johncons

Stikkord: Akersgata/Ullevållsveien

  • Min tidligere Rimi-kollega David ‘Kong Anus’ Hjort er opptatt av politikk

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159932387726867&set=ecnf.522916866

    PS.

    David Hjort er litt som Magne Winnem.

    For David Hjort fant ofte på ting, som han dro med folk på.

    Og en gang vi skulle på et utested (eller noe lignende) etter jobb.

    (Dette var vel på den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Så sa David Hjort plutselig (i Akersgata) at Valgerd Svarstad Haugland var et kjempedårlig valg (av Bondevik) til jobben som kulturminister.

    (Noe sånt).

    Men dette var mens vi var på vei et eller annet sted.

    Så hvorfor David Hjort sa dette, det veit jeg ikke.

    Og hvilket parti, som David Hjort stemmer, det veit jeg heller ikke.

    Så David Hjort er en tidligere kollega, som også var en slags overfladisk kamerat/bekjent (i en del år).

    (Må man vel si).

    Så når jeg slutta i Rimi, i 2004.

    Så syntes jeg at det var greit å kutte ut David Hjort.

    (Han tok blant annet en poppers, under nesa på meg.

    En gang jeg sovna, på en fest, som han arrangerte, hjemmes hos sin mor, på Grunerløkka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det med Valgerd Svarstad Haugland var nok i 2001 forresten (for jeg mener å huske at dette var, rett etter at det hadde blitt bestemt, at Haugland skulle bli ny kulturminister):

    https://no.wikipedia.org/wiki/Valgerd_Svarstad_Haugland

    PS 3.

    Så jeg var kollega/kamerat med David Hjort, fra 1997 til 2003/2004.

    (Må man vel si).

    Og på slutten av 90-tallet, så var noe som het: ‘Ladism’ som liksom var populært.

    (Før jeg fikk meg internett i 1996 (og også etter dette).

    Så pleide jeg å lese engelske livsstils-magasiner som FHM, osv.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde vel, et litt laidback image (på den tida jeg jobba som butikkleder/butikksjef).

    Og når jeg handla klær, så prøvde jeg noen ganger, å følge den moten, som ble nevnt i FHM, osv.

    (For å si det sånn).

    Så jeg hadde kanskje, et litt kult/laidback image (som butikkleder osv.) da.

    (Og jeg var også op på #quiz-show og #blablabla.

    For å si det sånn).

    Så når jeg hadde det imaget, så var det vanskelig å si nei, når David Hjort skulle ha meg med ut på byen.

    Men det var sånn, at jeg da noen ganger ringte min yngre halvbror Axel eller lillesøster Pia.

    Og så ble de også med ut på byen.

    Og det var vel fordi, at jeg lurte litt på, hva jeg egentlig skulle mene, om han David Hjort.

    (Som vel var 7-8 år yngre enn meg.

    Så han var kanskje delvis en annen generasjon.

    Noe sånt).

    Men jeg kom aldri så langt, at jeg fikk chatta, med Pia og/eller Axel, om dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvis jeg skal bruke et litt mer moderne språk, enn i ‘Min Bok-bøkene’.

    Så kan jeg si, at Glenn Hesler kansellerte meg, hos David Hjort.

    Og så har muligens David Hjort kansellert meg.

    Hos Pia, Axel (og på internett).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lurer på om dette (fra romjula 1998) var en slags kansellering, fra Glenn Hesler, mot meg (fra ‘Min Bok 5’):

    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 6.

    Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.

    Så man vel si, at dette (at Glenn Hesler slapp en kinaputt oppi postkassa til David Hjort (eller om det var naboen til David Hjort sin postkasse)) var et svik, fra Glenn Hesler, mot meg.

    Dette var på vei hjem, fra en Sverige-tur, som Glenn Hesler hadde kommet på ideen til.

    (Sånn som jeg husker det.

    Det var vel antagelig sånn, at jeg hadde kjøpt med noen varer for David Hjort (som var _min_ kollega, og som vel Glenn ikke hadde møtt før) i Sverige.

    Noe sånt).

    Og på den her tida, så hadde jeg vel kjent David Hjort, i et drøyt år (for han begynte vel på Rimi Bjørndal, høsten 1997).

    Og hvis jeg ikke tar feil, så er Glenn Hesler et år yngre enn meg.

    Og jeg var 28 år, i 1998.

    Så Glenn var nok 27.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og 27-åringer hiver vel ikke kinaputter, i postkasser.

    (Som regel).

    Så dette var muligens sånn, at Glenn Hesler liksom skulle si til David Hjort, at jeg hadde sprengt kinaputter/postkasser (på Bergeråsen) under oppveksten.

    (Noe sånt).

    Og det hadde jeg jo.

    Jeg hadde en klassekamerat, som het Carl Fredrik Fallan (RIP) som ‘hypet’ kinaputter.

    (Husker jeg).

    Jeg bodde hos min mor i Larvik, fram til høsten 1979 (da jeg gikk i tredje klasse).

    Og jeg visste ikke hva kinaputter var.

    (Mer eller mindre).

    Før Carl (som bodde i Ulvikveien) nevnte, at dette var noe de hadde i Sverige.

    Og at 1.2 grams kinaputter var de kuleste/største.

    (Noe sånt.

    Og Carl (som muligens var litt traumatisert av noen av de eldre guttene på Bergeråsen) forklarte også, om hva de beste vodka-merkene var (av en eller annen grunn) på cirka den samme tida.

    Husker jeg.

    Han mente at det var Smirnoff, Finlandia og Koskenkorva.

    Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

    Og få/ingen hadde hørt om Absolut og Vikingfjord.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Når det gjelder, at David Hjort liksom kansellerte meg, overfor Axel.

    Så var det sånn, at en gang, så var David Hjort, hans kamerat Roger og Axel, på vorspiel hos meg (i leiligheten jeg leide av Rimi/Hakon-gruppen) på St. Hanshaugen.

    Og da sa David Hjort (til Roger) at Axel hadde skutt med ‘pen-gun’ mot noen biler (på tomta til en bilforretning) på Ryen.

    (Noe sånt).

    Og det lurer jeg på, om var noe tull.

    Og at det var noe på min bekostning.

    Og David Hjort muligens var litt ‘dansk’, ‘svensk’ eller ‘russisk’.

    (David Hjort sin far Bjarne Hjort, er en fullblods/innfødt danske, som har jobbet noen år som prest i Norge (før han returnerte til Danmark).

    For å si det sånn).

    Og at David Hjort da snakka noe slags ‘røver-språk’, muligens.

    For jeg har aldri hørt, at Axel, har prata noe, om noe pen-gun (for å si det sånn).

    Og hvorfor skulle Axel skyte på noen biler.

    Det hørtes rart ut.

    (Må jeg si).

    Og etter dette, så så jeg vel ikke så mye til Axel lenger.

    (Selv om Axel, fra han var 16-17 år, likte å dra ut på byen, i lag med meg (siden at jeg hadde den nevnte Rimi-leiligheten, i/ved Oslo sentrum, som man ikke trengte, å ta drosje til/fra, når man skulle på byen, siden at Waldemar Thranes gate (hvor jeg bodde) ligger bare et steinkast (eller to) fra Karl Johan osv., for å si det sånn).

    Det er mulig at Axel hadde falskt leg. (siden at han gikk ut på byen, som 16/17-åring).

    Det husker jeg ikke nå.

    Eller det var kanskje sånn, at Axel så eldre ut, enn det han var.

    Siden at hadde trent mye karate, vekter og kung-fu.

    Så gikk han muligens, for å være eldre, enn det han var.

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Ryen er forreste ikke så langt unna Ekeberg.

    Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil Lysedal visst vokste opp.

    Hu hadde en annen far (Petter Henrik ‘Disch’ Lysedal aka. Petter Henrik Dishington-Hanssen).

    (Venevil sin far, er vel forresten mest kjent, for å ha vært David Toska sin sjakklærer.

    Og det har også gått rykter om (på nettet) at David Toska var Venevil sin barnevakt.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at David Hjort, gikk hjem (til Grunerløkka/Sofienberg) via Ryen, etter at han hadde vært barnevakt (eller noe lignende) for Venevil.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/hvis-det-er-noe-med-broren-min-som-gjr/

    PS 10.

    Mer om Venevil (som jobbet litt som kassadame for meg, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken) sin far:

    https://www.nb.no/items/5d538a97f251a2e7c5261379bc50bc23?page=71&searchText=%22petter%20lysedal%22~1

    PS 11.

    Tjomsland er visst en junior-stjerne, som i dag er temmelig passiv (fra Aftenposten 22. januar 2022):

    https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2022-01-09/r/22/43/611/484853 (bak betalingsmur)

    PS 12.

    Tjomsland er visst adoptert fra Korea (som Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra #quiz-show), min tremenning Øystein Andersen, Lise Mikkelsen (fra Arvato) og Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal):

    https://www.nb.no/items/2d37495edb95784ba92654a46a776867?page=29&searchText=%22stig%20tjomsland%22

    PS 13.

    Adoptert fra Vietnam (som Pia ‘Luremusa’ Dahl) skulle det visst være:

    PS 14.

    David Hjort tuller med Rødt-politiker Bjørnar Moxnes (uten å nevne navn) kan det virke som:

    https://www.nrk.no/norge/opplysninger-til-nrk_-solbrillene-moxnes-stjal-ble-funnet-i-bagasjen-uten-prislapp-1.16467972

    PS 15.

    En av min mors tremenninger heter Kjersti Dørumsgard Moxness, men jeg vet ikke om hu er i slekt med Rødt-politikeren (som skriver navnet sitt (Moxnes) på en litt annen måte):

    https://johncons-blogg.net/2020/12/mer-fra-facebook_9-14/

    PS 16.

    David Hjort hadde en kamerat, som het Jens.

    Og Jens var på narko-avvennings-opphold, i Florø.

    Og David Hjort dro da opp dit, og besøkte Jens.

    (Sommeren 1999.

    Var muligens dette).

    Og da hadde David Hjort med ei ved navn Linn Korneliussen (som kjeda seg i Florø) tilbake igjen til Oslo (husker jeg).

    Og David Hjort ville at jeg skulle bruke Linn, som kassadame, på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef) husker jeg.

    Og det var vel sånn, at jeg trengte ei ny kassadame der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det passa bra.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Mer om Linn Korneliussen (fra Firdaposten 12. oktober 1989):

    https://www.nb.no/items/ea27d1fc8be7cc4865a1a3f70f5a8d43?page=11&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 18.

    Linn foretrekker bøker fremfor TV (fra Firdaposten 7. desember 1998):

    https://www.nb.no/items/0ef668df16e3baf5b11f846e037b9f9c?page=15&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 19.

    På den tida, som Linn flytta til Oslo (sommeren 1999).

    Så var det vel sånn, at søstera til Linn, dukka opp, på min irc-kanal #blablabla.

    (Noe sånt).

    Og hu søstera (som jeg chatta med en eller to ganger) kalte seg HighHopes (som i Pink Floyd-sangen) husker jeg.

    Og hu søstera heter visst Yvonne.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette (fra Firdaposten 17. mars 1988):

    https://www.nb.no/items/0e4eb0fdc08581f20692947cb31aa9bf?page=1&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 21.

    Det var visst sånn, at disse bodde først i Florø, så i Kristiansund og så i Florø igjen.

    Så det var kanskje derfor, at Linn kjeda seg, og ville bo i byen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her kan man se, at de først bodde i Dyreholtveien, i Florø (fra Firdaposten 16. mars 1985):

    https://www.nb.no/items/4a201777f88a6a970d20ed5f1c67eb59?page=1&searchText=%22linn%20korneliussen%22~1

    PS 23.

    Yvonne aka. HighHopes har visst nå en svær ungeflokk, og har gifta seg med en Dyre-Hansen:

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    Nå kom jeg på noe mer, som jeg skulle ha skrevet, til hu Laila Johansen.

    Men hu har visst sperra meg, på Facebook.

    Og hva hvilket bilde hu mener, (av hennes datter), det veit jeg ikke.

    For dette må være noe jeg har blogga om, for mange år tilbake.

    Men det er kanskje et bilde, fra Laila Johansen sin Facebook-side, (som jeg har postet om, for å forklare, for mine blogglesere, at hu Laila Johansen, er en ekte person, og ikke ei jeg har dikta opp).

    Og så har kanskje dattera vært på det samme bildet, som mora, da.


    (Noe sånt).

    Og jeg har jo sette henne naken.

    (Eller ihvertfall sett fitta, (hu hadde en nokså frodig/naturlig (blond/brun) trekant, (selv om den ikke var like frodig som Odd Einar Pettersen sin, på ungdomsskolen, da han spilte dame, (ved å legge sine edle deler bak ved skrukken), i garderoben, etter en gym eller svømmetime), inne på dass-båsen hennes, på Radio 1 Club).

    Og jeg har også sett bestemora hennes naken, (i Frognerparken).

    (Som statue).

    Så om jeg ser et Facebook-bilde av dattera.

    Er det så farlig, liksom.

    Og når det er noe fra Facebook, (som det må være, mener jeg).

    Så er jo det noe som er offentlig, og som alle kan se.

    (For å si det sånn).

    Så dette er dramatisering, (vil jeg si).

    Og hu Laila Johansen ville absolutt også, at jeg skulle dra, til en frisør, (som hu vel sa at var homo), som frisørsalongen til, het Agaton Sax.

    Så hu hadde noe med en tvilsom bøg, å gjøre, (virka det som).

    Men jeg gikk vanligvis, til ei frisørdame, ved Youngstorget, (som også hadde solarium).

    Så å dra til en homofil frisør, (som jeg ikke visste helt hvor holdt til engang).

    Det skjønte jeg ikke helt poenget med, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 13.

    Hu Laila Johansen, sa også en gang, (under middagen til ‘Gullfunn-stefaren’).

    At hu hadde sett ufo, en gang som hu var ute med hesten sin.

    Men da mente hu kanskje, (har jeg tenkt), at hu liksom så stjerner, den gangen jeg fingra henne, (på rommet hennes), første nyttårsdag, i 1990.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Hu Laila Johansen, forklarte meg også.

    (På første nyttårsdag, i 1990).

    At hu var så våt, at hu måtte gå med bind.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde selv levd, under orgasme-kontroll, (er det vel de sier), den jule og nyttårshelgen.

    For jeg ble dratt med, (av min far og de), på julefeiring, på Highland hotel, på Geilo.

    Men jeg måtte dele hotellrom, med min lillesøster Pia.

    Så jeg hadde ikke noe privatliv.

    Og da vi kom hjem derfra, så sa Mette Holter, (Axel sin stemor), at Pia og jeg, kunne låne hennes/deres leilighet, (i Høybråtenveien), på Furuset.

    (Mens de var i Nord-Norge, hos Axel sin farmor.

    Eller noe lignende).

    Og da hadde jeg ikke så mye privatliv der heller.

    (For å si det sånn).

    Pia og jeg så på film-kanaler, osv.

    Noe vi ikke hadde på Bergeråsen, osv.

    (I tre-fire dager kanskje).

    Så både hu Laila Johansen og jeg.

    Gikk rundt i noe slags tåke, av kåthet da, (eller hva man skal kalle det), den nyttårshelgen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn.

    At da ‘karate/nazi-dama’, Laila Johansen og jeg.

    Skulle gå på byen, på utestedet Manhattan/Underhuset, (i Karl Johan).

    (Et par uker etter nyttårsaften.

    Var det vel).

    Så dro disse damene meg med, bort i Akersgata.

    (Av en eller annen grunn.

    De var kanskje nervøse, for om de kom inn.

    For de var bare søtten år gamle.

    Selv om de først hadde jugi, (til Magne Winnem og meg, på nyttårsaften), og sagt at de var 18-19.

    For å si det sånn.

    Ellers hadde jeg blitt sur.

    For jeg var liksom en slags jappe-type.

    Og det siste jeg ville, var å drasse på noen kvinnfolk, som ikke var gamle nok til å komme inn, på utesteder.

    For å si det sånn).

    Og da satt det, en gjeng med pakkiser, (4-5 stykker), på rekke og rad, i en slags vinduskarm, i Akersgata, (litt lenger bort enn der nattbussene gikk fra vel).

    Og disse satt, ganske høyt oppe, og dingla med beina.

    Eller om de hadde beina, på toppen av en benk, (og at dette var der nattbussene gikk fra).

    (Noe sånt).

    Og disse ble aggressive, og ropte etter meg, (på ‘kebab-norsk’): ‘Hei, du har to damer’, (eller noe lignende).

    Så dette var en sånn mareritt-historie, om innvandring.

    Her kom pakkisene fra den andre sida av jorda nærmest, og begynte å blande seg opp i, hva vi nordmenn gjorde, om kveldene/i helgene.

    Men hvorfor disse Skøyen-kvinnfolka ville, at vi skulle gå forbi, disse ‘traumatiserende’ pakkisene.

    Det veit jeg ikke.

    Det var jo ikke noe, (annet enn horestrøket osv.), borti Akersgata der.

    (Selv om det vel seinere dukka opp noen utesteder der.

    For å si det sånn).

    Så det kan man kanskje lure på.

    Og det var kanskje, på grunn av disse skremmende pakkisene.

    At disse kvinnfolka, lot seg sjekke opp, av to kjempesvære nordmenn, på utestedet Manhattan/Underhuset.

    (Da vi etterhvert kom inn der).

    Hm.

    Og det syntes jeg, at ble rimelig flaut.

    (Å sitte der, mens disse lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Laila Johansen sa, at hu fortsatt ønsket å kjenne meg.

    Men jeg måtte finne meg i, at hu også lot seg sjekke opp, av andre mannfolk.

    Mente hu.

    Noe sånt).

    Så tilslutt så dro jeg bare hjem.

    Jeg satt meg på en nattbuss.

    Og etterhvert så kom hu Laila Johansen inn på nattbussen.

    Og ga meg litt av pengene hu hadde lånt av meg, (hu kasta de vel på meg nærmest), og så stakk hu.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og siden at det var nyttårsaften, (da Magne Winnem og jeg møtte disse kvinnfolka).

    Så kosta det dobbelt så mye, å komme inn, på Radio 1 Club.

    (For man fikk sånne party-hatter osv.

    Så det kosta 100 kroner, istedet for 50 kroner, (som det vanligvis kosta der), i cover-charge.

    Noe sånt.

    Så Winnem skulle på det dyreste utestedet i byen, (når jeg hadde dårlig råd).

    For å si det sånn).

    Og da forklarte jeg, til Magne Winnem, (når vi prøvde å finne ut, hvor vi skulle gå ut).

    At jeg bare hadde 200-300 i lommeboka.

    (Så jeg hadde egentlig bare råd til, å ta et par halvlitere.

    På et billig utested.

    Men jeg hadde vært på diskotek, et par ganger, på Geilo osv., i jula/romjula.

    Så for min del, så behøvde vi ikke å gå ut, på noen dyr nattklubb.

    For å si det sånn).

    Og at de måtte jeg klare meg med, til jeg fikk studielånet, (et par dager seinere, (NHI begynte cirka 10. januar, men de hadde kontordame der, uka før og, så man kunne hente studielån-giroen, som var på i underkant av 20.000)).

    Og da sa Magne Winnem at jeg kunne låne penger av han.

    Og det ble vel til, at han bare spanderte, en eller to halvlitere.

    (Noe sånt).

    Og vi pleide vel å bruke, kanskje 400-500, på en kveld på byen.

    Men Winnem bare forsvant, (uten å låne meg noen penger, som jeg mente, at avtalen vår gikk ut på).

    Så det funka ikke, at Winnem og jeg, gikk ut på byen.

    Winnem var ‘unorsk’, når det gjaldt dette med å låne hverandre penger, (noe også Glenn Hesler og Øystein Andersen mente, en gang, mens jeg gikk, det andre året, på NHI, (et par år seinere, mens Glenn og Øystein hele tida dro meg med på Biljardhallen, etter jobb, (for da skulle Winnem ha gjeldsbrev, for å låne meg 300, til jeg fikk lønning))).

    (Det er mulig at Winnem er, en slags ‘hjemme-pakkis’.

    For det var ikke lov å drikke, i det store bryllupet hans, (med Elin fra Skarnes), i 1993.

    For å si det sånn.

    Jeg ble dratt med, på bryllup, (i min fars nye familie/slekt), i Kristiansand, våren 1989.

    Og til og med på Sørlandet, så drakk folk drinker, (som tequila), på bryllups-fester, (husker jeg).

    Så da blir det vel litt unorsk, med alkoholfritt bryllup, i Hedmark, i 1993.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at nyttårsaften, (i 1989), var på en søndag.

    (Det stemte.

    Sjekka jeg på nettet nå).

    Og så var NHI stengt, på mandag, (første nyttårsdag).

    Og så dro jeg til NHI, på tirsdag, og henta studielån-sjekken.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Winnem ble muligens litt skremt, av hu ‘karate/nazi-dama’, som han klinte med.

    Han hadde visst klådd for mye på henne, (sa Laila Johansen til meg, (selv om jeg også hadde klådd litt på henne, så det er mulig at det var sånn, at det var det hu klagde på)).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Og på Manhattan.

    Så dansa hele bordet vårt, (‘karate-dama’, Laila Johansen, de to kjempesvære nordmenna og meg), en del.

    Og Laila Johansen ba meg, (selv om hu lot seg sjekke opp, av de kjempesvære nordmenna), om å kjenne på puppa hennes.

    (Hu gikk bare, i en svart mini-kjole.

    På nyttårsaften hadde hu ikke truse engang under.

    Men på Manhattan så hadde hu, en tynn/gjennomsiktig strømpebukse på seg.

    For å si det sånn).

    Og puppa var svette/glatte/ålete, (eller om man skal si ‘oljete’), husker jeg.

    Og de var muligens mer yppige, enn runde.

    Så det er mulig at de ikke var en håndfull engang.

    Men bare en snau håndfull.

    Og de var muligens sånne spisse pupper, eller ‘heksepupper’, (som danskene vel sier).

    (Noe sånt).

    De var liksom litt smalere øverst, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Jeg kunne ikke kjenne noen bh, (nede i kjolen der).

    (Selv om jeg bare kjente, (og så), på/langs toppen, av de glatte puppa).

    Så hu brukte muligens ikke bh (heller).

    (For å si det sånn).

    På nyttårsaften så hadde hu vel bare på seg kjole og sko, (og en kåpe vel).

    (Og muligens et par sokker.

    Noe sånt.

    Men ikke truse eller bh.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Og det må ha vært sånn.

    At Winnem og jeg, prata om denne byturen, på telefonen, (i leiligheten til Mette Holter), før vi gikk ut på byen.

    Så jeg har nok sagt til Winnem, at jeg kunne bli å møte han.

    Men at jeg ikke hadde råd, til en helaften, på byen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Men Winnem fikk kanskje ikke med seg, det jeg sa, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var forresten sånn.

    At siden at jeg skulle til Geilo, i jula.

    Så lot jeg Winnem få låne min TV og video, (fra studenthybelen min).

    Så min TV og video, stod på hybelen, til Winnem sin fetter Colin, (en hybel som Winnem lånte i jula), på Kringsjå.

    Så jeg hadde ikke TV og video hjemme.

    (På slutten av juleferien.

    Etter at jeg kom hjem fra Geilo.

    Jeg visste kanskje ikke hvor lenge vi skulle være der.

    For dette var noe som jeg prata med min lillesøster Pia om vel.

    Men det var faren min og de, som arrangerte det.

    Og et sted måtte jeg jo være i jula, liksom.

    For å si det sånn.

    Men det var litt hipp som happ, liksom.

    Noe sånt).

    Og da ville jeg nok møte Winnem, for å få tilbake TV-en og videoen min.

    For elles så syntes jeg nok, at det ble litt kjedelig, i studenthybelen min.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Og det året jeg var i militæret, (fra juli 1992).

    Så fikk Winnem låne, den samme videoen, (da bodde han i Oberst Rodes vei, på Nordstrand, (sammen med Elin fra Skarnes)).

    For jeg hadde regna med, at jeg skulle være, i Nord-Norge, i et år, (i militæret).

    Og da tenkte jeg, at jeg ikke trengte videoen.

    (Og jeg ville ikke at ‘våre værste år-gjengen’ skulle slite ut videoen.

    For de hadde fått meg til å sette min TV og video, i stua der.

    Da Anne Lise ‘plutselig’ satt sin TV, (som hadde stått i stua), inn på rommet sitt.

    For å si det sånn).

    Men jeg skulle være i Elverum, (hele året), viste det seg.

    Så jeg fikk helgeperm, hver helg, (så og si).

    Og da kunne jeg egentlig trengt videoen likevel.

    For TV-en var litt eldre enn videoen.

    Så for å få inn alle kanalene, så måtte jeg bruke tuneren, til videoen.

    (Og videoen hadde også fjernkontroll.

    Noe TV-en ikke hadde).

    Så derfor hadde jeg bare noen kjedelige TV-kanaler, (som NRK osv.), det året, som jeg var i militæret, (når jeg var hjemme på Ungbo).

    Og da jeg fikk tilbake videoen.

    (Jeg fikk ikke videoen tilbake noe tidligere, selv om jeg ikke skulle til Nord-Norge).

    Så var den fullstendig utslitt, og helt ubrukelig, (må jeg si).

    (Selv om jeg selv hadde brukt den videoen nokså lite/forsiktig/moderat.

    For å si det sånn.

    For jeg hadde slitt ut min fars Akai-video, (da jeg bodde aleine, under oppveksten).

    (Og jeg hadde også brukt min fars videokamera, (som video/’kopierings-video’), en del.

    På 80-tallet, på Bergeråsen).

    Så jeg var ikke så opptatt/fascinert, av video-teknologien lenger, (på 90-tallet), for å si det sånn).

    Så jeg ‘måtte’ kjøpe ny video, (jeg kjøpte da to billige videoer, sånn at det ble som på Bergeråsen, da jeg hadde en/to videoer pluss videokamera), etter militæret.

    Og da måtte jeg vel bare kaste den videoen, som Winnem hadde lånt.

    (Jeg lot vel antagelig min ‘video-ekspert-tremenning’ Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, få se på den videoen.

    Etter at jeg fikk den tilbake fra Winnem.

    Winnem må ha sett på video, (sammen med Elin), hver kveld, i et år muligens.

    Noe sånt.

    Så de var nok gode kunder, i en videobutikk, et sted.

    For å si det sånn).

    Så selv om Winnem skaffa meg jobb, og hadde lappen/bil.

    Så gikk det begge veier.

    For jeg hadde, (studieåret 1989/90), leilighet i Oslo, (noe Winnem ikke hadde).

    Og den hybelen/leiligheten, (egentlig to leiligheter, først i Uelands gate og så i Enebakkveien, på Abildsø), brukte Winnem som et slags hotell, i helgene.

    Og han sleit også ut videoen min, (et par år seinere).

    Og lånte også TV og video av meg, (for lenge), jule/nyttårs-helgen 1989.

    Og jeg fikk også tak i mange filmer osv., (gjennom min tremenning Øystein), som vel Winnem fikk låne.

    Selv om det ikke var så mye, (når det gjaldt Winnem).

    For vi var vel mer interessert i å gå ut på byen, og sjekke damer.

    Enn å se på sære skrekkfilmer, osv.

    (For å si det sånn).

    Og film-samlingen min, (jeg hadde kanskje 10-15 videokassetter, (opptaks-kassetter), med filmer, på slutten av 80-tallet).

    (Jeg kjøpte for eksempel en del BASF-opptakskassetter, (VHS-kassetter), i Basel, (de var billigere der), sommeren 1987.

    Og min tremenning Øystein ‘Korea’ Andersen fikk tak i Hollywood-filmer, (og også sære filmer/skrekkfilmer/kult-filmer), før de kom på kino.

    For å si det sånn).

    Den samlingen forsvant delvis, det året jeg gikk på Gjerdes videregående, vel.

    (Jeg lurer på om Christer Sandum lånte fire-fem video-kassetter av meg.

    Som jeg ikke fikk tilbake.

    Noe sånt.

    Og Ole Tonny Bergum, (og lillebroren Kai Runar), hadde visst også lånt noen filmer av meg, (når jeg ikke var hjemme).

    Noe sånt.

    Og noen av Pia sine venner, i Depeche-gjengen, i Drammen, lånte vel også filmer av meg, (som jeg ikke fikk tilbake), tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Agaton Sax, (som var navnet på frisørsalongen til en venn av Laila Johansen), var egentlig en slags svensk/britisk detektiv, (som var populær, på 70-tallet):

    PS 24.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 24. april 1989):

    PS 25.

    Denne frisøren holder visst til i Industrigata:

    PS 26.

    Da jeg lagde middag på Skøyen.

    (Jeg lagde kylling-salat.

    Etter en oppskrift, som jeg hadde fått, av ei student-dame, som bodde sammen med Colin Dobinson, (og Magne Winnem), på Kringsjå).

    Det var da sånn, at jeg egentlig prøvde, å følge Lill Beate Gustavsen sitt råd, og dra hu Laila Johansen med hjem, til studenthybelen min, på Abildsø.

    Men Laila Johansen virka nesten skremt, når det gjaldt å bli med, til der jeg bodde.

    Så middagen ble flytta til hennes leilighet, (hvor hu bodde sammen med mora).

    (Og der hadde jeg spist middag to ganger før.

    Wienerpølser på første nyttårsdag.

    Og pasta med skinke, en uke seinere cirka.

    For kjæresten til mora, ville møte meg.

    Var det vel).

    Og da gikk jeg ikke dress, (da jeg skulle lage middag der), for jeg handla mat osv., på Oslo City.

    Og så ville hu Laila Johansen ut på byen.

    Og venninna dukka opp.

    Så det ble jo ikke som Lill Beate Gustavsen hadde rådet meg til, i det hele tatt.

    Og da, (siden at jeg bare gikk i genser vel, siden at jeg bare skulle spise/lage middag).

    Så lurte jeg på, hva jeg skulle gå i, på byen.

    (For jeg var mest vant til å gå med dress, på byen.

    Og det var for tidlig på kvelden, til å dra til diskotekene).

    Og i den forbindelse, så var det sånn, at ‘karate-dama’, Laila Johansen og jeg, var på rommet, til Laila Johansen.

    Og vi lurte på, om det var noen klær der, som jeg kunne gå i.

    (Noe vi seinere droppa).

    Og da var det sånn, at hu Laila Johansen, (som var søtten år), blant annet hadde en skinnvest, (som hu muligens hadde laget selv), husker jeg.

    Så hu var kanskje litt sånn ‘doris’.

    (Eller om hu var lesbisk/bifil.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det var også sånn.

    At på Radio 1 Club, (på begynnelsen av kvelden).

    Så nevnte hu Laila Johansen.

    At de på veien til diskoteket, hadde møtt, noen karer, som var unge, og som likevel gikk i dress, og lot som at de var ‘important’, liksom.

    (Noe sånt).

    Og da lurte jeg på, om hu egentlig prata om Magne Winnem og meg.

    For vi gikk jo også i dress, (selv om vi ikke var millionærer liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Laila Johansen fortalte også, (den ‘kyllingsalat-dagen’), at det var noe skummelt, med hu ‘karate-dama’.

    Så det er mulig, at hu var nazi, og styrte henne.

    Eller om disse var lesber/bifile.

    Og at ‘karate-dama’ liksom var mannen, i forholdet.

    Og at jeg og ‘karate-dama’ liksom var rivaler.

    (Uten at jeg skjønte noe.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Da jeg fingra hu Laila Johansen, (på rommet hennes), på første nyttårsdag.

    (Dette var antageligvis etter, at vi fortalte hverandre, om våre første sex-erfaringer.

    Noe hu ville snakke om).

    Så hadde hu på seg, en åletrang olabukse.

    (Og muligens belte).

    Så det var ikke så lett, å komme til.

    Det var nesten som at hu hadde på seg kyskhetsbelte, (eller hadde hengelås på musa), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På mandag, så var jeg, i Oslo, for å handle mat.

    Jeg gikk ut, av rommet mitt, rundt klokka 12, (kan det vel ha vært).

    Og holdt på å kræsje, med en kar, med grått/hvitt hår, som skulle inn, i sikringsskapet.

    Karen sa ‘hei’, og ble stående, og se, i sikringsskapet, en god stund, (mens jeg gikk bortover gangen, her på tidligere Thon hotell Høvik), virka det som.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg hadde tenkt til, å ta bussen, inn til Oslo.

    Men da jeg gikk, langs E-18.

    (Der Nettbuss-bussene stopper, blant annet, på Ramstadsletta).

    Så var det så dårlig luft, at jeg måtte hoste.

    (Lufta var tjukk, av støv/forurensing, må jeg si).

    Så jeg bestemte meg for, å heller gå, til t-banen.

    (For jeg regna med, at det var mindre forurensing.

    Hvis jeg kom meg, litt bort, fra E-18).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg tok t-banen til Nasjonalteateret.

    Og så gikk jeg, til Coop Extra Pilestredet Park.

    Og i kassa der, så satt, han Terje.

    (Som jeg tidligere har trodd, at jobba, som leder, i den butikken).

    Og han slafsa igjen, på et tyggis, (så det ut som, for meg, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så gikk jeg, til Kiwi Byporten.

    Og der var det to kjempe-tjukke damer, som sperra veien, når jeg skulle inn, i butikken.

    Det var muligens, noe gateteater, (tenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk etterhvert til Coop Prix VG-huset.

    (Etter også ha gått innom Rema Torggata, på veien).

    Jeg tenkte, at jeg kunne ta rulletrappa ned, til butikken.

    Så jeg gikk inn, i VG-huset, fra Akersgata.

    Men ingen rulletrapp.

    Den hadde visst blitt fjernet.

    Og så hadde de fått, en ny resepsjon, med en gang, som man gikk inn døra der.

    (Like ved der Narvesen-kiosken, pleide å være, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Inne i Prix-butikken, så gikk en svensk Coop-medarbeider, i veien for meg, ‘hele tida’, (må jeg si).

    Han dreiv med noen labler, (eller noe sånt).

    Forrige gang jeg var der, (eller om det var forrige gang der igjen).

    Så snakket han Prix-medarbeideren høyt, på svensk, om at han fylte, 27 år.

    Og en sjåfør, (eller noe lignende), kom å gratulerte han, med dagen.

    (Noe sånt).

    Jeg vet ikke om dette var, noe gateteater, (eller noe lignende).

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg kom tilbake, til tidligere Thon hotell Høvik.

    Så var det en varebil, med noen gjeng-medlemmer, (eller noe sånt), som dukka opp, på/ved parkeringsplassen.

    Bor disse virkelig her, (tenkte jeg).

    Før jeg låste meg inn, i det tidligere hotellet.

    Men jeg fikk ikke sjekka postkassa, (som jeg hadde tenkt til).

    For da hadde jeg ikke rukket, å komme meg bort, fra disse gangsterne, (eller om det bare var, noen slags kjappe/spreke arbeidsfolk).

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg sov så noen timer, (en slags siesta, eller hva man skal kalle det), før jeg vaska klær.

    Det var da, midt på natta.

    Og etter dette, så fikk jeg ikke sove, med en gang.

    Men jeg lukta plutselig, en eksos-lukt.

    Og da var det, en varebil, fra Romerike Fiberoptikk, (eller noe i duren), som stod lenge, på tomgang, utafor rommet mitt.

    (Sånn var det, en gang, på Slependen og.

    Men det var, mens jeg sov.

    Og jeg våkna, med rommet, fullt av eksos, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og det var også, en svart Toyota, (med en slags kineserdame i), som stod lenge, på tomgang, rett utafor rommet mitt.

    I forrige uke, (eller noe sånt).

    Og også da lukta jeg, en slags eksos-lukt, (som jeg liksom, våknet litt av), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også en scene, (på parkeringsplassen, utafor rommet mitt), i går.

    (Litt utpå dagen, vel).

    Tre kvinnfolk, stod og hadde, en slags teater-forestilling, (eller hva man skal kalle det).

    Og hu ene.

    (Ei med lilla stretchbukser, vel).

    Begynte å grine, innimellom at hu prata/ropte.

    (Noe sånt).

    Mens de andre to kvinnfolka, var helt tause, hele tida, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX

    Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.

    At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.

    Noe sånt.

    Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.

    At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.

    Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.

    Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.

    Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.

    For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    (Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).

    (Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).

    Så husker jeg at jeg la merke til det.

    At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).

    Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.

    Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).

    (Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).

    Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).

    For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.

    (På den benken).

    Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).

    For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det kan vel kanskje ha vært han og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.

    Så står man utenfor en kirke, husker jeg.

    Det er en stenkirke.

    Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.

    Og nok var litt trøtt, tror jeg.

    Siden jeg er rimelig b-menneske, da.

    Må man vel si).

    Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).

    (I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).

    Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    (Det var bare sånn det ble, liksom.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).

    Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.

    Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.

    Så jeg svarte at det var kirken, da.

    Men hva den kirken het igjen.

    Det husker jeg ikke.

    Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.

    (Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).

    Det vet jeg ikke.

    Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.

    For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.

    Nesten nede ved regjeringskvartalet.

    (Mener jeg å huske.

    For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.

    Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).

    Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.

    (Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.

    Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.

    (Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.

    Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.

    Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.

    (Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).

    Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.

    Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.

    Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Hm.

    Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).

    Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Google Maps nå.

    Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.

    Den heter Markus kirke, så jeg nå.

    Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.

    Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.

    Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.

    Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).

    Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.

    Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.

    Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.

    På den vestre siden av Ullevålsveien, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.

    Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.

    Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.

    Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.

    (På Google Maps).

    Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.

    Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.

    (Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står forresten også på Wikipedia.

    At Markus kirke er en mur-kirke.

    Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 160: Enda mer fra Ammerud

    Det var også sånn, at en gang, mens jeg gikk et av de tre første semesterne, (må det vel ha vært), på bachelor IT, ved ingeniørhøyskolen.

    Så inviterte David Hjort meg opp til han og Melina, på Ammerud, (en lørdagskveld), fordi at han hadde problemer, med PC-en sin.

    David Hjort hadde nemlig noe slags virus, (eller lignende), på PC-en, som gjorde at den gikk veldig treigt, da.

    (Noe sånt).

    Det problemet, som David Hjort hadde med PC-en, det var ikke så lett å fikse.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og dette var jo egentlig ikke det vi lærte mest om, (på det studiet jeg gikk på), ved ingeniørhøyskolen, akkurat.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men jeg klarte nå å fikse PC-en til David Hjort, etter en stund, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var jo en lørdagskveld, og jeg tok vel en taxi, ned til sentrum igjen, etter at jeg hadde fiksa PC-en, til David Hjort.

    (Hvis jeg ikke tok en t-bane eller en nattbuss, da.

    Noe sånt).

    Ihvertfall så var det sånn, at jeg havna på et gatekjøkken, som heter Kebabstua, i Ullevållsveien, på vei hjem, (husker jeg).

    Og der, så var det to damer, som satt og venta på kebab, like ved der jeg satt og venta da, (husker jeg).

    Og hu ene dama sa det til meg, at hu skulle ligge over, hos venninna si, men venninna hennes, (som også satt der), hu ville ikke låne henne en t-skjorte, til å ha på seg, dagen etter.

    (Noe sånt).

    Så det syntes jeg at var litt rart, at de her to damene, begynte å ‘bable’ om det her, til meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at David Hjort, han fikk meg til å kjøre opp til Ammerud, en gang, med Sierra-en min.

    (Det her må vel ha vært like etter at jeg begynte å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    Siden jeg fortsatt hadde Sierra-en, mener jeg).

    For da, så hadde David Hjort fått meg til å godta, å få to høytalere, (som David Hjort hadde fra sitt tidligere bosted, på Bjørndal, men som Melina ikke likte), som del-betaling, på de 3-4000 kronene, som David Hjort skyldte meg, (på den her tida), da.

    Så jeg fikk plutselig to kjempestore høytalere, (husker jeg), på en måte gratis, da.

    For David Hjort fikk sletta tusen kroner, av gjelden sin til meg.

    Siden jeg gikk med på å liksom kjøpe disse høytalerene, av han, da.

    (Noe som var David Hjort sin ide.

    Og at kjøpesummen, skulle være tusen kroner.

    Det var også David Hjort sin ide.

    Men jeg betalte ingen penger, for disse høytalerne, da.

    Siden David Hjort skyldte meg mer penger, fra før, enn de tusen kronene, som David Hjort tilbydde meg, at jeg skulle få disse høytalerne for, da.

    Og resten av gjelden, som David Hjort hadde til meg.

    Den har jeg ikke fått ennå, (per 27. januar 2013).

    Og det er vel snakk om 2-3000 vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det passa bra, at David Hjort tilbydde meg, å få kjøpe, disse høytalerne.

    For en Sanyo-høytaler, som jeg jo hadde fått med Kenwood-stereoanlegget mitt.

    Da jeg kjøpte det, hos Elnor, i 1988, (var det vel).

    (Altså cirka fjorten år tidligere).

    Den hadde begynte å streike, da.

    Så jeg var litt på utkikk etter nye høytalere, på den her tida, da.

    Men jeg hadde nok ikke endt opp med å kjøpe noen sånne kjempestore høytalere.

    Hvis ikke David Hjort liksom hadde prakka disse på meg, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, at da David Hjort flytta til Bjørndal.

    (I år 2000 må det vel ha vært).

    Så fikk han en vaskemaskin, (som var etter mora mi, som døde i 1999), av meg.

    Siden han ikke hadde vaskemaskin, i den da nye leiligheten, til han, Linn Korneliussen og Roger fra Sagene, på Bjørndal, da.

    Men da var det ikke sånn, (husker jeg), at jeg forlangte noen penger, for denne vaskemaskinen.

    Den fikk han gratis, da.

    Men når jeg skulle få noen høytalere, et par år seinere.

    Så måtte jeg betale for de, (ved at David Hjort fikk redusert gjelden sin til meg), da.

    Så det var liksom litt som at David Hjort var sønnen min, kan man nesten si.

    Siden han fikk ting av meg, og lånte penger av meg, innimellom.

    Men dette var mye fordi at jeg jo fikk mer enn 100.000 kroner, etter mora mi, da hu døde, i 1999.

    Og på den her tida, så hang jeg en del sammen med David Hjort, da.

    Så da blei det bare sånn, liksom.

    Men det var kanskje litt urettferdig, da.

    At David Hjort fikk en vaskemaskin, gratis, av meg.

    Men jeg måtte betale tusen kroner, for et par høytalere, som jeg fikk av David Hjort, et par år seinere, da.

    Men sånn var det også mellom Glenn Hesler og meg, (husker jeg).

    Et par-tre ganger, så lånte vi noen hundrelapper, av hverandre.

    (Hvis vi hadde litt dårlig råd, før vi fikk lønninga vår, en måned).

    Men Glenn Hesler han skulle da alltid ha renter, (når han lånte meg penger), husker jeg.

    Men det fikk aldri jeg, når jeg lånte Glenn Hesler penger, da.

    Så det var kanskje litt urettferdig.

    Selv om Glenn Hesler måtte bruke et kredittkort, som vel var for Lillestrøm-fans, mener jeg at han sa.

    Når han skulle låne meg penger, da.

    Så det var kanskje derfor at han ville ha renter, for å låne meg de her hundrelappene.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    Et av de tre første semestrene, (må det vel ha vært), som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    At David Hjort og Melina, ville ha meg med, på restaurant, (husker jeg).

    Og den restauranten de ville på.

    Det var en indisk restaurant, (mener jeg å huske), i gågate-delen av Karl Johan.

    Jeg var litt usikker, på hvordan klær jeg skulle ta på meg, før det her restaurant-besøket.

    Så det ble til at jeg skifta, fra olabukse, til chinos, foran David Hjort og Melina, (i leiligheten min), husker jeg.

    (Like før vi skulle dra, til den her restauranten, da).

    Noe som kanskje ble litt dumt.

    Men jeg var litt langt nede, på den her tida, etter problemer på jobb, osv.

    Så jeg var kanskje ikke helt med da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne restauranten, den lå ned en trapp, fra Karl Johans gate, ved Egertorget, ikke så langt unna Ark, vel.

    (Mener jeg å huske).

    Og den her restauranten, den lå på venstre hånd, hvis man gikk fra Egertorget, og ned mot Oslo S., (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke så mange folk på den her restauranten.

    Og David Hjort, Melina og meg, vi satt oss ned ved et bord, ganske langt inne, i restauranten da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    En kelner kom ganske raskt bort til bordet vårt, og spurte hva vi ville spise, (fra menyen), husker jeg.

    David Hjort, han ville ha en rett, som bestod av litt kylling, litt scampi og litt oksekjøtt, vel.

    (Noe sånt).

    Og han ville ha denne retten krydret ‘ekstra sterkt’ da, husker jeg.

    Og jeg selv, jeg bestilte den samme retten.

    Men jeg ba bare om å få denne middagen ‘sterkt’ krydre dat, (husker jeg).

    Og da så David Hjort litt skuffet på meg, (fra den andre siden av bordet), sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Men jeg så på David Hjort som en litt ekstrem person.

    Og muligens som en litt små-pervers person, kanskje.

    Jeg husker at han en gang sa til meg det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen, (husker jeg).

    (Altså hu dama han var sammen med, etter Heidi, fra Nord-Norge.

    Og før ei svensk Rimi-dame, som bodde i Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate.

    Og etter hu svenske, så ble han sammen med Melina, (etter at han slutta i Rimi), da.

    Så David Hjort var samboer med tre-fire damer, på den tida, som jeg kjente han.

    (Nemlig fra høsten 1996 vel, (da David Hjort begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal), og fram til jeg flytta til England, i 2004).

    Mens jeg selv, bare hadde et par korte forhold, iløpet av de samme årene.

    Men jeg jobbet som butikksjef da, og var jo i Heimevernet, så jeg hadde liksom litt ‘pondus’, sånn sett.

    Mens David Hjort liksom fikk cred, fordi at han hadde så mange damer, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg var liksom den som hadde høyest status, av David Hjort og meg, i arbeidslivet osv., da.

    Mens David Hjort kanskje hadde mer status, i det sosiale livet, da.

    Siden han hadde så mange samboer-damer, og siden han kjente masse folk, i ‘party-miljøet’, i Oslo, osv.).

    Og da mistenker jeg at David Hjort mente det, at han var redd for å ødelegge Linn Korneliussen fysisk.

    Ved å ha for mye anal-sex med henne, (eller noe sånt), da.

    (Hvem vet).

    Jeg husker også en gang, som jeg skulle ringe Linn Korneliussen, om noe jobb-greier.

    Og da var det David Hjort som tok telefonen, da.

    Og da hadde David Hjort og Linn Korneliussen hatt sex, da jeg ringte, (tror jeg).

    For de liksom pusta og pesa, (begge to da), i telefonen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg så på David Hjort som en litt ekstrem, og muligens litt små-pervers, (eller ihvertfall litt eksentrisk), person da.

    Så jeg ville liksom markere, at jeg liksom var litt mer ‘normal’, enn han, da.

    Så derfor, så bestilte jeg ikke den middagen ‘ekstra sterkt’ krydret, (men kun ‘strekt’ krydret), da.

    For å liksom markere det, at jeg var den normale, mens David Hjort liksom var litt pervers, da.

    (For å tulle/overdrive litt.

    Men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette måltidet, det kosta vel cirka to hundre kroner, (mener jeg å huske).

    Og etter å ha spist den her middagen.

    (Som vel ikke gjorde meg helt mett, tror jeg.

    Men som vel smakte greit, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

    Så skulle vi tre gå, til der Melina hadde parkert bilen sin, i Kvadraturen, (var det vel).

    Og vi hadde vel drukket litt og, på den her restauranten.

    Så da David Hjort, (må det vel ha vært), prata om at det var fantes et lesbe-utested, like ved der vi gikk, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Så begynte David Hjort å prate om noe sånt).

    Så tulla jeg, og sa det, (noe som vel var litt dumt), at en gang, så skulle jeg kanskje prøve, (for moro skyld, liksom), å sjekke opp ei dame, på det lesbe-stedet, da.

    (For jeg var som jeg også skrev ovenfor, ikke helt på topp, på den her tida.

    Etter problemene på jobb, osv.

    Så de tingene jeg sa, de bar kanskje litt preg av det, da.

    Noe sånt).

    Og jeg mener også det, at jeg overhørte, på denne gåturen, fra Karl Johan, til Melina sin bil.

    At Melina sa til David Hjort, at hu godt kunne tenke seg å ha trekant-sex.

    Og så sa hu: ‘Men ikke med Erik’.

    (Noe sånt).

    Og det var greit for meg, må jeg innrømme.

    For jeg hadde ikke lyst til å ha sex med en, (litt ‘tvilsom’, må man vel si), kar og ei tidligere Bandidos-hore, (som David Hjort jo hadde kalt Melina, første gang jeg så henne vel, sommeren 2002, da de dukka opp uventa, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der, som en slags sommer-butikksjef).

    Og det hadde ikke blitt tatt opp med meg, at det dem egentlig ville, var å ha trekant-sex, da de dro meg med, på den her restauranten.

    (Men det ble vel brukt som unnskyldning, at Melina ville, at jeg skulle være med, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg burde kanskje ant uråd, når det visste seg det, at hu litt slitne, lyshåra venninna, til Melina, ikke skulle være med, da.

    Men dette gikk ihvertfall ikke så langt, at jeg fikk noe spørsmål, om jeg ville være med, på trekant-sex, med Melina og David Hjort.

    For da hadde jeg nok svart nei takk.

    For det hadde blitt litt vel svett, synes jeg.

    Jeg er nemlig veldig glad i damer.

    Men ikke så glad i menn da, (for å si det sånn).

    Det skulle mye til, at jeg hadde blitt så desperat, etter å ha sex, at jeg ville gått med på, å hatt trekant-sex, med David Hjort og Melina, (for å si det sånn).

    Nei, da hadde jeg nok mye heller kjøpt meg ei hore, på horestrøket, (for å si det sånn).

    Så noe trekant-sex, (som involverte andre menn), det ville ikke vært aktuelt, for min del da, (for å prøve å klargjøre om det).

    Det hadde jeg nok vært særdeles lite interessert i.

    (Bare for å ta med om det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 75: Blondinne fra Stockholm

    Sommeren år 2000, så var jeg også ute på byen, sammen med broren min Axel, på Studenten, husker jeg.

    Jeg husker at jeg gikk med en svart tennisskjorte, med glidelås istedet for knepping, i halsen.

    En skjorte som jeg hadde kjøpt på Jack & Jones, i Arkaden, et par år før det her, vel.

    Og som jeg hadde pleid å bruke ganske mye på byen, da.

    Selv om jeg også hadde andre skjorter, som jeg brukte, når jeg var ute på byen, på den her tiden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg stod i Karl Johans gate der.

    Utafor Studenten.

    Ved stengetid, klokka 3.30 cirka, natt til søndag, da.

    Og prøvde å finne noen damer å prate med, (i fylla), da.

    Og plutselig, så dukka det opp ei veldig pen dame der, da.

    Som viste seg å være fra Sverige.

    Hu var der sammen med et par venninner, og en gjeng norske karer, da.

    Jeg kom i prat med hu her skjønnheten, da.

    Og en norsk kar, spurte meg hvordan jeg klarte å få hu dama interessert i meg.

    For de hadde prøvd seg på henne hele kvelden, uten å lykkes da, sa han.

    Og en annen nordmann, (som var mye kraftigere enn meg), han la en kondom, ned i utringningen, til hu dama da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og da måtte jeg nesten spørre hu dama, om hu ville det, at jeg skulle begynne å slåss mot han karen, da.

    Men da svarte hu ikke noe, da.

    Og vi gikk etterhvert litt opp i Karl Johans gate der, da.

    I retning av Stortinget.

    Og holdt litt rundt hverandre og sånn, da.

    For hu dama var veldig pen og slank da, og kledd i en sånn gresk sommerkjole, av noe slag, da.

    Og Axel, han var vel inne på Studenten, eller noe sånt, tror jeg.

    Han hadde blitt borte for meg, tidligere på kvelden, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu dama hu skulle absolutt innom utestedet Baronen, (som var oppe et par timer lenger, enn de andre stedene i Oslo, på den her tiden).

    Og hu bare sneik seg forbi hele køen og inn på Baronen da, husker jeg.

    Og jeg husker at jeg havna i en pirat-taxi, sammen med hu blonde dama og venninna hennes, da.

    Og jeg la da merke til det, at hu ikke hadde noe store pupper, husker jeg.

    Så jeg tenkte at hu nok hadde anoreksia, eller noe, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg spurte de her damene, om de ville bli med hjem til meg, da.

    Når vi kjørte opp Ullevålsveien der, da.

    Og vi kunne se Rimi-bygget, fra pirat-taxi-en, da.

    Men det ville de ikke, da.

    Og hu pene blondinna, hu begynte å beklage seg noe veldig, da.

    Og sa at når hu endelig hadde klart å få med noen hjem.

    Så var det noen indere som kjørte pirat-taxien, og som ikke fant veien, da.

    (Noe sånt).

    Så den pirat-taxi-en, den surra vel rundt i en time, eller noe sånt, da.

    Før den fant fram til der hu venninna til de her svenske damene bodde, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu som bodde, der hvor nachspielet var.

    Det var ei svensk sykepleierske, ved Radiumhospitalet, mener jeg å huske.

    Og de Stockholm-damene, som var på besøk hos hu sykepleiersken, da.

    De begynte å sette på en CD med Björn Rosenström, (var det vel), da.

    Med en sang som gikk noe sånt som: ‘Yksa, yksa, yksa’, (eller noe sånt).

    Og jeg syntes det var litt flaut, å være på nachspiel, med bare unge svenske damer, da.

    Så jeg stod mest ute på kjøkkenet der, da.

    Og da kom hu blondinna inn og bydde meg på en liten svensk rosinbolle, fra en pose, (mener jeg å huske).

    Og seinere så kom hu blondinna inn på kjøkkenet igjen.

    Og smurte seg en brødskive, da.

    Og da spurte hu meg hu jeg syntes at hu burde spise sånn leverpostei, med bilde av en unge på boksen, (fra Stabburet), da.

    Og jeg hadde vel hørt på nettet, at det var hjernemasse, (og sånn), i den typen, av leverpostei.

    (På sol.20ognoe, en gang, vel).

    Men jeg sa vel at hu kunne spise det

    For jeg tenkte vel at hu ikke ble skada av det, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da de damene skulle legge seg.

    Så klappa hu slanke blondinna, på liggeplassen, ved siden av henne, da.

    Og ville at jeg skulle legge meg ved siden av henne, i en seng da, (må det vel ha vært).

    Og det gjorde jeg, da.

    Men akkurat da jeg la meg der.

    Så begynte hu venninna hennes, (som var ganske barnslig), da.

    Å liksom reise seg opp i senga si, for å se, da.

    Og da syntes jeg at det ble flaut.

    Så jeg venta litt, før jeg la meg ned, da.

    (Til hu venninna slutta å spionere, liksom).

    Og da sa vel hu blondinna noe sånt, som at: ‘Det her funkar inte’, (eller noe sånt).

    Og så sovna hu bare vel.

    Men den forrige dama, som jeg hadde sjekka opp.

    Nemlig hu Malena fra Drammen, da.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Hu runka meg jo bare.

    Hu lot meg ikke få noe kjøtt rundt pikken, da.

    Så jeg var litt klar for å få meg et nummer liksom, da.

    Så jeg prøvde å få hu her svenske dama litt kåt, da.

    Så jeg begynte å kjærtegne henne litt, da.

    Der jeg lå, ved siden av henne, i en seng da, (var det vel).

    Og hu lå der i bare en truse, da.

    Men hu hadde jo anoreksia, eller noe.

    Så hu hadde jo ikke noen pupper, da.

    Så jeg kunne jo nesten ikke kjæle med puppene hennes.

    Sånn som jeg hadde gjort, den natten som jeg lå, i senga mi hjemme, sammen med hu Malena fra Drammen, da.

    (Noen måneder før det her, da).

    Så jeg lot istedet hånda mi, (ganske automatisk), gli nedover kroppen, på hu svenske skjønnheten, da.

    Istedet for opp mot puppene, (som hu ikke hadde), liksom.

    Og hu her svenske blondinna, hu var så slank, så hånda mi ble ikke ble stoppet at trusestrikken hennes heller.

    For det var liksom en klaring, på en centimeter, (eller noe), mellom magen og trusestrikken hennes, da.

    Så plutselig så lå jo hånda mi sånn til, at fingeren min omtrent automatisk gled inn i fitta hennes, da.

    Så jeg prøvde å fingre henne litt for å få henne kåt, da.

    Og for å prøve å vekke henne liksom, da.

    Og fitta hennes var ganske trang og sånn da, (husker jeg).

    Og sånn passe våt også, (må man vel si).

    Så det hadde nok vært digg å pult henne litt, da.

    (Husker jeg, at jeg tenkte).

    Men jeg turte ikke å ta av henne trusa liksom, da.

    For hu enten sov eller lot som at hu sov, da.

    (Jeg tror vel egentlig at hu lot som at hu sov, hvis jeg skulle tippe.

    For jeg skjønte ikke hvordan hu kunne unngå å våkna liksom, husker jeg).

    Og jeg prøvde å kysse henne litt og.

    Men hu lukta sånn billig Stabburet-leverpostei, da.

    Så til slutt så bare ga jeg opp, da.

    Men da lukta det jævlig vondt av fingra mine, husker jeg.

    For fitta til hu her blondinna, den lukta så vondt da, (fant jeg ut).

    Så jeg måtte gå inn på badet, to ganger, og bruke kjempemye håndsåpe, (begge gangene), for å få bort den vonda lukta, etter fitta, til hu her svenske blondinna, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dagen etter, da jeg våkna.

    Så lå det vel fire svenske damer, og sov, i det samme rommet, som jeg sov, da.

    Og de her damene, de prata om hva de hadde måttet gjøre, dagen før, da.

    ‘Og jag måtte äta sånn her äcklig leverpastej’, (eller noe), sa hu svenske blondinna, til de andre svenske damene, inne på kjøkkenet der, da.

    Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.

    Og uten at jeg skjønte hvem som hadde tvunget henne til det, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så stakk de tre andre Stockholm-damene ut døra, (uten å dusje).

    For å kjøpe seg noe mat, eller noe, (tror jeg).

    Men hu kjempepene blondinna ble igjen, da.

    Og det er mulig at hu var kåt da, og ville ha seg et nummer.

    Det veit jeg ikke.

    For jeg var litt sur på henne, fra kvelden før, da.

    Siden hu bare hadde sovna, da.

    Så jeg bare stakk, da.

    Men jeg sa vel kanskje hadet, vel.

    Det er mulig.

    (Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og så gikk jeg og fant en T-banestasjon, (eller noe), vel.

    Og dette husker jeg ikke helt nøyaktig hvor var.

    Men det var vel på Ullern, (eller noe sånt), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo mye på #blablabla, på den her tida.

    Så jeg chatta med Zera og Tosh, om hu Malena fra Drammen og hu her Stockholm-dama, da.

    Og jeg fant mobilnummeret, til hu Stockholm-dama, som hadde eid leiligheten, da.

    Ved å søke på adressen, på nettet, vel.

    Og så ringte jeg til de her Stockholm-damene, da.

    Og da var de på vei nedover mot Sørlandet, på sommerferie, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg fikk prate med hu pene blondinna, da.

    Og hu bare spurte meg: ‘Likte du rusinbullen?’.

    Og så la hu på vel.

    Så jeg fikk ikke avtalt å møte henne, igjen.

    For de skulle vel tilbake til Oslo igjen, (mener jeg å huske).

    Etter at de hadde vært på Sørlandet, da.

    Og uka etter, (må det vel ha vært).

    Så hadde jeg opplæring, i kassa, på Rimi Nylænde, av en kar med skjegg, som het Jostein, (mener jeg å huske), og som bodde på Lambertseter, vel.

    Og da, så hadde jeg glemt mobilen min hjemme, en dag, husker jeg.

    Og så hadde noen ringt meg, mens jeg var på jobben, da.

    Og da ringte jeg opplysninga, for å høre hvem det var, (husker jeg).

    Og det var visst politiet i en sørlandsby, da.

    Så jeg ringte de, og sa at jeg kjente noen svenske damer, som var dreiv og kjørte nedover på Sørlandet der, da.

    Og spurte om det hadde skjedd noe med de, da.

    Men jeg fikk til svar at det ikke var noe viktig, da.

    (Noe sånt).

    Men da lurte jeg på om de her svenske damene hadde kontakta politiet, fordi at jeg ringte dem, (eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Magne Winnem, han kom innom, på Rimi Nylænde, uka etter at jeg møtte hu svenske blondinna, da.

    Og da fortalte jeg han det, at jeg hadde våkna opp sammen med fire Stockholm-damer, da.

    Og det tror jeg at Henning Sanne, (som var innom butikken for å handle), overhørte.

    For jeg mener at jeg overhørte det, at han sa til dama si, noe sånt som at: ‘Da hadde jeg vært avslappa og’.

    Men det er mulig at det var fordi at jeg drakk så mye, på byen, den helgen, at jeg var avslappa.

    For jeg var ganske full da, (husker jeg), da jeg traff hu svenske dama, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og jeg tenkte jeg skulle prøve å få skrevet mer om dette, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Og en tid etter det her, så nevnte jeg for Axel det, at jeg hadde truffet hu pene, svenske blondinna, da.

    Og da sa Axel det at: ‘Da skulle jeg ha vært der’.

    (Eller noe).

    Så Axel prøver visst å hindre meg, i å treffe damer, da.

    Så Axel må vel sies å være helt sinnsyk, eller noe.

    Så hva som foregår inne i huet hans, det veit jeg ikke.

    Men en liten advarsel mot Axel, er vel kanskje på sin plass.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 28: Mer fra St. Hanshaugen

    Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.

    Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.

    (Sikkert etter å ha ringt først, da.

    Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).

    For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.

    Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.

    Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.

    Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).

    For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.

    Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.

    Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).

    Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.

    (Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).

    For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).

    Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.

    Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.

    Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.

    (Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.

    For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.

    Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.

    Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.

    Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.

    For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.

    (Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.

    Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).

    Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.

    Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.

    For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.

    Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.

    Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    (Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.

    (Nemlig studieåret 1991/92).

    Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).

    For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.

    (Og mora mi ringte også ‘hele tida’.

    Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.

    Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.

    Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.

    (Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.

    For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.

    (Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.

    På vei til jobb.

    Som jeg seinere gjorde.

    For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.

    Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).

    (Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).

    En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.

    Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.

    (Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.

    Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.

    For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).

    For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.

    Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.

    Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.

    På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).

    (To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.

    Og som stod på en hylle under TV-en min, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.

    (For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).

    Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.

    (Hvor ungene hans fikk bo, da.

    Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).

    Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.

    Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.

    Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.

    For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.

    (Altså to-tre år før det her).

    Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.

    1-2 år tidligere.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).

    Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.

    (Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.

    Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).

    Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.

    Så det her var kanskje tidligere, i 1996.

    (Noe sånt).

    Men han Steinar åpna døra, da.

    (En kar jeg aldri hadde sett før.

    Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).

    Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.

    Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.

    Så var Heidi så rar, (husker jeg).

    (Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.

    Det er mulig.

    Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.

    Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).

    Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.

    Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.

    Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.

    Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.

    Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.

    (For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.

    Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.

    Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.

    Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.

    Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.

    Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).

    Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.

    (Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).

    Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.

    Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.

    Siden jeg hadde hatt venninner, da.

    (Noe sånt).

    For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.

    Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).

    Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.

    Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.

    Hvem vet.

    (Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.

    For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.

    For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.

    For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.

    For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.

    Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.

    Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.

    Det var kanskje i romjula, 1995.

    (Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).

    Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.

    Men at nesten alt var stengt.

    Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.

    (Som Ove og Heidi visste om).

    I et slags nytt senter der, da.

    Men at det ikke ble noe av likevel.

    For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).

    Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.

    I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.

    Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.

    (Må man vel si).

    Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.

    Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Men da vi surra rundt på Grønland der.

    Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).

    Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.

    Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.

    For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.

    Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.

    Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.

    Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.

    Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.

    Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.

    Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.

    Og leste de der.

    Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).

    Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.

    Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).

    Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.

    Så var ikke det så ofte.

    Men det var en gang i året, kanskje.

    Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.

    (Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).

    Så hver gang, som jeg besøkte Ove.

    (Som bare var en håndfull ganger, vel).

    Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.

    (For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).

    Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).

    Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).

    Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).

    Som var et engelskspråklig moteblad, da.

    Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).

    (Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).

    For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.

    Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.

    Da var FHM bedre, syntes jeg.

    For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.

    Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.

    Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.

    Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.

    Mens FHM var for menn, da.

    Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.

    Det er mulig).

    Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 5: Mer fra den første tiden på St. Hanshaugen

    En ting jeg glemte å skrive om, i Min Bok 4, (hvis jeg husker riktig), det var det, at hu Maylinn, som etterhvert flytta inn på Ungbo.

    Hu hadde en pakistansk venn, i 20-30-åra vel.

    Som en gang fortalte til meg, (i stua på Ungbo der), at han hadde jobba så mye, det siste året, så han hadde ikke rukket å følge med på klesmotene, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og meg, vi traff forresten Maylinn en gang, inne på Oslo City der.

    (Etter at ingen av oss tre bodde sammen på Ungbo lenger, da).

    Etter at Pia og meg hadde vært og besøkt mora vår, (som etterhvert flytta til Drøbak), eller noe sånt, kanskje.

    Og Pia gikk da bort til Maylinn, (som dreiv og hang inne på Oslo City der, må jeg vel si, at det virka som).

    Og begynte å prate lavt og alvorlig til henne, da.

    (Pia hadde ihvertfall et alvorlig ansiktsuttrykk, husker jeg).

    Og det var som at Pia liksom instruerte hu Maylinn, i noe, da.

    (Noe sånt).

    Det virka rart, det her, syntes jeg.

    Jeg visste ikke at Pia og Maylinn kjente hverandre så godt.

    Men de må ihvertfall ha hatt noen felles kjente, da.

    Som Pia liksom sladret om, eller noe, da.

    Eller om det var sånn, at Pia fortalte Maylinn, om hva hu skulle si eller gjøre, da.

    (Noe sånt).

    Og Maylinn så ikke engang på meg, tror jeg.

    Og sa ihvertfall ikke hei eller smilte.

    Så jeg sa ikke noe til henne, da.

    Men så bare på det her, at Pia liksom dreiv og instruerte henne, da.

    Mens hu nesten hviska til hu Maylinn, da.

    (Mens Pia som sagt så alvorlig ut, som om at dette var noe viktig, da).

    Mens jeg stod like ved siden av dem, i et minutt eller to kanskje, mens Pia prata, da.

    Men uten at jeg kunne høre hva Pia sa.

    For Pia prata på en utydelig og intens måte, så jeg skjønte ikke noe av det her da, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første natta, som jeg bodde, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

    Så lå vel Axel, (som hadde hjulpet meg å flytte), over på sofaen der, (mener jeg å huske).

    Og Axel, han sov lenge på lørdagen, (mener jeg at det her må ha vært), da.

    Så jeg gikk en tur ut, for jeg ville vel ikke vekke Axel, da.

    Og da gikk jeg også en tur ned Ullevålsveien og Akersgata.

    Og videre forbi regjeringskvartalet.

    (Som jeg også gjorde cirka en uke seinere vel, på kvelden, etter innflyttingsfesten.

    Som ikke Axel var bedt på, for han var vel ikke atten år enda.

    Og den festen var vel kanskje mye Magne Winnem sitt prosjekt og.

    Det er mulig).

    Og rett etter regjeringskvartalet, så lå det en slags billig-bokhandel, på høyre hånd, like før man kom inn i Grensen der, husker jeg.

    (Hvis ikke den butikken lå enda litt nærmere Karl Johan da, i Akersgata.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde jo nå fått to, (ganske fine, trehvite), reoler, (som stod i leiligheten, da jeg flytta inn), og der var det plass til en rad med bøker, nederst, i hver reol, da.

    (Selv om jeg vel hadde videokassetter, nederst, i den ene av de to reolene, de første årene, som jeg bodde, i Waldemar Thranes gate der).

    Så jeg kjøpte et par billigbøker da, i den bokhandelen.

    (Som kosta kanskje en tier, per bok, eller noe, da.

    For jeg tenkte vel at jeg måtte kjøpe noen bøker da, siden jeg nå liksom hadde fått en bokhylle.

    Så så det vel dumt ut, om den hylla var for tom, tenkte jeg nok.

    (Selv om jeg nok hadde noen få bøker fra før også.

    Men da jeg bodde på Ellingsrudåsen, så hadde jeg pleid å for det meste låne bøker på biblioteket, da.

    Istedet for å kjøpe de selv).

    Men jeg så meg rundt der da, og valgte ut de bøkene, som jeg var mest interessert i, da.

    Og jeg hadde vel også det i bakhodet, at min onkel Runar, i Son, han hadde et lite rom, ved siden av stua, i den store villaen sin, i Isdamveien, som han brukte som bibliotek, da.

    Så jeg tenkte vel kanskje noe sånt, som at kanskje jeg også kanskje skulle prøve å få meg et sånt bibliotek en gang, da.

    Med andre ord at jeg ønsket å få meg en like stor og fin villa, som onkel Runar, da.

    Og at jeg liksom fikk det her som et slags mål, da.

    Så etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så begynte jeg å samle litt på bøker, da.

    Hvis det var noen bøker jeg fant, som jeg syntes at virka litt artige, da.

    Men det var ikke sånn at jeg kjøpte bøker fordi at det var bøker, liksom.

    Men det var sånn at hvis jeg fant en artig og billig bok, på et antikvariat eller en brukthandel liksom, så kjøpte jeg med meg den da, hvis jeg hadde nok penger i lommeboka, liksom).

    Og det var en bok, om hvordan mannfolk, burde kle seg, osv.

    Men den var skrevet, på 50-60-tallet, da.

    Så jeg tok det som stod der, med en klype salt da, husker jeg.

    Men der stod det ting som at menn burde vaske og barbere seg, før man gikk ut døra, og sånn, da.

    Og det tolka jeg som at man burde dusje da, før man gikk ut døra.

    Noe jeg ikke alltid gjorde på fridagene mine, på Ellingsrudåsen, vel.

    (Selv om jeg dusja hver dag før jobb, de siste årene, som jeg bodde der, ihvertfall).

    Men på St. Hanshaugen, så pleide jeg å dusje på fridagene også, før jeg gikk ut døra, da.

    For jeg bodde i et rimelig snobbete strøk, da.

    Det her var vel bare noen få hundre meter, fra der kronprinsen fikk seg leilighet, litt seinere vel.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    I Ullevålsveien, (eller hvor det var igjen).

    Men det stod også at menn burde barbere seg, hver dag, før de gikk ut døra.

    Men da huska jeg også at Davidsen, i Geværkompaniet, en gang sa det, at han ikke gadd å barbere seg, på søndagene, osv.

    Så jeg lurte litt på hva som ble riktig å gjøre da, på 90-tallet.

    For den boka var jo skrevet, på 50-60-tallet.

    Så det hendte det, at jeg ikke barberte meg, på fridagene mine, da.

    (Sånn som jeg hadde overhørt, at Davidsen, (lagfører på kanonlaget), hadde prata om, i Geværkompaniet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Da jeg bodde i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, så kunne jeg bare gå ned en ganske lang bakke, så var jeg i Akersgata

    bodde st hanshaugen

    http://e24.no/naeringsliv/akersgata-butikkene-i-krise-etter-22-juli/20256160

  • Min Bok 3 – Kapittel 52: Dimmefesten

    Den siste dagen i Geværkompaniet, (som var i slutten av juni, i 1993).

    Så fikk vi utdelt tjenestebevis og vernepliktsmedaljen, på kompaniets oppstillingsplass.

    Mens vi var i sivil, (mener jeg å huske), så vi hadde nok levert inn uniformer, osv.

    Jeg husker at både Skjellum og jeg, fikk ’tilfredsstillende’, (var det vel), på tjenestebeviset.

    Dette var det dårligste man kunne få, så jeg var litt skuffa, husker jeg.

    Og sa at vi hadde fortjent ‘godt’, (som var midt på treet, da).

    Og det ble også tatt et bilde, (av Sundheim vel), av Skjellum og meg sammen med tjenestebevisene og medaljene våre, (som Sundheim sendte meg, seinere, (sammen med noen andre bilder), til Ungbo, i Skansen Terrasse), men hvor Skjellum holdt sitt tjenestebevis på langs, istedet for rett opp og ned.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, i kantina, før vi skulle skrive på det skjemaet, om vi hadde fått varige men, av tjenesten, eller ikke.

    For vi fikk lov til å beholde bereten vår, som det eneste, (unntatt dødsbrikka vel), av utstyret vårt.

    Og jeg var ikke så glad i den bereten, på grunn av måten som befalet tulla med meg, under rekrutten.

    De ble aldri fornøyd med bretten på bereten min, før jeg fikk en beret, på depoet, som var for stor, og som fikk meg til å se litt ‘tufs’ ut vel.

    Så derfor spurte jeg bare folka i troppen, inne på kantina der, om noen ville ha bereten min, da.

    (For jeg var ikke noe særlig glad i den bereten, da).

    Og da var det Haraldsen, igjen(!), som svarte ‘ja’, og som ville ha bereten min da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dimmefesten, den skulle være i Oslo, og cirka halvparten av de som var igjen i troppen, (som hadde ‘holdt ut’, hele året), vi møttes, på Peppes Pizza, i Stortingsgata, i Oslo, (nedi kjelleren der, husker jeg).

    (Uten at jeg husker hvem som fant på det.

    Men det var ihvertfall ikke meg.

    Men jeg tenkte at jeg måtte bli med på den her dimmefesten da.

    Jeg måtte liksom få med meg den og, etter å ha vært i Geværkompaniet i et år, syntes jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før jeg dro på Peppes, (som var den samme Peppes-restauranten, forresten, hvor jeg hadde vært med Sande Videregående, da jeg gikk på markedsføringslinja, i 1987/88, altså seks år før det her).

    Så dro jeg hjem til Ellingsrudåsen, med bagen min, og sånn, da.

    Selv om jeg nok gjorde noen ærend, i Oslo Sentrum, før jeg dro opp dit.

    Jeg hadde jo fått 5-6000 i dimmepenger og, (var det vel), så det er mulig at jeg kjøpte meg en CD, eller noe, da.

    I fotgjengerovergangen, fra Karl Johan, og til Jernbanetorget, så møtte jeg Skjellum, som sa ‘pus pus’, til en liten hund, (som noen hadde i bånd da), akkurat da jeg gikk forbi han.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Peppes Pizza, så husker jeg at Frisell og Grønvold dukka opp der, litt seinere, enn de andre.

    Jeg hadde ikke noen å spleise på pizza med.

    Så da Løvenskiold spurte, om noen blei med å spleise på en pizza, med han, så slo jeg til på det.

    Men Løvenskiold skulle absolutt ha oliven, på pizzaen, men det tok jeg ikke så nøye, jeg var bare glad over å finne noen å spleise på pizza med da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener å huske at sersjant Dybvig også var med på, å spise pizza, på Peppes.

    Og at ihvertfall Øverland var der vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg drakk en del halvlitere, til maten.

    Og jeg måtte på do der, husker jeg.

    Jeg syntes at hu lyshåra serveringsdama, ligna litt, på hu Anita, som hadde bodd på Ungbo, et drøyt år vel, før det her.

    Så jeg bestilte en øl til, av henne, mens jeg gikk til eller fra doen der, husker jeg.

    For jeg lurte litt på om det var hu Anita da.

    Men jeg fikk meg ikke til å spørre, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter pizzaen på Peppes, så gikk turen, til et diskotek, i Akersgata, som var der, hvor Headache hadde vært før, (mener jeg å huske).

    (Og som vel Thomassen visste om vel).

    Og der, så dreit jeg meg ut, for jeg var litt på sjekker’n da, siden jeg var ferdig med militæret, osv.

    Og jeg prøvde å sjekke opp, noe som jeg trodde var ei dame, som satt i baren der.

    Også var det en gutt, fant jeg plutselig ut.

    Så da fikk jeg rimelig sjokk, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så drakk jeg rimelig mange halvlitere, (husker jeg).

    Og det endte med, at jeg ble på byen, hele natta vel.

    Og jeg husker at jeg møtte Bø, som skulle ta en nattbuss, til Follo, (eller noe), vel.

    Jeg sa takk for tida i militæret, eller noe.

    (I fylla da).

    Og Bø fortalte det, at han var fra Skotbu, mener jeg.

    Jeg fortalte vel det, at jeg ikke visste, hvor det stedet var hen.

    Og da fortalte Bø, at det var det stedet, hvor den filmen, som het ‘sommeren jeg fylte femten’, (som jeg en gang, på begynnelsen av 80-tallet, hadde sett på, på NRK, sammen med bestefar Øivind, i huset til Ågot og han, på Sand), hadde blitt spilt inn, da.

    (En film med noen litt overraskende sex-scener, (for denne filmen ble vel vist, rimelig tidlig, på kvelden vel, mener jeg å huske, ihvertfall), osv., som jeg syntes at det var litt rart å se på, husker jeg, sammen med bestefar Øivind, da.

    Men jeg lå foran TV-en og bestefar Øivind satt i sofaen sin, borte ved vinduet da.

    Og TV-en stod ved pipa liksom, da.

    Så det var ikke sånn at vi dreiv å diskuterte de unge, nakne damene, på skjermen, eller noe.

    Neida, vi var like stille, begge to, (må man vel si).

    Selv om faren min, (eller om det var onkel Håkon), vel kom opp, fra verkstedet, midt i filmen, hvis jeg husker det riktig.

    Og hvor bestemor Ågot var, det husker jeg ikke).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk forresten fra Peppes og opp til det diskoteket i Akersgata, sammen med Frisell og dem, husker jeg.

    Og da møtte vi noen damer, og ei dame spurte Frisell, om han hadde en kar til henne.

    Frisell begynte å snakke om meg da, (var det vel).

    Men da klagde hu dama, (husker jeg), og spurte om han ikke hadde en kar, som var litt kraftigere, til henne.

    (Så det var litt pinlig, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem, men det var antagelig med den siste nattbussen da.

    Det var ihvertfall for seint, (må jeg vel si), for jeg klarte ikke å komme meg opp tidsnok, til å rekke jobben, på Rimi Munkelia, dagen etter, husker jeg.

    Jeg var der en time eller to for seint vel.

    Men Ihne Vagmo, (som seinere ble mer kjent fra Robinson-ekspedisjonen), som var leder, den lørdagen, hu kjefta ikke, husker jeg.

    Selv om jeg fortsatt merka alle halvliterne, fra dimmefesten dagen før, da jeg satt i kassa der, på Rimi Munkelia, den morgenen, husker jeg.

    Jeg husker at jeg stokka ordene litt osv., når jeg prata, med en av de første kundene, som handla i kassa mi, den dagen.

    Og jeg mener jeg hørte, at det klikka i callinga.

    Så jeg tror at hu Ihne Vagmo da nok satt, inne på kontoret der, på Rimi Munkelia, og overhørte hva jeg sa, til kundene, i kassa, da.

    (Sånn mistenkte jeg at det var, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg har fortsatt noen notater, (som jeg har skrevet ned, de siste ukene), fra tiden, i Geværkompaniet.

    Så det blir noen få kapitler til, i denne boken.

    Og disse kapitlene, de skal jeg prøve å få skrevet ferdig, i løpet av de neste dagene.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.