Så bodde jeg, i snaue to uker, i Uelands gate, i Oslo.
(I min far sin samboer Haldis sin leilighet.
Disse shanghaiet nemlig det, at jeg skulle flytte inn til Oslo, (for å studere).
Ved å si at Haldis sin venninne Solveig Rasmussen, (telegrafist på Scandinavian Star), kjente de som eide/drev Anker Studentboliger, og hu skulle søke om studenthybel for meg der.
Noe sånt.
Men det falt i fisk, og da spurte jeg, om jeg da kunne bo, fram til september, (når jeg skulle flytte til hybel på Abildsø), i leiligheten, i Ulvetrappene/Ila-komplekset, som jeg visste, at stod tom).
Og så ringte jeg mine ‘adoptivdøtre’ Pia, (som egentlig er min lillesøster), og hennes venninne Cecilie Hyde, (fra telefonkiosken på Kiellands Plass).
(Disse bodde da, hos Cecilie sin mormor Marit ‘Mor’ Berger, i Svelvik.
Men skoleåret før, så hadde Pia rømt opp til ‘min’ leilighet, (min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år), på Bergeråsen, (og Cecilie Hyde fulgte med på lasset liksom).
Så derfor kjente jeg de godt.
For vi pleide å sitte, i stua ‘mi’, (i Leirfaret), og prate, om alt og ingenting, dette skoleåret, (1988/89).
Og vi pleide til og med, å sove, i samme seng, (vannsenga på mitt største soverom), enkelte netter).
For jeg hadde kjøpt TV, for mitt første Lånekassa-stipend, tidligere på 80-tallet, (og video for min første CC Storkjøp-lønn).
Og da så jeg, på MTV, i Uelands gate.
Og så kom videoen ovenfor opp.
Og Pia og Cecilie Hyde, var med, i ‘Depeche/Lyche-gjengen’, i Drammen.
Og jeg var da ikke vant til å bo aleine, (for jeg hadde hatt Pia og Cecilie Hyde, ganske nærme).
Så jeg ringte de, (hos ‘Mor’), og lurte på, hva de syntes, om den nye Depeche-sangen.
Og da sa Cecilie Hyde, at: ‘Depeche Mode har ikke noen sang som heter Personal Jesus’.
(Noe sånt).
Men så har hu kanskje møtt sine ‘Depeche-venner’, på Cafe Lyche, (i Drammen), for eksempel dagen etter.
Og så har kanskje de spurt henne, om det samme.
Og så skjønte Cecilie Hyde, at hu hadde driti seg ut, da.
(Og at de nye sangene, ikke dukka opp like raskt, i Svelvik, som i Oslo.
For å si det sånn).
Og så ville hu besøke meg, i Uelands gate.
Noe hu gjorde.
Men min tidligere klassekamerat Magne Winnem, egla seg innpå, den samme helgen.
Noe som kanskje var like greit.
For Cecilie Hyde er visst egentlig lesbisk, (ifølge noe min søster Pia sa til min mor Karen, en gang jeg besøkte bofelleskapet til Pia, i en helgeperm, fra førstegangstjenesten, (hvor jeg var juli 1992-kontingent)).
Jeg leste mer på Wikipedia her om dagen, (i dag er det 21. august 2013), forresten.
Og der hvor Haldis eide leilighet, ved Kiellands Plass.
(Der hvor jeg bodde, de par første ukene, som jeg bodde, i Oslo.
Høsten 1989.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Der heter det Ila-komplekset, (så jeg nå).
Og denne leiligheten kjøpte jo Haldis, en gang på første halvdel av 80-tallet, (må det vel ha vært).
Og jeg husker det, at jeg var så fascinert, av denne leiligheten, til Haldis, i Oslo.
For det boligkomplekset, (som ble bygget, av Oslo kommune, og stod ferdig, i 1930, stod det, på Wikipedia), det ser veldig flott ut da, (må man vel si).
Boligkomplekset er bygget på en symetrisk måte, (må man vel si).
Og boligkomplekset består ikke av moderne, firkantede og funksjonalistiske 70-talls-blokker.
Men det er snakk om delvis buede bygninger i nyklassisk stil, da.
(Var det vel, at det stod, på Wikipedia).
Og disse byggene står altså symetrisk, rundt en flott trapp, som heter Ila-trappen, så jeg på Wikipedia nå.
Og den Ila-trappen, den skal visstnok minne om en kjent trapp, (spansketrappen vel), i Roma, da.
Så det var ikke fritt for at jeg ble imponert, når jeg så dette boligkomplekset, (husker jeg).
Og det var også to fine ulve-statuer, på hver sin side, av Ila-trappen.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Og disse ulvestatuene, de er visst i bronsje, (leste jeg på Wikipedia nå).
Og de er laget av en Rauland-kunstner, ved navn Dyre Vaa vel, (leste jeg på Wikipedia).
Og han hadde visst også laget blant annet svanefontenen, utenfor Oslo rådhus.
Og også sjøfartsmonumentet i Bergen.
Og det hadde visst vært cirka 30.000 personer tilstede, (eller noe sånt), ved åpningen av dette boligkomplekset, i 1930.
(Så jeg på Wikipedia, må det vel ha vært).
Og jeg husker at jeg skrøyt av denne leiligheten til Haldis, til blant annet Espen Melheim, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, (og også på Berger skole, før den tid igjen), da.
For i Ila-komplekset, så hadde de også Sky Channel, (var det vel), allerede på midten av 80-tallet, da.
Og Sky Channel, den TV-kanalen, den hadde vi bare lest om, på TV-programsidene, i avisene, på Berger, på den her tida.
Så jeg foreslo til og med det, at vi kunne dra og se på Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset, når vi skulle på klassetur, til Oslo, da.
Men det ble ikke noe av, da.
For det å få nøkkelen til den leiligheten, av Haldis, det var vel kanskje ikke så enkelt.
(Og det bodde vel kanskje også noen der.
For vanligvis, så gjorde det vel det).
Og vi hadde bare tre timer, (på denne klasseturen), til å gå rundt for oss selv, (i små grupper), i Oslo sentrum, da.
(Etter at det ‘offisielle’ programmet var ferdig.
Og det pleide enten å være bedriftsbesøk eller museumsbesøk.
Det varierte litt, for vi var vel på klassetur til Oslo, minst en gang i året, mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
Og det samme da jeg gikk på handel og kontor, på Sande videregående).
Så det hadde kanskje blitt litt stress, å dratt opp til Uelands gate, da.
Men det hadde vel nesten vært verdt turen.
For den Ila-trappen er vel nesten verdt et besøk i seg selv, bare den, (må man vel si).
(Med de fine ulvestatuene, osv).
Og dette var jo like ved Kiellands Plass osv., og så.
Og det var en døgnåpen bensinstasjon, rett over gaten, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
(Og den bensinstasjonen, (Norol/Statoil Kiellands Plass), den var nesten som en del av Ila-komplekset, må man vel si.
For der den bensinstasjonen lå, så var det meningen at det egentlig skulle ligge en park, som liksom hørte til Ila-komplekset, da.
Så det var vel kanskje derfor at jeg havnet på den bensinstasjonen så ofte.
Både de par ukene jeg bodde, i Ila-kompekset.
Mens også seinere, blant annet da jeg bodde på St. Hanshaugen, et par steinkast unna.
Hvem vet).
Men jeg visste ikke helt veien, til Ila-komplekset, fra Oslo sentrum, (husker jeg).
(På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen).
Men da jeg bodde der, (i et par uker), høsten 1989, så fant jeg jo ut det, av det vel bare tok cirka tjue minutter, å gå ned til sentrum, derfra.
Selv om jeg ikke likte like godt, å gå i Uelands gate/Maridalsveien.
Som å gå i Akersgata/Ullevålsveien.
(Noe jeg ofte pleide å gjøre, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004)).
Det er liksom noe litt vel østkant-aktig, ved å gå, nederst i Maridalsveien, (synes jeg).
Mens Akersgata liksom er et mye mer sentralt sted, da.
(Med regjeringskvartalet, avis-husene, Deichmanske bibliotek og Karl Johan, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at Haldis bare betalte cirka 150.000, for den leiligheten i Ila-komplekset, på første halvdel av 80-tallet, (en gang).
Og det var visst et røverkjøp, som hun fikk til.
Siden han som bodde der, hadde fått økonomiske problemer, (eller noe sånt).
(Husker jeg at Haldis sa til faren min, (med en ganske fornøyd tone vel), mens vi kjørte i Uelands gate, vel.
Etter at vi hadde vært og sett på Haldis sin eldste sønn Viggo Snoghøj/Snowhill, som hadde holdt foredrag, (om body-building), på treningsstudioet, på Stovner Senter.
Noe vel kun jeg var med på, (og ikke Christell), tror jeg.
Og Pia bodde vel fortsatt hos mora vår i Larvik, på den her tida, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var visst noen rare regler, for hvem Haldis kunne leie den leiligheten, (i Ila-komplekset), ut til.
Nå var det jo Oslo kommune, som bygget Ila-komplekset, i sin tid, (leste jeg, på Wikipedia).
Så det er mulig at Oslo kommune eier Ila-komplekset ennå.
(Hva vet jeg).
Og at Haldis bare eier en slags rett til å bo der, (eller noe lignende).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg skrev jo det, i et av de forrige kapitlene.
At jeg liksom gikk en ‘rar’ vei hjem, etter at jeg hadde tatt taxi, til Statoil Kiellands Plass.
Den siste dagen, som jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (i desember 2003).
Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og den ‘rare’ veien.
Det var altså at jeg gikk opp Ila-trappen, da.
Og videre bortover, ‘oppi der’, litt ovenfor, (og langs), Waldemar Thranes gate, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når det gjelder Aleksander Kiellands plass.
Så synes jeg at det er mye trafikk, rundt den parken.
Så jeg har aldri sitti og slappet av, i den parken, (for å si det sånn).
Selv om det var en telefonkiosk der, som jeg brukte, de par ukene, som jeg bodde, i Ila-kvartalet.
(For å ringe søstera mi Pia og hennes venninne Cecilie Hyde.
For å prate om de musikk-videoene, som jeg så i leiligheten til Haldis, på MTV, osv.
Og også Christell ringte jeg jo derfra, for å spørre om å få telefonnummeret, til Nina Monsen.
Men hu hadde jo flytta, til Lillehammer, sa Christell).
Men så bodde jo jeg, i Ila-komplekset, i slutten av august, i 1989.
Mens jeg gikk de første par ukene, på NHI.
Og jeg var mer opptatt av å gå på byen, med Magne Winnem og Cecilie Hyde, som besøkte meg der, den første helgen, som jeg bodde der, vel.
Og sånn ting, da.
Enn å sitte i parken.
Det var vel litt for kjølig, til å sitte så mye i parken, i slutten av august, (det året), tror jeg.
Og jeg var jo litt opptatt av NHI og, da.
Samt Oslo City, som var et relativt nyåpnet kjøpesenter, på den her tiden.
Og jeg hørte også mye på Radio 1.
Og så mye på MTV osv., da.
Så det var ikke sånn at jeg lå og solte meg i parken, (Kiellands plass), hele tiden, mens jeg bodde, like ved den parken.
Og jeg kan ikke huske at det lå noen toppløse damer, og solte seg der, heller.
(De par ukene, som jeg bodde der).
Det var nok mest i Frognerparken, at de pene Oslo-damene, lå og solte seg, (med eller uten topp), tror jeg.
Kiellands Plass var vel ikke så usjenert.
Siden den ligger langs Maridalsveien, (med en del trafikk), da.
Og det hang også en del alkoholikere, i strøket der, på den tida, som jeg bodde der, (husker jeg).
Og de ville kanskje ha trakassert folk, hvis de la seg ned, (for å sole seg), i den parken, da.
(Det er mulig).
Så det er ikke sånn, at jeg er like glad, i Kiellands plass, som Lillebjørn Nilsen synger om, at han er, i en sang som er ganske kjent, vel.
Jeg må liksom tenke meg om, for å prøve å skjønne, hva det er som er så fint, med Kiellands plass, når jeg hører den sangen.
Og det er ikke kanskje ikke Kiellands plass, som er så utrolig fin, synes jeg.
Men strøket rundt, likte jeg ganske bra ihvertfall, må jeg si.
(Jeg føler meg liksom litt hjemme der, når jeg kjører forbi der for eksempel.
Må jeg vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, fram til uka før jeg flytta til Ila-komplekset, (tror jeg).
Så jeg var vant med å kunne handle Pizza Grandiosa, til i underkant av tredve kroner, osv.
(For CC Storkjøp hadde ganske lave priser, da).
Men jeg husker at jeg nevnte det, til Magne Winnem, da han var på besøk hos meg, i Ila-komplekset.
At det ikke lå noen ‘budsjett-matbutikker’, (som Rimi eller Rema), i nærheten av Ila-komplekset.
Jeg måtte handle mat i storkiosker osv., (husker jeg).
(Det lå en i krysset Waldemar Thranes gate/Uelands gate, blant annet).
Så jeg brukte jo omtrent dobbelt så mye penger, på mat.
Da jeg bodde, i Ila-komplekset.
Enn det jeg hadde gjort, da jeg bodde, på Bergeråsen, (noen måneder tidligere).
Men da jeg flytta til St. Hanshaugen.
(6-7 år seinere.
På begynnelsen av 1996).
Så lå det et par Rimi-butikker og også en Rema-butikk, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
Men det hadde jeg ikke klart å finne, i 1989, (husker jeg).
Men så bodde jeg der bare i et par uker, da.
Så det er mulig at den Rimi-butikken, i Waldemar Thranes gate 5, fantes, på den her tida.
(Altså i august 1989).
Isåfall så kunne jeg jo bare ha gått og handla mat der.
(For det var vel bare cirka 5-10 minutter å gå dit).
Eller kanskje Rema-butikken i Bjerregaardsgate fantes, i 1989?
Hvem vet.
Den butikken fantes ihvertfall litt ut på 90-tallet, (mener jeg å huske).
(Fra et besøk hos Cecilie Hyde, som søstera mi vel dro meg med på.
Kan det vel kanskje ha vært, at jeg husker den Rema-butikken.
For da gikk jeg og handla røyk, (eller noe sånt), der.
(For jeg måtte betale med kort, vel).
Mens jeg egentlig var på besøk, (hos en eller annen Svelvik/Sande-dame), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Waldemar Thranes gate.
Den blir plutselig breiere.
Akkurat utafor Rimi-bygget, (der jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Og det er fordi, at byplanleggerne, hadde planer om å lage motorvei, gjennom Waldemar Thranes gate, i gamle dager.
(Mener jeg å ha lest om, i Aftenposten vel, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Antagelig før folk ble så opptatt av forurensing osv., da.
Så Waldmar Thranes gate, er delvis veldig bred, da.
Så man må vel si at det er en spesiell gate.
Den krysser også Akerselva.
Og det er nesten litt rart at den gaten heter det samme, etter krysset Uelands gate/Waldemar Thranes gate, (synes jeg).
For jeg har også sett på kartet, at retningen på den gata, forrandrer seg litt, ved det krysset, (altså ved Kiellands plass der), da.
Og det krysset er også veldig stort.
Så jeg tenkte vel ikke akkurat alltid på Waldemar Thranes gate, på Akerselva-sida av Maridalsveien, som Waldemar Thranes gate liksom, da.
Det ble som noe litt rart ihvertfall, siden denne gaten krysser Akerselva, da.
Og dermed også krysser grensen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
En grense som kanskje er litt skummel, (må man vel nesten si).
Siden det vel er en del kulturforskjeller osv., mellom østkanten og vestkanten, (tror jeg ihvertfall).
Dette er vel et kjent tema ihvertfall, (mener jeg).
Dette med forskjellen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg kan ta med om, fra det strøket som jeg bodde i, på/ved St. Hanshaugen.
Det er at det apoteket, som ligger ved krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.
Det heter Ila Apotek.
Selv om grensen mellom Ila og St. Hanshaugen, vel ligger flere kvartaler lenger øst.
(Mener jeg å ha skjønt, fra Wikipedia, ihvertfall).
Det senteret, som ligger noen hundre meter lenger øst, (i Waldemar Thranes gate), enn Ila Apotek.
Det heter jo St. Hanshaugen senter.
Så Ila Apotek, det ligger på feil side av St. Hanshaugen senter, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.
(Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).
For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.
(For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).
Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.
Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.
Og det er like ved Kiellands Plass.
Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.
Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.
For faren min hadde problem med ryggen.
Men men.
Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.
Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?
Rent teknisk sett.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.
Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.
(Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).
Så sånn var det.
Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.
Ved kiosken der vel.
Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.
Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.
Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.
Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.
Det er mulig.
Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.
Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.
For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.
Altså året før.
For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg flytta til Uelands gate.
Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.
For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.
Noe sånt.
Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.
Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.
Eller venninne til søstra mi da.
Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.
Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.
(Husker jeg fra sånn i halvsøvne).
Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.
Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.
(Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.
Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.
Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).
Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.
Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.
For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.
Men de var store og litt avlange kanskje.
Og hang ganske mye vel.
Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.
For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.
Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.
For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.
Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.
Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.
Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.
For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.
De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.
Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.
(Bare for å ta et eksempel).
Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men).
Og dreiv med et eller annet.
(De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.
Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.
Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.
Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).
Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.
Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.
Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.
Og det gjorde hu.
Og da hadde hu prata med farmora mi.
Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.
Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.
For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.
Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.
Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.
Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.
Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.
De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.
Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.
Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.
Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.
Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.
Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.
Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.
Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.
Så vi bare kyssa.
Og vi gikk på kino og sånn.
Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.
Hvem vet.
Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.
Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.
Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).
Men neida.
Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.
Som en unge, sa hu.
Men hu var ikke barnslig som en unge hu.
Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.
Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.
Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).
Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.
Selv om hu bodde i en annen by.
Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.
Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.
For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.
Men men.
Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.
At det var det som var problemet.
For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.
Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.
At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.
Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.
For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.
Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.
Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.
Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.
Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.
Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.
Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.
Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.
Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.
Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.
Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.
Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.
Kanskje noe sånt.
Hvem vet.
Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.
Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.
Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.
Men men.
Så det er mye rart.
Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer).
Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Jeg prøvde å oppføre meg bra.
Men men).
Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.
Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.
Mens hu smilte.
Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.
(Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.
Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.
Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.
For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.
For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.
Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.
Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.
For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.
Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.
Men det ble for mye som skjedde i søvne.
Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.
Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.
Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.
Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.
Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.
Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.
Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.
Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.
Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.
Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.
De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.
Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.
I soveposer, vinteren 1989/90.
Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.
Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.
(Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.
Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.
På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.
Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.
(I Vogts gate, lurer jeg på om det var.
Noe sånt.)
Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.
For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.
Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.
Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.
Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.
Så sånn var det.
For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).
Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.
For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.
Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.
Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.
De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.
Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.
Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.
Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men
Bare noe jeg kom på).
Noe sånt.
For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.
Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.
Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.
For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.
Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.
Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.
Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?
Hu hadde vel dødd av skam.
Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.
Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.
Så måtte de sove ute i soveposer.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på).
Men men.
Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.
Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.
Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.
Eller familien min da.
Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.
Så sånn var nok det.
Men men.
Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.
Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.
Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.
For da var jeg ikke vant til å bo aleine.
Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.
Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.
(Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.
Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.
Mens nå kryr det av dem.
Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.
Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.
Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.
Så det her irriterte meg, husker jeg.
Så sånn var det.
Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.
Men men).
Så sånn var det.
Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.
For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.
Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.
Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.
Da hu var på besøk hos onkelen sin.
(Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).
Så sånn var det.
Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.
Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.
For å være ærlig.
Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.
(Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).
Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.
Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.
Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.
Hu sa bare noe om Lillehammer.
Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.
Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.
Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.
Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.
Så sånn var det.
For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.
Sånn data-folk da.
For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.
Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.
Men men.
Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.
(Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.
Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).
Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.
Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.
Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.
Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.
Men men.
Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.
