennlig hilsen

    Spesialenheten for politisaker

    Postboks 93, 2301 Hamar

    Tlf: 62 55 61 00

    Fax: 62 55 61 01

    E-post: post@spesialenheten.no

    www.spesialenheten.no

    Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: Beskrivelse: SpesEnhet_logo

    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Sendt: torsdag 14. april 2022 02:14
    Til: post@spesialenheten.no
    Kopi: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no; Politikk Høyre politikk@hoyre.no; amnestyis amnestyis@amnesty.org; HRW UK hrwuk@hrw.org; postmottak postmottak@riksadvokaten.no; sfovpost@statsforvalteren.no; post@sivilombudsmannen.no; PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no; Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no; Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk; Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no; post post@opo1.no
    Emne: Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør

    Hei,

    nå har jeg fått et brev, i posten, fra politiet.

    Og det gir ingen mening for meg.

    Det er antagelig fra hu politidama, som var på døra mi.

    Den mailen, (fra 4. april), har dere ikke svart på, (såvidt jeg kan se).

    Og jeg har også sendt dere flerfoldige klager tidligere, (siden 2010 deromkring), uten at dere har virka noe særlig opptatt, av å gjøre jobben deres.

    Jeg har aldri vært i Christian Kroghs gate engang.

    Jeg vet ikke nøyaktig hvor den gata ligger.

    Og så skal jeg liksom ha vært der, og drevet med: ‘Bedrageri’.

    Det er jo fullstendig absurd, på alle måter.

    Det virker som at politiet tar inn folk som er tilbakestående.

    Det var det samme da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Der hadde de politifolk som var noen slags gorillaer, (med mer muskler enn hjerne).

    Og de lot seg non-stop lure av noen nett-troll, som daglig/ukentlig sendte tulle-e-poster, i mitt navn, til en Jobcenter-funksjonær-dame.

    Med det samme resultatet, hver dag.

    Politiet kom å dundra på døra, (opptil flere ganger hver dag), og de slo inn døra, og dro meg med, på politistasjonen.

    Fullstendig uten grunn hver dag.

    Med det resultatet, at jeg måtte være i varetekt, og så fikk jeg gå noen timer seinere.

    Det var egentlig ikke sak.

    Det var bare tull og tøys.

    Man kanskje lure på om den ignoransen for folks rettigheter, som dere og politiet viser, (spesialenheten i England, nekta etterhvert å ta imot mine mange klager, på nett-troll/identitetstyveri).

    Kan det være den nazifiseringen, som Putin sier at han prøver å rydde opp i, i Ukraina?

    Man må vel nesten si at Putin er en helt når han slåss mot dette.

    Dere hos norske myndigheter gir Putin en slags blanko-fullmakt til å gå videre, når dere kommer med det nazismen deres overfor meg, fordi at jeg går på sosialen, (eller hva grunnen kan være), og nekter å tjene meg.

    Det er kanskje fordi at jeg ikke er muslim, at dere nekter å tjene meg.

    Dette med islamiseringen av Norge, har gått for langt, må jeg si.

    Hu politidame forfølger meg virker det som.

    Ei som virka like rødruss-aktig som henne, (hu vekte meg en dag, i lag med en kollega, selv om jeg tar dette med Spesialenheten, noe dere da må si fra om til politiet, vil jeg si), har sletta meg, som kunde, hos Oda.

    Så dette lurer jeg på.

    Om dette hos Oda egentlig er forfølgelse fra politiet.

    Jeg er over 50 år og noe lignende har ikke skjedd meg før, (at noen nekter meg å handle), må jeg si.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg har også fått enda et brev fra politiet.

    Som er like absurd.

    Der sier de at jeg har drevet med trusler.

    Det gir ingen mening for meg, det heller.

    Dette er nok dumskap/dårskap fra politiet.

    Så det må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: man. 4. apr. 2022 kl. 10:37
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, Postmottak DHP Riksadvokaten postmottak.riks@riksadvokaten.no

    Hei,

    nå vekte to politifolk meg.

    (En voksen mann og en voksen dame).

    De kjørte i en sølvfarget bil.

    De var i sivil, og de viste meg politiskilt.

    Disse banka på døra, og når jeg gikk for se, så hadde de gått inn i hagen.

    Og så kom til tilbake til inngangsdøra.

    Dama sa hu at det var henne som hadde sendt meg mailer.

    Disse vekte meg.

    Jeg er vant til å jobbe skift, (fra da jeg jobba som butikksjef osv.), så jeg har ikke noe fast døgnrytme, (jeg pleide å jobbe seinvakter, hvis jeg fikk det til).

    Så jeg hadde bare sovet en time eller to.

    Så jeg var litt i ørska, (av å ikke få nok søvn).

    Og jeg forklarte politiet, (som stod utafor kjøkkenvinduet mitt).

    At jeg tar dette med Spesialenheten, og det ønsket jeg å fortsette med.

    Det har jeg forklart til gud og hvermann.

    Så hva som feiler politiet, det lurer jeg på.

    De dukker opp hjemme hos meg, uten av avtale, og vekker meg, og trasker rundt i hagen, osv.

    Så det må jeg klage på.

    Som butikksjef osv., så er jeg vant til å prøve se representativ ut.

    Så jeg pleier å bruke sånn rynkekrem i trynet, osv.

    Og jeg sjekka i speilet.

    Men når jeg er i ørska, så er det ikke alltid jeg ser, om det er noen rester etter rynkekrem i trynet, om morgan.

    Så det er ydmykende.

    At dere/de ikke har noen respekt for privatlivets fred.

    Og at dere ignorerer det jeg skriver, (om at jeg ønsker å klage, til Spesialenheten).

    Og bare hersjer med folk, istedet.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 12:33
    Subject: Klage/Fwd: Avtale tid for avhør
    To: post post@spesialenheten.no
    Cc: Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, postmottak postmottak@riksadvokaten.no, sfovpost@statsforvalteren.no, post@sivilombudsmannen.no post@sivilombudsmannen.no, PFU Pressens faglige utvalg pfu@presse.no, Post (Medietilsynet) post@medietilsynet.no

    Hei,

    jeg viser til min mail fra 12. november, (som også er om samme politidame), som dere ikke har svart på.

    Og nå får jeg noe tull om VG?

    Dette gir ingen mening for meg.

    At politiet skal kaste bort tida til folk, på ting, som åpenbart er tull og tøys.

    Det må jeg klage på.

    Dere må også få ræva i gir, (som folk sier), når det gjelder å etterforske mine klage-saker, fra da jeg bodde i England osv., (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).

    Jeg vet at han sjefen deres Presthus er død, (for jeg leser nettaviser som nettopp VG).

    Men det er ingen unnskyldning, for at dere skal nekte å gjøre jobben deres, vil jeg si.

    Og så får dere be hu tøysete politidama om å ta seg sammen, og slutte med det åndssvake maset sitt, (må jeg kalle det).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Politiet snur på en sak her.

    Det er jeg som har anmeldt VG til PFU, osv.

    For de kansellerte meg, på sitt debattforum VGD, mens jeg bodde i England.

    Uten noen åpenbar grunn, må jeg si.

    (Jeg hadde da vært en aktiv debattant, på VG, i mange år.

    Det var en som ble kalt SirSirSir, (en Olafsen), på irc-kanalen #quiz-show, (hvor vi begge var op-er), som hypet VGD, i sin tid).

    Og en VG-ansatt ved navn Torry Pedersen, (var det vel antagelig, det var ihvertfall han som da var sjef for VGD), slettet noen debatt-tråder, hvor jeg forklarte om tull fra hovedkontor-sjefene, fra min tid som butikksjef i Rimi, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Så VG/VGD har trakassert meg, (som Nettavisen, Aftenposten og Dagbladet sine debatt-forum), så dette gir ingen mening for meg.

    Det er egentlig omvendt, for jeg har liksom ‘anmeldt’ VG/VGD til PFU, (for å si det sånn).

    Så dette virker som noen slags apestreker, (fra VG og politiet), må jeg nesten si.

    Så dette må jeg klage på.

    Skjerpings!

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Trine Rydstrøm Trine.Rydstrom@politiet.no
    Date: tir. 4. jan. 2022 kl. 11:42
    Subject: Avtale tid for avhør
    To: eribsskog@gmail.com eribsskog@gmail.com

    Hei igjen,

    Politiet ønsker din forklaring i en sak hvor du er anmeldt av VG.

    Som mistenkt har du ikke plikt til å forklare deg, men det er fint hvis du tar kontakt for å bekrefte at du evt. ikke ønsker å forklare deg.

    Håper på å høre fra deg.

    Mvh.

    Trine Rydstrøm

    Politibetjent

    Oslo politidistrikt

    ENV – Avsnitt 2 for lokal etterforskning

    Telefon: 45879351

    E-post: trine.rydstrom@politiet.no

    www.politiet.no

        DSC_1413 politi.jpg

    261K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Jeg sendte en e-post til Norsk Pasientskadeerstatning

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Og enda en klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 30. mai 2022 kl. 21:18
    Til: npepost@npe.no
    Kopi: postmottak@spk.no, calmquist@eurojuris.no, post@advokatforeningen.no, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, presse@spk.no, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, “fpvs.kontakt” <fpvs.kontakt@mil.no>, post@ombudsmann.no, sfovpost@statsforvalteren.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, oholter@mil.no, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, postmottak@sivilombudet.no, fko@mil.dk, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, pol-forkontor@politi.dk, post <post@finkn.no>, “inger.lise.blyverket” <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, tr@forbrukertilsynet.no, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, tss@npe.no, msp@npe.no, Aisha Rahi <aik@helsetilsynet.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 10. mai (se vedlegg).
    Det virker som at dere skriver det samme, i alle brevene deres, uten å lese det jeg har skrevet.
    Så det må jeg klage på.
    I min forrige mail, så skrev jeg, at jeg ønsket at en overordnet skulle svare.
    Men likevel så får jeg svar, fra samme person.
    Jeg så på Deres nettsted, at Deres direktør heter Jørstad.
    Send det til han Jørstad da (hvis dere må ha det med teskje).
    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    PS.
    Det er også sånn, at jeg sendte klagen til Helsetilsynet.
    Men de har sendt det videre til dere (etter 5-10 år).
    Og hu som sendte det videre, hadde et pakistansk navn, eller noe.
    Så det kan jo være, at hu sendte det feil, tenker jeg.
    For de fra de rare landa nedi der, kjenner kanskje ikke det norske samfunnet så bra, tenker jeg.
    Så jeg lurer på om hu må ha sendt det feil.
    For dere hos Norsk Pasientskadeerstatning, har jo vært en del i nyhetene/media osv.
    Og da er det om feil-operasjoner osv. ofte, vil jeg si.
    Og dette jeg klager på er jo ikke en feil-operasjon.
    Det er snakk om en uregelmessig tvangsinnleggelse, i 2015.
    Så det er kanskje feil folk, som ser på dette nå, tenker jeg.
    Men jeg hadde en kneoperasjon, i 1996.
    Og da tulla de, da skulle sette inn kateter.
    En mannlig sykepleier kjørte meg til operasjonssalen.
    (Dette var på Aker sykehus).
    Og han insisterte på, (over den danske legen Bjerre), at jeg skulle få bedøvelse før kateter.
    Og hu som satt kateter, hu var på opplæring.
    Og jeg kjente gjennom bedøvelsen, at hu liksom gikk inn for å skade penis, (med gjentatte harde støt, med butten av slangen), når hu satt inn den ledningen, i pikken min, (som de sier).
    Så jeg måtte skrike ut, (selv om jeg begynte å sovne av bedøvelsen), for å få denne skadingen til å slutte.
    Og dette var foran et helt årskull, (eller noe lignende), av medisin-studenter, (som brukte min operasjon som en case-oppgave, eller noe lignende).
    Så det må jeg klage på.
    At det bare var kaos og tull, hos Aker sykehus, i 1996.
    Etter at noen nazi-politifolk, som var bevæpnet, tvangsinnla meg, i 2015.
    Så var det en irakisk lege, eller noe, som låste seg inn til meg, når jeg dusjet, for å se på tissen min, (kunne det virke som).
    Så det virker som at legene/helsevesenet er for interesserte i mine private organer.
    (Noe sånt).
    Så det må jeg klage på.
    Skjerpings!
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: fre. 8. apr. 2022 kl. 19:08
    Subject: Og enda en klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <npepost@npe.no>
    Cc: <postmottak@spk.no>, <calmquist@eurojuris.no>, <post@advokatforeningen.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <fko@mil.dk>, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, <pol-forkontor@politi.dk>, post <post@finkn.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <tr@forbrukertilsynet.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 17. mars, (se vedlegg).
    Jeg har gått på handel og kontor, i sin tid.
    Og der lærte vi, at man ikke trenger å skrive en klage, i form av et skjema.
    Det skal være nok, å formulere klagen, med vanlig språk, (i et skriv).
    Noe jeg tidligere har gjort.
    Så dette må jeg klage på.
    Dette skjema-maset deres, blir litt sånn Sovjet-stat, synes jeg.
    Så det må jeg klage på.
    Jeg ønsker heller å få svar, fra en overordnet, om dette.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 3. mar. 2022 kl. 16:22
    Subject: Enda en klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <npepost@npe.no>
    Cc: <postmottak@spk.no>, <calmquist@eurojuris.no>, <post@advokatforeningen.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <fko@mil.dk>, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, <pol-forkontor@politi.dk>, post <post@finkn.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <tr@forbrukertilsynet.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 7. februar. (Se vedlegg).
    Jeg driver også med en frostskade-sak mot Forsvaret, (fra førstegangstjenesten).
    (Som Forsvaret har trenert, i alle år.
    For å si det sånn).
    Så det blir litt mange sånne saker, (for tida), må jeg si.
    Det ordet ‘pasient’, synes jeg at er litt negativ ladet.
    Så jeg liker ikke navnet på etaten/organisasjonen deres.
    For jeg mener at det var urettmessig/ulovlig, at de tvangsinnla meg, (og prøvde å lobotomere meg, kunne det virke som), i 2015.
    Jeg har som sagt sendt klage til Helsetilsynet.
    Jeg vet ikke hvorfor de sender meg rundt som en kasteball.
    De har ikke forklart noe om sine handlinger, (sånn som jeg husker det).
    De har ikke gjort noe på 6-7 år, og så har de sendt dette til dere, (uten å forklare meg noe), kan det virke som.
    Så dette må jeg klage på.
    For dette er yttest kritikk-verdig.
    Må jeg si.
    Dere vil også ha det til at jeg ikke vil ha erstatning.
    (Kan det virke som).
    Men det er feil.
    Jeg ønsker erstatning, (helst så mye at jeg kan begynne et nytt liv, i utlandet, sånn at jeg kommer litt bort fra dette tabu-belagte, rundt dette med tvangsinnleggelse og ‘pasient-stempling’).
    Så dette må jeg klage på, at dere vrir og vrenger på dette.
    Jeg har aldri skrevet at jeg ikke ønsker noe erstatning.
    Det er det motsatte av hva jeg ønsker.
    Dess høyere erstatning, dess bedre, mener jeg.
    Så dette må klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 25. jan. 2022 kl. 12:54
    Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <npepost@npe.no>
    Cc: <postmottak@spk.no>, <calmquist@eurojuris.no>, <post@advokatforeningen.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <fko@mil.dk>, Postmottak HTIL <postmottak@helsetilsynet.no>, <pol-forkontor@politi.dk>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 5. januar, (se vedlegg).
    Jeg har ikke kontaktet dere.
    Jeg har klaget til Helsetilsynet.
    Og dere skriver bare: ‘Vi har fått videresendt en henvendelse’, i brevet.
    Men var det fra Helsetilsynet?
    Hvem sendte dette til dere?
    Sånt er vel vanlig å opplyse om.
    Så dette blir som fremmedgjøring.
    Dette må jeg klage på.
    Som dere kan se lenger ned i mailen, så driver jeg også på med en frostskade-sak (fra førstegangstjenesten) for tida.
    Og det er også mange andre saker (som lagerbod-sak, oppløsning av sameie-sak, arv etter mormor-sak, omsorgssvikt-sak, forfatterstipend-sak og en rekke arbeidssaker osv.).
    Så det blir mange saker på en gang.
    Men høsten 2017, så bodde jeg i Tuebrook i Liverpool.
    Jeg fikk noen penger, (selv om det var for lite), for den nevnte sameie-saken, og så flytta jeg til England, for å jobbe som selvstendig næringsdrivende, (for vaktmesteren i Drammensveien/Narverud Apartment, var så frekk, og gjorde narr av meg, fordi at jeg var arbeidsledig).
    Så jeg fikk ikke noe brev fra dere.
    Noen hadde kontaktet Folkeregisteret, og byttet adresse for meg, til den plassen i Liverpool, (5 Leather Lane/Hope Chambers), som jeg bodde i, fra 2006 til 2011.
    Det er noen nett-troll, som tuller med meg, noe har jeg rapportert om, til Datatilsynet, (det er mange hundre/tusen saker, som Datatilsynet har fått kopi av).
    Så dette er nytt for meg, (må jeg si).
    Det som skjedde var at jeg bodde ti år i England, (fra 2004 (2005) til 2014).
    Og jeg bodde på gården til en onkel i Kvelde, våren 2005, (etter krøll med Lånekassa, HiO IU og University of Sunderland).
    Og jeg ble utsatt for et mordforsøk der, 25. juli 2005, (på min 35 års-dag).
    (Politiet vil ikke etterforske.
    Dette var mens min onkel og hans samboer var på MC-ferie til Danmark.
    Og jeg skulle passe gården).
    Så jeg flykta til England igjen.
    (Jeg ringte politiet i Norge, fra en telefonkiosk ved Goodison Park.
    Men politiet ville ikke tjene meg.
    Virka det som).
    Og så bodde jeg i England til 2014.
    Og så flytta jeg tilbake til Norge.
    (The Jobcenter tulla med min støtte.
    Så jeg måtte den siste tiden leite etter mynter på gata.
    Og så fikk jeg cirka 500 pund, (halvparten av det de skyldte).
    Og da kjøpte jeg en billig flybillett, og leide et billig rom, i sovesal, på Anker Apartment, på Grunerløkka.
    Og så hjalp Nav Grunerløkka, (de sendte meg til Nav Østensjø), meg.
    De skaffet meg en hybel på Slependen.
    Og jeg snakket med Nav Bærum, og grunnen til at jeg skulle flytte tilbake, (jeg måtte si det sånn, for å forklare om det Jobcenter, var ikke så lett).
    Det var for at jeg skulle ta ferdig ex phil-studier, på UIO, (jeg har egentlig en grad fra NHI/HiO IU, så det med ex-phil, var bare noe jeg gjorde, for jeg kjente en gjeng med gymnas-damer, fra mitt hjemsted Berger sitt nabosted Svelvik, og jeg hang med disse, som ung student, inne i Oslo).
    Og så skulle jeg på forelesning, på UIO, en dag, i februar 2015.
    Og så kom det væpnet politi, på døra mi.
    Og de fikk tak i koden til døra mi, (på en eller annen måte).
    Og jeg filmet at de brøt seg inn, og da forlangte de å slette opptaket, på min mobil.
    Og noen leger var også der, (en tysk lege ved navn Schneider).
    Og det stod en legevakt-bil utafor vinduet mitt, (noe jeg ikke har sett i Svelvik/Oslo/Liverpool).
    Og disse bevæpnede politi-folka tvang meg inn i en sykebil.
    Og en lege ved navn Botten, lot meg ikke gå, (for å gjøre en lang historie kort).
    De ville etterhvert at jeg skulle ta en undersøkelse, som kunne minne om lobotomering, på et sykehus i Drammen, hvor min stesøster Christell Humblen, (som er involvert i den nevnte omsorgssvikt-saken), jobbet.
    Så det virka skummelt, synes jeg, (for jeg har ikke snakket med Christell siden 2001 deromkring, og jeg vet ikke hvor jeg har henne, hun har noen ganger lynne som en demon, (ihvertfall på 80-tallet), må jeg si).
    Så jeg rømte til Danmark, en gang jeg ble sendt for å kjøpe klær, i Asker sentrum, (for jeg regna med at de ville la meg gå, med en gang, jeg forklarte til alle, at jeg var i Heimevernet osv., og jeg regna med at det bare var en misforståelse, siden at han tyske legen Schneider, ikke visst hva Heimevernet var, siden at de ikke har noe lignende, i Tyskland, (så jeg tok ikke med meg noen klær osv., når politiet tvang meg inn i sykebilen)).
    Og i Danmark så prøvde jeg å besøke min grandtante Unse.
    Men hun hadde flytta, (hu pleide å bo i Vedbæk, utafor København).
    Og jeg ringte min lillesøstera Pia, i Norge, (fra hovedjernbanestasjonen i København), men hu var helt følelses-løs, og ville ikke hjelp meg å etablere meg, i København.
    Så jeg dro, (etter å ha sittet inne på jernbanestasjonen hele natten), til den norske kirke der.
    Og en prest, (Magne), hjalp meg, så jeg fikk en madrass-plass, på gulvet, på en sovesal, drevet at Kirkens Korshær, i utkanten av København, (ved en bro som het Bispebroen, eller noe lignede, på Nørreport, heter det vel).
    Og da måtte jeg leve som flaskesamler, hele våren (og litt av sommeren).
    Og så ble jeg tvangsinnlagt der og.
    Det var etter at det danske politiet, hadde hentet meg, på helligdag, som jeg dro til den norske kirke igjen.
    Da var det gudstjeneste, og han Magne var ikke der.
    Og ei ‘nazi-dame’ der hadde visst ringt politiet.
    Uten at det ga noen mening.
    For den kirken skulle jo være, for nordmenn i Danmark.
    Men det satt ei svensk dame der, (sammen med ei norsk venninne).
    Så de hadde kanskje blitt litt svenske, da.
    Hva vet jeg.
    Og da var det en dansk lege som het Rasmus, som lot meg gå, fra en politistasjon ved Vesterbro, (heter det vel).
    Og da skulle jeg få en erstatning, sa en dame som jobbet på den politistasjonen.
    Men den erstatningen har jeg ikke fått.
    Men så ble politiet som den norske kirken, og de snudde seg mot meg, istedet for å hjelpe meg, og jeg ble tvangsinnlagt av fire politifolk, og etterhvert transportert til Norge, som de sa.
    Og så måtte jeg være på Blakstad igjen, (med vonde føtter på grunn av fotvorter, noe de ikke hjalp meg med).
    Før jeg slapp ut, noen dager/uker før min 45 års-dag, sommeren 2015.
    Så dette gir ingen mening for meg.
    Det må være noen slektninger som snakker dritt om meg, eller noe lignende, (det er nok av motiv, jeg har arve-saker og omsorgssvikt-saker).
    Og så hører myndighetene/kirken osv., på mine skrullete slektninger, da.
    Noe sånt.
    Så dette må jeg klage på.
    Det var også sånn, at den måneden jeg skulle flytte fra Norge igjen, (juli 2017), så ville min yngre halvbror Axel møtte meg, på Grunerløkka.
    Han hadde med en kamphund, som jeg seinere har funnet ut, av tilhørte hans amerikanske ‘Fargo-samboer’.
    (Og det nevnte han ikke, at det ikke var hans hund).
    Og han ville møte meg på stamstedet til lillesøsteren til min tidligere Rimi-underordnede, (som var veldig klam/hatsk/selskapssyk/egoistisk/umoden), David Hjort, (jeg jobbet som Rimi-butikksjef i mange år), på Grunerløkka, og det stedet var helt forandret, det var nå bare afrikanere der.
    Og så var det sånn, at Axel hadde fått vite, (på en eller annen måte), at jeg endelig, (etter bortimot ti år), skulle få noen penger, for min sameie-sak, (som Drammen Tingrett hadde tulla med i alle år, men nå hadde min barnløse grandonkel dødd, og da kunne en onkel selge det, på det åpne markedet, istedet for at jeg fikk selge meg ut, da jeg trengte pengene, som arbeidsledig i England, (jeg hadde tenkt å dra til Kripos i Oslo, og da trengte jeg penger til flybillett osv.), mange år tidligere).
    Og Axel sa også, at han hadde fått min del, av min mor, (som døde i 1999), sin arv, etter vår mormor, (som døde i 2009).
    (Så disse pengene/tingene etter min mormor, (som var etterkommer av danske adelige), skulle jeg ha fått, i England, når jeg trengte/spurte om de, bortimot ti år tidligere).
    Men på nachspielet, hos Axel.
    Så fikk han anfall.
    Han nektet meg å ta med noe arv, (jeg som er eldst fikk kjøkken-ting, og Axel, (som er kokk), fikk staselige malerier av våre danske overklasse-forfedre).
    Og han sa også, at jeg burde kaste meg ut, fra hans terrasse, i fjerde/femte etasje.
    Og Axel hadde et slags bur i stua, som han leide ut, til en leieboer, som ikke hadde nøkler, (virka det som), og som lå og peisa, på ei blondine, (som han hadde møtt på byen), mens Axel og jeg, satt i stua, noen meter unna, og prata om arv, osv.
    Så jeg dro derfra, og jeg har ikke hatt noe med Axel å gjøre, etter dette, (selv om han og hu ‘Minesota-dama’, (som han sier er fra Texas), har mitt arvegods, etter min mor/mormor).
    Så Axel har klikka helt, virker det som.
    Han gikk på Bogstadveien Spesialskole, i snaue ti år vel, på 80/90-tallet.
    Og jeg vet ikke hva som feiler han.
    Jeg har spurt Oslo Kommune, om hva som feiler Axel, (som kun har samme mor som meg, og som er en åtte år yngre attpåklatt, født utenfor ekteskap), men de vil ikke svare.
    Så dette kan man kalle en bekymringsmelding, om han.
    Og min lillesøster Pia, var også umoden, hu fikk ikke begynne på skolen, i første klasse, (da jeg skulle begynne i andre klasse), men min mor måtte hente henne, og den kvinnelige rektoren, var det vel, (på Torstand skole, i Larvik), stod og forklarte om dette, til min mor, i skolegården, så min nye klassekamerat Atle Farmen, (for jeg hadde gått på Østre Halsen skole i første klasse), gjorde narr av Pia, og sa hu var dum, (han visste kanskje ikke at det var min søster).
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg har også skrevet om disse sakene, på mitt nettsted:
    https://johncons.angelfire.com/arrestertogtvangsinnlagtidanmark.html
    https://johncons.angelfire.com/arkiv.html
    (Med mer).
    PS 2.
    Norsk Pasientskadeerstatning er vel for folk, som har fått feil-operasjoner osv., på sykehus.
    Men jeg klager ikke på noe sånt.
    Jeg klager på at politiet kom og tvangsinnla meg, på russisk vis, (noe som visst var vanlig under Stalin-tida, (i Sovjet), at de tvangsinnla folk som var motstandere av kommunismen, for eksempel).
    Jeg har forklart til mine slektninger i Dørumsgaard-slekten, (min morfars fetter Arne Dørumsgaard måtte også bo i eksil, og jeg var i kontakt med hans sønn Terje nylig, heter han vel).
    At jeg flytter til utlandet igjen, med en gang jeg får muligheten.
    For de ville at jeg skulle hjelpe Arne Dørumsgaard sitt unge oldebarn, (en Telemark-gutt), med slektsforskning.
    Men det turte jeg ikke, for hvis man skriver med slektninger, under atten år, så blir man stigmatisert, (det ble jeg av lege Enger, på et møte, med en klage-kommisjon, på Blakstad).
    Så jeg flytter til utlandet igjen, (som Arne Dørumsgaard), med en gang jeg får muligheten.
    For nå tuller nesten alle nordmenn med med, (etter at jeg var tvangsinnlagt).
    Min yngre halvbror Axel tuller med meg, og Oda-budet tuller med meg, (han gikk gjennom hagen til neger-naboen, når han skulle levere varer til meg), osv., osv.
    Så jeg ønsker erstatning, så jeg kan etablere meg på nytt, i et nabo-land, (eller noe lignende), etter dette tullet, som har ødelagt mye for mitt rykte, osv.
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: søn. 23. jan. 2022 kl. 05:39
    Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <calmquist@eurojuris.no>, <post@advokatforeningen.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <fko@mil.dk>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 6. januar, (se vedlegg).
    Jeg synes det er rart at dere ikke skjønner noe av denne saken, for jeg har opplyst navn på vitner, (som min medsoldat Odd Sundheim fra Valdres og min medsoldat Bøe fra Skotbu/Follo).
    Og jeg har også skrevet om denne saken, blant annet på en egen nettside, (fra 2016), på mitt nettsted: 
    https://johncons.angelfire.com/frostskadesak.html
    Og jeg har også skrevet om hvordan/når jeg fikk frostskaden, (på en vinterøvelse i 1993), i min memoar-bok Min Bok 3, (fra 2012), hvor jeg har skrevet om alt som skjedde mens jeg avtjente førstegangstjenesten:
    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf
    Jeg har tidligere vært i kontakt med Drammen Advokatvakt, (etter råd fra Drammen Tingrett, som bare tulla med meg), om en sameie-sak.
    Og da var det en advokat, som ga meg råd, på hovedbiblioteket i Drammen, (dette var om en eiendom i Holmsbu, som da som da hørte under Drammen Tingrett, for dette var før Viken ble dannet osv.).
    Så jeg sender kopi til han.
    Og jeg sender også kopi til Advokatforeningen, siden at jeg ikke fant mail-adressen til Drammen Advokatvakt, på deres nettsted.
    Så kan de kanskje hjelpe meg med dere.
    For her blir jeg ranet, (må jeg si).
    Og deres sjef, (som er nevnt sist i brevet), heter jo Bøe, (til mellomnavn), som nevnte Bøe fra Skotbu.
    Så her lukter det inhabilitet, må jeg si.
    Og at man skal klage til Forsvaret, på dere hos Statens Pensjonskasse.
    Da vil jeg gjerne se et organisasjons-kart, (eller noe lignende), hvor det står om, at Statens Pensjonskasse sorterer under Forsvaret.
    Dette virker som noe surr, må jeg si.
    Dette går ihvertfall over huet på meg, må jeg si.
    Statens Pensjonskasse er ikke del av Forsvarsdepartementet.
    Men dere er del av Arbeids og Inkluderingsdepartementet, (som det visst heter nå, ifølge Wikipedia).
    Så at klagen min blir sendt sånn, mellom departementene, (fra Forsvaret til Statens Pensjonskasse, og så tilbake igjen).
    Det synes jeg at virker veldig rart.
    For da går det ikke tjeneste-veien, vil jeg si.
    Så da lurer jeg på om dette er noe tull/surr.
    Og da er det sånn at jeg blir fremmedgjort, (på grunn av deres ‘Kafka-surr’), vil jeg si.
    Så det må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: søn. 9. jan. 2022 kl. 18:48
    Subject: Klage/Fwd: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: Forsvaret <forsvaret@mil.no>
    Cc: <postmottak@spk.no>, <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>, <fko@mil.dk>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 20. desember, (se vedlegg).
    I min forrige mail til dere, så skrev jeg, at jeg ønsket at en overordnet, (som for eksempel daglig leder), skulle svare på dette.
    (Min yngre halvbror Axel Thomassen, (som var kokk under førstegangstjenesten), har en stemor, som heter Mette Holter.
    Så da blir det vel litt fare for inhabilitet, (siden at brev-skriveren også heter Holter), har jeg tenkt).
    Jeg kan ikke se at det har skjedd.
    Så det må jeg klage på.
    Min danskfødte mormor var barnebarn av en dansk forsvarssjef, (Anders Gjedde Nyholm), og oldebarn av en annen dansk general, (Ludolph Erasmi Fog).
    Dette høres kanskje gjevt ut i våre dager.
    Men da jeg var i militæret, så var det ingen som hadde hørt om EØS-avtalen, så da var vi kanskje mere norske, og danske generaler, var liksom ikke noe som stod så høyt i kurs, må man vel si.
    Så det er mulig at det kan være noe rundt min danske forsvarssjef-tippoldefar, som gjør, at det blir mye rare brev, og at mye rart skjedde, under førstegangstjenesten.
    Jeg burde kanskje ha blitt fritatt, for min førstegangstjeneste, siden at jeg syntes at det hadde blitt rart, å vært for eksempel lagfører, siden at jeg hadde danske general-forfedre, (det er jo en viss rivalisering mellom Norge og Danmark også, må man vel si, man sier for eksempel: ‘Du mistet en hanske din dumme danske’, som en slags regle, i Norge).
    Og disse brevene fra Holter/Forsvaret, har vært svar, på mailer, som Forvaret har fått kopi av.
    Forsvaret sendte egentlig sitt svar, i høst.
    (Da fikk jeg en kopi, av Forsvaret sin mappe, om meg, (når det gjelder sesjons-prøver, osv.).
    Så dette nå før jul, blir som noen slags sprell, fra Forsvaret, må man vel nesten).
    Så hva dette skal bety, det kan man lure på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her kan dere lese mer om min tipptippoldefar Ludolph Fog (min mormors oldefar):
    https://da.wikipedia.org/wiki/Ludolph_Fog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: ons. 29. des. 2021 kl. 07:08
    Subject: Enda en klage/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Forsvaret <forsvaret@mil.no>, <oholter@mil.no>, Postmottak ASD <postmottak@asd.dep.no>, <postmottak@sivilombudet.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra fra 8. desember (se vedlegg).
    Som jeg skrev i den forrige mailen, så ønsket jeg svar fra en overordnet, om dette.
    Jeg kan ikke se at det har skjedd.
    Så det må jeg klage på.
    Vennligst send dette til en overordnet (daglig leder/administrerende direktør) nå.
    (For dette går veldig i sirkler, på en dum måte, uten at noe går fremover.
    Og uten det jeg har lært, om sånne saker som dette, på handel og kontor, (i sin tid), blir tatt hensyn til.
    Så det må jeg klage på).
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 30. nov. 2021 kl. 17:19
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 10. november, (se vedlegg).
    Dette har jeg svart om i en mail, fra 6. november.
    Så hva dette skal bety, at jeg oppleve dette gnålet igjen.
    Det kan man lure på.
    Jeg ba også om å få svar fra en overordnet.
    Og så får jeg svar fra samme person.
    Det må jeg klage på.
    Her må deres bedriftshelsetjeneste trå til med et nytt par briller, med sterkere brilleglass, (kan det virke som), for å fleipe litt.
    Vennligst send dette til en overordnet nå.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: lør. 6. nov. 2021 kl. 00:24
    Subject: Klage/Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 27. oktober.
    (Se vedlegg).
    All den informasjonen dere trenger står i den forrige mailen.
    Så da trenger jeg vel ikke kaste bort tid på å fylle ut den samme informasjonen, på et skjema, tenkte jeg.
    Akkurat dette har jeg lært om av en flink handel og kontor-lærerinne ved navn Helle, (på Sande videregående), i sin tid.
    Så dette må jeg klage på.
    Da lurer jeg på hvordan service-innstilling dere har, når dere kaster bort tida til folk på denne måten, med unødvendig mas/gnål.
    Dette må jeg klage på.
    Jeg ønsker å heller få svar fra en overordnet om dette, (sånn at jeg slipper å bli terget mer av tull fra vikarer, eller hva man skal kalle dette).
    Og se også å send den erstatningen, (og også min pensjonsbeholdning, som jeg har etterlyst fra Nav, for noe sånt som ti år siden), litt brennkvikt.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 25. okt. 2021 kl. 22:23
    Subject: Fwd: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: <postmottak@spk.no>
    Cc: <presse@spk.no>, POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>, fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>, <post@ombudsmann.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Hei,
    jeg viser til Deres brev fra 5. oktober.
    (Se vedlegg).
    Dere skriver at jeg ikke har rapportert om denne frostskaden innen X antall år.
    Men det var jo sånn, at jeg rapporterte om dette, til militærlegen på Terningmoen, (en Dr. Elle som gikk under flere klengenavn, blant annet ‘Dr. Mengele’ og ‘Elle-Melle’).
    Og han Elle dro jeg til, den samme dagen, som vi kom hjem, fra vinterøvelsen.
    (Eller om det var dagen etter).
    Og som jeg skrev i den forrige mailen, så tulla Dr. Elle.
    Han ga meg en salve som ville gjort frostskaden værre, (fordi den inneholdt vann), forklarte min medsoldat Sundheim.
    Og vi på laget, var jo nesten som i den TV-serien ‘Band of brothers’, så å ikke hørt på Sundheim, det ville ha blitt rart det og.
    Og det var egentlig ikke sånn som Elle skrev, (og dere siterte om i brevet deres).
    Det var ikke snakk om sårhet, (på begge ører).
    Men det var snakk om at en bit av det venstre øret, (på størrelse med en halv ti-øring eller 25-øring kanskje), hadde blitt borte.
    Nå var det sånn, at det var tradisjon blant soldatene på Terningmoen, å dra på diskoteket Alexis, (i Elverum sentrum, jeg lurer på om min medsoldat Ragnhildsløkken prøvde å forklare meg at det het Leiret der).
    Og en gang vi var der, (et par måneder etter at en bit av øret mitt forsvant, på grunn vinterøvelsen, på grunn av frostskade).
    Så viste min medsoldat Bekkelund, (eller Bækkelund, eller noe sånt), fra Innlandet, (var han vel fra), at der og der, (inne på Alexis), så satt dattera til Mengele.
    Og dattera til Mengele viste seg å være ei pen/nett blondine, som var i tenårene nærmest.
    (Hvis jeg ikke blingsa, når Bekkelund forklarte).
    Og da lurer jeg på, om det var sånn, at ‘Innlandet-folka’ mente, at hu dattera til Mengele, liksom var ‘eid’, (som noen sier), av meg, siden at faren tulla med meg, på sjukestua, på Terningmoen.
    Og at Mengele kanskje kan ha tulla, (med meg, og muligens andre), for å prøve å bli kvitt dattera si.
    (Noe sånt).
    Og andre gang jeg rapporter denne øre-skaden/frost-skaden.
    Det var på dimmedagen, i slutten av juni, i 1993.
    Og da krysset jeg av på et skjema, (som vi fikk i kantina på Terningmoen, av ei dame fra Statens Kantiner, av en eller annen grunn).
    (Et skjema som dere fikk, som vedlegg/’attachment’, med den forrige mailen).
    Og da var jo alle i topp stemning, for vi var jo i det hardeste/tøffeste når det gjaldt førstegangstjenester, (ifølge min tidligere kamerat, (fra russeåret på Gjerdes videregående i Drammen), Andre Willassen).
    Så vi var glad for alle månedene med blodslit, (må man vel kalle det), var ferdig.
    Men likevel så tok jeg en time-out, (som de sier), fra dimme-stemningen.
    Og begynte å ta opp, med min medsoldat Bø, (som tilfeldigvis stod ved siden av meg da, i kantina på Terningmoen), angående hva jeg skulle krysse av, siden at jeg hadde fått skade på øret.
    Og Bø, (eller om det skrives Bøe), mente at jeg da såklart måtte krysse av, for at jeg hadde fått skade, under førstegangstjenesten.
    Så da gjorde jeg det, (selv om denne episoden kanskje la litt demper på dimme-stemningen).
    Så jeg har rapportert denne skaden to ganger, i 1993, (til Dr. Elle og ei kantine-dame som vel representerte troppsjefen og/eller kompanisjefen, hvordan nå det egentlig kunne ha seg).
    Så at jeg skal vært for treig med å rapportere frostskade.
    Det er feil, (mener jeg).
    Det er Forsvaret som er for treige med å betale erstatning.
    Dette kan dere godt sjekke med han Bø, (eller om det skrives Bøe).
    Han var på lag 1, (jeg lurer på om han muligens var nestlagfører der).
    Så jeg kjenner ikke Bøe så bra, siden at vi aldri var på samme lag, (de første ukene bodde vi sammen med folk, som hadde etternavn, cirka på samme plass, i alfabetet, og Bøe/B og Ribsskog/R er langt fra hverandre i alfabetet, så jeg ble egentlig ikke noe særlig kjent med Bøe, før på dimme-dagen tilfeldigvis).
    Bøe var også med på dimme-festen, (jeg skulle jobbe på Rimi Munkelia dagen etter, (Ihne ‘Rikshurpa’ Vaghmo’ var leder den dagen), men dimmedagen var en stor dag, (siden at vi hadde vært gjennom mye, i løpet av dette året, og vi var som sagt glad for at slitet var ferdig, og syntes at det derfor passet seg, med en liten feiring).
    Og jeg husker at jeg så Bøe i Akersgata, (bak Stortinget), etter X antall timer med dimme-festing og X antall halvliter.
    Jeg lurer på om Bøe stod i lag med Arvesen, (også fra lag 1).
    Bøe sa ihvertfall, (av en eller annen grunn), at han var fra Skottbu, (i Follo), og at det var der som Falkbergert-filmen ‘Sommeren jeg fylte femten’, ble spilt inn.
    Det måtte jeg le litt av, for den filmen så jeg sammen med min farmor og farfar, (på mitt gromgutt-sted Roksvoll, i Strøm/Svelvik), da jeg var i 9/10 års-alderen.
    Og den filmen var litt på kanten, for å si det sånn.
    Jeg vet ikke hvorfor Bø sa dette.
    Men på grunn av dette, så husker jeg ihvertfall at Bø er fra Skottbu/Follo.
    (Selv om jeg ikke husker fornavnet hans.
    Må jeg innrømme).
    Så dere kan høre med han Bø fra Skottbu og juli 1992-kontingenten på Terningmoen, (nestlagfører på lag 1 i tropp 1).
    Så kan nok han bekreftet dette.
    (Hvis han ikke har blitt senil.
    Eller noe lignende).
    Jeg har bodd en del år i England, (etter at jeg ble Rimi-butikksjef etter førstegangstjenesten).
    Og fra 2006 til 2011 så bodde jeg i Liverpool sentrum.
    Og da ble jeg arbeidsledig mens jeg bodde der.
    Og da tenkte jeg på hvordan jeg skulle få tak i penger.
    (For jeg hadde egentlig flykta fra Norge.
    For jeg slutta som butikksjef for å studere med data, på HiO IU.
    Og da jobba jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus ved siden av studier.
    Og da hørte jeg noe om at jeg var forfulgt av ‘mafian’, eller noe.
    Og blant annet derfor flykta jeg etterhvert til Sunderland, under dekke av at jeg skulle gå det siste året av min bachelor-grad der, (på University of Sunderland, som samarbeidet med HiO IU, for å gjøre en lang historie kort for HiO saboterte mot at jeg skulle dra dit, så jeg måtte kontakte Kilroy Education i Oslo sentrum, for å komme meg dit).
    Det var høsten 2004, at jeg flytta til Sunderland for studere.
    Så det begynner å bli noen år siden).
    Og da tenkte jeg på den frostskade-saken, (blant annet).
    Den var tema, våren/sommeren 2005.
    For Lånekassa saboterte også mot mine Sunderland-studier.
    Så de gikk i vasken på grunn av at jeg ikke fikk studielånet før etter jul, (istedet for i august/september, (ei HiO-dame hadde insistert på å sende søknad til Lånekassa for meg, men hu kødda visst, viste det seg)).
    Så derfor endte jeg opp på gården til min onkel, (min mors yngre bror), Martin Ribsskog sin samboer Grethe Ingebrigtsen, på Løvås gård i Kvelde, (i Larvik kommune), i påsken 2005.
    For jeg ville ha et familieråd, hvor jeg tok opp det fra Rimi Bjørndal, osv.
    For jeg tenkte at det var mest ansvarlig.
    Men min søster osv., ville ikke kontakte politiet, så det rant ut i sanden, og det ble istedet sånn at jeg ble værende på Løvås, som en slags slave, for Martin og Grethe.
    De heiv meg inn i en hytte, som var uisolert.
    (Den hytta kan muligens ha vært bygget av sånn øst-europeisk bil-container, som nordmenn lagde uthus av, etter krigen.
    Min tidligere Rimi-butikksjef Elisabeth Falchenberg sin lillebror John Falchenberg, måtte visst bo i en sånn container/brakke, i Larvik, noen få år før dette igjen.
    Har jeg seinere funnet ut på ‘Bokhylla’.
    For hu Falken, (som hu ble kalt), døde for noen uker siden.
    Og en gang så fikk jeg bakoversveis, da jeg kom på jobb, (som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde).
    For det stod en fremmed person, og rydda flaskebordet der.
    Og det var han John Falchenberg, fortalte butikksjefen/søstera.
    Han hadde visst vært lat, og hu skulle stramme han opp, da.
    Noe sånt.
    Så hu dreiv med voksenopplæring, (av brødre), i Rimi, uten å gi de Rimi-uniform.
    For å si det sånn).
    Og da kunne ikke jeg jobbe på Løvås gård, når det begynte å bli kuldegrader, osv.
    På grunn av frostskaden på øret, som da ville blitt værre.
    (Martin og Grethe ville ikke at jeg skulle spise dispiril, (som visst hjelper mot frostskader, siden at blodet blir tynnere).
    Og de ville ikke at jeg skulle ha vaselin på øret, (som jeg hadde i ukene etter vinterøvelsen, når vi var utendørs, på Terningmoen, for at ikke frostskaden skulle bli verre).
    Og så ble jeg jaget, på min 35 års-dag, fra Løvås.
    Martin og Grete dro på MC-ferie, (med Martin sin MC), til Danmark.
    Og ungene til Grethe var hos Grethe sin mor i Svelvik, (de bodde visst tilfeldigvis bare noen kilometer unna mitt nevnte gromgutt-sted).
    Og da forlot alle gården, uten å lære meg hvordan man skulle mate dyra.
    (Martin og Grethe sendte meg for å se etter hestene.
    Men de var forsvunnet.
    Så det var veldig rart).
    De hadde for eksempel ikke lært meg å mate hønene, sauene og hestene.
    Så det var tydelig at noe ikke hang på greip.
    De tulla nok, for ellers ville de nok lært meg å mate de forskjellige dyra, før de stakk av.
    Jeg visste ikke hvor på låven som hønene holdt til engang.
    For å si det sånn.
    For jeg dreiv mest med skogsarbeid der, (ved en eng, noen hundre meter fra gårdstunet).
    Og da kom det noen MC-folk, (eller hva det kan ha vært), å jagde meg til England igjen, (jeg kom meg såvidt til Liverpool for restene av studielånet, og der fikk jeg meg etterhvert en lavt betalt callsenter-jobb, for Arvato/Microsoft, og ei kollega der, (Marianne Høksås fra Risør, som nå jobber som bibliotekar på BI), fant plass i et ‘Commonwealth-bofelleskap’ til meg, i Walton).
    (Jeg hørte at de sa at de skulle skyte meg.
    Da jeg gjemte meg ved den nevnte enga.
    Hvor jeg var ganske kjent.
    Før jeg løp til Farrisvannet og rodde over det, med en random pram/robåt).
    Så den frostskaden har skapt mye problemer for meg.
    Og det ser jo rart ut, når man jobber i butikk/sitter i kassa også.
    Så det er kanskje en medvirkende årsak til at jeg nå er arbeidsledig.
    Og fryserom/fryselager må jeg nesten være litt skeptisk til.
    Noe som kanskje gjør eventuelle arbeidsgivere skeptiske.
    Mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (i Leather Lane), så begynte jeg derfor med ymse rettighetssaker, for å prøve å få tak noen erstatninger, (min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, så jeg har også omsorgssvikt-sak osv.).
    For å få noe ut av livet mitt, (jeg har planer om å starte opp min nettbutikk, (som solgte engelske isbre-mint), på nytt, blant annet, og jeg har også tenkt å gi ut mine memoarer på nytt, etter at Amazon klikka for cirka ti år siden, osv., osv.).
    Og da sa Forsvaret, (dette er jo over ti år siden, for jeg ble kasta ut fra Leather Lane, på urettmessig vis, i august 2011, var det vel).
    At de trengte erklæring fra en lege, om at jeg hadde frostskade.
    (Så dette med Statens Pensjonskasse, sa de ikke noe om.
    Så litt rart at de nå mener at denne saken sorterer under dere.
    Det kan man kanskje lure på.
    For å si det sånn).
    Og så hadde det seg sånn, at jeg var ute i Walton igjen, (hvor jeg bodde i det Commonwealth-bofelleskapet, som jeg måtte rømme fra, for jeg fikk ikke lov å ha varmovn på rommet, (men en barnløs grandonkel i Norge døde, så jeg fikk nok til depositum, sånn at jeg fikk min egen leilighet)).
    Men jeg ble arbeidsledig, (jeg ble tulla så mye med av ledere osv. på Arvato, at jeg måtte starte en arbeidssak, og de tok meg likevel ikke på alvor, så det ble til at jeg slutta).
    Og så skulle jeg på noe kurs, med Jet, (var det vel), noe jeg snakka med Working Links eller the Jobcenter om.
    Og de hadde kontor ute i Walton.
    Og mens jeg var der, så gikk jeg vel for å se litt, rundt der jeg hadde bodd før.
    Og da fant jeg et legekontor i Walton Village, (heter det vel).
    Men der ville de ikke gi meg time engang, (når jeg nevnte frostskade-erklæring og Forsvaret).
    Så jeg måtte gå til et lokalt legesenter, (i Liverpool sentrum), Marybone Healt Center.
    Dette var før jeg fylte 40, (husker jeg).
    Så det kan kanskje ha vært i 2009 deromkring.
    Og da måtte jeg ta sjekk av blod-trykk og veie meg, osv.
    Selv om jeg bare skulle ha en erklæring, (om at øret mitt var skadet), til Forsvaret.
    Og legen der, var en kineser, ved navn Chang, (sa han ihvertfall).
    Og han mente at øret mitt mest sannsynlig var skadet, på grunn av slåsskamp.
    Men det var jo bare tull.
    Men en kinesisk lege har vel muligens aldri hørt om frostskade-pasienter en gang.
    Så det var muligens derfor at han klikka.
    Og så har jeg sendt om denne saken, til ymse veteran-foreninger osv., i årenes løp.
    Uten å få noe særlig hjelp, dessverre.
    Da håper jeg at dere har fått svar på det dere lurte på.
    Og så håper jeg at dere kan sende denne erstatningen så fort som mulig.
    Nav (Bærum) tuller nemlig med meg, for tida.
    De har vedtatt at jeg skal få støtte til å betale strømregninger.
    Men de har liksom fått ‘mensen’, (som noen sier).
    Så de har satt seg på bakbeina.
    Og hva som feiler dem, er ikke lett å si.
    Når jeg dukker opp i resepsjonen der, så ber de meg plutselig, (etter mange uker/måneder), om å gå et nytt sted, for å levere bilag.
    De skulle ‘plutselig’ leveres et nytt sted, (sa en Steinar der), nemlig i en slags ‘konvertert’ forslags-postkasse, som de har gjemt, (mer eller mindre), i et hjørne der, (like ved gangen ut til toalettet).
    Så de behandler meg ikke på høvelig vis, (vil jeg si).
    For jeg hadde da levert bilag, i resepsjonen, i mange uker, (for Nav Trondheim heiv meg ut i kulda, uten støtte til mat/tak over hue, når jeg prøvde å bosette meg der, i 2018, etter at jeg fikk resten av grandonkel-arven, mange år forsinka, så jeg måtte bo på hotell en periode, i 2018, etter at jeg måtte flytte fra Trondheim).
    Og så begynner de plutselig å fekte med arma der, og si at jeg må levere papirene på en ny måte.
    Det syntes jeg var merkelig.
    Og mer eller mindre som noe ‘mongo’, (som de sier).
    Jeg har også en pensjonsbeholdning-sak, som jeg begynte med, på cirka den samme tida, som frostskade-saken og omsorgssvikt-saken.
    Så det er muligens sånn, at Nav derfor er sure/vanskelige.
    Fordi at de liker at jeg har en sak mot de, (for de bare spilte dumme, når jeg ønsket å få min pensjonsbeholdning sendt til utlandet, for cirka ti år siden).
    Nå tror jeg at jeg har fått med det meste her.
    Men hvis det er noe mer informasjon, som trengs, angående denne frostskade-saken, så er det bare å si fra.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———
    Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
    Date: tir. 31. aug. 2021 kl. 08:30
    Subject: SV: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
     
     
    Hei
     
    Beklager, det ble feil saksnummer.
     
    Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.
    Vennlig hilsen
    Forsvarets e-postmottak
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: 30. august 2021 03:22
    Til: presse@spk.no
    Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; fpvs.kontakt <fpvs.kontakt@mil.no>; post@ombudsmann.no; post@sivilombudsmannen.no; sfovpost@statsforvalteren.no; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>
    Emne: Frostskade under førstegangstjenesten/Fwd: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
     
    Noen personer som mottok denne meldingen, mottar ikke ofte e-post fra eribsskog@gmail.com. Les hvorfor dette er viktig
    Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.
    Hei,
    tidligere denne måneden så gikk jeg et brev, (se vedlegg), fra Forsvaret.
    De sier at det er deres hos Statens Pensjonskasse, som skal betale erstatning for frostskade på øret, (noe jeg fikk under en vinterøvelse, under førstegangstjenesten).
    Dette erstatnings-saken har jeg holdt på med, i 10-15 år nå.
    Og dette har ikke Forsvaret opplyst meg om før.
    Ellers hadde dere fått denne saken tilsendt dere tidligere.
    Som det står på et av arkene, i brevet fra Forsvaret, (se vedlegg).
    Så skrev jeg under, på dimme-dagen, (i juni 1993), at jeg hadde fått en skade, under førstegangstjenesten.
    Så dette er noe jeg har sagt hele tiden.
    Men de første årene etter førstegangstjenesten, så var jeg mest opptatt av jobb osv., (og jeg hadde en yngre søster, ved navn Pia, som var hjemløs, på den tida jeg dimma, så jeg måttte også forsørge henne mer eller mindre, (på den tida), for at hu ikke skulle havna på plata liksom, og hu flytta inn på rommet mitt, på Ungbo, noen dager etter at jeg dimma).
    Jeg må også klage på, at jeg blir sendt rundt, som en kasteball her, (mellom staten sine forskjellige organer).
    Og noen e-post-adresse, for generelle henvendelser, klarte ikke jeg å finne, på deres nettsted.
    (Ei heller mail-adresser for deres direktører/ledelse.
    For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
    PS.
    Når det gjelder papirene fra Forsvaret.
    Så kan de se ut som at jeg har skulka X antall øvelser, (i Heimevernet, som jeg ble overført til, etter endt førstegangstjeneste og en rep i mob-hæren).
    Men jeg har bodd i England, (jeg studerte først på University of Sunderland, og jobbet så i Liverpool), fra 2004 til 2014.
    Og jeg hørte aldri noe fra Forsvaret om disse øvelsene.
    Og det var vel ikke meningen at jeg skulle være med på de, når jeg bodde i utlandet.
    Så her har det skjedd noe surr.
    Og det var også sånn, at i årene før 2004, så jobba jeg som butikksjef, (fra 1998 til 2002).
    Og da hendte det, at det var mye å gjøre på jobb, og at jeg derfor ba om utsettelse, når den årlige rep-øvelsen nærmet seg.
    Men da har jeg fått det som ugyldig fravær, i mine papirer, (hos Forsvaret), når det egentlig var godkjent og alt i orden.
    Så dette må jeg klage på.
    Skjerpings!
    PS 2.
    Det var også sånn, at mens jeg bodde i England, så hadde jeg mine private ting, (antikvitet-gaver fra min mormor, som var etter dansk adel/overklasse, mer eller mindre genialt kryssordprogram som jeg lagde på NHi i 1992/93 og HV-utstyr mm.), det lå hos City Self-Storage.
    Og de tingene har jeg ikke fått tilbake, fra City Self-Storage, etter at jeg flytta tilbake til Norge, (i 2014).
    (Det lå mye mer der og, som foto-album, plate-samling, osv., osv.).
    Og de tingene har visst Forsvaret nasjonalisert, ville City Self-Storage ha det til.
    Selv om hu som sa det, har slutta, i det firmaet, og nå driver med yoga-undervisning.
    PS 3.
    Det var også sånn, (som man kan se i papirene fra Forsvaret), at militær-legen, (Dr. Elle), på Terningmoen, (hvor jeg avtjente min førstegangstjeneste).
    Han ga meg en salve, (etter vinterøvelsen), mot frostskade på øret.
    Men den salven sa min medsoldat Odd Sundheim, (som var på samme lag som meg), om, at ville gjort frostskaden verre, for den inneholdt vann.
    Så det gikk ikke an å høre på han militær-legen tydeligvis.
    Det var også en gang, som jeg hadde en veldig hoven akilles-sene, (tidligere under førstegangstjeneste-året), og da sa militær-legen at jeg hadde en _liten_ hevelse.
    Men det var ikke en liten hevelse, vil jeg si.
    Så han legen var kanskje ikke helt i vater.
    (For å si det sånn).
    Så dette må jeg klage på.
    Det var også en annen medsoldat, (Bekkelund, eller noe, fra Innlandet), som viste meg dattera til militærlegen, (Mengele som han ble kalt), på diskoteket Alexis, en gang.
    Og det hang ikke helt på greit, at Bekkelund skulle vise meg hu jenta, (ei ung/sprekk blondine), sånn uten videre, (de andre fra Elverum/Innlandet, likte ikke så godt, at vi vernepliktige fra Oslo-området, ble kjent med Elverum-damene, kunne det virke som).
    Så det var kanskje noe rart som foregikk.
    PS 4.
    Det var også sånn, at jeg skulle ha et møte, på NHI, (høsten 1992), om det kryssord-programmet.
    Men vi var først statister på Sekondløytnanten-filmen, (i Kvikne, i Østerdalen).
    Og da ville noen, at vi som spilte tyske soldater, skulle ha hjelmen, på armen, mens vi løp, (i en fange-scene).
    Og da fikk jeg visst blodpropp i armen.
    Og troppsjef Frøshaug nektet meg å ringe NHI, for å forklare om at jeg ikke rakk møtet.
    For vi dro så mer eller mindre rett til en øvelse, i Kongsberg-traktene.
    Og da måtte jeg til militærlegen på Heistadmoen, (husker jeg), på grunn av armen.
    Og det har jeg seinere tenkt, at kan ha vært en blodpropp.
    Men det skjønte visst ingen av legene, (hverken de på Heistadmoen eller Terningmoen).
    Og det nevnte dataprogrammet vil ikke NITH/Høyskolen Kristiania gi meg en kopi av.
    Så det ødela for meg, (jeg fikk også dårlig karakter), at troppsjef Frøshaug nektet å stoppe bussen, på vei tilbake til Terningmoen, sånn at jeg kunne ringt NHI, og forklart om hvorfor jeg ikke kunne dukke opp, på klage-møte.
    PS 5.
    Da jeg bodde i England, så ble jeg arbeidsledig, under Finanskrisen.
    Men  jeg bygget opp en liten nettbutikk.
    Og jeg ba Nav om å sende meg min pensjonsbeholdning, (på cirka en million).
    Men de bare begynte å kveme, og lot som at de ikke forstod hva jeg mente.
    Så det må jeg klage på.
    ———- Forwarded message ———
    Fra: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>
    Date: tir. 27. jul. 2021 kl. 12:54
    Subject: SV: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
     
     
     
    Din henvendelse er mottatt og registrert med saksnummer 2021025711. Vennligst oppgi dette hvis du henvender deg til Forsvaret i sakens anledning.
     
    Vennlig hilsen
    Forsvarets e-postmottak
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Sendt: 23. juli 2021 09:32
    Til: Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>
    Kopi: POSTMOTTAK FORSVARET <postmottak@mil.no>; post@ombudsmann.no
    Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
     
    Denne eposten er sendt fra en ekstern adresse eller organisasjon. Ikke åpne koblinger eller vedlegg dersom du er usikker på meldingens avsender eller innhold.
    Hei,
    nei jeg så i nettavisene i går, at det hadde vært noe problem med internett osv., (og at mange store nettsteder hadde problemer).
    Men dere kan kanskje prøve igjen nå, så kanskje det virker nå.
    (For å fleipe litt).
    Jeg synes ihvertfall at dere burde slutte å sende meg rundt som en kasteball.
    Skjerpings!
    Erik Ribsskog
     
    fre. 7. mai 2021 kl. 11:37 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:
    Beklager, men det virker ikke, det kommer ikke fram.
    Vennlig hilsen
     
    Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)
    forsvaret.no
    Telefon: 915 03 003
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 07. mai 2021 11:32
    Til:
    Emne: Re: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann [FPVS411075]
    Hei,
    nå har jeg gått på handel og kontor i sin tid.
    Og det tror jeg er deres jobb, å sende dette videre.
    Dessuten sa han Lydersen at det var til dere dette skulle.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er mer om dette, (fra Facebook):
    ‘Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
    Statlig organisasjon
    to. 09:09
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 09:09
    Hei Erik,
     
    Det er ikke så lett å finne navn på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. Men jeg kan gjerne se på saken om du ønsker det?
     
    Mvh
    Anette Hyldmo, landstillitsvalgt
    to. 11:24
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret svarer på et innlegg du har publisert på siden deres. Se innlegg.
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I går kl. 11:24
    Hei Erik,
     
    Det er vanskelig å få tak i tillitsvalgte så langt tilbake i tid, men jeg kan se på saken din om du ønsker det?
     
    Mvh
    Anette Hyldmo, landstillitsvalgt
    to. 23:20
    Du sendte I går kl. 23:20
    Hei,
     
    ja landstillitsvalgt er kanskje bedre enn hovedtillitsvalgt igjen.
     
    Det hadde vært bra hvis dere kunne sett på det, og funnet en brukbar løsning.
     
    Det er vel ingen som liker å krige mot Forsvaret liksom.
     
    Men jeg tror at Forsvaret tjener på det, (i det lange løp), hvis de behandler folk på en real måte.
     
    Det var jo ikke sånn at jeg ville i militæret heller, men det var snakk om verneplikt, som de fleste måtte igjen, på den tida.
     
    Jeg har prøvd å forklare om denne frostskade-saken i en perm-link.
     
    Og den nettsiden linket jeg til, i min Facebook-post, på siden deres.
     
    Men det innlegget er visst borte nå.
     
    Så jeg kan prøve å linke til den saken igjen, (på nettstedet mitt).
     
    Jeg trodde kanskje at dere hadde noe slags arkiv, hvor dere oppbevarte navnene, på de tillits-folka, som har vært i Forsvaret, i årenes løp.
     
    Takk for svar!
     
    Mvh.
     
    Erik Ribsskog
     
    PS.
     
    Her er en link til den nevnte frostskade-saken:
     
    https://johncons.net/frostskadesak.html
    10:04
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 10:04
    Hei Erik,
     
    Vi har tatt en titt på saken, men har dessverre ikke kunne finne arkiver på tillitsvalgte så langt tilbake i tid. 
     
    Vi tror det beste for deg ville være å kontakte Forsvarets Personell og Vernepliktsservice. De håndterer slike saker og har kanskje arkiver på vernepliktige. Du kan nå de på nummeret: 915 03 003.
     
    Ønsker deg en god helg! 
     
    Med vennlig hilsen,
    Ola Lydersen, Vernepliktsrådet
    11:04
    Du sendte I dag kl. 11:04
    Hei,
     
    jeg har nå sendt en mail til Forsvaret om dette.
     
    Så får vi se om de finner ut noe.
     
    Men jeg syntes din kollega Anette sa, at hu skulle se på sjølve saken.
     
    Så man kan kanskje lure på litt hva dere driver med der.
     
    Erik Ribsskog
     
    Tillitsvalgtordningen i Forsvaret sendt I dag kl. 11:26
    Hei igjen, 
     
    Vi har sett på saken og det går ikke innenfor vårt ansvarsområde. Saker som dreier seg om erstatning for skader påført i tjeneste er opp til Forsvaret å avgjøre. 
     
    Mvh, 
    Ola Tollnes Lydersen, Vernepliktsrådet
    Du sendte I dag kl. 11:30
    Hei,
     
    da skjønner jeg ikke hvorfor hu Anette sa dere skulle se på saken.
     
    Min tidligere nevnte kamerat Magne Winnem ville at soldatene skulle få billigere øl, når han var hoved-tillitsvalgt, så jeg skjønner at dere bare er opptatt av sånne russe-greier.
     
    Det virker også litt som at dere er et russe-styre når dere svarer to ganger (som hu Anette gjorde), og bare bytter saksbehandlere osv.
     
    Erik Ribsskog’.
     
    fre. 7. mai 2021 kl. 11:12 skrev Forsvaret <fpvs.kontakt@mil.no>:
    Hei
    Kan du sende dette til:  postmottak@mil.no
     
    Vennlig hilsen
     
    Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS)
    forsvaret.no
    Telefon: 915 03 003
     
     
     
    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 07. mai 2021 10:56
    Til:
    Emne: Kontakt-informasjon for troppens tillitsmann
    Hei,
    jeg har vært i kontakt med Tillitsvalgtordningen i Forsvaret, (Ola Lydersen blant annet).
    Og de sier at de ikke har arkiver over hvem som var min tillitsmann under førstegangstjenesten.
    (Jeg har en gammel frostskade-sak, (jeg fikk frostskade på vinterøvelsen), som jeg lurte på om troppens tillitsmann kunne hjelpe meg med.
    For jeg har tidligere kontaktet Forsvaret, Forsvarets Ombudsmann og veteran-organisasjoner uten å komme noen vei).
    Ola Lydersen mente at dere hadde oversikt over hvem troppens tillitsmann var.
    Jeg husker at han het Bakke (eller Bache), og at han var fra Lillehammer-traktene.
    Men hva fornavet var, det husker jeg ikke.
    Så da er det ikke så lett å finne han.
    Så om dere har noe kontakt-informasjon for han.
    (10 Torp var den første tillitsmannen, (han fikk sparken som tillitsmann for å ha tulla med vaktlistene), og han svarer ikke på Facebook).
    Hvis dere har kontakt-informasjon for hovedtillitsvalgt, så er det også bra.
    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.
    Jeg var i tropp 1, i geværkompaniet, på Terningmoen, (IR 5).
    Og jeg var juli 1992-kontingent.
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2 vedlegg
    IMG_20220530_0002 paint.jpg
    395K
    IMG_20220530_0003 paint.jpg
    503K

    PS.

    Her er vedleggene:

    IMG_20220530_0002 paint

    IMG_20220530_0003 paint

  • Min nevø Daniel har visst blitt murer

    daniel har blitt murer

    https://mittanbud.no/profil/1167385/ribsskog-flis-og-flyt/#overview

    PS.

    Jeg har ikke sett Daniel, (og hans mor/min søster Pia), siden 2005.

    Men her kan man se et bilde av han.

    Han ligner vel på Keyton fra Somalia, (som var Pia sin kjæreste/samboer, rundt 1994).

    Eller ligner han på han afrikaneren, som Pia tok med hjem, (til Ungbo, hvor både Pia og jeg bodde), fra Baronen, på rundt den samme tida.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bilde av daniel som murer

    PS 3.

    Da Daniel ble født.

    (Sommeren 1995).

    Så var det sånn, at det var min stesøster Christell, som henta Daniel, på sykehuset, (Aker sykehus).

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg hadde trodd at det var Keyton som skulle hente de på sykehuset.

    Noe sånt).

    Og så dro de til Ungbo i Skansen Terrasse.

    Hvor både Pia og jeg bodde.

    (Dette var cirka et halvår før jeg fikk Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen.

    Og jeg jobba denne sommeren som butikkleder, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba fra 1993 til 1996 og igjen som butikksjef fra 1998 til 2000)).

    Og det første min søster Pia, (som jeg har lurt på om er autist), gjorde, da de kom inn døra.

    Det var å kaste Daniel, (som da bare var noen få dager gammel), på meg.

    (Som om mulattungen var en slags ball.
    Eller noe lignende).

    Så det var bare flaks at jeg ikke mista ungen i gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Christell hadde ringt og kjefta på meg, like før Pia, Christell og Daniel dukka opp, på Ungbo.

    Så jeg lurte vel på om noe var galt.

    Og derfor så gikk jeg vel bort til de, når de kom inn døra, (på Ungbo), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Er dette Anne-Lise fra Ungbo, (og Aktiv Mat Aker Sykehus), tro? Hm

    https://www.nb.no/items/498680dffabf09d6134401b545d7aa5c?page=3&searchText=”stein%20lillevolden”

    PS.

    Jeg har drevet litt research om Stein Lillevolden.

    (Siden at jeg fant ut i går, at min ste-kusine Isa sin finsk-russiske far, (som døde for noen år siden), var samboer/nabo, med Lillevolden, (i Herslebs gate), på 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Og hu med mørkt hår, på bildet ovenfor.

    Det lurer jeg på om er ei Anne Britt Lorentsen.

    (For hu så jeg på Facebook-sida til Lillevolden, (og hu bodde også i Herslebs gate sammen med Isa sin far og Lillevolden).

    Selv om han har over 5000 Facebook-venner.

    Virka det som.

    Og han bor i København og jobber for kommunen der.

    Av en eller annen grunn.

    Han hadde visst vært mye i fengsel, (i Norge), stod det på Facebook-sida hans.

    Så det kan kanskje være grunnen til at han bor i Danmark.

    Noe sånt).

    Og hu er fra Tromsø.

    Og i en bok, (som jeg leste da jeg drev research på ‘Bokhylla’ i går), så stod det at både dama til Lillevolden og Oslo-politisjef Haugli, var fra ‘Nordens Paris’/Tromsø.

    Så hu med mørkt hår er muligens dama til Lillevolden.

    (For å si det sånn).

    Og han som går foran henne, ligner litt på ‘Ungbo-Per’, (fra Skansen Terrasse 23 og Min Bok 2), forresten.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min stesøster Christell, liker seg visst også, i helsesektoren

    christell liker seg

    https://vestreviken.no/Documents/Postjournal/2016/Offentlig%20journal%2016.%20november%202016.pdf

    PS.

    Det husker jeg forresten, fra da jeg hadde en kneoperasjon, på Aker sykehus, i 1996.

    At anestesisykepleier, det er, en grisejobb, (vil jeg si).

    For de må putte ledninger, både her og der, på folk da, (for å si det sånn).

    Og det er bare forbokstaven, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Sånn var det, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, (våren 1996), også. Da lot jeg Glenn Hesler og Øystein Andersen, få låne bilen min, (som jeg hadde kjøpt av dem, noen måneder tidligere), siden at de hadde fått problemer, med den nye firmabilen sin, var det vel. Noe sånt

    på randen av konkurs

    PS.

    For det var vel sånn, at Glenn og Øystein sitt automatfirma, var på randen av konkurs, på den her tida.

    (I 1996).

    Så de hadde ikke råd til, å fikse, den nye varebilen, med en gang.

    (Noe sånt).

    Og grunnen til at jeg kjøpte, den gamle varebilen deres, (en brukt Toyota HiAce, som var full av søppel, og som de ikke brukte lenger, for de hadde fått seg, en ny og større, hvit varebil), av dem, på slutten, av 1995/begynnelsen av 1996, var mye, at de hadde dårlig firma-økonomi.

    Så det var, for å hjelpe Glenn og Øystein da, (må jeg si).

    Og det var etter, at Glenn og Øystein, hadde kødda med meg, på begynnelsen av 90-tallet.

    Da de startet, dette automatfirmaet.

    For da ble ikke jeg tilbud, å få være med, i firmaet.

    (Selv om det, å starte automatfirma, var min ide.

    Og vi tre hang sammen, hele tida, på fritida).

    Men jeg ble bare tilbudt, å kjøpe aksjer.

    Noe de visste, at jeg ikke hadde råd til, på den tida, (siden at jeg hadde et friår fra NHI/studerte ved NHI), husker jeg.

    Så Glenn og Øystein var som et par unger, (som jeg liksom måtte hjelpe og støtte, selv om de gjorde narr av meg), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Nå var jo ikke, den varebilen, som jeg kjøpte, av Glenn og Øystein, så utrolig dyr.

    Den kosta vel cirka 5-6 tusen.

    (Noe sånt).

    Så det var jo omtrent, som å kjøpe, en sykkel, (må man vel si).

    (Selv om det jo er dyrere, å eie, en bil.

    Enn å eie, en sykkel.

    For man må betale årsavgift og forsikring osv., når man eier, en bil.

    Og parkeringsplass-leie, må man også ofte betale, (ihvertfall hvis man bor, på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, på den her tida)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den neste bilen, som jeg kjøpte.

    Det var en Ford Sierra, (86-modell).

    Som jeg kjøpte brukt, i 1998.

    (Noe sånt).

    Og den betalte jeg, cirka 15-16 tusen for.

    (Etter å ha sett, en annonse, i Aftenposten, for denne bilen).

    Og det er vel sånn, at en del nye sykler, også selges, i den samme pris-klassen.

    Så det var nesten som, at jeg kjøpte meg, en ny sykkel, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ‘klikka’ min lillesøster Pia, (må jeg si).

    For hu mente det, at jeg skulle ha kjøpt meg, en ny pick-up-bil, (med kun 2-3 sitteplasser totalt).

    (Noe sånt).

    Så Pia gikk veldig nærme, (og hadde skaffa brosjyrer, om pick-up-biler, osv.), selv om jeg ikke prata med henne, så ofte, på den her tida.

    (Det var Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat), som jeg prata med, om dette bilkjøpet, husker jeg).

    Så hu fornærma meg, (må jeg si).

    (Det ble nesten, som at hu foreslo, at jeg burde kjøpe meg, en tandemsykkel, eller noe sånt, (siden at denne bloggposten, egentlig er, om sykler), må jeg si, (da hu foreslo, at jeg skulle kjøpe meg, en sånn ‘rar’ bil, rett _etter_, at jeg hadde kjøpt meg, en ‘ny’ bil).

    Noe sånt).

    Som hu også gjorde, et par-tre ganger seinere.

    Som for eksempel, da jeg besøkte henne, rundt årtusenskiftet.

    Da mente hu, at jeg ikke burde være i HV, siden at det var noe galt med meg, liksom.

    (Noe sånt).

    Og i 2005, (etter at jeg hadde flyttet, til onkel Martin og dem, i Kvelde), så behandlet søstera mi meg, som om jeg var død omtrent, og ville rydde opp, i økonomien min.

    Som etter mora mi, (som døde, i 1999), sa hu.

    (Noe sånt).

    Så Pia, er enda værre, enn Glenn og Øystein, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Min Bok 5 – Kapittel 184: Mer fra den tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi

    Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    (Og hadde den svarte Sierra-en min).

    Så husker jeg det, at butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), en dag, (muligens en søndag vel,  hvis ikke dette var en helligdag, i en påskeferie, eller noe sånt), inviterte meg hjem, til rekkehusleiligheten sin, på Kolbotn, for å hjelpe han, med noe data eller internett-greier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke nøyaktig hva det var, som Arne Risvåg, spurte meg, om å hjelpe han med.

    Men det var noe, som jeg uansett ikke kunne gjøre noe med, akkurat der og da, (husker jeg).

    (Men jeg ga han vel noe råd, om hva han kunne gjøre, da.

    Noe sånt).

    Jeg husker også at jeg syntes det, at  ungkarsleiligheten, til Arne Risvåg, så litt kjedelig ut, (hvis jeg skal være ærlig).

    Jeg selv var jo ganske tech-frik, på den her tida.

    Og jeg hadde for eksempel PC-en min kobla, til både TV-en og stereoanlegget, da.

    Men Arne Risvåg, han hadde vel ikke PC-en sin kobla, til noe annet, enn til en monitor, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og jeg mener å huske det, at jeg fikk et glass cola, av Arne Risvåg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så det var ikke snakk om noe mat-servering der, liksom.

    Og Arne Risvåg, han holdt forresten med Liverpool, (når det gjaldt fotball).

    (Og ikke med Everton, som jeg har holdt med, siden jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, på 70-tallet.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Det huska jeg, fra den første gangen, som jeg var på mitt første butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Arne Risvåg, (som da allerede var en erfaren butikksjef vel), han hadde vært og sett på en fotballkamp, mellom Liverpool og Everton, som Everton vant, etter scoring av Kevin Campbell, (husker jeg, at jeg prata med Risvåg om, ved et bord, som Irene Ottesen, (som vel introduserte meg for Risvåg, som hun kjente, siden hun selv var ambulerende butikksjef vel), også satt ved, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, som jeg var, på et butikksjefmøte, på Sinsen.

    (Like før jeg slutta som butikksjef, tror jeg at dette må ha vært.

    Og jeg slutta jo, som butikksjef, sommeren 2002.

    Så dette kan vel ha vært våren 2002, (eller noe sånt), vel).

    Og da, så var bilen min på verksted, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Jeg hadde ihvertfall tatt taxi dit da, (eller noe sånt)).

    Og etter møtet, så ville gjerne Arne Risvåg og Irene Ottesen, kjøre meg, til en T-banestasjon, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så satt jeg vel på med dem, til Ryen T-banestasjon, (mener jeg å huske).

    (Siden de skulle den veien, da).

    Og på veien til Ryen T-banestasjon.

    Så spurte Irene Ottesen og Arne Risvåg meg.

    Om David Hjort brukte narkotika.

    (Husker jeg).

    Jeg sa vel at jeg ikke visste det, (tror jeg).

    (Eller, jeg svarte nok ihvertfall unnvikende, da).

    For jeg hadde jo røyka hasj, sammen med David Hjort og kameratene hans.

    (En eller to ganger, for å sosial, liksom).

    Og hva hadde Arne Risvåg og Irene Ottesen, å gjøre, med dette å gjøre, liksom?

    Var disse to Rimi-lederne egentlig sivil-politi, (eller noe sånt)?

    Hvem vet.

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg syntes at det ble noe rart, over denne ‘spioneringa’, til Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

    Så derfor svarte jeg ikke ærlig, når disse spurte meg, om jeg visste om David Hjort brukte narkotika osv., da.

    For jeg skjønte ikke helt, hvorfor Irene Ottesen og Arne Risvåg, spurte meg, om det her.

    Jeg festa jo ganske mye, sammen med David Hjort, på fritida.

    (Etter at jeg hadde jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998).

    Så jeg så vel på det som et slags tillitsbrudd, da.

    (Heter det vel).

    Hvis jeg hadde sladret, om at David Hjort brukte narkotika, til Irene Ottesen og Arne Risvåg.

    (For jeg mistenkte forresten også, at David Hjort brukte amfetamin.

    Fra da David Hjort var på fester, hjemme hos meg.

    (Fester som han, (mer eller mindre ihvertfall), alltid tok initiativet til selv, må jeg vel si).

    Så hadde jeg lagt merke til det.

    At David Hjort, på slutten av nachspielene.

    Ofte pleide å gå inn på badet, en stund.

    (Muligens sammen med Linn Korneliussen, vel).

    Og når David Hjort så kom ut igjen, fra badet, så pleide han å spørre meg, om det var noe, som de kunne hjelpe meg med, i leiligheten..

    Når det gjaldt å rydde, osv.

    Og da trodde jeg det, at David Hjort hadde brukt amfetamin.

    For dette var jo midt på natta.

    Og jeg pleide ved heller å rydde, dagen etter, at jeg hadde hatt fest.

    (Når jeg var edru osv., mener jeg).

    Men jeg hadde vel lest det et sted,  (mener jeg å huske), at når folk brukte amfetamin, så ble de sånn, at de liksom må gjøre noe, da.

    (Hvis det ikke var for eksempel Pia som hadde fortalt meg dette, da).

    Og dette fleipa jeg også med David Hjort om, en gang seinere, (husker jeg).

    Og da freste bare David Hjort ut noen gloser, (for seg selv liksom), mener jeg å huske.

    Så David Hjort ble sur, da jeg fleipa, om det her, da.

    Så David Hjort, han kan også være litt aggressiv, (eller ihvertfall hissig og temperamentsfull da), må man vel si.

    Så jeg valgte å ikke fortelle noe, til Arne Risvåg og Irene Ottesen, om David Hjort sitt narkotikabruk, da.

    Når disse spurte meg om dette.

    For disse to, de var jo mine butikksjef-kolleger liksom.

    Og ikke min overordnede distriktsjef og regionsjef, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og selv ikke min overordnede, (i Rimi), vel hatt noe med dette å gjøre, vel.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så lenge David Hjort sitt narkotikabruk, ikke gikk ut over jobben hans, i Rimi, (mener jeg).

    Og da, så måtte vel isåfall hans overordnede, (i Rimi), ha tatt dette, med David Hjort selv da, (mente nok jeg).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg må innrømme at jeg ikke er noen ekspert, på det her, da.

    Eller, dette var ihvertfall et spørsmål, som jeg var helt uforberedt på.

    Og jeg syntes at dette virka veldig planlagt, fra disse to butikksjefene, da.

    Det var liksom som at disse to butikksjefene lurte meg inn i bilen, til Arne Risvåg, for å spionere, på David Hjort, da.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg nesten at ble litt ekkelt da, (for å si det sånn).

    (For da prøvde vel disse to å utnyttem, sitt kollegiale forhold, til meg, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og Irene Ottesen, hu hadde jeg jo dratt sammen med, til Rimi sitt assisterende butikksjefmøte, på nettopp Rimi sitt hovedkontor, våren 1997.

    Så Irene Ottesen, hu visste jo det, at jeg var kjent, i Sinsen-området.

    Siden jeg jo hadde ligget, i cirka en uke, på Aker sykehus, da jeg opererte kneet mitt, i 1996, (altså året før det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997, som jeg dro på, sammen med Irene Ottesen).

    Så Irene Ottesen, hu visste det, at jeg visste, at det gikk en buss ned til sentrum, som stoppet, like ved Aker sykehus, da.

    (Som jo var kun cirka fem minutter å gå, fra Rimi sitt hovedkontor, da).

    For Irene Ottesen og jeg, vi tok jo bussen, til nettopp utafor Aker sykehus, da vi skulle på det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997.

    Så for meg, så ble det hipp som happ, liksom.

    Om jeg satt på med dem, til Ryen T-banestasjon.

    Eller om jeg gikk i noen få minutter, og tok en buss, ned til sentrum, fra like ved Aker sykehus der, da.

    Dette ble liksom hipp som happ, for meg, da.

    Men, da disse to butikksjefene spurte meg, om jeg ville sitte på.

    Så syntes jeg jo det, at jeg måtte takke ja, til det.

    Siden jeg vel syntes det, at jeg måtte prøve å være, litt sosial, da.

    (For distriktsjef Anne Neteland, hu klagde jo for eksempel på meg, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en stund på det her.

    Fordi at jeg ikke var interessert i å være sosial, med mine butikksjef-kolleger.

    Enda dette jo var, fordi at jeg ikke visste hvor utestedet ‘Dattera til Hagen’, (på Grønland), lå).

    Og jeg hadde jo sagt ja, til ‘Audi-Monika’ en gang.

    Da hu spurte meg, (høsten 1998, må det vel ha vært), om jeg ville sitte på, til Rimi Nylænde, (må det vel ha vært), etter et butikksjefmøte, på Sinsen.

    (Dette møtet må ha vært like før jeg kjøpte meg Sierra-en min, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Siden hu Audi-Monika jo jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    Som var en butikk, som også lå, oppe på Lambertseter, da.

    Og Audi-Monika, hu hadde ikke spurt meg noe, om narkotika.

    (Mens hu kjørte meg, til jobben, i Audi-en sin).

    Så jeg ble litt satt ut, (må jeg innrømme), da Irene Ottesen, plutselig begynte å spørre meg, om det her, da.

    (Altså om David Hjort brukte narkotika).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Men det var forresten heller ikke sånn, at jeg kjente David Hjort, så utrolig bra.

    Jeg hadde vel ikke så mye med han å gjøre, på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).

    Så det var ikke sånn, at jeg sladra, til David Hjort, om at Irene Ottesen, (og Arne Risvåg), hadde spurt meg, om han brukte narkotika.

    (Ikke sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For det hadde vel også blitt et tillitsbrudd, (denne gang ovenfor min butikksjef-kolleger Irene Ottesen og Arne Risvåg), tenkte nok jeg.

    Så jeg sladra hverken på David Hjort.

    Eller på Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

    Men jeg holdt vel denne episoden, (om den spioneringa, til Irene Ottesen og Arne Risvåg), for meg selv, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Hvis jeg ikke fortalte om dette, til noen, på #blalblabla, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, (hvis jeg skal være ærlig).

    Men jeg skriver ihvertfall om dette nå, i denne boken, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den her episoden.

    (Da jeg satt på, med Arne Risvåg, til Ryen T-banestasjon, etter et butikksjef-møte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen).

    Det er jo mer enn ti år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig, hva som ble sagt, under den her kjøreturen, da.

    Men da jeg våknet, i dag morges.

    (Mandag 25. mars 2013).

    Så tenkte jeg det, at sa Irene Ottesen det, at Toro hadde sagt til henne det, at David Hjort brukte narkotika?

    Hm.

    Det er mulig, at dette var noe, som Irene Ottesen hadde hørt, av Toro aka. Thor-Arild Ødegaard, (fra Rimi Bjørndal), da.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men ingen av oss fire, (Irene Ottesen, Arne Risvåg, Thor-Arild Ødegaard og meg), var jo David Hjort, sin direkte overordnede.

    Så jeg syntes at dette ble litt ‘feil’ da, (for å bruke et uttrykk, som Irene Ottesen, ofte pleide å bruke).

    Det å prate om David Hjort sitt narkotika-bruk, under en uformell biltur, (eller hva man skal kalle det), da.

    Spesielt siden ingen av oss tre, som satt i denne bilen, (under den her kjøreturen), fra Rimi sitt hovedkontor, (på Sinsen), til Ryen T-banestasjon.

    (Nemlig Irene Ottesen, Arne Risvåg og meg).

    Jobbet som David Hjort sin direkte overordnede, da.

    (Ihvertfall ikke på den her tiden.

    Som vel må ha vært rundt våren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

    For David Hjort, han hadde vel en svensk butikksjef, (som sin direkte overordnede), på Rimi Karlsrud, på den her tiden.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    For David Hjort, han jobbet jo som assisterende butikksjef, (på Rimi Karlsrud), da.

    Og jeg hadde vel ikke så mye, med David Hjort, å gjøre, på den her tida.

    Før jeg begynte som låseansvarlig, (ved siden av studiene mine, ved ingeniørhøyskolen), på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.

    Da dukka plutselig David Hjort opp på lageret der, (mens butikksjef Irene Ottesen var på ferie), sammen med sin nye samboer-dame, (som jeg da ikke hadde sett før), Melina Jørgensen.

    Og da, så hadde David Hjort både slutta i Rimi, (for å begynne som hjelpepleier, i Groruddalen, der hvor Melina Jørgensen jobba), og han hadde også flytta inn, hos hu Melina da, på Ammerud.

    Men hva som hadde skjedd, med David Hjort sin karriere, i Rimi.

    Det veit jeg ikke.

    For jeg prata ikke så mye, med David Hjort, våren 2002, da.

    (Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).

    Og David Hjort, han har ofte masse fest-planer, (og sånn), i hue.

    Så det ble ikke sånn, at David Hjort forklarte, om hvorfor han slutta i Rimi, (i ettertid), da.

    Men han begynte vel heller bare å fleipe, og sa noe sånt, som at han, (eller ihvertfall hans kollega Melina Jørgensen), nå jobba med: ‘Å tørke gamlinger i ræva’.

    (Noe sånt)).

    Så dette var ikke som noe uformell chatting, (for meg da), må jeg vel si.

    Dette ble mer som at Irene Ottesen, (og muligens også Arne Risvåg), liksom prøvde å overvåke David Hjort da,  (syntes jeg).

    (Noe sånt).

    Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 33: Assisterende butikksjef-møte 1997

    Våren 1997, så var det tid for det årlige møtet, på Rimis hovedkontor, for assisterende butikksjefer, husker jeg.

    Irene Ottesen og jeg, vi dro sammen.

    Mens butikksjef Kristian Kvehaugen passa butikken, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Irene Ottesen, hu mente at vi måtte dra, på det og det klokkeslettet da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og vi tok en buss, som gikk til ved Aker sykehus der, (mener jeg å huske).

    Og der, så hadde jeg jo operert kneet, cirka et år tidligere, da.

    Så jeg gikk vel innom, og kjøpte noe, i Narvesen-kiosken der, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Irene Ottesen og jeg, kom fram til Rimi sitt hovedkontor.

    (Som er cirka fem minutter å gå, fra Aker sykehus, vel).

    Så var vi cirka en time for tidlig ute, (mener jeg å huske).

    Og vi henvendte oss i resepsjonen der, vel.

    Og jeg var vel kanskje litt nervøs, siden at det ikke var så ofte, at jeg pleide å dra, til Hakon sitt hovedkontor, da.

    Og jeg skjønner ikke helt, hvordan vi klarte å være der, en time for tidlig, da.

    Men det her var det vel Irene Ottesen som hadde mest oversikt over, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og mens vi stod utafor hovedinngangen, til Rimi sitt hovedkontor der.

    Så kom det en mann gående, i ensom majestet da, (husker jeg).

    Og som gikk forbi Irene Ottesen og meg, (og inn hovedinngangen, til Hakon sitt hovedkontor), da.

    Mens Irene Ottesen og jeg, stod og hang nesten, langs et gjerde, (eller noe sånt), da.

    En eller to meter unna, der Rimi-Hagen, kom gående, da.

    Og da måtte jeg nesten glane litt, husker jeg.

    For jeg trodde ikke at han, som var så høyt oppe, skjønte hvem jeg var, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke så mye, fra det assisterende butikksjefmøtet, på Rimi sitt hovedkontor der.

    Men det var vel noe om EMV, (altså egne merkevarer), og sånn, (tror jeg), hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Og vi var vel kanskje i et møterom, ved siden av kantina der, muligens.

    Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg husker litt mer fra båtturen.

    Jeg mener at jeg satt mest sammen med Irene Ottesen, på den båtturen og, da.

    Men at jeg prata litt med Marianne Hansen og Charlotte vel.

    Som begge også jobba som assistenter vel, på den her tida.

    Det er mulig at vi dro på Stedet, etter båtturen.

    Jeg mener å huske vagt, at jeg har sett Charlotte, på Stedet, men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg mener også huske det, at jeg prata med ei, med trynet fullt av kviser.

    På den her båtturen, da.

    Ei som jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Nordstrand, vel.

    For Elisabeth Falkenberg, hu hadde nemlig, på den her tida, blitt ny butikksjef, på Rimi Nordstrand da, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Og Elisabeth Falkenberg, hu hadde der hu kvisetryne-kjærringa, som assistent, da.

    Og jeg spurte hu kvisetrynet da, (ombord på den båten), om hvordan det gikk, med Elisabeth Falkenberg, som ny butikksjef, på Rimi Nordstrand, da.

    Og det gikk visst dårlig da, fortalte hu sure kvisetrynet.

    For Elisabeth Falkenberg, hu hadde visst glemt å bestille ost, når hu tok Hakon-bestillinga, da.

    Så det gikk visst ikke så bra, med Elisabeth Falkenberg da, etter at hu hadde måttet begynne, å jobbe sammen med, andre folk, enn meg.

    Kanskje siden at hu og jeg var så vant til å samarbeide, da.

    For det var jo sånn, at jeg omtrent alltid bestilte osten, da jeg jobba, på Rimi Nylænde der, da.

    Siden hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hadde gjort meg til ‘ostesjef’ der, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så da glemte kanskje Elisabeth Falkenberg seg, da.

    Hvis hu ble stressa og sånn, da.

    Så ikke så lenge etter det her, (må det vel ha vært), så begynte Elisabeth Falkenberg, istedet å jobbe, som lagermedarbeider, på Hakon sitt grossistlager, på Skårer, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, før jeg måtte skrote HiAce-en.

    At Kristian Kvehaugen, klagde til meg, fordi at jeg hadde bestilt litt få 4 x 2 kilos samlepakker, med hvetemel, på Rimi Bjørndal der, en gang, da.

    (For de 4 x 2 kilos samlepakkene, de hadde kanskje litt lite plass, i hylla, da.

    Noe sånt).

    Men jeg huska vel det, fra Rimi Nylænde, at vi ikke tok det så nøye der, om vi hadde 4 x 2 kilos samlepakker, med hvetemel.

    Hvis vi hadde 10 x 1 kilos samlepakker, da.

    For hvetemel var hvetemel liksom, tenkte vi vel der, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men Kristian Kvehaugen, han tenkte visst ikke sånn da, at hvetemel var hvetemel, da.

    (For vi hadde vel mer enn nok, av 10 x 1 kilos samlepakker, med hvetemel, da.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For Kristian Kvehaugen, han spurte meg, om jeg kunne kjøre innom butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, for å hente noen samlepakker, med 4 x 2 kilos pakker, med hvetemel, da.

    Før jeg kjørte på jobben, dagen etter, da.

    Og det gjorde jeg, da.

    Men da, så var hu Cille litt sleip da, (husker jeg).

    For jeg husker at jeg klagde til Kristian Kvehaugen, på henne, da.

    For hu Cille, hu hadde ført opp prisen for enkeltpakker, på overføringsskjemaet, da.

    Og det ble dyrere, enn hvis hu hadde ført opp prisen, for samlepakker, da.

    Når det gjaldt totalsummen, for det samlede kvantumet med hvetemel, som jeg henta, på Rimi Karlsrud, da.

    Men Kristian Kvehaugen, han svarte det da, at sånn ville han også ha gjort det.

    Hvis noen fra en annen Rimi, ønsket å hente mel, i hans butikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på den tida, som jeg hadde HiAce-en, (husker jeg).

    At jeg jobba en eller to vakter, som leder, på Rimi Munkelia.

    Sikkert fordi at det var sykdom der, (eller noe sånt), da.

    Og da hadde sikkert distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, spurte meg, da.

    Om jeg kunne trå til litt ekstra, og ta en vakt, på Rimi Munkelia, da.

    På grunn av ditt eller datt, da.

    Og da pleide jeg alltid å si ‘ja’, når distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, spurte om jeg kunne jobbe litt ekstra, i andre butikker, da.

    Så jeg pleide å være rimelig fleksibel, sånn sett, hvis jeg kan si det selv, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at hvis vi Rimi-assistentene, jobba ekstra, (på den her tida, ihvertfall).

    Så fikk vi ikke ekstra betalt, hvis vi jobba ekstra, i vår faste butikk, da.

    Men da fikk vi bare avspasering, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men hvis vi jobba ekstra, i en annen Rimi-butikk, så fikk vi ekstra lønn, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra Rimi Munkelia der, så husker jeg en veldig rar episode, (må jeg si), fra da jeg jobba som leder, en gang.

    Plutselig, så begynte ei som rydda flaskebordet der, vel.

    (Og også noen andre, som jobba inne på lageret der, vel).

    Å synge på en sang(!), da.

    Som het ‘I Will Survive’, av Gloria Gaynor, (var det vel).

    Så det var jo helt surrealistisk, og nesten som å være med i en musikal, (eller noe sånt), å jobbe på Rimi Munkelia der, (på den her tida), husker jeg.

    Og spesielt rart, syntes jeg vel at det her ble, siden ingen av disse ‘musikantene’, hadde jobba på Rimi Munkelia, på den tida som jeg selv jobba der, fra 1992 til 1994 da, (var det vel).

    Så det her ble som noe veldig spesielt da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at ei pakistansk jente, ved navn Sobia, (fra Holmlia), som seinere begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som ekstrahjelp.

    Hu jobba på Rimi Munkelia der, da.

    En gang som jeg jobba der, som leder, da.

    (Som muligens kan ha vært den samme gangen, som de her musikantene, begynte å synge.

    Men sannsynligvis, så var vel det her, en annen gang, vel.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    For da mener jeg å huske det, at hu Sobia, (som nå jobber som franchietager, på Rimi Bjørndal vel), var ganske høflig, iforhold til de her musikantene, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg har faktisk vært sjefen, til hu Sobia, (som muligens heter Hussain, til etternavn vel, (hvis jeg husker det riktig), og som seinere ble Rimi-butikksjef), både på Rimi Munkelia og på Rimi Bjørndal, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Terje Olsen, som jeg hadde jobba sammen med, fra 1992 til 1994, på Rimi Munkelia, (da jeg jobba annenhver lørdag der).

    Han ble forresten først assistent, på Rimi Munkelia, (mener jeg å huske).

    Mens Kristian Kvehaugen var butikksjef der, vel.

    (For Kristian Kvehaugen, han var vel først butikksjef, på Rimi Nylænde, (hvor han ansatte meg fast, i kassa, tre dager i uka, høsten 1993, var det vel.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og så på Rimi Munkelia.

    Og så på Rimi Bjørndal, vel).

    Men mens jeg jobba, som assistent, på Rimi Bjørndal.

    Så begynte Terje Olsen, å jobbe, som assistent, på ICA Lambertseter, (mener jeg å huske).

    Og da, så sa butikksjef Kristian Kvehaugen det, husker jeg, (på Rimi Bjørndal, da).

    At, ‘de tar alle de beste folka våre’.

    (Enda Rimi og ICA hadde samme eiere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og lille julaften 1996, så skjedde det jo en spesiell episode, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4, på Rimi Bjørndal.

    På lille julaften, så var vi på jobb, ganske tidlig, både Irene Ottesen, Kristian Kvehaugen og meg, da.

    For lille julaften, det er den dagen i året, som det er høyest omsetning, da.

    Og da skal helst alt være i orden, i butikken, da.

    Men hvis alt er i orden, så er det ofte ikke så mye å gjøre, da.

    Som på lille julaften 1993, (må det vel ha vært), på Rimi Nylænde.

    Da var det mange folk på jobb, men nesten ikke noe å gjøre, husker jeg.

    For alt var liksom i orden, da.

    Men likevel, så begynte assistent Hilde, fra Rimi Hellerud/Trosterud, å klage da, (husker jeg).

    Siden mange, (muligens inkludert Henning Sanne og Elin fra Lambertseter vel, hvis jeg husker det riktig), ikke hadde klart å finne seg noe særlig å gjøre, i butikken, den dagen, da.

    Men jeg var ganske god til å shine hyller, da.

    (Siden jeg hadde jobba på OBS Triaden da, antagelig).

    Så jeg fant meg noen tørrvarehyller, som jeg klarte å shine litt bedre, da.

    Og dermed, så unngikk jeg å bli klagd på, av Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, da.

    (Hvis jeg husker det, riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men lille julaften 1996.

    Så hadde vi lite av poser med aprikoser, (som var tørkede, på samme måte som rosiner liksom, da), husker jeg, at butikksjef Kristian Kvehaugen, fortalte meg.

    Så Kristian Kvehaugen, han ville det, at jeg skulle kjøre, til Rimi Nylænde da, for å hente en eske aprikoser.

    For han hadde vel ringt til butikksjef Elisabeth Falkenberg der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var vel kanskje ikke tørkede aprikoser, noe vi solgte så utrolig mye av vel, på lille julaften, på Rimi Bjørndal.

    (Det var vel kanskje noen hundre andre varer, som det solgte mer av, den dagen, hvis jeg skulle tippe.

    For de fleste husmødre var vel ferdige med å bake julebaksten, (som de aprikosene mye ble brukt til, hvis jeg ikke tar helt feil), på lille julaften, vel).

    Men Kristian Kvehaugen, han mente at tørkede aprikoser, var veldig viktig, da.

    Ihvertfall viktig nok, til å sende meg, til Rimi Nylænde, da.

    Så jeg kjørte dit, med HiAce-en min, da.

    Og fikk med meg en eske aprikoser, da.

    Og overføringsskjema ble skrevet, da.

    Og jeg sa vel ‘god jul’, til butikksjef Elisabeth Falkenberg og assistent Marianne Hansen, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Også kom jeg tilbake, til Rimi Bjørndal, med de her aprikosene, da.

    Men da, så hadde assistent Irene Ottesen.

    Hu hadde bestilt for lite kremfløte, da.

    Så det var vel noen nesten hysteriske kunder, i butikken, som klagde, siden vi ikke hadde kremfløte, da.

    Og da, så ville butikksjef Kristian Kvehaugen, at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde, (igjen!), for å hente kremfløte, da.

    Enda jeg nettopp hadde vært der, og henta aprikoser.

    Og sagt ‘god jul’, (og sånn), da.

    Og jeg hadde også bedt Irene Ottesen, (da hu spurte meg), om å bestille masse kremfløte, til bitte lille julaften, da.

    Nettopp for at vi ikke skulle gå tom, før melka dukka opp, på lille julaften, da.

    Men det hadde hu ikke gjort, da.

    Hu hadde vel bare bestilt 10 kartonger kremfløte ekstra, (eller noe sånt).

    Og på lille julaften, så er ofte melkebilen sent ute, da.

    (Muligens fordi at det selges mye melk, på den dagen, vel).

    Så vi stod der, uten kremfløte, i butikken, da.

    Men jeg syntes ikke det, at jeg kunne kjøre en gang til, til Rimi Nylænde, for å hente kremfløte, da.

    Da burde Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ha sagt fra om det, den første gangen, som jeg kjørte dit.

    (For det var vel ikke jeg, som hadde tidligvakt, tror jeg.

    Jeg var bare ekstra tidlig ute, på seinvakta, den dagen, tror jeg.

    Noe sånt).

    For det ville blitt så flaut for meg.

    Å kjøre til Rimi Nylænde, en andre gang, den dagen, da.

    For jeg hadde jo allerede sagt god jul, osv.

    Så da kunne jeg nesten ikke dra dit en gang til, syntes jeg.

    Så derfor svarte jeg ikke noe, da Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ba meg om det her, da.

    For hvorfor kunne ikke Kristian Kvehaugen selv kjøre en tur, liksom?

    De måtte da skjønne det, at jeg ikke kunne kjøre fram og tilbake, mellom Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, hele dagen, mener jeg.

    Nei, da ble jeg irritert, husker jeg.

    For da mener jeg det, at Kristian Kvehaugen, (og Irene Ottesen), ikke behandlet meg, med respekt, da.

    Siden de ville at jeg liksom skulle kjøre i skytteltrafikk, mellom Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, da.

    Enda jeg hadde sagt god jul der, (og sånn), allerede.

    Og jeg ble også irritert på Irene Ottesen, husker jeg.

    Som jeg mente at hadde gjort en amatørmessig feil, da.

    Siden hu ikke hadde bestilt masse ekstra kremfløte, til bitte lille julaften, da.

    (Selv om jeg vel hadde rådet henne til å gjøre nettopp det.

    Da hu hadde bedt meg om råd, da).

    Så jeg ble liksom irritert over to ting samtidig, da.

    At Irene Ottesen hadde vært så amatør-aktig.

    Og at de andre lederne der ville at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde hele tida, (selv om jeg allerede hadde sagt god jul, til de som jobba, i den butikken), da.

    For da ville jeg liksom ha blitt seende dum ut, mener jeg.

    Så da ble det liksom to ting, som jeg irriterte meg over, samtidig, da.

    Så da svarte jeg ikke noe, må jeg innrømme.

    Når jeg fikk spørsmål om jeg kunne hente noe kremfløte også, på Rimi Nylænde da, (fra butikksjef Kristian Kvehaugen).

    For det var jo også mange andre måter forresten, som vi kunne ha løst det problemet på.

    Jeg kunne jo ha kjørt til Rimi Karlsrud eller Rimi Munkelia, for eksempel, og henta kremfløte.

    Eller til Rimi Klemetsrud, (for eksempel), som lå enda nærmere, da.

    Men Kristian Kvehaugen, han ville absolutt at jeg skulle kjøre til Rimi Nylænde, da.

    Men å kjøre dit to ganger, på en dag for å hente varer.

    Etter at jeg hadde sagt god jul, osv.

    Nei, da hadde jeg blitt seende dum ut, syntes jeg.

    Så hvis han hadde bedt meg om å hente de kremfløte-pakkene, i en annen butikk, så hadde det vært greit.

    Men ikke på Rimi Nylænde igjen, liksom.

    Og hvorfor kunne han ikke ha henta kremfløtene selv, liksom.

    Han hadde vel bilen sin stående der, han og, den dagen, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Og vi kunne jo også i verste fall, ha fått en drosje, til å kjøre og hente kremfløte, da.

    Så det her ble litt dumt da, husker jeg, at jeg syntes.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 15: Og enda mer fra Aker sykehus

    Han som rulla sykesenga mi ned, fra ortopedisk avdeling og til operasjonssalen.

    Han sa til meg det forresten, (på veien ned til operasjonssalen), at blodprosenten min, (eller noe sånt), var så bra, da.

    For den var visst 100, da.

    (Hva nå det betyr).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia begynte forresten å peke på, (eller nikke mot), kateterledningen min, da hu var innom sykehuset, den andre gangen, (må det vel ha vært).

    Og det virket for meg, som om hun hintet om, at jeg burde ta den ut selv.

    Men det syntes jeg ikke at virket aktuelt, da.

    Jeg var nok litt bekymret siden hu som satte inn den slangen, (hu unge sykepleiersken som var på opplæring), hadde liksom stanget den inni veggen, inni tissen min, (gjentatte ganger), sånn at det gjorde vondt, (gjennom den begynnende narkosen), da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så derfor, så tenkte jeg nok det, at det var sikrest, å la sykehuset ordne med dette, da.

    Siden de var utdannet i å drive med sånne slanger, da.

    Jeg hadde jo aldri hørt om kateter, før jeg ble lagt inn, på Aker sykehus der, for å ha denne operasjonen.

    Og jeg hadde langt mindre noen utdannelse i å drive med sånt her, da.

    Så hva Pia mente, med det jeg oppfattet som ‘kateter-signalisering’, det vet jeg ikke.

    Det kan da vel ikke ha vært sånn at sykehuset har ringt søstera mi og bedt henne dukke opp på sykehuset for å hinte til meg om at jeg måtte ta ut kateterledningen selv?

    Det må i såfall vært som noe veldig ‘vagistisk’.

    Noe i retning av det som står i den boken som heter ‘Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars’.

    Hvis det var sånn, at sykehuset ringte søsteren min, på denne måten.

    Så må man vel si at Aker sykehus er fra Venus, da.

    Men et sykehus på jorda burde vel være fra jorda, mener nå jeg ihvertfall.

    Så hva som foregikk her, det veit jeg ikke.

    Men tilslutt så spurte ei sykepleierske, (på ortopedisk avdeling der), meg, om hu skulle ta ut den kateterslangen.

    Og da sa jeg greit, da.

    Og så dro hun bare den slangen ut av tissen min, da.

    (Og det å få ta den slangen ut, det gjorde ikke noe vondt, i det hele tatt, forresten.

    Ihvertfall ikke i forhold til å få satt den inn, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde med en olabukse, på sykehuset.

    Men operasjonssårene grodde ikke.

    (Siden jeg måtte ha beinet mitt i en sånn kne-bøye-maskin, antagelig).

    Så jeg fikk en blodflekk, på buksa da, over kneet.

    (Som var stiftet sammen, med mange stifter, over kneskåla, og også på sida av beinet, (litt ovenfor og til venstre for kneskåla)).

    For de gikk inn i kneet fra to steder, da).

    Så en kar, som var på besøk på sykehuset, (eller noe).

    Han lurte på om jeg nettopp hadde vært i en ulykke, (eller noe), siden han så at det var blod på buksa mi, da.

    En gang jeg gikk ned, (på krykker), der Narvesen-kiosken var, i første etasje, og vel antagelig videre ut inngangsdøra, et stykke, for å få meg litt frisk luft, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Plutselig, så fikk jeg beskjed om, at jeg skulle dra hjem, (et par dager før beregnet, vel).

    Og da var det et par dager, til jeg fikk lønning.

    (Eller om det var forskudd).

    Så dette var nok like før 15. april eller 1. mai, (hvis jeg skulle tippe).

    Og da, så måtte jeg få rekvisisjon, på drosje hjem.

    For jeg hadde vel brukt litt mer penger, enn planlagt, på sykehuset, da.

    Kanskje siden han romkameraten min, var så slitsom.

    At jeg ville leie TV der da, osv.

    Så jeg tok en drosje, (som jeg fikk rekvisisjon på, som sagt), til ved apoteket, i Waldemar Thranes gate der.

    (Som lå bare 50 eller 100 meter, fra Rimi-boligene der).

    Og så kjøpte jeg en flaske pyrisept, (husker jeg), og noen slags sterile bomullsdotter, til å ta på pyrisepten med da, (må det vel ha vært).

    For det operasjonssåret mitt, det hadde ikke vært vasket, siden operasjonen, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg var redd for at operasjonssåret ville bli infisert, da.

    (For operasjonssårene var ikke grodd ennå, da).

    Og jeg hadde lært om infeksjoner, en av de første dagene, på Aker sykehus.

    For en overlege, (eller noe), fortalte meg det, at omtrent ti prosent av alle operasjonssår, ble infisert, da.

    Så derfor priorterte jeg å kjøpe pyrisept og sånn, da jeg kom hjem fra sykehuset.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden jeg kjøpte pyrisepten og de bomullsdottene, (som var ganske dyre vel).

    Så hadde jeg ikke så mye penger igjen, i lommeboka.

    Og jeg kom vel hjem fra sykehuset, på fredagen, (eller noe), tror jeg.

    Også fikk jeg vel ikke lønning, før på mandagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg husker at jeg var litt hjelpesløs, da.

    De første dagene, etter operasjonen.

    Jeg spurte noen pakistanere, som dreiv en pizzarestaurant, rett ved siden av inngangen til utestedet La Boheme der, i Bjerregaardsgate.

    Om jeg kunne få krite en pizza, til mandag, siden jeg nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset.

    Men det gikk visst ikke, fikk jeg til svar, da.

    Så da måtte jeg ta 37-bussen, (på krykker), ned til Postbanken i Akersgata der.

    (Som lå noen få hundre meter nærmere St. Hanshaugen, enn regjeringskvartalet).

    Og så tok jeg ut noen penger, på et kredittkort, som jeg hadde.

    (Muligens det jeg fikk, da jeg ville kjøpe de to videospillerne, på avbetaling, på Bryn Senter, et par års tid, før det her.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Sånn at jeg fikk litt penger til mat da, fram til jeg fikk lønninga.

    Og så tok jeg bussen opp igjen da, til St. Hanshaugen.

    Og det funka greit, da.

    Selv om det var litt uvant for meg, å ta bussen, på krykker, osv.

    Og jeg var kanskje fremdeles litt døsig, etter at jeg hadde fått smertestillende, på sykehuset, osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter operasjonen, så prøvde jeg å få lest ut en bok, som het Ringenes Herre – To Tårn, av Tolken.

    (Som jeg hadde liggende hjemme vel, fra før operasjonen).

    Men jeg sov dårlig, på grunn av de stiftene i kneet.

    Og jeg hadde fått med meg noen smertestillende piller, som jeg vel tok noen av, da.

    Så jeg klarte ikke å konsentrere meg så mye, om lesinga, husker jeg.

    Men det var ishockey-VM, fra Tyskland, på TV, husker jeg.

    Og søstera mi var innom, en gang, og da kopierte jeg en vitsen, som de TV-kommentatorene hadde fortalt, under en av ishockey-kampene, da.

    Nemlig at det var ‘dreite drittel’.

    Noe som betydde at det var tredje omgang, i ishockey-kampen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært hjemme, i en drøy uke, (tror jeg at det var), så måtte jeg på kontroll, på sykehuset.

    En lege, oppi 70-åra, (så det ut som), så på operasjonssårene mine.

    Og han ble sur, på meg(!), (syntes jeg at det virka som, ihvertfall), siden at operasjonssårene mine ikke hadde grodd, da.

    Men det kunne vel ikke jeg noe for, mente jeg.

    (Selv om jeg ikke sa noe vel.

    For han legen sa ikke noe særlig selv, da).

    Men jeg trodde selv, at grunnen til at operasjonssårene ikke hadde grodd, var at beinet mitt hadde ligget i en sånn kne-bøye-maskin, i flere dager, (rett etter operasjonen), mens jeg var på sykehuset der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at jeg skimta hu sykepleiersken, med det lyse håret, som hadde sagt at jeg var så sprek.

    (Altså hu som hadde lært meg å bruke den gåstolen).

    Da jeg var innom på kontroll der.

    Og at jeg muligens sa hei til henne, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Aker sykehus hadde vært litt uklare, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), når det gjaldt når jeg kunne begynne å kjøre bil igjen, etter operasjonen.

    Men jeg ringte Glenn Hesler, noen uker etter operasjonen, (må det vel ha vært), og fikk han til å levere tilbake HiAce-en min, da.

    (Som han og Øystein Andersen hadde lånt.

    For bilen de vanligvis brukte, til automatfirmaet, hadde det visst vært noen problemer med da, eller noe).

    Og på 17. mai, (må det vel ha vært), så kjørte jeg bort til søstera mi da, (mener jeg å huske).

    Og da husker jeg at det stod noen karer, nede ved postkassene, (rett innenfor inngangsdøra), i Rimi-bygget der, og så på meg.

    (Disse kara liksom studerte meg da, (da jeg gikk forbi dem), må jeg vel si, at det virka som.

    Så det var nesten som at de hadde stått og venta på meg der.

    (Kunne det ihvertfall virke som, da)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mora mi var også innom mens jeg var sykmeldt etter operasjonen, husker jeg.

    Hu klagde på at jeg hadde vinterdekkene til HiAce-en liggende på terrassen, (husker jeg).

    Sånn ville aldri faren min ha gjort det, sa hu.

    (Hu mente vel at faren min ville ha satt dekkene inn på verkstedet til bestefar Øivind, eller noe sånt, da).

    Men jeg hadde jo hatt den ekstrajobben, hos Chinatown Expressen, før jeg dro på sykehuset.

    Og etter at jeg kom ut fra sykehuset, så måtte jeg jo gå på krykker.

    Så da var det vanskelig for meg å flytte de ganske tunge dekkene til HiAce-en, for å si det sånn.

    Selv om jeg vel seinere flyttet disse dekkene til en bod, enten på loftet eller i kjelleren der, da.

    For det var boder begge steder, (som noen av stod tomme), så jeg fant meg etterhvert både en bod på loftet og en bod i kjelleren der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også å huske vagt, at mora mi spurte om gardinene, (eller mangelen på ordentlige gardiner), der.

    Og da svarte jeg vel muligens noe sånt som at jeg hadde vært på Hansen og Dysvik og sett på gardiner, da.

    Og at jeg skulle kjøpe nye gardiner etterhvert, da.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg husker helt nøyaktig hvordan dette var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var også innom jobben, (på Rimi Nylænde), mens jeg var sykmeldt, husker jeg.

    Og da husker jeg det, at det virka som for meg, at medarbeiderne der liksom ikke hadde noe respekt for meg lenger.

    Og hu Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, hu hadde jo bedt meg om å være strengere mot medarbeiderne, sånn at ikke hu og butikksjef Elisabeth Falkenberg, ble upopulære, da.

    (Som jeg har skrevet om i Min Bok 4).

    Så jeg begynte å kommandere Henning Sanne og Wenche Berntsen til å fylle opp pizza og sånn da, (husker jeg).

    Mens jeg bare var innom der.

    For det virka litt for meg, som at de to nesten ignorerte meg, da.

    Og det var jeg ikke vant med, fra den tida før det her, (den tida jeg hadde jobba, som nestsjef der), for å si det sånn.

    Men det var jo dumt av meg selvfølgelig, å begynne sånn.

    For når jeg var sykmeldt, så skulle jeg jo ikke ha kommandert noen, i butikken, liksom.

    Men jeg hadde liksom glidd inn i rollen, som den strenge nestsjefen der, da.

    Så jeg var kanskje litt redd for hva som ville skje, når jeg dukka opp der igjen, etter sykmeldingen min, da.

    (Når jeg så at disse to, (Henning Sanne og Wenche Berntsen), liksom bare ignorerte meg, (da jeg dukka opp der), da).

    Så jeg var kanskje litt redd for at medarbeiderne der, ville slutte å gjøre som jeg sa, da.

    (Når jeg kom tilbake igjen, fra sykmeldingen).

    Så derfor ‘klikka’ jeg kanskje litt, og begynte å be dem om å fylle opp Grandiosa, og sånn, da, (husker jeg).

    Når jeg egentlig bare var innom der for å si ‘hei’, (eller noe sånt), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var ganske kjedelig, å bare være sykmeldt da, husker jeg.

    For dette her var før jeg hadde fått testet internett og sånn, da.

    Så jeg var bare hjemme og prøvde å få lest ut den To Tårn-boken, da.

    (Noe jeg ikke klarte.

    Av en eller annen grunn.

    For jeg hadde vanskeligheter med å konsentrere meg, (tror jeg), etter operasjonen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ble vel også kanskje litt nedfor, av å bare være aleine hjemme.

    For det eneste jeg gjorde hver dag.

    Det var liksom å gå å handle mat, i Rimi-butikken, i første etasje, i Rimi-bygget der, da.

    Og da hadde jeg med meg en bærepose, i butikken, vel.

    Og så hinket jeg rundt på krykker, og la maten jeg skulle ha, oppi den posen, da.

    Som hang på den ene krykka, da.

    (Var det vel).

    Og da pleide jeg å kjøpe pariserpizza, (fra frysedisken), nesten hver dag, husker jeg.

    For den var det bare å legge inn i steikeovnen, (som jeg vel begynte å bruke igjen, selv om den glassplata, (som jeg har skrevet om tidligere), i fronten, ikke var festet ordentlig, vel), og så spise, da.

    Så det her var en litt kjedelig tid da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg skulle egentlig ikke gå på beinet, på to måneder, (husker jeg), etter operasjonen.

    Men etter en og en halv måned, (eller noe sånt), så orka jeg ikke å vente lenger, med å gå på beinet, (husker jeg).

    (For jeg blei nesten sprø da, av de krykkene, osv).

    Så da gikk jeg kjempesakte bort til Shell-stasjonen, (bort mot Bislett der), og kjøpte noe mat eller godteri der da, (husker jeg).

    Og det gikk greit da, (husker jeg).

    Selv om jeg ikke klarte å gå like fort som vanlig liksom, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så ringte butikksjef Elisabeth Falkenberg, (må det vel ha vært), meg, (mens jeg fortsatt var sykmeldt), for hu ville at jeg skulle stikke innom Rimi Nylænde igjen, da.

    Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin innom der, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle kjøre innom Rimi Bjørndal, (en butikk som lå en del kilometer, lenger fra sentrum, enn det Rimi Nylænde gjorde, da).

    (Rimi Bjørndal lå ikke så langt unna Grønmø søppelfylling, forresten.

    Og Rimi Bjørndal var også nabobutikken, til Rimi Klemetsrud, (hvor jeg jo var på det mislykkede jobbintervjuet, den dagen som utenriksminister Johan Jørgen Holst døde, i 1994, (var det vel), som jeg har skrevet om, i Min Bok 4))).

    For butikksjefen der, (Kristian Kvehaugen), han trengte en ny assistent da, (sa Anne-Katrine Skodvin).

    Og dette passet jo med det distriktsjef Anne-Katrine Skodvin og meg hadde pratet om tidligere.

    Nemlig at jeg først skulle være assistent, på en liten butikk, (som Rimi Nylænde jo var).

    Og så være assistent i en stor butikk, (som Rimi Bjørndal vel måtte sies å være, for omsetningen der var jo cirka dobbelt så høy, som på Rimi Nylænde).

    Og så skulle jeg kanskje få bli butikksjef, (avhengig av hvordan jeg gjorde det som assistent da), husker jeg.

    Dette var noe distriktsjef Anne-Katrine Skodvin og jeg, hadde pratet om, et år eller to, før det her vel.

    Så dette at hu ville at jeg skulle begynne å jobbe som assistent på Rimi Bjørndal.

    Det passet bra med det som vi hadde pratet om tidligere, når det gjaldt min karriere, i Rimi.

    Og Anne-Katrine Skodvin ville også sette opp lønnen min, fra 150.000 i året, til 160.000 i året, (husker jeg), hvis jeg tok den jobben, på Rimi Bjørndal.

    (Husker jeg at hu sa, i forbindelse med at jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal der).

    Og det passet meg bra, siden jeg da ikke regnet med at jeg ikke trengte å ha noen ekstrajobb lenger, (for å få budsjettet mitt til å strekke til da), husker jeg.

    Så jeg husker at jeg kjørte avgårde, (fra Rimi Nylænde), etter den forklaringen, som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde gikk meg, da.

    For å prøve å finne fram til Rimi Bjørndal, (som lå litt utenfor allfarvei liksom), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.