I dag, (torsdag), så har jeg hatt ‘bytte hotell-dag’.
Det er rimelig dyrt, å bo, på hotell, i Liverpool sentrum, i helgene.
Så derfor har jeg dratt, med buss-selskapet National Express, til Sunderland.
(Hvor jeg studerte, (på University of Sunderland), studieåret 2004/05).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Et av de beste diskotekene, i Sunderland, het Diva, (husker jeg).
Dette var et ‘main-stream’ utested, for unge voksne, som kledde seg bra/stilig, (må man vel si).
Så de andre utestedene, i Sunderland, ble kanskje litt ‘harry’, (eller ‘fjortiss’), sammenlignet med dette utestedet.
(Noe sånt).
Derfor havnet jeg en del ganger på dette utestedet, da.
Og en gang, så var det sånn, (mener jeg å huske), at jeg kom i prat, med to damer, (hvorav ei av disse hadde en sånn ‘skjell-mobil’, (altså en sånn mobil, som man kunne klappe sammen, sånn at den ble, som en ‘musling’, sånn at skjermen osv. ble beskyttet, når mobilen ble klappet sammen)).
Og disse, kjente dørvakta, vel.
Og de fikk meg forbi dørvakta, (og køen), mener jeg å huske.
(Jeg var vel litt full, mener jeg å huske.
For jeg hadde vel først vært, på noen andre utesteder, også.
Noe sånt).
Og disse to damene, de fant jeg igjen, inne på dette utestedet, da.
For hu med ‘klappe-mobilen’, hu stod med den utslått, (og studerte den liksom), også inne, på dette diskoteket, da.
Men da stod de der, ilag med en britisk kar, (mener jeg å huske).
Så det ble ikke sånn, at jeg tok kontakt med dem igjen, (inne på Diva).
(Jeg var kanskje litt flau, over å ikke ha engelsk, som førstespråk.
Inne på et bråkete diskotek.
Så ville nok dette føre til, at jeg ikke ville forstått noe særlig, av hva som ble sagt.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At en gang, som jeg var på Diva.
(Det var kanskje den gangen, som hu ‘mobil-dama’ og venninna, fikk meg inn der).
Så var det sånn.
At jeg bare stod ved et bord, (inne på diskoteket), og drakk, av en halvliter.
(Eller om jeg nettopp var ferdig å drikke).
Og plutselig, så dukka det opp en svær dørvakt der.
Som plutselig begynte å dytte på meg, (mens jeg var ganske brisen/full), og som så kasta meg ut, av en bakdør der.
(Ikke så lenge før stengetid).
Uten at jeg liksom kan si det, at jeg hadde gjort, noe galt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg tok samme Metro-tog, (Metroen var cirka det samme som t-banen i Oslo, bare at Metroen for det meste gikk over bakken, (og ikke under bakken, som i Oslo, London og Paris), vel), som Nicole Erwin og Javier fra Spania, (som begge bodde i nabo-leiligheten, på the Forge), hjem fra forelesninger på St. Peters campus.
Så var det sånn, at jeg gikk til butikken, (Aldi), sammen med Nicole og Javier.
(Etter at vi hadde gått av Metro-en).
Og da, så begynte disse, å prate om, at det var Guy Fawkes Night, (den dagen, i 2004), husker jeg.
(Selv om Guy Fawkes, vel var mannen, bak ‘the Gunpowder Plot’.
Og dette var vel et katolsk plott, for å sprenge, det britiske parlamentet.
Og Javier var jo fra Spania, (og antagelig katolikk), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang, etter at jeg hadde vært noen måneder, i Sunderland.
Så skulle jeg gå i butikken, en lørdagsettermiddag/kveld, (husker jeg).
Og i Sunderland, (og Newcastle), så pleide folka, (altså ungdommene/de unge voksne), å gå på byen, uten jakke, (husker jeg).
(Dette hadde jeg vel lest om, på et nettsted, (eller en nettavis), eller noe sånt, tror jeg.
Muligens en norsk nettavis).
Selv om det var midt på vinteren.
(Av en eller annen grunn.
Kanksje fordi at utestedene i England, ikke pleier å ha garderober, som i Norge, (og i Gøteborg).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk til en butikk/storkiosk, som lå like ved Aldi, i Millfield, (husker jeg).
(For de solgte ikke sigaretter, på Aldi.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da jeg skulle gå fra den butikken, og bort til ‘student-veien’ igjen.
Så gikk jeg forbi fire-fem tenåringsjenter, som skulle på byen, (eller noe sånt), husker jeg.
Og ei av dem, (en ganske petit brunette), begynte å tigge meg, om å få låne jakka mi.
Men jeg skulle jo ikke på byen.
Jeg skulle jo bare hjem til the Forge.
For jeg hadde jo ikke fått studielånet mitt ennå.
Så jeg hadde ikke råd til å gå på byen, og feste, hver helg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mente vel det, at hvis folk i Sunderland, var så dumme liksom, at de gikk på byen, uten jakke.
Så måtte de tåle det, å fryse litt og.
(Noe sånt).
For jeg tenkte vel det, at hvis jeg lot hu jenta låne jakka mi.
Så ville jeg aldri fått den tilbake.
For da ville nok hu, bare ha hatt på seg den jakka, mens hu gikk, bort til diskotekene.
Og dit skulle jo ikke jeg.
(Jeg skulle jo den motsatte veien.
Jeg skulle jo bort til the Forge.
Som lå i motsatt retning, av Sunderland sentrum, fra Millfield).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dessuten, så var den nevnte jakka, (som jeg hadde på meg).
Det var den jakka, som jeg hadde kjøpt meg, på Hennes & Mauritz, ved Oslo City.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus, (våren 2001).
Det var en svart vindjakke, (heter det vel), som var enkel og kort.
Så den jakka, den var det ikke noe for i, da.
Så hvis hu jenta frøys, så ville hu nok ikke blitt så varm, av å ha på seg den jakka uansett, (tror jeg).
(Noe sånt).
For det blåste vel ikke noe særlig, (denne dagen), tror jeg.
Og det regnet vel ikke heller, (hvis jeg husker det riktig).
Dessuten, hvorfor frøys bare hu ene, av disse jentene.
(Og ikke venninnene hennes, som alle var like tynnkledde, som hu som ville ha jakka mi).
Disse fire-fem unge damene, (som var i en slags gjeng liksom, må man vel si), de gikk på fortauet der, kun iført singletter/topper på overkroppen.
Så de gikk med bare armer, da.
Og med olabukser, (mener jeg å huske), på underkroppen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg regna vel med det, at hu brunetta, som tagg om å få låne jakka mi, bare tulla, (eller eventuelt flørta), da.
(Noe sånt).
Så det ble bare sånn, at jeg ignorerte henne, og gikk tilbake igjen, til the Forge, da.
Men jeg mener å huske, at jeg begynte å chatte, om den her episoden, på en norsk chat, (eller noe lignende), da jeg kom tilbake igjen, til the Forge.
For jeg hadde ikke bodd i England, så lenge, på den her tida.
Så jeg forstod meg ikke så bra, på engelske damer, da.
(For å si det sånn).
Så jeg var ikke helt sikker på, hvordan jeg skulle tolke oppførselen, til hu unge brunetta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.
Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker, av Federica, i 2005.
Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det første jeg husker av Rosario, i 2005.
Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).
Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).
Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.
Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.
Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.
(Noe sånt).
Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.
Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.
Jeg hadde vært på the Sports Centre.
Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.
Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.
Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.
En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.
Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).
Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.
(Noe sånt).
Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.
Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.
Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.
(Noe sånt).
Og det var det samme, med Metro-en.
Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.
Det kosta cirka like mye, for et år.
Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.
(Noe sånt).
Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).
(Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.
Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).
Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.
Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.
Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.
Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).
Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.
For jeg har lest det et eller annet sted.
At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.
Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.
Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).
Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.
For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden sist jeg hadde drevet med svømming.
(Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).
Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).
(Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).
Så svømmingen gikk ganske greit.
Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.
(Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.
Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).
Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.
(Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).
For jeg mener å huske at det var sånn.
At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).
Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.
(Noe sånt).
Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).
(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).
Men da svarte Dörte, (var det vel), det.
(På engelsk, må det vel ha vært).
At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.
(Noe sånt).
Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.