johncons

Stikkord: Akershus Amtstidende

  • Jeg har blogget en del om EMV-varer. Og ‘Barbie-Heidi’ sin far, forklarte visst om disse varene, allerede i 1980. (Fra Akershus Amtstidende 30. mai 1980)

    https://www.nb.no/items/0d55b5c6dd8ec91009263c8c7c5d24c2?page=3&searchText=%22helge%20bentzen%22~1

    PS.

    EMV-varene ble visst først kalt: ‘Merkeløse varer’ (fra Akershus Amtstidende 7. februar 1980):

    https://www.nb.no/items/f57845a8a1126c53c7ca12a414a4d896?page=7&searchText=%22helge%20bentzen%22

    PS 2.

    Egentlig så synes jeg, at det blir feil å si, at de blå/hvite-varene (til Coop/Forbrukersamvirket) var merkeløse.

    For selve designen (den blå/hvite-emballasjen) ble som et eget merke/’brand’ (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg jobbet jo, et par år, på Matland/OBS Triaden.

    (Fra 1990 til 1992.

    I et friår fra NHI (hvor jeg blant annet leste til forberedende ved UIO) og ved siden av det andre året på NHI).

    Og jeg husker, at det var sånn, at Forbrukersamvirket/NKL også hadde, en del egne merkevarer, fra en del år/tiår tilbake i tid.

    (Fra før de blå/hvite-varene dukket opp.

    For å si det sånn).

    De hadde for eksempel sitt eget kaffe-merke (nemlig Coop kaffe).

    Og de hadde sitt eget margarin-merke (Per margarin).

    Og sitt eget kjøtt-merke (Goman) og bake/brød-varene het vel også Goman.

    (Mener jeg å huske).

    Og han Helge Bentzen sin ‘svigersønn’ Axel (min yngre halvbror).

    Hans stemor Mette Holter (som jeg leide av, det første året jeg jobba på Matland/OBS Triaden).

    Hu fortalte meg, at Goman kjøtt og Gilde, var det samme.

    (Mener jeg å huske).

    Så Goman var Forbrukersamvirket/Coop sin egen merkevare (som Gilde lagde for dem) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var forresten sånn, at de blå/hvite-varene, forsvant ganske raskt, fra Coop sine butikker.

    Så da jeg jobba, på OBS Triaden (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Så slo jeg ikke inn en eneste blå/hvit-vare.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om jeg noen ganger, kunne ha mer enn 100.000 i kassa.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min kusine Liv Kristin Sundheim som barn, sammen med sin mor Kari, (som avisa kaller Karin). Fra Akershus Amtstidende 19. september 1997

    liv kristin

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000174-info

    PS 2.

    Her kan man se Liv Kristin, noen måneder tidligere, på fanget til onkel Martin, (hennes far).

    Dette var i bestemor Ingeborg sitt 80 års-selskap, (sommeren 1997), i Gurvika, (som egentlig er et feriested, for tilbakestående), i Nevlunghavn, (hvor bestemor Ingeborg bodde, på den tida).

    (Jeg ser kanskje ikke så smart ut, på bildet.

    Jeg ble litt fryst ut der, syntes jeg.

    Jeg kjente ikke Liv Kristin, så jeg snakka ikke med Martin, (som jeg ikke hadde sett på mange år).

    Og hu som sitter ved siden at meg, (Sofia Legind), er dansk, (ei venninne av min kusine Rahel).

    Og hu som sitter ved siden av henne igjen, (Anne Tismer), er tysk, (også ei venninne av Rahel).

    Så jeg satt der mest og stura, (må jeg innrømme).

    Skjorta mi, (i knall-blå), var siste mote, i Oslo, (og i England/For Him Magazine), den sommeren.

    Men sånne farger var kanskje ikke på moten, på kontinentet.

    Det var kanskje derfor at de frøys meg ut.

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    samme sommer

    https://johncons.angelfire.com/gurvikainne.jpg

    PS 4.

    Jeg hadde heller ikke sett hu Sofia Legind, på mange år.

    Jeg og min lillesøster Pia, pleide å feriere, hos vår mormor Ingeborg, en eller to uker, hver sommer, da hu bodde i Stavern, (hvor hu bodde fra midten av 80-tallet).

    Etterhvert så dro heller Pia, til Spania, (hele sommeren), sammen med sin venninne Cecilie Hyde.

    Jeg dro ikke til Spania, men jeg dro til England en del, (men ikke hele sommeren, som Pia og Cecilie Hyde).

    Så jeg fortsatte å også dra til bestemor Ingeborg, (det var vel sånn at hu ringte meg).

    Og en sommer, (sommeren 1990 vel).

    Så var min kusine Rahel der, (datter av min mors yngre søster Ellen og en sveitser ved navn Reto Savoldelli), og hennes venninne Sofia Legind, (datter av en av Ellen sine venninner vel, muligens i Rudolf Steiner-miljøet).

    Men Rahel er født i 1978, (og Sofia er på hennes alder).

    Så de var bare jentunger da, (helt flatbrystede osv.).

    (For å si det sånn).

    De bodde i et telt, ute i hagen til bestemor Ingeborg, (den sommeren).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det er mulig at jeg bare har fått det for meg, at hu tyske, er Anne Tismer.

    Jeg snakker ikke noe særlig tysk, så jeg ble ikke noe kjent med henne, (den helgen i 1997).

    (Rahel, Sofia og hu tyske svømte ut til en øy.

    Når vi var på stranda, dagen etter.

    Så jeg snakka mest med min mor, (som jeg ikke så så ofte), og min lillesøster Pia.

    For å si det sånn).

    Men Rahel har hatt teater-show, i USA, sammen med ei Anne Tismer.

    Men om det er hu som er på bildet, (bak Farris-flaska), i PS 3.

    Det har jeg ikke fått bekreftet.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    hm anne tismer

    https://digitalcollections.library.gsu.edu/digital/collection/SevenStages/id/2122/

    PS 7.

    Anne Tismer er visst født i 1963, (jeg trodde at hu var på alder med Rahel og Sofia, og ikke femten år eldre):

    født i 1963

    https://de.wikipedia.org/wiki/Anne_Tismer

    PS 8.

    Jeg kontakta Anne Tismer på Facebook i 2010, (jeg tulla litt, for jeg trodde at hu var yngre, og ikke eldre enn meg), men hu svarte ikke:

    svarte ikke

    PS 9.

    Her er Anne Tismer med i et tysk TV-program, 12-13 år etter at hu var i bestemor Ingeborg sitt 80 års-selskap, i Nevlunghavn:

    PS 10.

    Anne Tismer ble visst årets tysk-språklige teater-skuespillerinne i 2003, (for sin tolkning av Nora, i Henrik Ibsen sitt skuespill: ‘Et dukkehjem’):


    årets

  • Onkel Runar er visst like motstander av røyking, som min far, (selv om begge drikker som bryggesjauere). Fra Akershus Amtstidende 8. april 1988

    motstander

    https://www.nb.no/items/8d82b5a8909f5dc1ee27f5269e0e4aa0?page=9&searchText=%22runar%20m.%20olsen%22

    PS.

    Det var forresten sånn, at min farfar Øivind røkte.

    Og også onkel Håkon.

    Så at min far og onkel Runar, er så motstandere, av røyking.

    Det er kanskje litt rart.

    (For å si det sånn).

    Min mor røkte.

    Og det gjør/gjorde også min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen.

    Og også min søster røyker, samt Haldis sin datter Christell.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var forresten sånn.

    At min farfar og onkel Håkon.

    De slutta å røyke, i noen år, på midten av 70-tallet.

    Men så hadde det kommet en mann på besøk, (borte på Sand/Roksvold), sa min farmor, på 80-tallet.

    Og han hadde visst bydd på røyk.

    (De satt visst i noen utemøbler, utafor huset, til Ågot og Øivind.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Og så hadde både min farfar og onkel Håkon tenkt, at en røyk, var vel ikke så farlig.

    Men etter det, så klarte de ikke å slutte igjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min fars samboer Haldis brukte forresten et kjempelangt sigarett-munnstykke, når hu røkte, (på 80-tallet), husker jeg.

    Og jeg lurer på om hu en gang sa til meg, at et sånt sigarett-munnstykke, (som lå på stuebordet hennes), var ‘fake’/tull/’dummy’.

    Og at det sigarett-munnstykket var laget sånn, at hu ikke fikk i seg røyken, når hu brukte det.

    (Det var vel sånn, at sigarett-munnstykket, (som var hvitt, (muligens elfenben)), hadde en slags hemmelig kanal, som gjorde, at man kun fikk i seg luft, (ihverfall for det meste), når man brukte det.

    Antagelig fordi at hu prøvde å slutte å røyke.

    Noe sånt.

    Dette var flere år før jeg begynte å røyke selv, (min lillesøster Pia fikk meg til å begynne å røyke litt, sommeren 1987, da vi besøkte min mors lillesøster Ellen, nede i Sveits, hvor hu hadde bodd, i mange år, etter å ha gifta seg med en sveits/italiener, (Reto Savoldelli), på begynnelsen av 70-tallet).

    Så det var ikke sånn at jeg testa dette sigarett-munnstykket selv.

    (Jeg likte egentlig ikke Haldis.

    Og jeg skjønte at dette nok var noe for jålete kvinnfolk.

    For å si det sånn).

    Men det er mulig at Pia og/eller Christell gjorde det, (siden at de bodde i ‘Haldis-huset’, mens det kunne gå år mellom hver gang, som jeg selv var på besøk der).

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at selv om min mor, (som jeg bodde hos fra 1973 til 1979), hadde mange venninner, nede i Larvik.

    Så hadde jeg aldri sett noen, som røkte, med et sånt sigarett-munnstykke før.

    (Selv om det var sånn, på 70-tallet, at det var veldig vanlig, å røyke.

    Sånn som jeg husker det).

    Og heller ikke ettertid, så har jeg vel sett noen, som har brukt disse.

    Sigarett-munnstykkene gikk visst egentlig av moten, på begynnelsen av 70-tallet, (ifølge Wikipedia).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men emn.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    sigarett munnstykke

    https://en.wikipedia.org/wiki/Cigarette_holder

    PS 5.

    Det er forresten mulig, at Haldis, også brukte Winner Tip-maskin.

    Men det husker jeg ikke helt sikkert.

    Hm.

    Da min søster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), flytta opp til meg, (i Leirfaret), skoleåret 1988/89.

    Så hadde Haldis, (og min far), en kartong med sigaretter, i barskapet, (husker jeg).

    For Cecilie, Pia og meg, satt oppe halve natta, og chatta, om vår oppvekst osv.

    (Pia fortalte at Cecilie sin mor hadde kjent min mor.

    Noe sånt.

    Og så skulle Pia og jeg først fortelle vår historie, da.

    Før Cecilie skulle fortelle sin historie, den neste dagen.

    Men når det ble hennes tur, så trakk hu seg, husker jeg).

    Og så ble vi så røyk-sugne, på slutten av kvelden.

    At jeg dristet meg til, å gå ned til Haldis og dem, (som aldri låste inngangsdøra, av en eller annen grunn), og hente en pakke sigaretter, (i barskapet), mens de i huset sov, (hvis ikke de var i vannsengbutikken i Drammen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), var nesten som en Rimi Stormarked-butikk, siden at vi hadde ferskvarer. (Fra Akershus Amtstidende 23. februar 2001)

    har ferskvarer

    https://www.nb.no/items/9c12872ae1c21bbf4920a1f63ca93127?page=5&searchText=%22monica%20rimi%22~5

    PS.

    Man kan kanskje si, at Rimi Kalbakken, var en ‘tulle-butikk’.

    For riktignok hadde vi ferskvaredisk.

    Men av varer, så var det bare snakk om ‘ørten’ slag biff, (som vi solgte oppskåret, og pakket inn, i ferskvaredisken).

    Og det var også snakk om noe grilla svinekjøtt, som vi solgte, som noe slags ‘lunsj-snacks’, i ferskvare-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og vi hadde også en kylling-grill, som Carolina, (som var ferskvare-ansvarlig), og Gurvinder, (som jobba både på gølvet og i ferskvaren, og muligens også i kassa), dreiv og solgte kyllinger fra, (fra bak ferskvaredisken).

    (Vi hadde ikke oppskåret pålegg, løsvekt-ost og fisk.

    Som Rimi Stormarked Vinterbro.

    Jeg hadde jo jobba i ferskvareavdeling selv, (på lørdager), på OBS Triaden, studieåret 1991/92.

    Men på Rimi Kalbakken så var det alt for høyt svinn.

    (Noe distriktsjef Anne Neteland hele tida klagde på).

    Og ferskvareansvarlig Carolina, hu klagde på, at hu egentlig ikke hadde lyst til å jobbe i ferskvareavdeling, (hu kom fra en ‘vanlig’ Rimi-butikk noen hundre meter unna, som ble nedlagt, (samme butikk som assistent Monica kom fra vel, og vel også butikkmedarbeider Aziza)).

    Så jeg turte ikke å forslå, at vi skulle ha fler vareslag, (som oppskåret kjøttpålegg og pålegg-salater i løsvekt), i ferskvareavdelingen.

    Ikke før vi eventuelt hadde fått ned svinnet.

    For å si det sånn).

    Og Carolina og Gurvinder, hadde forresten noen lignende uniformer, av Rimi Stormarked Vinterbro sine ferskvare-ansatte.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis Rimi Kalbakken hadde blitt gjort om, (det vil si omprofilert), til Rimi Stormarked Kalbakken.

    (Noe butikken egentlig var.

    Må man vel si).

    Så hadde vi kanskje fått høyere lønnsbudsjett og et mindre strengt svinn-mål.

    Så da hadde vi kanskje sluppet å bli sammenlignet med ‘vanlige’ Rimi-butikker hele tida, når det gjaldt disse tingene.

    Og da hadde vi kanskje fått litt mer ro over driften.

    Sånn at vi kunne ha begynt med oppskåret pålegg osv., i ferskvareavdelingen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Selv om jeg hadde jobbet i ferskvare-avdeling.
    Så hadde jeg ikke bestilt til ferskvare-avdeling før.

    (For jeg var bare lørdagshjelp, (i ferskvare-avdelingen, på OBS Triaden).

    For å si det sånn).

    Men assistent Kjetil Prestegarden mente, at jeg burde se på hvordan Carolina bestilte kjøtt.

    Og hu bestilte enkelte slag biff, for et par tusen kroner i uka, (to hele biffer av cirka fem kilo, kan det vel kanskje ha vært).

    Og det var ikke bare et slag biff, som vi hadde.

    Vi hadde vel entrecote, ytrefilet, indrefilet, flatbiff og mørbrad.

    Og sikkert et par slag til.

    (For å si det sånn).

    Og hvis vi bestilte ti kilo i uka, av hvert slag.

    Så kan man kanskje regne en kilopris, på 200 kroner, per kilo.
    Da ble det 2.000 kroner, per slag.

    Og så var det kanskje åtte slag.

    Da ble det 16.000 kroner i uka, som vi kjøpte biff for.

    Og vi solgte vel knapt halvparten, (så det ut som, fra statistikken til Carolina).

    Så la oss si, at vi kasta biff, for 8.000 i uka.

    Da blir det over 30.000 i måneden.

    Så da har vi en tredel av svinnet, til butikken.

    (Noe sånt).

    Og om de kasta kylling der og, det veit jeg ikke.

    Men det gjorde de vel antagelig, hvis jeg skulle tippe.

    Så hvis ferskvare-avdelingen hadde et svinn, på cirka 50.000 i måneden.

    Det er godt mulig.

    Men hu som var ferskvareansvarlig.

    Nemlig Carolina.

    Hu hadde ikke fått noe særlig opplæring, i å bestille.

    For eksempel, så så det ut som, fra statistikken til Carolina, at vi aldri solgte en eneste mørbrad-biff.

    (Dette gjaldt vel for 2-3 biff-slag.

    Sånn som jeg husker det).

    Men likevel så bestilte vi mørbrad-biff, for et par tusen, i uka.

    Så det riktige hadde jo blitt, å slutta å bestille mørbrad-biff.

    (Må man vel si).

    Men så langt kom jeg ikke med Carolina.

    For jeg måtte høre på hennes histore om at hu mer eller mindre ble tvunget til å jobbe, i ferskvare-avdelingen, (etter å ha blitt overført, til Rimi Kalbakken, fra en annen Rimi-butikk, (som hadde blitt nedlagt)).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg vet ikke om dette kan ha vært onkel Håkon sin ulykke. (Fra Akershus Amtstidende 20. november 1980)

    https://www.nb.no/items/8dccb2bb267647e2304270356c54324f?page=19&searchText=”amerikansk%20stasjonsvogn”

    PS.

    Nå var det jo sånn, at både min far og onkel Håkon, måtte på sykehuset, (Moss sykehus), da Håkon kjørte ut.

    (Jeg vet ikke hvorfor det var Håkon som kjørte.

    For det var min fars bil, (og min far var med).

    For å si det sånn).

    De skulle kjøre til Son, for å jobbe med husbyggings-arbeid, på huset til sin yngre bror Runar, (et arbeid, som de dreiv med, i et par års tid, på begynnelsen/midten, av 80-tallet).

    Og det står i annonsen, at føreren var uskadd.

    Men Håkon fikk jo ødelagt armen.

    Og det står ikke noe om, noe passasjer, i artikkelen overfor.

    Og hvis de hadde kjørt ut, ved Oppegård.

    Så hadde kanskje sykebilen, kjørt dem, til Ullevål sykehus, (eller noe lignende).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var vel også sånn, at Håkon sovna ved rattet.

    Og ikke kjørte ut, fordi at det var glatt, (som i ulykken i avis-artikkelen overfor).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg mener også, at det var sånn.

    At onkel Håkon og min far, kjørte ut, på morgenkvisten, (og ikke om ettermiddagen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At onkel Runar vel henta min far, på sykehuset, (i Moss).

    (I sin oransje Mercedes, (som han kjøpte på 70-tallet).

    Eller om det var i hans blå Geländewagen, (også kalt ‘børs-traktor’).

    Som han kjøpte, vinteren 1980, vel.

    Noe sånt).

    Og så kjørte Runar min far, til min farmor og farfar, på Roksvollshøgda/Sand, (hvor jeg også var, for jeg pleide å gå dit, etter skolen, for å spise middag osv.).

    Og så kjørte Runar, min far og jeg, til butikken på Sand, (noen hundre meter unna).

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte jeg svisker, lakris og øl, til min far, som hadde forstoppelse, (men som ellers kom greit fra ulykken).

    Og onkel Runar måtte hjelpe meg, med å få med ølen, (til min far), ut av butikken.

    (Siden at jeg bare var 10-11-12 år, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og så sier min far, borte på Roksvollshøgda.

    (Muligens etter at Runar har dratt, (tilbake til Vestby/Pepperstad).

    Men mens min farfar Øivind var der.

    Onkel Håkon lå fortsatt på sykehuset vel, med brukket arm, osv.).

    At om jeg kunne dratt, til Mosseveien, og så knust glasset, foran speedometeret.

    Og så skrudd tilbake kilometer-telleren, (på min fars amerikanske stasjonsvogn), noen tusen kilometer.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke kjent, langs Mosseveien.

    Det var vel over ti mil dit, (det var vel sju-åtte mil bare til Oslo).

    (Så det ble litt langt å sykle.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde aldri skrudd, på sånne kilometer-tellere før.

    For det var noe, med forsikringa, (forklarte min far).

    Min far hadde nok ikke regna med, at han kom til å kjøre, tur-retur Son, (fra Berger), fem dager i uka.

    (Noe som var femten mil hver vei.

    Eller noe i den duren).

    Så derfor hadde min far brukt bilen, mye mer, enn forsikringa dekte.

    Så det kan ha vært sånn, at det var min far, som kjørte bilen.

    Men at de lot som at det var onkel Håkon, (som også satt i bilen), på grunn av noe med forsikringa.

    For da jeg kom bort til Roksvollshøgda, (etter skolen), på ulykkesdagen.

    Så sa min farmor Ågot, at min far, (og onkel Håkon), hadde vært i en bilulykke og at de lå på sykehuset.

    Og så ringte jeg sykehuset.

    (Moss sykehus).

    Og ba om å få prate med min far, (Arne Mogan Olsen).

    Og jeg fikk da prate med onkel Håkon, (husker jeg).

    Og han forklarte, at de ikke så forskjell på dem der.

    (For å si det sånn).

    Men det kan kanskje ha vært sånn, at de tulla, med sykehus-folka.

    For å late som, at det var Håkon som kjørte bilen, på grunn av noe med forsikringa.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette med, at min far ville, (muligens mens han drakk øl), at jeg, (som 10-11-12-åring), skulle dra, til Mosseveien, for å skru tilbake kilometer-telleren, på vraket, av hans amerikanske stasjonsvogn.

    (Noe som rant ut i sanden.

    For å si det sånn).

    Det minna om noe min farfar Øivind sa til meg, (i den samme stua, på Roksvollshøgda), noen måneder/år tidligere.

    Nemlig at jeg, (som 9-10-åring), skulle dra, på dresin-sommerferie, (til Rollag osv., hvor min farmor Ågot var fra), på den nedlagte Numedals-banen.

    Uten at jeg veit, hvorfor min farfar, ønsket dette.

    (Jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    For å si det sånn).

    Men det også rant ut i sanden, (husker jeg).

    (Hvor mange 9-10-åringer, er det, som drar på dresin-sommerferie aleine, 20-30 mil unna der de bor, (på et sted de aldri har vært før).

    Ikke så veldig mange vel, hvis jeg skulle tippe.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da min mor flytta til Drøbak, i 1996, så flytta hu inn på ‘territoriet’, til en for meg ukjent ‘Ribsskog-stjernegris’, som døde et par år seinere. (Fra Akershus Amtstidende 30. oktober 1998)

    PS.

    Det at det står, at min slektning Asbjørn Ribsskog, fikk: ‘Avskjed i nåde etter søknad’.

    Det høres litt hardt ut.

    For ‘nåde’, det er noe man får, istedet for å bli henrettet, liksom.

    Så det er kanskje noe man lærer om, på krigsskolen, osv.

    At når man blir yrkesoffiser.

    Så er det nesten ingen vei tilbake.

    Man må være veldig lojal mot Forsvaret, resten av livet.

    Så man må nesten se på det, å være offiser, som en spesiell jobb, og som et slags kall.

    For å passe inn.

    (Kan det virke som).

    Så hvis man har mange andre interesser i livet, så er kanskje ikke Forsvaret, det rette stedet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Asbjørn Ribsskog:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000434-info

    PS 3.

    Når jeg ser i PS-et ovenfor.

    Så ser jeg, at Asbjørn Ribsskog, hadde en bror, som het Johannes Ribsskog.

    Men det er altså ikke min morfar Johannes ‘Stakkar’.

    Min morfar, var kun en fetter, av Asbjørn Ribsskog.

    (Og min oldefar Johan Ribsskog, hadde 10-12 søsken, (var det vel).

    Så min morfar hadde vel mange titalls søskenbarn.

    For å si det sånn.

    Så at folk som er født, i gamle dager, har en fetter.

    Det viste de vel muligens ofte ikke om.

    Uten at jeg tørr å si det sikkert).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå skrev jeg øverst i bloggposten, at Asbjørn Ribsskog var ‘stjernegris’.

    (Stjernegris var noe mine medsoldater under førstegangstjenesten på Terningmoen sa.

    Om de høyere offiserer, (majorer osv.), som jobbet, på ski og vinterskolen for infanteriet.

    For disse holdt til, på Terningmoen, (og jeg var datakurs-veileder-assistent for dem, en dag, husker jeg, før jeg urettmessig fikk sparken).

    Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 3).

    Og kaptein var en kjent grad, i hæren/infanteriet.

    Og det kan virke som at min morfars fetter, kun ble kaptein, (det står: ‘Kommandørkaptein’).

    Jeg søkte på Wikipedia nå.

    Og kommandørkaptein svarer til oberstløytnant.

    Så da er det en stjernegris, (vil jeg si).

    Selv om den graden, er et par grader, under admiral/general.

    Så når det er snakk om en ‘stjernegris’, (altså en _høyere_ offiser), så må det kanskje være litt hardt, (med avskjed i nåde osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå står det i artikkelen øverst i bloggposten.

    At Asbjørn Ribsskog avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep oss.

    Og da måtte han vel ta et valg, da.

    Kapitulere til tyskerne, (og liksom være landssviker).

    Eller kjempe videre mot tyskerne.

    Det var nok vanskeligere for de som var inne til førstegangstjeneste, å komme unna.

    Min morfars fetter fulgte kanskje bare strømmen, siden han var i Forsvaret.

    Så han hadde muligens ikke planer om, å jobbe i Forsvaret.

    Men siden at han avtjente førstegangstjenesten, da tyskerne angrep.

    Så fulgte det ene med det andre muligens.

    Og han ble offiser, istedet for lærer/bonde, (som resten av ‘Ribsskog-folka’).

    Men dette kan muligens ha vært litt tilfeldig.

    For det var ikke sånn, at min morfars fetter, søkte seg til krigsskolen.

    Det var kanskje sånn, at han ble dratt med til England osv., av ivrige befal/medsoldater.

    (Noe sånt).

    Så min morfars fetter, var muligens ikke, så motivert, da.

    Siden at Forsvaret muligens, var en arbeidsplass, som han ikke hadde havna i, hvis han ikke tilfeldigvis hadde avtjent førstegangstjenesten, da tyskerne angrep, (i april 1940).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Asbjørn Ribsskog sin kone Berit, (som hadde pikenavn Amundsen), var fra Drøbak, (fra Akershus Amtstidende 13. juni 1980):

    PS 7.

    Berit Ribsskog f. Amundsen døde visst i 1985, (og om hu er i slekt med den kjente polfarer Roald Amundsen, det tørr jeg ikke å si noe om):

    PS 8.

    Berit Ribsskog døde visst tidlig og brått:

    PS 9.

    Berit og Asbjørn Ribsskog, var farmor og farfar til den svenske politikeren Jenny Ribsskog, (som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2005 til 2011), i Liverpool):

    https://johncons-blogg.net/2010/12/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_21.html

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jenny Ribsskog nevner ikke sin eldre halvbror Henning Feltstykket, i Facebook-meldingen i PS 9.

    (Selv om hu nevner sine to andre søsken Siri og Henning).

    Men det er kanskje fordi at (Carl) Henning Feltstykket ikke heter Ribsskog, til etternavn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog?rootIndivudalID=1000438&familyTreeID=1#!profile-1501243-info