Stikkord: Akershus festning
-
Fler mobilbilder
https://photos.app.goo.gl/xrnyFpjDpnZ62t549
PS.
Når det gjelder disse albumene (som inneholder mine mobilbilder) så skrur jeg av: ‘Samarbeid’:
PS 2.
Likevel, så er det sånn, at når jeg logger inn med en annen Google-konto, så står det: ‘Bli med’:
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere, så burde muligens Google holdt seg til søk.
De kjøper opp masse internett-firma, og de ansetter også masse umodne nerder (må man vel kalle dem) som de gir frie tøyler, til å drive med nye prosjekter.
Men det meste blir bare tull.
(Må man vel si).
Man må kanskje si, at Google ødelegger nettet (sammen med EU, med sin åndssvake cookie-lov, som jeg har blogget om tidligere).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Og når jeg skulle skrive om Google-nerdene.
Så måtte jeg slite med WordPress-nerdene.
For akkurat der jeg hvor skulle skrive, så stod det en ‘nerdete’ firkant.
Og den var umulig å få bort.
(Kunne det virke som).
Så jeg vet ikke hvem som er værst, av Google-nerdene og WordPress-nerdene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Og når det gjelder Flickr.
Så pleide jeg tidligere (når jeg hadde Alcatel-mobilen osv.) å også laste opp sikkerhetskopier (av mobilbildene) der.
Men etter at jeg har fått meg Sony Xperia.
Så funker ikke det.
Jeg må da først gjøre om bildene til PNG-filer.
Og det er greit (selv om det er tungvingt) når jeg skriver skildringer.
Men når det er snakk om 800-900 bilder.
(Som i dette albumet).
Så blir dette som noe idiotisk.
(Må jeg si).
Man må vel muligens kalle det sabotasje, fra amerikanerne.
(Flickr eies av et amerikansk firma.
For å si det sånn.
Og de har også hengt seg opp i, et av mine over 250.000 bilder.
De sier at _et bilde_ bryter mot deres regler.
(Og de nekter meg derfor, å opprette fler album hos dem.
Så jeg må derfor også ha Google Foto.
For å si det sånn).
Men Flickr vil ikke si _hvilket bilde_ som de ikke liker.
Så det er jo som å leite etter nåla i høystakken.
(Hvis ikke enda værre).
Så det blir jo idiotisk i mente.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Og når det gjelder Sony Xperia-mobilen.
Så er det sånn, at USB-kontakten er dårlig.
Man må alltid ha en tang liggende i nærheten.
For det er ofte sånn, at den slutter å lade.
Og da må man gå løs på lade-kabelen, med en tang, for å få ladet mobilen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn, at IKEA delte ut gavekort.
I forbindelse med at de åpna en butikk, i Karl Johan, for X antall måneder siden.(En butikk som er en slags ‘tulle-butikk’ må man vel si.
For de fører ikke hele IKEA sitt sortiment.
Men kun deler av det.
Så det blir litt som å gå på basar.
Må man vel si).
Og IKEA sin nettbutikk har mye forskjellig.
Til og med mobil-ladere av den moderne typen.
(Trådløs lading.
Eller Qi-lading, heter det vel).
Men så viste det seg, at Sony Xperia ikke støtter Qi-lading.
Og det er visst sånn, at ikke engang den siste modellen, av Sony Xperia, støtter Qi-lading.
Så man må vel nesten lure på, om Sony driver og tuller.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Skandinavia
På mandag 20. november i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
I Bekkestua sentrum, så er det alltid minst et bygnings/vei-arbeid (som de driver med) for å si det sånn:
PS 2.
Inne på senteret, var det fullstending kaos (i/ved rulletrappa):
PS 3.
Ark-butikken hadde ikke ‘mitt’ slag syvende sans-bok (Grieg Gemini):
PS 4.
Meny hadde visst ikke bestilt ekstra med Snickers (selv om den varen var på tilbud):
PS 5.
Søppelkassene til Meny hadde ikke blitt tømt på år og dag (kunne det virke som):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
På Burger King Klingenberg så kom det ikke ut noe kvittering av bestillingsautomaten:
PS 8.
Hos frisøren (Cutters Klingenberggata) så var det ekkelt/homsete, for det var en gubbe som hang jakka si inntil min:
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Det var også sånn, at jeg måtte purre, for å slippe å få kant i nakken (‘jente-frisyre’):
PS 11.
På Extra Pilestredet Park så så det nesten ut som (her og der) at det var unntakstilstand igjen (som i 2020):
PS 12.
Blitzerne får visst gratis strøm (av kommunen/staten) og så setter de opp døra, sånn at de ikke skal få mindre penger neste år (eller noe i den duren):
PS 13.
På veien bort til ferja, så spilte de inn en ny film, hvor kråkene har tatt over jorda (for å fleipe litt):
PS 14.
På danskebåten så koster et brett brus 145 danske.
Det vil si mer enn 200 norske.Så det er nesten dobbelt så dyrt, som på Kiel-ferja.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
TV-en (på lugaren) hadde ‘mensen’ (må man vel si):
PS 17.
Da jeg gikk til nattklubben (cirka klokka et om natta) så var det visst ingen i resepsjonen (for det var ingen som hjalp ei gammal dame der):
PS 18.
Da jeg skulle bestille en halvliter.
(I Columbus Club).Så var det sånn, at to kvinnfolk stod ved bardisken.
Og bartenderen brukte kjempe-lang tid, på å lage to drinker, til disse.
(Noe sånt).
Og mens jeg stod der.
Så var det sånn, at en gal svensk DFDS-ansatt.
(Må man vel kalle han).
Han begynte liksom å praie meg.
Og lurte på hvor jeg satt der, osv.
(For han skulle liksom kommet med øl-en til meg.Noe sånt).
Men jeg hadde jo vorsa.
(Noe som er ganske vanlig i Norge.
Må man vel si).
Så jeg hadde ikke noe bord der enda.
Så derfor ble det bare dumt.
Og som noe jeg ikke har opplevd på nattklubber tidligere.
(Enda jeg var Oslo/nattklubb-russ (dratt med av mine Gjerde/Drammen-klassekamerater).
Og jeg gikk mye på nattklubber/diskoteker, som NHI-student (i Oslo) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.
Og som språkreise-elev i England.
(Tre sommere på 80-tallet).
Og som Rimi-ansatt/butikkleder (bosatt i Oslo).
(I tolv år, på 90/00-tallet).
Og som vernepliktig (dratt med av mine medsoldater).(I Elverum, på begynnelsen av 90-tallet).
Og som student i England (University of Sunderland).
(Studieåret 2004/05).
Og som Arvato-ansatt og ungkar i Liverpool.
(fra 2005 til 2014).
Osv., osv.).
Så dette ble som noe ekkelt/klamt/uønsket (fra han svenske DFDS-gubben) må jeg si.
Det å stå ved bardisken, er jo litt som å mingle.
(Må man vel si).
Og det er også noe ved det, å finne seg et bord (vekke fra gangstere og homser og denslags).
(For å si det sånn).
Så her var det snakk om, en svensk gubbejævel, som tulla/kødda.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Enda mer om dette:
PS 22.
Og enda mer om dette:
PS 23.
Det var ikke sånn, at jeg fikk sitte i fred, mens jeg skreiv om det angrepet/tullet, fra den svenske homse-jævelen (må man vel kalle det) på den gammeldagse mobilen.
(For å si det sånn).
Neida, en norsk homse-jævel begynte å kødde, mens jeg skreiv opp (logget) køddet fra han svenske gubbe-jævelen.
Han norske karen (i 20/30-åra) tok meg først på beinet.
Dette var en slags råner.
Som minna litt, om Espen Sigmund Nornes, fra Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Og sånn som jeg husker det, så forsvant han råneren (inn på dass eller noe) sammen med ei veldig pen tenårings-blondine.
(For å si det sånn).
Og disse kom tilbake, noen minutter seinere.(Var det vel).
Men jeg hadde ikke hatt den ‘nerde-aktige’ Sony-mobilen (som noen ganger gjør åndssvake ting, som å ta burst-bilder osv.) så lenge.
Så det var vel sånn, at jeg ikke fikk tatt noe bilde, av dette paret (dette var en homse og et ‘fag-hag’, som begge var kledd i hvitt).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Enda mer om dette:
PS 26.
Så jeg må si, at denne nattklubben.
(Columbus Club).
Var som nattklubben i Helvete.
(For å si det sånn).
Det krydde av gjennområtne/teatralske/’russiske’ homse-jævler der.
Som liksom kasta seg over folk.
(Må jeg si).
Så dette Pride-greiene har gått alt for langt, må jeg si.
Med utagerende homser overalt.
Så de hetero folka, har snart ikke noen fler arenaer (må jeg si).
De hetero folka (som ikke er fargede) får visst ikke lov å ha noe liv.
(Vi får ikke lov å være i fred, et sekund.
Kan det virke som).
Jeg husker at det var sånn, rundt årtusenskiftet.
At min tidligere klassekamerat Magne Winnem, prøvde å forklare om ståa, for de norske menna (som var hetero/’vanlige’).
Og det var sånn (hadde Winnem hørt i et foredrag på IT-akademiet, hvor han jobba som foreleser).
At alle de norske menna, enten satt hjemme foran PC-en eller var i fengsel.
(Alle var liksom incel.Som de seinere har begynt å kalle det).
Og det var ingen som lo at dette.
(Fortalte Winnem).
Så det var tydelig, at dette utsagnet, var noe som folk ble truffet av.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Også det med smart-telefoner har jeg blogget om tidligere.
Det var sånn, at mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kjøpte jeg et digitalt kamera (av merket JVC) på nettet, fra Debenham sin nettbutikk.
For noen blogg-lesere hadde donert et Debenhams-gavekort (på £50).
(Av en eller annen grunn).
Og dette kameraet var på tilbud, til halv pris.
(Det vil si cirka £50.
Sånn som jeg husker det).
Og det kameraet var veldig brukervennlig.
(Sånn som jeg husker det).
Det var bare å trykke på en knapp.
Og så tok kameraet bilde.
(Mer eller mindre).
Men som jeg har blogget om tidligere.
Så er ikke smart-telefoner spesial-laget, for noe.
(De er vel ikke engang spesial-laget for å ringe.
Må man vel si).
Smart-telefoner er som små PC-er.
Med operativ-systemer, CPU-er, hard-disker og RAM, osv.
(For å si det sånn).
Men smart-telefoner er ikke så bruker-vennlige, som PC-er.
(Må man vel si).
Og når det er sånn, at man liksom skal gjøre alt mulig, med smart-telefonen.
(Smart-telefonen er kamera, browser, telefon, nøkkel, lommebok, GPS, osv., osv.).
Så går dette litt på bekostning, av bruker-vennligheten.
(Må man vel si).
Men man slipper ikke unna å ha smart-telefon.
(I Norge).
Smart-telefon må man ha (mer eller mindre) for å hente pakker, for å reise med t-banen, for å bruke nettbanken (Nordea har sluttet med kode-brikke) osv., osv.
Så her er samfunnet degenerert.
(Må man vel si).
Alt skal inn på de hersens smart-telefonene.
Som noen selvfølgelig elsker.
De ble kalt ‘yuppie-naller’ (jappe-teddybjørner) i Sverige, på 90-tallet.
Og nå er det sånn, at alle skal ha en sånn ‘yuppie-nalle’.
Og det skal helst være den nyeste/dyreste iPhonen-en (og til nød en dyr Android-telefon).
(Noe sånt).
Og å klare seg uten disse, er vel ikke noe særlig aktuelt.
(Ihvertfall ikke i Norge).
Og man skal helst ha Vipps og mail og nettbank og mobil-lommebok, og alt mulig, på mobilen.
Så hva som skjer, hvis man mister mobilen.
Eller hvis man blir frastjålet mobilen.
Det er vel som noe, som folk har mareritt om muligens (hvis jeg skulle tippe).
Ihvertfall de som er single/enslige.
Mobilen forsvarer man vel med sitt liv nesten.
(På grunn av at man har så mye viktig på de).
Og dette blir som noe degenerert, vil jeg si.
Folk tørr kanskje ikke, å gå ut døra nesten.
(Og når de er ute.
Så har de kanskje ‘ryggsekk’.
Som folk sier).
I tilfelle noen da rapper ens mobil.
Og uten smart-telefon, så er det vanskelig å reise med t-bane, bruke nettbank, osv., osv.
(Jeg husker at på den tida, som jeg begynte å jobbe, på Rimi (i desember 1992).
Så hadde de billett-automat, på Munkelia t-banestasjon (på Lambertseter, ganske langt fra Oslo sentrum).
Men under pandemien, så fjernet man alle sånne billett-automater.
Med det resultatet, at folk da begynte å kjøpe billetter, på smart-telefonen (ettersom at det systemet som Narvesen osv. har, for å selge billetter (det kalles visst Cobra) er så dårlig/ustabilt).
Noe sånt).
Jeg husker da jeg flytta tilbake til Norge (i 2014) etter ti år i England.
Da var det en fra Nav Østensjø (en kar i 30-åra) som mente at jeg måtte få meg smart-telefon (med kjempemye data).
(Sånn at jeg kunne sende mailer, fra t-banen, osv.
Var det vel).
Og det er jo også sånn, at Google (og ens tele-operatør) alltid vet, hvor man er (mer eller mindre) hvis man har smart-telefon.
Smart-telefoner har GPS (som regel).
Og sim-kortet er visst alltid sporbart/peil-bart.
(Og hvis man betaler med kort (eller Apple Pay osv.).Så legger man alltid igjen digitale spor etter seg.
For å si det sånn).Og jeg lurer på om det er sånn, at man fra tele-operatøren, kan gå inn på mobilen, og koble seg til mikrofonen (og se mobil-bilder/mailer) osv.
(Her burde kanskje nerdene vært flinkere.Til å foklare ‘vanlige’ folk.
Hvordan dette er).
Og det er visst mulig, å gå inn på en hvilken som helst smart-telefon (hvis man vet I.
Selv hvis folk har tatt ut sim-kortet.
(Hvis man vet mobilen sitt IMEI-nummer.
Eller hva det heter igjen).Så Orwell ville vel garantert, ha snudd seg i graven, hvis han hadde visst om, hvordan det var i Norge nå (at myndigheter og banker osv., baserer ser veldig, på at folk skal ha smart-telefoner med seg hele tida, i stedet for å gå for mer jordnære/robuste løsninger, som man ikke behøver å blakke seg (en iPhone kan vel koste ti-tusenvis av kroner) for å bruke).
Man må vel nesten si, at det er sånn, at nordmenn legger seg for Putin.
Nå de (Posten, PostNord, Ruter, Nordea og Rema/Æ) velger å gjøre samfunnet, så lite robust.
(Ved å nærmest forlange, at folk _må_ bruke smart-telefon.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/IMEI
PS 29.
Mer om det som skjedde på nattklubben:
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Det var sånn, at det var homser/gubber (og ikke spreke bardamer) som vaska bordene der osv.
(For å si det sånn).
Og dette var del av en slags ‘stenge-rutine’.(Kunne det virke som).
Og dette begynte de med, nærmest før de hadde åpnet.
(Hadde jeg nær sagt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Motene i Danmark, bruker ofte et par år, på å komme seg til Norge (hadde jeg nær sagt):
PS 34.
Den norske ambasaden, ville ikke hjelpe meg, våren 2015, da jeg måtte leve som flaskesamler i København, etter å ha rømt fra ‘lobotomi-trusler’ i Norge (på Drammen sykehus, hvor min stesøster Christell (som jeg ikke vet hvor jeg har) jobbet).
Det var sånn, at danske myndigheter (det internasjonale jobcenter i Gyldenløvesgade).
De nekta meg dansk personnummer (fordi at jeg bare hadde med meg førerkort, som legitimasjon).
(Selv om det finnes en nordisk passunion.
Som sier at man ikke skal trenge pass, i Danmark.
Som nordmann).
Og uten dansk personnummer, så få man visst ikke dansk bankkonto, osv.
Ifølge ei Nordea-filial ved Søtorvet.
Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette (han på bildet er muligens en norsk turist, som har blitt frastjålet sine bukser (uten at han får noe særlig hjelp) kan det virke som):
PS 36.
De danske kongelige er etterkommere av Gange-Rolf/normannerne/Plantagenet (som meg) og danskene har derfor tre løver i riksvåpenet (som britene):
PS 37.
Her er mer om dette:
PS 38.
Danskene har også slutta med plast-sugerør (som i Norge).
Så dette er nok EU sitt verk.
(For å si det sånn).
Og dette er muligens noe de har funnet på, for å være jævlige.
Det må da gå ann å drive med miljøvern, uten å snu opp-ned nærmest, på samfunnet.
Man får ikke den samme kjølende ‘slush-effekten’, av McDonalds-brusen, når man drikker den fra berger (uten sugerør).
(Må man vel si).
Og McDonalds snyter da også folk, for bortimot en desiliter med cola/brus.
(Kan det virke som).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 39.
Her er mer om dette:
PS 40.
Dette hotell-navnet (Hotel D’Angleterre/’Hotell England’) hinter vel også til normannerne (som snakket fransk, selv om de egentlig stammet fra norske vikinger):
PS 41.
De tre løvene symboliserer England (som nevnt overfor) harpen symboliserer Irland og Skottland sitt våpen er også med (mens Wales sin drage, visst ikke fikk lov å være med, men de tre løvene er med to ganger, og det skal da muligens symbolisere England og Wales):
PS 42.
McDonalds-restauranten (på Kongens Nytorv) hadde en slags ‘Roskilde-aktig’ felles-do (eller hva man skal kalle det) hvor de ansatte dreiv med et eller annet:
PS 43.
Det er ikke stort man rekker å gjøre i København (nå som ferja også kjører innom Frederikshavn) så jeg begynte å gå tilbake til ferja igjen (via Østerbro).
Og på seinere cruise, så har det vært sånn, at når jeg har gått opp i nattklubben.
Så har Frederikshavn-folk ligget, og sovet, her og der (på resepsjons-dekket).
Så det er sånn, at jeg har lurt på, om det har vært forlis (og at ferja har plukket opp passasjerer, fra sjøen).
For disse Frederikshavn-folka har som regel ikke lugar.
Og da er det visst sånn, at DFDS har gitt de tepper/dyner.
Og så har de liksom gjort om ferja, til en slags sovesal.
(Nesten som noe lignende av en flyktning-leir).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Her var det rot:
PS 45.
På vei til Østerbro, så fant jeg plutselig et Visa-kort (ved Søerne, som det heter) og som den tidligere butikksjef jeg er, så prøvde jeg å rydde opp i dette (ettersom at jeg er vant til å rydde opp i sånt (uten å tenke nærmest) hvis for eksempel Rimi Nylænde sine kunder, glemte sine Visa-kort, i kassene):
PS 46.
Det kjørte en politibil forbi.
Men jeg er ikke så vant med danske politibiler.
(Må jeg si).
Så det så jeg, litt for seint.
(Til å gi de Visa-kortet).
Da jeg vokste opp, så var norske politibiler svarte og hvite.
Og så ble de vel hvite, med rød og blå striper.
Og nå er de vel hvite, med gule og svarte striper.
Og hvordan det er i Danmark og Sverige, det har jeg ikke helt oversikt over.
(Må jeg innrømme).
Men de engelske kjenner jeg igjen, med en gang.
(Vil jeg si).
Men det er vel fordi at jeg bodde der så lenge.
(Fra 2004 til 2014.
Pluss høsten 2017.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Politibilene har visst bytta farger, enda fler ganger:
https://www.politiforum.no/nyheter-politibil-uniformering/ny-endring-av-biluniformeringen/108392
PS 48.
Jeg fant etterhvert en bank (Jyske Bank) hvor jeg tenkte, at jeg kunne levere Visa-kortet.
(Før noen beskyldte meg, for å prøve å stjele det.
For å si det sånn).
Men det var sånn, at da jeg gikk inn banken.
Så var det ingen folk, bak resepsjonsdisken.
(Selv om ei dame i 50-åra (eller noe) etterhvert dukka opp der.
Husker jeg).
Og det var også kaos der.
(Må jeg si).
For det stod en gubbe der.
Men om han stod i kø (eller ikke) var ikke så lett å skjønne.
(For å si det sånn).
Så det var ikke som, da politibilene (i Norge) var svarte og hvite.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 49.
Rett over gata nærmest, for Jyske Bank.
Så ligger Elgiganten (Elkjøp) Trianglen.
Og jeg tenkte, at jeg kunne sjekke, hvor mye Philips tannbørste-hoder kosta der.
(For de er ganske dyre (enkelte steder) i Norge.
For å si det sånn).
Og det var visst sånn, at disse kosta 299 danske, for to tannbørste-hoder.
Det vil si cirka 450 norske.
Og det vi si mer enn 200 NOK, per tannbørste-hode.
(Som kanskje varer i en uke eller to.
Må man vel si).
Så dette må vel nesten kalles svindel.
Siden at disse tannbørste-hodene, er mye billigere (cirka 25 kroner per tannbørste-hode) hvis man bestiller de, fra AliExpress (i Kina).
Og da sier kanskje noen, at det ikke er ordentlige greier.
Men de jeg fikk i posten (i forrige måned) så ut som, at de var original-varer (såvidt jeg kunne se).
Og for 450 norske.
Så kan man vel få mer enn 50 kopi/EMV-Philips-tannbørste-hoder fra Kina (fra AliExpress eller Temu).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Her er mer om dette:
PS 51.
På Netto Nordre Frihavnsgade, så var de utsolgt for et slag italiensk salat (kunne det virke som):
PS 52.
De hadde også litt melk på gulvet der:
PS 53.
Nivea-deo manglet prismerking:
PS 54.
Epleskiver (som danskene visst pleier å spise (med blant annet melis på) i jula) var billig, men iskremen var dyr (til å være i en dansk budsjett-butikk) må man vel si (selv om det kanskje er sånn, at danskene ønsker å kjøpe ekstra fin/god iskrem, til jul):
PS 55.
Her var det rot:
PS 56.
Her er mer om dette:
PS 57.
Mer om det i banken:
PS 58.
Det med Visa-kortet blogget jeg om, da jeg kom hjem fra cruiset:
-
Enda mer fra Facebook
https://www.facebook.com/groups/2387678263/posts/10160627219273264/
PS.
Den første posten (som var på norsk) ble visst slettet:
-
Faren til Ragnhild fra Stovner var visst den første kapteinen, på SS Norway. (Fra Aftenposten 15. januar 2017)
PS.Det var forresten sånn.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).At min far, (i mai 1980), dro med min lillesøster Pia og meg, da SS Norway, (som på den tida var verdens største cruiseskip), kom kjørende inn til Oslo, for første gang.
(Vi kjørte fra Bergeråsen/Svelvik.
En kjøretur på 7-8 mil.
Var det vel).
Og dette var som en slags folkefest.
Vi stod oppe på Akershus festning, (på/ved Kontraskjæret), og så på at SS Norway seilte inn mot Oslo.
(Og der var det også kjempemange andre folk.
Som om det var 17. mai, nyttårsaften eller Musikkens Dag, (som min Rimi Bjørndal-kollega Karl Henrik Burud fikk meg til å dra på, en gang på andre halvdel av 90-tallet).
Noe sånt).
Og det var utallige båter, som kjørte rundt cruiseskipet.
Og jeg lurer på om noen båter med vannkanoner, sprutet vann opp i luften, for å hilse.
(Noe sånt).
Og det var vel også mulig å gå ombord på skipet.
(Som hadde en promenadegate, (omtrent som på de nye Kiel-ferjene), som var like brei som en vanlig gate, (noe vel onkel Håkon hadde lest om i avisa, på Sand/Roksvoll).
For å si det sånn).
Men vi hadde ikke tid til å gå ombord på skipet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har forresten lest om, ganske nylig.At jomfruturen, til SS Norway, (over Atlanteren), ble en skandale.
Det var visst sånn at toalettene slutta å fungere.
(Etter at skipet ble ombygget, for de trengte mindre motorkraft, enn det selger-rederiet trengte.
Noe sånt).
Og mange av ‘æres-passasjerene’, (som skulle gå på i England), fikk ikke være med.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mai 1980):
https://www.nb.no/items/9cacda9ff928633e4f22eaf2545470e2?page=7&searchText=”ss%20norway”
PS 4.
Faren til Ragnhild fra Stovner, måtte visst ha beskyttelse fra fallskjermjegere og livvakter, etter at et norsk rederi, kjøpte Frankrikes stolthet SS France:
https://www.klikk.no/historie/ss-norways-tragiske-endelikt-6857849PS 5.
Faren til Ragnhild var visst den første nordmannen etter krigen, (selv om Ragnhild vel mente at faren var tysk), som kjørte gjennom Nordvestpassasjen, (også fra Aftenposten 15. januar 2017):
-
Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool
Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 5 – Kapittel 90: HV-rep. 2001
I år 2000, (må det vel ha vært).
Så var det så mye å gjøre, på Rimi Nylænde, igjen.
Så jeg ble ikke med på repøvelsen i HV.
Jeg bare tok med alt HV-utstyret mitt dit.
Og stod i kø, i en del timer.
Og forklarte til en lege, i Lutvann leir der.
At jeg hadde problemer med kneet mitt, (etter kneoperasjonen, i 1996), og at jeg derfor ikke kunne være med på HV rep-øvelsen, det året.
Dette var den enkleste måten å gjøre det på, syntes jeg.
For jeg var utslitt etter masse ran og prosjekter, i Rimi.
(Må det vel ha vært).
Så jeg orket ikke en så slitsom rep-øvelse igjen, som den i 1999, da.
Hvor jeg hadde måttet kjøre fram og tilbake, mellom Oslo og Hurdal, som en strikkball, i en uke, da.
Så jeg fikk fri fra repøvelsen, i år 2000, da.
Og en gang etter dette, så kom det en gardist, (eller noe sånt), på døra mi, med et brev fra HV, da.
Og jeg måtte så gå ned på Akershus festning, for å melde meg på rep-øvelsen, for år 2001, da.
(Må det vel ha vært).
Uten at jeg skjønner hvorfor Forsvaret kom på døra mi.
For jeg hadde ikke unngått å svare de på noen brev, (eller noe sånt).
Jeg var bare en med et dårlig kne, (som ikke var like bra igjen, etter operasjonen. Jeg måtte hele tida liksom tenke på hvordan jeg satt ned beinet, syntes jeg. For det var også noe skade på menisken, eller noe sånt, i det beinet. Det venstre kneet mitt har vært skranglete da, syntes jeg, og liksom mindre stabilt, etter operasjonen, selv om dette har gått i sykluser nesten, for jeg har også nesten fått skaden slått opp igjen, da).
Og jeg var også en travel butikksjef, som ble heftet mye, av denne repøvelsen, til HV, da.
Som jeg ikke syntes at jeg egentlig trengte, da.
For jeg hadde jo vært i Geværkompaniet, som geværmann, i et år.
Så jeg hadde gode ferdigheter som soldat da, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i 2001, på Rimi Kalbakken, så var det mulig for meg, å dra på rep, da.
For der hadde jeg jo to assistenter, som jobbet heltid.
Så de kunne jo passe på butikken, mens jeg var på rep, da.
Så jeg bare sa fra til distriktsjef Anne Neteland, at jeg tok en av mine ferieuker, den uka, som HV-rep-en, var.
For dette var vel muligens det året, som vi fikk vår femte ferieuke.
Så da hadde jeg fortsatt fire ferieuker til liksom, da.
Og da fikk jeg lønn fra Heimevernet, siden jeg var på rep, i ferien min, da.
Bare en tusenlapp, eller noe.
Men likevel.
Og så slapp jeg også å hanskes med byråkratiet, i Rimi, også.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekket vernepliktsbeviset mitt nå.
Og denne repøvelsen, den var fra 26. – 30. mars, i 2001, da.
Og jeg kjørte med Sierra-en min, da.
Til Lutvann og Terningmoen, vel.
Og på Terningmoen, så tulla jeg litt, da.
Og lot som at jeg var på rep, i Hæren, eller noe.
For da vi fikk fri for dagen.
(En av de første dagene).
Så bare satt jeg meg inn i bilen min, og kjørte tilbake til Oslo, da.
Og så dro jeg tilbake til Terningmoen igjen, dagen etter.
Men det tror jeg egentlig ikke at var lov.
For det fikk jeg vel kjeft for, da jeg kom tilbake, vel.
Men jeg husket fra en rep jeg hadde vært på med mob-hæren.
I 1994, vel.
Mens jeg bodde på Ungbo.
At det var sånn, noen dager, at vi fikk lov å kjøre tilbake til Oslo da, om kvelden.
Så jeg gjorde det sånn i HV og, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På denne rep-øvelsen, med Støtteområdet.
Så var vi også på Rena leir, husker jeg.
Rena leir, det viste seg å være en moderne leir.
Og vi trente blant annet med Miles der da, (husker jeg).
(Noe som jeg jo forresten hadde trent plenty med, i Geværkompaniet også, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Og jeg fikk også skyte med en sånn skarp granatkaster-granat.
På den her øvelsen.
Fra en sånn granatkaster, som Geværmann 4, (eller noe), hadde på AG-en sin, i Geværkompaniet, da.
Men en sånn granatkaster, det hadde jeg aldri brukt i Geværkompaniet.
For jeg var først Geværmann 2 og så Geværmann 1 der, da.
Så da måtte jeg spørre noen av de andre på laget, om hvordan man brukte den granatkasteren da, (husker jeg).
Under en økt med lag i angrep, (eller noe sånt), med skarpe våpen, (må det vel ha vært), på enten Rena eller Terningmoen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg var jo ikke så ‘Støtteområdet’, liksom.
For jeg hadde jo mer eller mindre skulka et par rep-øvelser, da.
Så jeg kjente ikke folka i Støtteområdet så bra da, liksom.
Så jeg husker at jeg gikk litt rundt for meg selv der, i Rena leir, da.
(Mens vi ventet på noen busser tilbake til Terningmoen, eller noe sånt, da).
Og der husker jeg at jeg så mange fine lyseblå FN-bereter.
Så det var en del FN-soldater der, da.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg så også en god del vanlige, norske infanterister, (eller noe sånt), der.
(Hvis de ikke var fra kavaleriet, eller noe sånt, da.
De var ihvertfall fra Hæren).
Det er mulig at dette var soldater fra K-for, eller forløperen til K-for, (eller noe sånt), da.
(Altså de som nå liksom har tatt over etter Geværkompaniet, vel.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke klarte å finne noe om K-for på Wikipedia, nå).
Og jeg kjøpte meg vel en avis eller noe sånt, i kantina der.
(Som jeg mener å huske at holdt til i en ganske ny trebygning vel.
Noe sånt).
Og sikkert noe å spise og drikke og.
Mens jeg husker at jeg lurte litt på om jeg burde gå rundt så mye der.
For jeg husker at jeg så så sliten ut, på den her tida, etter hardkjøret på Rimi Kalbakken, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den jeg husker best, fra laget mitt, på denne øvelsen.
Det er en kar, som kalte seg for ‘Titten Tei’.
Og han var den eldste HV-soldaten, på laget.
Han bodde i Groruddalen, vel.
Og fikk ikke lov til å ha AG-en hjemme.
For han hadde truet kona si en gang, (eller noe).
Så han fikk ikke ha våpen, på øvelsen, da.
Og han hadde en slags seremoni, for oss andre på laget.
En av de siste dagene sine der, da.
Og da herma han etter et humor-show, (med noen innvandrere vel), som var på NRK radio, (eller noe), på den her tida.
Også liksom tullet han, og tredde av, da.
Foran oss på laget, på fritida, om kvelden, en av de siste dagene der.
For å markere at dette var hans siste rep-øvelse, da.
Også sa han sånn: ‘Takk for seg’, (istedet for ‘takk for meg’), når han hadde den seremonien sin, da.
For han etterlignet liksom en pakistansk innvandrer, som ikke hadde lært å snakke ordentlig norsk, da.
Fra det radio-programmet.
Så humoren var noe med muslimer, (eller innvandrere), da.
(Forstod jeg).
Men om Titten Tei signaliserte at han var muslim.
Eller om han mente at omtrent alle de andre på laget var muslimer.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Titten Tei jobba forresten som fiskedisk-ansvarlig, på det supermarkedet, som ligger i samme bygg vel, som Jysk Sengetøylager der, på Carl Berner.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på torsdagen, under rep-øvelsen.
Så spurte Titten Tei de på laget.
Om dem blei med ut på byen, i Elverum.
Siden det var tradisjon, at rep-gutta tok seg en fest, den siste torsdagen, på rep.
Og siden at det var den siste rep-en hans vel.
Og ingen ble med.
Så jeg måtte nesten bli med da, syntes jeg.
(Selv om jeg ikke var så Støtteområdet).
For jeg hadde jo avtjent verneplikten min, i Elverum.
Og på den repen i mob-hæren, som jeg var på, i 1994, vel.
Så hadde jo hele laget dratt på den pub-til-pub runden, (må man vel kalle det), i Elverum, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Så Titten Tei og jeg.
Vi stakk på byen da.
I Elverum.
På torsdagen, (altså 29. mars 2001, må det vel ha vært).
For å drikke noen øl, da.
Som de eneste soldagene, fra Støtteområdet vel.
Enda Titten Tei ikke hadde penger.
Men jeg mente at jeg hadde penger, da.
For lønninga mi pleide å komme inn dagen før.
Men jeg glemte kanskje at det var 31 dager, i mars måned.
Og jeg hadde jo tatt den tyvpermen, tilbake til Oslo, et par-tre dager før.
Og handla i kantina, på Rena leir.
Så jeg hadde visst brukt opp alle penga, på lønnskontoen min, da.
Og det fant jeg ut.
Etter at jeg hadde bestilt to halvlitere, til Titten Tei og meg selv.
På en pub i Elverum sentrum da, (i samme gata som kirka der vel).
Så jeg måtte febrilsk fly til en minibank, da.
Og jeg ringte DNB.
For jeg hadde hørt at man kunne få nødpenger, hvis man hadde den kontoen, som jeg hadde.
Men det fikk jeg ikke, da.
Men jeg prøvde det kredittkortet.
Som jeg hadde fått, da jeg kjøpte de to videospillerne, på Bryn senter, i 1993 eller 1994, vel.
Og det kortet hadde jeg litt kreditt på, da.
Så minibanken spøy ut tre-fire hundrelapper, fra den kredittkort-kontoen, da.
Heldigvis.
For hvis ikke så hadde jeg tapt ansikt så det holdt.
For jeg hadde jo to halvlitere, som stod og venta på meg, på den Elverum-puben, ikke så langt unna minibanken, da.
Sammen med Titten Tei, som jeg hadde fortalt, at jeg hadde penger, da.
Så jeg var sjeleglad, fordi at jeg hadde fått ut noen penger, fra den kredittkort-kontoren.
For hvis ikke så ville jeg ha driti meg ut noe jævlig, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette flaue opptrinnet rundt mine manglende penger.
Så satt Titten Tei og jeg oss ned ved et bord, i den nesten tomme puben.
(Som jeg lurer på om kan ha vært den puben, som jeg var og drakk i, etter garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, høsten 1992.
Sammen med han lave, på lag 3, som også var en av troppens fem beste skyttere, og derfor også var med på garnisjonsmesterskapet, da.
Den gangen jeg plutselig kjøpte meg et glass med iskrem, vel.
Da resten av troppen var på gassmaske-øvelse.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Titten Tei forklarte meg det, at han jobba som ansvarlig for fiskedisken, på Meny, (må det vel ha vært), på Carl Berner.
Og jeg fortalte vel da, at jeg hadde jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, i sin tid.
Ihvertfall så fortalte jeg vel det, at jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Og at jeg mega-mye problemer der, da.
Og at jeg fikk kjeft fordi jeg var så dårlig, med medarbeiderne der, da.
Av distriktsjefen, (og sånn), da.
Og Titten Tei, han fortalte meg det.
At han visste en god del om praktisk ledelse, i butikk, da.
Og han sa for eksempel det, at hvis man lurte på hva noen butikkmedarbeidere mente om noe.
Så burde man spørre dem om dette.
Når de var to sammen, da.
Og ikke når de var alene.
For hvis de var to sammen, så turte de å si hva de mente, da.
Sa Titten Tei, da.
Og han sa også mange andre ting, som jeg ikke hadde tenkt så mye på før.
Så det gikk opp et lys for meg, da.
Nemlig at jeg nok ikke var en så god leder, som jeg kanskje hadde trodd, at jeg var, da.
(Noe sånt).
Og Titten Tei og jeg, vi var også enige i det, at man ikke burde blande privatliv og jobb, da.
Og jeg ble litt sjalu på Titten Tei, må jeg innrømme.
For han hadde vært på dansketur, med Meny Carl Berner, da.
Og da hadde han til stadighet fått unge butikkdamer, på døra, til lugaren sin, da.
Men Titten Tei, han fortalte det, at da bare dulla han litt med damene, da.
Og han begynte ikke å pule på dem, eller noe sånt, da.
For han ville ikke blande business og pleasure, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Titten Tei stakk på dass.
Så benytta jeg sjansen, til å si hei, til to damer, som satt der.
Og det viste seg at de gikk på lærerhøgskolen da, (eller noe sånt).
(Der hvor min morfar Johannes Ribsskog, sine foreldre, hadde gått, i sin tid.
Nemlig Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, da.
Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Og Titten Tei, han var jo den sjarmøren, da.
Og han fortalte til de damene og vel, at han ble kalt for Titten Tei, da.
Og han fikk jo meg til å virke som en dusting nesten, siden han var så flink med damer, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg snakka med hu ene lærehøgskole-dama, da.
Om at det var fint å være ute i naturen også.
Sånn som man fikk muligheten til, i Forsvaret, da.
Og jeg begynte vel å bable, (nesten emosjonelt vel), om hvor fin stjernehimmelen og sånn, var om natta, ute i naturen, da.
Og jeg tenkte jo da på den ‘galning-patruljen’, til sersjant Johansen, fra Geværkompaniet.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For da satt vi jo i kraftgata, på Terningmoen, og så på den klare stjernehimmelen, (med stjerneskudd, var det vel), midt på natta, da.
Og jeg forklarte vel det, at jeg trodde det, at å se stjernehimmelen sånn, om natta.
Ute i naturen.
At det liksom gjorde noe med menneskene, da.
For det var jo liksom sånn som menneskene så stjernehimmelen, i steinalderen osv., da.
(Noe sånt).
Men da veit jeg ikke om hu lærerhøgskole-dama skjønte hva jeg mente.
Det er mulig at hu syntes at jeg ble for salig eller emosjonell, (eller noe sånt), da.
(Det er mulig).
For da trakk hun seg vel litt unna, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi skulle tilbake igjen til Oslo, dagen etter.
Så ville Titten Tei sitte på med meg, da.
For han hadde ikke noe bil, da
Og jeg kjørte innom en bensinstasjon, mellom Elverum og Hamar, vel.
For å fylle bensin, da.
(Må det vel ha vært).
Og etter at jeg hadde kjørt en stund.
Så fant jeg ikke mobilen min, da.
(Altså min Nokia 3210, da.
Som hadde kostet 2000 vel, et par år før det her, da).
Og da måtte jeg stoppe bilen, vel.
Og jeg fant ikke mobilen min noen steder, da.
Så jeg kjørte tilbake igjen, til den bensinstasjonen, da.
Og spurte om de hadde funnet en mobil, da.
Men det hadde de ikke, da.
Og da jeg hadde kjørt litt lenger mot Oslo igjen, vel.
Så fant jeg mobilen min, mellom førersetet og girkassa cirka, da.
(Noe sånt).
Så jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte å surre sånn.
For jeg pleide vel ikke å være så surrete, liksom.
Men jeg var vel sliten etter mye jobbing og rep-øvelse, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg slapp av Titten Tei, i Groruddalen, (må det vel ha vært).
(Jeg mener å huske at jeg slapp han ved noen blokker.
Et sted i Groruddalen, langs linje 5, vel).
Så møtte jeg aldri Titten Tei igjen, da.
Men jeg husker at jeg spurte han, på den puben, (i Elverum), om hvorfor han ble kalt for Titten Tei, da.
Og det var fordi at han ligna på Titten Tei da, (mente han).
Men det skjønte jeg ikke av meg selv, (må jeg innrømme).
Så han ligna kanskje ikke så utrolig mye på Titten Tei, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at jeg på en tidligere rep-øvelse.
Da vi også var på Terningmoen, vel.
Men jeg vel hadde parkert HiAce-en på Lutvann.
(Noe sånt).
For dette må vel ha vært rett etter kneoperasjonen min, da.
Så mener jeg at jeg overhørte det.
At Titten Tei babla med noen andre på laget vårt.
Om at jeg ikke kunne jobbe i butikk, siden jeg så så stygg, skjeggete og fæl ut, (med HV-uniform og feltlue), på øvelse, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den rep-øvelsen, den var fra 16. februar til 21. februar, i 1998, så jeg på tjenestebeviset mitt fra Forsvaret, nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, på denne rep-øvelsen, i 2001.
At troppsjef Andersen tulla litt med meg, husker jeg.
(Han som i begynnelsen, i Støtteområdet, pleide å si ‘konge-kult’, husker jeg.
Kanskje fordi han var fra Bærum, eller noe sånt, vel).
For jeg husker at jeg overhørte det.
At han chatta med en annen HV-kar.
(På en oppstilling vel).
Om at han huska det, at jeg enten hadde det samme fornavet eller etternavnet, som han.
Og han het vel Erik Andersen, vel.
(Og jobba i Andersen consulting, som seinere skifta navn til Accenture, vel).
Så han kalte meg først ‘Andersen’, da.
Og så ‘Erik’, vel.
(Noe sånt).
Og så måtte jeg være avgitt, til et 12.7-lag da, husker jeg.
Og jeg måtte liksom ligge nederst i en kuldegrop, i en stilling, som 12.7-folka hadde lagd, da.
Og det var så en del fram og tilbake, angående om jeg fortsatt skulle være avgitt, til det 12.7-laget, eller ikke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var litt som at troppsjef Andresen hadde et horn i siden til meg, (vil jeg si).
På den øvelsen i 1998, (var det vel antagelig).
Så hadde han kommet bort til meg.
Mens jeg stod vakt, på Jørstadmoen, eller noe, vel.
Med en svær mag-lite, i henda, da.
Og han holdt nesten den lommelykta som en kølle da, (husker jeg).
Så det var nesten som at han var truende da, (vil jeg si).
Så jeg gikk ikke så bra sammen med han troppsjef Andersen, da.
(Hvis jeg skal si min ærlige mening, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den øvelsen, i 1998, (forresten).
Så ble jeg litt sånn rar i huet da, av å være på øvelse.
Så da søstera mi Pia ‘babla’ om at hennes venninne Siv fra Røyken, trengte barnevakt.
Så hadde jeg vel blitt rimelig dame-gæern, av å være på rep.
(Som man vel blir, av en eller annen grunn).
Så jeg sa at jeg kunne være det, da.
(For å kanskje få litt sjangs på Siv, da).
Og da bodde hu Siv ved Sofienberg-parken da, husker jeg.
Ikke så langt fra søstera mi, da.
Og Siv sa at hvis hennes sønn Dennis, (som da var to-tre år gammel, vel).
Begynte å gråte.
Så måtte jeg trøste han ved å holde han inntil meg, da.
Og det måtte jeg gjøre også da, husker jeg.
(For å få han til å slutte å gråte, da.
For han hadde vel mareritt, eller noe sånt, tror jeg).
Så jeg måtte nesten være som mamma-en til Dennis da, husker jeg.
Etter en sånn rep-øvelse, hvor jeg ble litt sånn tomsete i hue nesten, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han ungen til Siv.
Altså Dennis.
Han tok også ut masse gryter, av skapene, på kjøkkenet, da.
Og begynte å leke med de, da.
Og da lot jeg de bare ligge, husker jeg.
Og så sovna jeg på sofaen der, da.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Og da Siv kom hjem.
Så hadde hu Siv med seg en svær og skummel araber, da.
(Eller noe sånt).
Så å sitte barnevakt, det var ikke noe artig da, fant jeg ut.
(Men Pia og Siv.
De utnyttet kanskje det.
At jeg nettopp hadde vært på rep-øvelse.
Og var vant til å bli kommandert, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten, på den rep-øvelsen, i 1998.
(Som ikke var så lenge etter at jeg hadde operert kneet, da).
At laget vårt skulle øve på strid i hus, (eller noe sånt), på Terningmoen, da.
(Som vi også hadde gjort ganske mye, i Geværkompaniet, forresten).
Og mens vårt lag venta på at det skulle bli vår tur da, (eller noe sånt).
Så kom det ei befal-dame, bort til oss, da.
Og hu fikk oss til å hoppe over et høyt hinder, husker jeg.
Og det var vel ikke vårt befal, (tror jeg).
Og jeg måtte ta det veldig forsiktig, da.
På grunn av kneet mitt da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og etter at jeg ble butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så prøvde jeg å ringe Dr. Bjerre, ved Aker sykehus, da.
(Han som hadde operert kneet mitt, i 1996).
Og jeg spurte om jeg kunne få slippe å være i HV da, siden jeg hadde et operert kne.
Men det var ikke noe problem for meg da, (mente Dr. Bjerre), å være i HV.
(Så det slapp jeg ikke unna, da).
Enda han vel ikke hadde kontrollert hvordan beinet mitt ble, etter den operasjonen, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og på en av rep-ene, i Heimevernet.
Så skulle det være informasjon, om et angrep, (eller noe), da.
(Fra kompanisjefen, vel).
Og da hadde jeg glemt noe, i teltet, da.
Så jeg kom litt for seint, da.
Så informasjonen hadde begynt, da.
Og da jeg da gikk bort for å høre på informasjonen om angrepet, da.
Og da, så stod det en soldat, og liksom så stygt på meg da, (husker jeg).
En som jeg trodde at kanskje var nazist, (eller noe sånt), da.
Og det likte jeg ikke, da.
Så da stilte jeg meg ved siden av han, på den her undervisninga, da.
Men da sa han ikke noe til meg.
Det turte han visst ikke, virka det som.
Så ‘tøff på avstand’, er det vel kanskje noe som heter, for nazister.
(Det er mulig).
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.