johncons

Stikkord: Ambassaderåd Øvermo

  • Mer fra terroristens stemor, Tove Øvermo, som jeg ringte angående Arvato-saken, fra det norske konsulatet i Liverpool, (og hjemmenfra), i 2007

    mer fra tove øvermo

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10080842

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om øvermo

    https://johncons-blogg.net/search/label/Det%20norske%20konsulatet%20i%20Liverpool.?updated-max=2008-04-22T07%3A04%3A00%2B01%3A00&max-results=20

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2011/07/tove-vermo-som-jeg-ringte-om-arvato.html

    PS 3.

    Hun Øvermo, det var hun som sa forresten, da jeg ringte henne andre gangen, at ‘vi hjelper ikke folk som samarbeider med kriminelle’.

    (Uten at jeg skjønte noe av hva hun mente).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny oppdatering til Sivilombudsmannen, angående problemene med ambassaden i London







    Google Mail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Nov 8, 2009 at 9:50 AM





    To:

    postmottak@sivilombudsmannen.no



    Hei,
    jeg måtte skrive en ny oppdatering nå, fant jeg ut, for det er noe som har blitt litt borte i alt det her.
    Og det er, at jeg skrev jo et brev, til ambassaden i London, i mars 2007, var det vel.

    (Jeg vet at dette er mer enn et år siden, men dette er i forbindelse med den klagen jeg har hatt på ambassaden i London, fordi de svarte ikke på e-postene mine, hvor jeg purret på et svar).

    Men jeg har ikke mottatt noe svar på disse to e-postene til ambassaden, som jeg har klaget på flere ganger.

    Men jeg har altså heller ikke mottatt noe skriflig svar, på brevet, (som hadde masse vedlegg, så jeg tok toget til London, for å levere det).

    Så kan UD svare meg, når jeg skriver et skriftlig brev og sender e-poster til ambassaden da.
    Er det ikke ambassaden som må svare meg da?
    Jeg vet at dere har sagt at en klage må være skriftlig, men dette med de ubesvarte e-postene har jeg jo klagd på tidligere, skriftlig, så dette er liksom bare forsøk på å få dere hos Sivilombudsmannen, til å gjøre det riktig, for dere har sagt at det har vært greit, at UD har svart.

    Men ifølge forvaltningsloven, så skal vel det organ, som man tilskriver, også være det organ, som gir svar?
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/29
    Subject: Oppdatering/Fwd: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    tidligere i dag, så sendte jeg en e-post til UD om det her.
    For jeg bor jo i England, så jeg må jo ha med ambassaden i London, å gjøre, innimellom, siden jeg er en norsk statsborger, bosatt i England.

    Så da er det ikke bra nok for meg, at UD beklager, selv om det er veldig fint.
    For da er det liksom noe som henger i luften, mellom meg og ambassaden, siden de ikke unnskylder.


    Jeg har liksom ikke skværet opp med ambassaden.
    Og da blir det dumt, for meg å kontakte ambassaden, det blir liksom nedverdigende, synes jeg.
    Jeg må liksom først kontakte UD, før jeg kontakter ambassaden, hvis det er noe.

    Jeg synes ikke at jeg kan kontakte ambassaden direkte, sånn som det er nå, at de ikke har villet svare på mine henvendelser, uansett om jeg har sendt purring, og uansett om Sivilombudsmannen har bedt de om å gjøre det.

    For det er liksom som om de har fiendeskap mot meg, synes jeg nå, så det er en litt ekkel følelse, så derfor kvier jeg men, for å kontakte de, for det synes jeg blir nedlatende, ettersom de har vært uhøflige ovenfor meg.

    Så derfor er ikke denne situasjonen løst.
    Det blir trakasserende ovenfor meg, at jeg må kontakte UD, mens alle andre norske statsborgere i Storbritannia, kan kontakte ambassaden, hvis det er noe.

    Det blir trakasserende ovenfor meg, og det synes jeg ikke er riktig.
    Derfor synes jeg ikke at denne klagen min på ambassaden i London, er løst.
    Jeg synes ikke at jeg har fått skværet opp med ambassaden, og dette skaper krøll, for meg, som bor i Storbritannia, og er litt avhengig av å være litt på godfot med ambassaden, synes jeg, i tilfelle det skjer noe spesielt her i utlandet.

    Så jeg synes at Sivilombudsmannen må komme med en uttalelse her, og be ambassaden om å skvære opp med meg.
    Jeg videresender også en kopi av en e-post jeg sendte UD idag, angående dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/22
    Subject: Purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse angående dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/8/21
    Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen

    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg sender en oppdatering, på mine henvendelser, til Sivilombudsmannen.

    Jeg vil altså vite, hva jeg skal gjøre, hvis jeg må kontakte ambassaden i London, angående saker som er naturlig,

    for en som bor i Storbritannia, som meg, å kontakte ambassaden om.
    Ambassaden svarer ikke på min korrespondanse, og vil ikke beklage dette.
    Jeg mener det er under min verdighet da, å kontakte ambassaden på nytt, før de har beklaget dette.

    Sivilombudsmannen, har ikke ryddet opp i dette, men sier det er greit, siden UD har svart meg.
    Dette er ikke en holdbar situasjon for meg, når det er 'ambassadeting', som jeg må ta opp.

    Så hvor mener dere at jeg skal ta kontakt, angående slike ambassadeting nå?
    En annen ting, er at i familien til min fars stedatter, så er det folk som er i Malteserordenen.

    Om det er pga. dette, eller hva det kan være, så har jeg blitt tullet med, under oppveksten, på høyskoler, i militæret og på jobb.
    Så det har samlet seg opp en bunke, på 30-40 anmeldelser, som jeg har sendt politiet i Oslo.

    De svarer ikke på disse e-postene, om det er pga. frykt for denne Malteserordenen, eller hva det kan være.
    Men kan ikke dere be politiet i Oslo om å svare meg på mine henvendelser til dem?

    På forhånd takk for at dere gjør jobben deres!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/8/6
    Subject: Spørsmål om hvor lang tid man bør vente, med å sende purring, når man ikke mottar svar fra forvaltningen
    To: postmottak@sivilombudsmannen.no

    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en sak, hvor Ambassaden i London, ikke
    svarte på mine henvendelser.
    Dere sa at det var iorden, siden UD tilslutt svarte.

    Men, jeg ser jo på nettsidene deres, at dere har uttalelser, fra visse saker.
    Så lurte jeg på, om hvorfor dere ikke har noen uttalelse der, fra min sak.
    Jeg leste uttalelsen deres, i forbindelse med saken som involverte pasientombudet. Og der,

    så la Sivilombudsmannen vekt på, at helse Sør, til slutt beklaget, at de ikke hadde svart,
    på 15 måneder.
    Men, i saken min, så har jo ikke ambassaden beklaget enda, de har jo ikke engang svart

    meg, eller noe som helst, enda dere har bedt dem om det.
    Hvorfor tar dere hensyn til beklagelser i pasientombud-saken, men ikke i min sak, dere
    sa at det var greit, så lenge UD svarte, men jeg har jo ikke fått noe beklagelse fra 

    ambassaden.
    Her lukter det forskjellsbehandling fra Sivilombudsmannen, vil jeg si.
    Til sist, så var grunnen til at jeg søkte på nettet, det var hvor lang tid, som man bør la
    forvaltningen ha, før man sender en purring, for manglende svar.

    (For jeg blir fortsatt tullet med over hele linja fra forvaltningen i Norge).
    Så jeg kunne tenkt å ha en tommelfingerregel, på hvor lenge man bør vente, før man 
    sender en purring, på manglende svar, til forvaltningen.

    Dette høres kanskje bagatellmessig ut, og høres kanskje ikke ut som en grunn, til å
    kontakte dere, men nå er det så mange saker, hvor jeg blir tullet med av myndighetene,
    så nå må jeg prøve å få litt struktur inn i dette og litt rutiner, må man vel kalle det.

    Det virker som at det er en slags mafia innen offentlig forvaltning som driver å motarbeider
    meg her, bare se mine tidligere klager, som jeg har sendt dere.
    Om dere kan se disse i sammenheng.

    Så håper jeg at dere har mulighet til å svare på disse spørsmålene!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Altså det som skjedde, var at jeg var først hos ambassaden, i London, i desember 2006, var det vel.

    Og ga de alle dokumentene, som hørte til arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft.

    Da ble jeg enig med ambassaden, om at jeg skulle ta dette med politiet osv., i Liverpool.

    Jeg skulle egentlig ringt ambassaden, sa jeg, men jeg mistenkte at jeg ble spionert på, eventuelt telefonavlyttet.

    (Pga. to episoder som skjedde i 2005, en i Walton, der jeg bodde hvor jeg hørte at Janine og Melissa, to ‘house-mates’ prata om at de spionerte på meg, for hver sin gruppering.

    Og en fra hun svenske Sophie (Linvall Johnson), på Arvato, som jeg tolket som at jeg ikke burde ha Telewest Broadband, for der jobba typen hennes, som var kontrollerende, så jeg tolka det som at hun advarte meg mot å ha bredbånd fra de, for da kunne jeg bli spionert på, eller noe(?)

    Jeg var ikke helt sikker, men hun Sophie Johnson, hun lurer jeg også på hva som har skjedd med, om hun er ok, for typen hennes var veldig kontrollerende da, så om hun har mista kontrollen?

    Hvem vet).

    Mer da.

    Jo, så ble det krøll med politiet og CAB, så dro jeg til konsulatet her i Liverpool, det norske konsulatet, for å spørre om de kunne kontakte politiet, her i Liverpool, å få de til å svare meg, for jeg ringte mange ganger, og han kontaktpersonen min der, O’Brian, var det vel, (ihvertfall noe med “O’”), svarte meg ikke.

    Så gikk jeg til konsulatet.

    Men hu dama der.

    Som het noe med, Hurley, tror jeg.

    Liz Hurley.

    Hun bare ringte ambassaden, over hodet på meg, og lot meg prate med Øvermo der, uten at jeg skjønte at jeg fikk prate med en ambassaderåd.

    Jeg trodde jeg fikk prate med konsulen, eller noe.

    Jeg skjønte egentlig ikke noe, for hun bare ringte over hodet på meg, før jeg forklart ordentlig hva jeg ville de skulle gjøre, fra konsulatet, var det vel.

    For hvis jeg ville ha pratet med noen på ambassaden, så hadde jeg bare ringt.

    For jeg ringte jo ambassaden, i 2005, og spurte hva jeg skulle gjøre hvis jeg ble blakk i England, (før jeg fikk jobb på Arvato).

    Og da sa ambassaden at de kunne ikke gi nødlån, men de kunne prøve å få noen i familien min til å sende penger.

    (Og da var ikke det så aktuelt for meg, de som har lest på bloggen min, kjenner vel litt til hvordan min familie er, at de bare har tullet med meg, hele livet, stort sett, i allefall.

    Men søsteren min, Pia, hun hadde av en eller annen grunn spurt meg om hun skulle oppbevare noen kontanter for meg, i juni eller juli 2005, (noe av de pengene som var igjen fra studielånet i Sunderland).

    Det var vel litt rart at hun ville ha de pengene hos seg, kanskje hun visste at jeg ville bli angrepet på gården til Martin, på bursdagen min, 25. juli?

    Men jeg ringte søstra mi, og fikk henne til å sende meg de pengene, minus 2-3.000 som mangla, men jeg skyldte vel henne noen penger fra begravelsen til mora mi, f.eks., som jeg ikke hadde fått rota meg til å betale, for det var litt trist, å tenke på, å betale min del av gravsteinen, som ikke var så dyr, og Pia hadde valgt, og hu maste aldri heller så, og det var vel kanskje litt rart.

    Hm.

    Så dette var 12-15.000 i norske vel, i euro og pund, tror jeg, som søstra mi ville oppbevare for meg.

    Jeg hadde mer penger i lommeboka og, så jeg ga henne ikke alle pengene, for å oppbevare, som hun ville, men drøye halvparten av det som var igjen av studielånet da, pluss at jeg hadde noen penger i banken vel.

    Søstra mi hadde sørga for at jeg fikk veldig mye igjen på skatten, så jeg hadde penger der og, selv om jeg ikke skjønner hvordan hu klarte det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så hu sendte meg ca. 10.000 i norske, tror jeg det var, (som var mine, fra studielånet i Sunderlan), så da gikk jeg ikke tom for penger, her i Liverpool, i 2005, for dette var på samme tid som jeg fikk jobb på Arvato, så da hadde jeg kontrollen, for husleia i Walton, var bare litt over 200 pund, (2000 kronger), i måneden, siden jeg bare leide et rom der, og lønna på Arvato var kanskje 7-8.000 i måneden, så jeg hadde egentlig mye bedre råd da, enn jeg har nå, siden nå har jeg jo en hel leilighet, på 60 kvadrat, eller noe, i sentrum, for meg selv, med strøm og vannregninger og alt sånt, så blir det mye dyrere, pluss at jeg er arbeidsledig nå da, selvfølgelig.

    Så sånn var det).

    Så jeg hadde egentlig ikke planlagt å sende mer til ambassaden, før jeg hadde prøvd mer, å fått hjelp fra politiet, gjennom konsulatet osv.

    Men da ba hun ambassaderåd Øvermo meg da, om å skrive et brev.

    Men da hadde det jo hopet seg opp nye dokumenter, i forbindelse med den arbeidssaken.

    Så da tenkte jeg, at da kunne jeg jo gi ambassaden de dokumentene og, i samme slengen.

    Så derfor tok jeg toget ned til London, med brevet og dokumentene da.

    Men det var _ikke_ dette, som jeg hadde i øyemed, da jeg tok kontakt med konsulatet.

    Neida, jeg ville at konsulatet skulle få O’Brian til å ringe meg, etter at jeg i flere uker hadde prøvd å få kontakt med han.

    Så her var det surr hos konsulatet.

    Så da blir det kanskje vanskelig for ambassaden.

    Siden jeg tok toget til London, med brevet, så må kanskje de sende noen med toget til Liverpool, med brev til meg?

    Kanskje det er sånn det fungerer for ambassader, at de må svare meg på samme måten?

    Det er mulig.

    Så nå er det mulig at det norske konsulatet i Liverpool, har satt den norske ambassaden i London, i en knipe her, med sine romsteringer over hodet på meg, i møtet jeg var på der, i the India Building, i mars 2007, var det vel.

    Så sånn er nok det her, hvis jeg skulle gjette.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post, til ambassaden i London







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: FW:







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: FW:





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 8, 2009 at 2:38 PM





    To:

    Solem Trine <Trine.Morch.Solem@mfa.no>



    Hei,

    nei det har ikke blitt besvart sånn at jeg forstår det ihvertfall.
    Det har blitt sendt svar fra UD, det stemmer.
    Men hvorfor har ikke ambassaden beklaget, sånn som Sivilombudsmannen ba ambassaden om?

    Det virker som et mysterium for meg.
    Altså, jeg synes det er uhøflig av dere, å ikke svare på mine henvendelser.
    Hvis dere synes at jeg kontakter dere ofte, så kan jeg forklare, som jeg forklarte UD, at grunnen til at jeg gikk til konsulatet, her i byen, i 2007, og fikk snakke med visekonsulen, (en dame med mørkt, krøllete hår, som sa hun het Liz Hurley), det var at politiet her i byen, ikke svarte på henvendelsene mine, flere henvendelser, over flere uker, til to tjenestefolk, som jeg hadde levert noen dokumenter til, (dvs. kopier av den arbeidssaken, mot Bertelsmann/Microsoft, som jeg har gikk dere originalene til).

    Jeg ville, (våren 2007), at konsulatet, skulle hjelpe meg, sånn at politiet svarte meg.
    Jeg tenkte konsulatet kunne hjelpe meg, siden jeg tenkte at en del av jobben deres, var å hjelpe norske folk, med sånt.

    Men så begynte hu dama, og ringe opp ambassaden, over hodet på meg, uten å informere meg, eller spørre.
    Og så sa hun bare at jeg skulle få prate med 'Vømø', som jeg trodde da var konsulen, (som kanskje het 'Wermer', eller noe, men det viste seg, å være ambassaderåd Øvermo, som hun visekonsulen hadde ringt opp, uten at jeg hadde bedt henne om å gjøre det.

    For jeg ville at de skulle hjelpe meg, med politiet.
    Så kanskje ambassaden synes at jeg kontakter de ofte, fordi jeg var jo på et møte med ambassaderåd Sommerstad, hos dere, i 2006.

    Og da ble vi enige om at jeg skulle ta den saken videre.
    Men jeg ringte ikke, i tilfelle det var noen 'snushaner', som overhørte hva som skjedde.
    Du så jo hva som skjedde på konsulatet, hun britiske visekonsulen sendte meg til ambassaden, uten at hun sa fra eller spurte.

    Britene liker jo å vite alt mulig, enda de vel ikke har noe med hva som skjer på den norske ambassaden, så jeg ville ikke ringe så mye til ambassaden, men tenkte at hun dama, Sommerstad, klarte å bruke hodet sitt selv.

    Øvermo sa at jeg skulle ta det gjennom politiet og CAB, i Liverpool.
    Men de bare mobber og trakasserer meg, og jeg er bekymret for at norske folk ble brukt som mål, for terrorrisering, i det firmaet.

    For jeg ble veldig mye mobbet der, og norske folk, måtte svare på samtaler på tre nordiske språk, mens dansker og finner bare svarte på sitt morsmål, og svenskene på norsk og svensk.
    Så vi nordmenn måtte jobbe tre ganger så hardt som finnene og danskene, uten å få mer lønn, i et tysk firma, Bertelsmann, som var nazi-Tysklands hovedprodusent av propaganda, og som jeg nå har lest, at sponser jødiske spionorganisasjoner.

    Så et spørs om ikke sionistene bruker typisk nordiske folk, som mål, i noe rase-krig, eller lignende, gjennom Bertelsmann mm.
    Ihvertfall så ble jeg veldig mye mobbet der, og de brukte ulovlige ledelsesmetoder, dvs. forsterkning/straff.

    Og jeg ble også utsatt for en ugyldig oppsigelse, og politiet og rettsystemet, har bare fortsatt og tulle med meg, på samme måte, i de etterfølgene årene, siden 2006.
    Jeg hørte jo på stemmen, til Øvermo, at hun ble skeptisk til at dere kunne gjøre noe, når hun hørte at jeg sa, at det var tyske interesser inne i bildet.

    Så jeg skjønner at dere er redde, eller ikke vil gå tyskerne for nærme, og at dere synes at dette er mer viktig, enn å stå opp for deres borgere og landsmenn.
    Men ikke glem det da, at det var Tyskland, som okkuperte Norge, i fem år, med hundretusenvis, av soldater, undet 2. verdenskrig.


    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/9/8 Solem Trine <Trine.Morch.Solem@mfa.no>

    Jeg forstår fra kollegaer på ambassaden at henvendelser fra

    både deg og Sivilombudsmannen er besvart og at ytterligere kommentarer ikke kan

    forventes.

    Mvh

    Trine

    M. Solem

    ______________________________________

    Trine M. Solem

    Consul

    Royal Norwegian Embassy

    25 Belgrave Square

    London SW1X 8QD

    Tel:. +44 (0)20 7591

    5500

    Fax: +44 (0)20 7591

    5547

    E-mail: tms@mfa.no


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: Tuesday, September 08, 2009 12:49 PM
    To: Solem

    Trine
    Subject: Re: Oppdatering/Fwd: FW:

    Hei,

    ja, uansett hva det skyldes, at E-en ser ut som en F, så ser det jo like

    dumt ut.

    Hvordan kan en sånn bokstav ha blitt slitt, når den er bak en

    glassramme, forresten.

    Er det noen som har spist på den?

    Har dere tenkt å svare meg på

    de andre e-postene, som jeg har sendt til ambassaden i London nå.

    Sivilombudsmannen, har kontaktet dere om dette, at dere ikke har svart

    meg.

    Skal dere ikke beklage dette da?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/8 Solem Trine <Trine.Morch.Solem@mfa.no>

    Det vises

    til korrespondanse du har hatt med Mette Bjønness i Utenriksdepartementet

    vedr. navnet på det norske konsulatet i Liverpool. For meg ser det ut som at

    bokstaven E bare er litt slitt nederst slik at det ser ut som en F. Uansett

    har jeg bedt konsulatet om å se på det og rette opp navnet slik at det blir

    tydelig og korrekt.

    Mvh

    Trine M.

    Solem

    ______________________________________

    Trine M. Solem

    Consul

    Royal Norwegian

    Embassy

    25 Belgrave Square

    London SW1X 8QD

    Tel:. +44 (0)20 7591

    5500

    Fax: +44 (0)20 7591

    5547

    E-mail: tms@mfa.no






  • Jeg sendte en klage til UD, om at skiltet til det norske konsulatet, her i Liverpool, er feil







    Google Mail – Oppstramming av konsultatet i Liverpool







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppstramming av konsultatet i Liverpool





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Sep 3, 2009 at 8:27 PM





    To:

    post@mfa.no



    Hei,

    vanligvis ville jeg ha sendt dette til ambassaden i London, men de svarer jo ikke på mine e-poster, som jeg har tatt med Sivilombudsmannen, og som heller ikke de har klart å få ambassaden til å gjøre.

    Konsulatet i Liverpool, er jo enda værre.
    Jeg gikk dit i 2007, etter å ha ringt i en uke, uten å få prate med noen der, for de hadde visst kontortid, til kl. 13, enten det, eller så trengte de tid, for å forberede noe plott.

    Det som skjedde, var at konsulen der, en dame med mørkt hår, ikke pratet norsk.
    Og hun sa plutselig, at jeg skulle prate med 'Vømø', for hun klarte ikke å uttale navnet.

    Jeg skjønte ikke hvem det var, som hun ringte for meg, og hun oppe og gikk, for å ringe fra et annet rom, så jeg fikk ikke kommunisert noe heller.

    Men det visste seg at 'Vømø' var Øvermo, ambassaderåd, ved ambassaden i London.

    Og da ble kanskje hun fornærmet, siden jeg svarte på engelsk, når konsulen ga meg telefonen, (for konsulen hadde ikke sagt til meg, at jeg skulle få snakke med noen ved ambassaden. Jeg trodde kanskje at jeg skulle få prate med den egentlige konsulen. Og jeg hadde nettopp fått en ny jobb, og firmaet lå i Norwich, så jeg var nøye på å svare på engelsk hjemme, i tilfelle jobben ringte.

    Og siden hun konsulen sa navnet til Øvermo, som 'Vømø', så begynte jo jeg å rote, når jeg skulle skrive opp navnet.
    Jeg var litt stressa, for jeg hadde ny jobb og.
    Dette var det som skjedde, i 2007.

    Og etter en uke etter det ca., så slutta ambassaden å svare meg.
    Men nå var jeg på postkontoret, i the India Building – Corn Exchange, heter det vel, idag, siden det er det nærmeste postkontoret, fra der jeg bor, i Leather Lane, en sidegate til Dale St.

    Og det norske konsulatet i Liverpool, det ligger også i India Building.
    Og da så jeg at Handelsbanken, stod på skiltet, utenfor bygningen.
    (Det er en veldig stor bygning, som tar et kvartal omtrent vel. Noe sånt).

    Men navnet på det norske konsulatet, det hadde de skrevet feil.
    En pinelig fadese for landet Norge, vil jeg si.
    Det stod 'THE ROYAL NORWEGIAN CONSULATF'

    Altså med den siste bokstaven feil.
    Med 'F' istedet for 'E'.
    Det er jo bare kjempedumt!
    Og en skam for Norge, vil jeg si.

    Utenfor denne bygningen, så går alle de viktige forretningsfolka, når de skal røyke, og ser på dumme Norge, som ikke klarer å skrive navnet på konsulatet engang riktig, også ler de av Norge da.


    Og Liverpool, det pleide å være den nest største byen, i det britiske imperiet, for kanskje mindre enn hundre år siden.
    Så i Liverpool, så er det mye businessfolk.
    Den delen av byen, (Water St. vel), som India Building ligger i, minner kanskje litt om City i London.

    Så her er det mye viktige folk, som ser at Norge har et dumt skilt, for konsulatet sitt.
    Så da sender jeg dette til UD, siden ambassaden aldri svarer meg på e-post likevel.
    Men hvis det er meninga, at ambassaden skal ha kontroll på konsulatet i Liverpool, så tviler jeg at de har det.

    Hun dama jeg prata med der, virka som om hu var med på noe 'plott' når hu skulle la meg prate med ambassaden.
    Så et råd fra meg om konsulatet i Liverpool.

    Hvis dere vil prøve å unngå å ha 'mob' på konsulatet, så burde dere ha kanskje helst norske medarbeidere der, som dere kjenner fra før, og vet at dere kan stole på, og ikke britiske damer som ikke klarer å uttale norske navn engang, og ikke klarer å fortelle meg, at nå skal jeg få prate med noen på ambassaden.

    For de kan da ikke forvente det, at jeg skal vite at det er en på ambassaden jeg får prate med, bare fordi hun sier et etternavn til meg.
    Det er jo bare dumt.
    Hun skulle selvfølgelig ha sagt til meg det, at nå får jeg prate med den norske ambassaden.

    Så hadde ikke jeg trodd at den var en engelsk konsul, som jeg skulle få prate med.
    Og dere ser jo hvordan folk det er, som dere lønner, på konsulatet.
    De klarer ikke å passe på at skiltet til konsulatet er riktig en gang, noe som folk som jobber på Rema eller Rimi i Norge klarer, de ringer og fikser skiltet, hvis en av bokstavene slutter å virke sånn at det står 'REM' eller 'RIM', da ringer folk i Norge, til noe firma som fikser skiltet da.

    Men konsulatet deres i Liverpool, de har ingen stolthet på vegne av Norge, så i Liverpool heter det 'NORWEGIAN CONSULATF'.
    Det konsulatet er litt stemoderlige, ovenfor Norge og nordmenn, virker det som for meg.

    Er dere sikker på at det ikke er spioner dere lønner?
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg sender med bilder av det nevnte skiltet, som vedlegg





    4 attachments

    Photo 4113.jpg
    271K
    Photo 4114.jpg
    184K
    Photo 4115.jpg
    184K
    Photo 4116.jpg
    243K




    PS.

    Her er vedleggene:

    Photo 4113

    Photo 4114

    Photo 4115

    Photo 4116

  • ‘Vi hjelper ikke folk som samarbeider med kriminelle’. (In Norwegian)

    Det var hva en ambassaderåd, Øvermo, ved den norske ambassaden, i London, sa til meg, i 2007, da jeg uttrykte min bekymring, for de nordiske jentene som jobba på Microsoft, drevet av Arvato, som er eies av Bertelsmann.

    Jeg skulle egentlig bare høre om Øvermo hadde mottatt brevet mitt, for det var problemer med slikt hos politiet her i byen.

    Så begynte Øvermo å komme med sånne meldinger.

    Så sånn var det.

    Men det de har blanda med, er sikkert de danske og vel også norske jentene, som gikk rundt med lapper.

    Og så sa de, at ikke aktiver for denne personen, for personen har Windows på flere maskiner.

    Og da var det vel ikke noen grunn, egentlig, for de ‘vanlige’ ansatte, å ikke høre på hva kollegene sa.

    For det var mange som ikke gikk rundt med lapper.

    Så jeg tror ikke at alle samarbeidet med kriminelle.

    Men de har kanskje havnet i disse kriminelles klør da, etter 2006, pga. at ingen vil gi meg hjelp med den arbeidssaken jeg har, som viser at Bertelsmann/Microsoft bruker ulovlige ledelsesmetoder osv.

    Så jeg lurer på hva som skjedde med noen av de jentene som jobbet der.

    Det kan man lure på.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det høres kanskje rart ut, at jeg tar opp det her sånn.

    Men de fleste, hadde jeg inntrykk av, de bare slapp alle aktiveringene igjennom, mer eller mindre.

    Ihvertfall sa hun Margrethe Augestad det, i 2005.

    Så sånn var det.

    Mens, det var jo ikke egentlig noe hovedmål, på kampanjen.

    Skulle vi ta samtalene raskt?

    Skulle vi nekte flest mulig å aktivere?

    Hva var hovedmålet?

    Det var ikke noe definert hovedmål.

    Og medarbeiderne, ble evaluert, i møte og test-samtale osv., hver 3. måned.

    Og det var ikke så mye som ble tatt opp da, ofte.

    Så jeg hørte ikke om noen som fikk noe kjeft, eller lignende, for å ha tatt feil avgjørelser, angående en aktivering.

    En aktiveringssamtale, kunne gjøres enkel eller vrien, for kunden.

    Og man kunne ikke se på skjermen, hvor ofte kunden hadde aktivert, på en maskin.

    Man kunne se hvor ofte lisensen var aktivert, til sammen.

    Men man fikk bare opp informasjon om lisensen, og ikke angående hvor mange maskiner programmet var på.

    Men det er klart, at visst det stod, at lisensen hadde vært aktivert 1000 ganger, da skjønte man at det var noe galt, og sa fra om det.

    Så sånn var det.

    Men, for en vanlig aktivering, så kunne ‘agenten’, som de kalte folka som aktiverte.

    De kunne gjøre mye som de ville, vil jeg si.

    F.eks., så var det en norsk dame, som het Karianne der.

    Og hun var sånn, at hvis noen ringte, klokka ti på ni.

    (Vi stengte ni, engelsk tid, var det vel).

    Da, så sa hu høyt først.

    ‘Tror dem at dem kan ringe, ti minutter før vi stenger, å få aktivert eller?’.

    Også bare fant hun på en grunn, for å avvise aktiveringen.

    Men det skjedde nesten aldri ellers, at de damene nekta noen å aktivere.

    Så det meste slapp igjennom, (hadde jeg inntrykk av, jeg hørte jo ikke akkurat hva som ble sagt, men det var få diskusjoner, som jeg overhørte, fra de fleste. De fleste hadde ‘aldri’ vanskelige samtaler).

    Og de få, som nekta folk å aktivere, de hadde ofte vanskelige og slitsomme samtaler.

    Det var vel hun Lise fra Tønsberg, som nekta folk å aktivere.

    (Kanskje fordi jeg hadde hatt opplæring med henne?).

    Også hun finske, Katri Mannola, hun begynte å nekte noen finner noen ganger, å aktiver, kunne det høres ut som.

    (Hun skreik ihvertfall noe greier, i en slags tone, nesten som om hun gjorde noe galt, og fikk kjeft).

    Noe sånt.

    Mer da.

    Men så plutselig, så kunne altså noen av disse damene bli veldig engasjerte, og at nå så skulle de gjøre jobben veldig nøye, kunne det virke som for meg.

    Så skulle de nekte noen og aktivere.

    Men jeg vet ikke om det var meninga, at de skulle gå rundt med lapper sånn.

    Det kan jo ha vært noe tull og, mener jeg.

    Vi kollegene, kunne jo ikke vite, om det var sant, eller ikke, at kunden hadde aktivert på flere maskiner.

    Altså, man burde vel stole på sine kolleger.

    Men vi var ment å gå gjennom de samme spørsmålene i hver samtale.

    Men jeg glemte rett og slett det, hvis noen sa til meg, hvis den og den ringer, med det og det intstallasjons-id-et.

    Så nekt de aktivere.

    Det gikk rett i glemmeboka, ofte, hos meg.

    Og noe av grunnen, det var nok, at disse jentene da oppførte seg litt barnslig nesten, syntes jeg.

    Som om de hadde noe personlig mot vedkommende som ville aktivere.

    At de var nesten litt hatske, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg tenkte, at det kunne kanskje mye være følelser inne i bildet, at de tok overhånd.

    For vi var vel ikke ment å avvise en kunde som ringte for å aktivere, og som svarte at han kun hadde Windows på en maskin?

    For, det var vel en slags policy, fra Microsoft, kan jeg tenke meg ihvertfall, at folk skulle bli behandlet likt, og at man ikke skulle oppbevare lapper.

    For det ble nesten som en ekstra database det da.

    Og Microsoft, har vel ikke fått godkjenning for sånt.

    De har vel bare godkjent, eller de har vel som policy, at de bare skal vanlig produktaktivering, tror jeg.

    Det er mulig, at det med lappene også brøt mot Microsoft sine policier, tenkte jeg meg muligheten av da.

    Uten at jeg var sikker på det her.

    Så jeg tok ikke det her så alvorlig, jeg bare aktiverte som vanlig, uansett om det dukka opp lapper liksom.

    For jeg syntes de jentene med lappene, at de gjorde så useriøst inntrykk, når de gikk rundt sånn, for det virka som om de var følelsesmessig involvert nesten, noen av gangene da.

    Så derfor tok jeg ikke det med lappene så seriøst.

    Så sånn var det.

  • Jeg sendte en oppdatering på en klage til Sivilombudsmannen. (In Norwegian).







    Google Mail – Oppdatering klage på UD og ambassaden i London.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering klage på UD og ambassaden i London.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jan 15, 2009 at 11:15 AM





    To:

    post@sivilombudsmannen.no



    Hei,

    jeg tenkte nettopp gjennom litt på hva som skjedde, i forbindelse med

    problemene med ambassaden i London,

    korrespondansen osv. med de. (Se egen klage).

    Og da kom jeg på flere ting nå, som kanskje burde ha vært med i klagen.

    Det startet, i desember 2006, med at jeg dro til ambassaden, med toget

    fra Liverpool, med masse dokumenter,

    angående problemene på den skandinaviske Microsoft-aktiveringa i

    Liverpool, drevet av Bertelsmann Arvato.

    Det virket for meg som om det var noe ‘mob’ i firmaet, og det fortalte

    jeg også til ambassaderåden.

    For jeg fikk et møte med henne, selv om jeg ikke hadde noen avtale.

    Hun damen som jobbet i resepsjonen var

    hyggelig og det var også hun ambassaderåden.

    Men, som jeg fortalte i det møte, så virket det på meg som at jeg ble

    tullet med, og litt spionert på, omtrent

    overalt i Liverpool.

    I et ‘shared house’ jeg bodde i, i Walton, der hørte jeg at de unge

    damene som bodde i huset, prate om at de hver spionerte

    for hver sin gruppering da, uten at jeg skjønte hvilke det var snakk om.

    Og jeg ble tullet med i matbutikkene her i byen, og jeg hadde overhørt

    i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’,

    på jobb, på Rimi Bjørndal, og jeg ble forsøkt drept på gården til

    eksdama til onkelen min i Larvik, i 2005.

    Det var derfor jeg dro til Liverpool.

    Så jeg forklarte hun ambassaderåden, Sommerstad, at jeg stolte ikke

    helt på politiet her.

    For hvis de kunne ta over flere avdelinger i et stort firma som

    Arvato, så kunne de vel kanskje komme inn på det laveste

    nivået i politiet og.

    Og en svensk dame som jobbet på Arvato i 2005, hun pratet om den

    britiske typen sin, og sa at han jobbet i Telewest

    Broadband.

    Og han var av det slaget, at han kontrollerte hun dama, virka det som,

    Sophie Linvall Johnsson, tror jeg hun het.

    Og var visst ikke noe snill hjemme, sa hun svenske dama.

    Så jeg mistenkte at han var noe ‘mob’ da, og på måten hun sa det på,

    at hun advarte litt mot det firmaet da, Telewest

    Broadband.

    Så da hadde det skjedd så mye, så det eneste stedet som jeg syntes det

    virket forsvarlig, å prate om det her, var i

    den norske ambassaden.

    Og selv der så dukket det opp en luring med kildevann-levering.

    Og da gikk hun Sommerstad litt bort, opp trappa sånn halvveis, så at

    han med kildevannet ikke kunne se hvem jeg

    pratet med da.

    Men men.

    Så jeg sa egentlig at jeg skulle ringe ambassaden.

    Men jeg forklarte jo hun Sommerstad, at det virket for meg som om

    disse luringene kom inn i Telewest Broadband,

    eller kunne komme inn de fleste steder da.

    Så jeg stolte ikke så mye på å ringe og sånn, for det hadde vært så mye tull.

    Så jeg ringte ikke henne, for jeg ville at de som drev å tullet med

    meg, skulle miste kontrollen.

    For jeg regnet med at de ikke kunne vite hva jeg og Sommerstad pratet om.

    Og jeg regner med at Sommerstad forstod hvorfor jeg ikke ringte, at

    det var, som jeg forklarte, fordi det virket åpenbart

    at de ‘mob’-folka, som det virka som var i Telewest Broadband osv.,

    kunne komme inn i forskjellige firma, så derfor

    ringte jeg ikke, for jeg tenkte at det var viktig at dette ble

    behandlet konfidensielt, og det regner jeg med at Sommerstad

    forstod, at var grunnen til at jeg ikke ringte, siden vi var inne på

    dette temaet, i møtet vi hadde på ambassaden.

    Så da ventet jeg, til jeg hadde skrevet ferdig alle filene, og dro til

    politiet i januar 2007, var det vel, her i Liverpool.

    De tullet med meg, de kallte meg ‘Miss Erik Ribsskog’ i brev, og

    sendte meg til Citizens Advice Bureau, som de

    påstod var ‘government’, men som var en veldedig organisasjon.

    Og Erik, eller Eric, er også et mye brukt navn i engelsktalende land,

    så det viser at det var noe tull i politiet, som

    jeg mistenkte, mener jeg.

    (Ambassaden har det brevet hvor Merseyside politiet kaller meg ‘Miss

    Erik Ribsskog’, hvis dere tror dette bare er tull).

    Men men.

    Etterhvert så gikk jeg til det norske konsulatet i Liverpool, våren

    2007, og fikk prate med en britisk dame der,

    Liz Hurley, etter mange telefoner, for hun jobbet så kronglete

    arbeidstider, husker jeg.

    Hun presanterte ambasaderåd Øvermo, med britisk uttale, etter at hun

    ringte henne, så jeg forstod ikke at det var en

    norsk dame jeg skulle prate med, jeg trodde jeg skulle prate med

    konsulen, eller noe.

    Så jeg svarte på engelsk da, da Hurley ga meg telefonen, med Øvermo i

    den andre enden av røret, så det er mulig

    at Øvermo ble fornærmet, siden jeg ikke snakket norsk til henne.

    Men jeg hadde altså ikke forstått av jeg skulle få snakke med noen

    norske, for hun Hurley, hun klarte ikke å si ‘Øvermo’.

    (Hun sa noe som hørtes ut som ‘wermer’, eller noe. Hun uttalte ikke

    Ø-en og utalte o-en som e ca., syntes jeg.

    Så jeg skjønte ikke så mye av hvem jeg skulle få prate med, jeg bare

    svarte på engelsk, siden jeg var i England).

    Men samme det.

    Da ba Øvermo meg om en skriftlig forklaring.

    Jeg skrev en skriftlig forklaring, og kopierte opp de siste

    dokumentene fra Citizens Advice Bureau og politiet osv.,

    og tok toget til London igjen.

    Da var det en ny dame i resepsjonen, og det satt en sur kar/gubbe, bak

    i lokalet, som ikke satt der den gangen

    jeg pratet med Sommerstad.

    Så det var en utrivelig tone der, på ambassaden, da jeg var der andre

    gangen, vil jeg si.

    Uten at jeg skjønner hvorfor, for jeg tok jo til og med toget dit, med

    forklaringen og dokumentene, for at jeg skulle

    være sikker på at de kom fram ordentlig, siden jeg trodde det kunne

    være viktige saker.

    På grunn av problemene i firmaet, Bertelsmann Arvato, som virket å

    være infisert av noe ‘mob’ da, på meg.

    Og nordiske damer forsvant fra jobb, i månedsvis, unge damer, som det

    virket rart skulle bli syke, og noen jobbet

    en dag på et år og sånn, men stod oppført hver dag.

    Og de damene gråt ofte, uten å forklare hva det var osv.

    Men til poenget.

    Jeg ringte Øvermo, to-tre dager senere, for å høre om hun hadde fått

    dokumentene, av damen i resepsjonen.

    (For det var problemer med at politiet i Liverpool, de rotet bort

    disse filene, kan man nesten si, for de returnerte

    dem som ‘found property’, i brevet hvor de tiltalte meg som ‘Miss Erik

    Ribsskog’, enda jeg leverte de nevnte

    dokumentene på politistasjonen, til konstabel Steele.

    Men men).

    Men jeg skulle bare sjekke at dokumentene hadde kommet fram til henne,

    for jeg fikk ikke prate med henne,

    for hun var opptatt, da jeg tok toget til London.

    Men Øvermo begynte å skulle prate om alt mulig annet.

    Og det hadde ikke jeg i hue da, for jeg drev egentlig med noe jobb

    greier da, i en ganske ny jobb som

    Company Researcher, på vegne av Packaging Europe.

    Men hun Øvermo, skulle absolutt begynne å prate om alt mulig annet da.

    Og det syntes jeg var uhøflig, for vi hadde ikke avtalt å prate om alt

    mulig, jeg skulle bare ringe og sjekke at

    filene hadde kommet fram.

    Så så jeg for meg, at hun ville sende et skriftelig svar, på min

    forklaring, siden den jo var skriftelig.

    Men neida, hun hørte jeg ikke noe mer fra.

    Så hun var uhøflig, og forrandret temaet for telefonsamtalen.

    Og det mener jeg at det var jeg som bestemte hva var, siden jeg ringte.

    Men jeg er ikke så vant til å prate med ambassadefolk, så jeg prøvde å

    være høflig, å svare så godt jeg kunne.

    Men jeg forklarte at jeg bare ringte for å sjekke av filene var kommet

    fram til henne.

    Så den vridningen hennes av temaet for samtalen, den synes jeg var

    litt utenfor folkeskikken.

    Og jeg synes også at jeg burde ha fått et skriftelig svar, på den

    skriftelige forklaringen, som jeg dro med toget

    til London med.

    Og ikke bare en uhøflig oppførsel i en telefonsamtale tilbake.

    Og etter dette, så hørte jeg ikke noe mer fra ambassaden.

    Selv ikke etter at jeg sendte to e-poster, som tidligere nevnt.

    Så har altså UD, ettersom jeg forstår av dere, kontaktet ambassaden

    tre ganger, og bedt de kontakte meg.

    Men de har fortsatt ikke kontaktet meg.

    Og nå sier dere at det holder at UD kontakter meg.

    (Selv om UD ikke kontaktet meg tilbake, i 2007, da jeg sendte de to

    e-poster, da kontaktet de bare ambassaden,

    ifølge dere).

    Så jeg synes her, at på ambassaden i London, der tror jeg det må ha

    foregått noe.

    Siden de tuller såpass mye:

    – uhøflig oppførsel i telefon. (Skifte av agenda for samtale mm.).

    – ikke skriftlig svar på skriftlig henvendelse. (Forklaringen jeg

    skrev på PC-en, før jeg dro til ambassaden andre gang).

    – ikke svar på to e-poster.

    – ikke svar til meg etter tre henvendelser fra UD. (Ifølge dere hos

    Sivilombudsmannen).

    Her må det være noe unormalt, som har foregått, hos ambassaden i London.

    Kan ikke dere undersøke litt, om dere kan finne ut hva dem egentlig har gjort?

    For det virker som at dem kanskje har litt dårlig samvittighet, at dem

    kanskje har gjort noe galt mot meg,

    siden de ikke vil ha noe med meg å gjøre.

    For jeg har vært høflig og tatt toget ned til London, to ganger, med

    originaldokumentene til Bertelsmann/Microsoft-

    saken osv.

    Så jeg lurer på om ambassaden har noe å skjule her, og at det er

    derfor de gjentatte ganger nekter å svare en norsk

    borger, selv etter henvendelse fra både meg og UD.

    Og hun Øvermo var så uhøflig, da hun forrandret temaet for telefonsamtalen.

    Og hun sa også, at ‘vi hjelper ikke folk som samarbeider med kriminelle’.

    Jeg vet ikke hvem hun tenkte på da.

    Men jeg har aldri samarbeidet med kriminelle.

    Jeg jobbet på Microsoft-aktiveringen jeg, drevet av Bertelsmann,

    verdens største publiseringsfirma.

    Så verdens største datafirma, og verdens største forlagsfirma.

    Så sier ambassaden at jeg samarbeider med kriminelle???

    Hva f*en er det her, hadde jeg nær sagt.

    Er Microsoft og Bertelsmann kriminelle?

    Er det det, som ambassaden mente?

    Jeg vet ikke hva de mener.

    Jeg har ikke samarbeidet med kriminelle.

    Og uansett hva som jeg eventuell hadde gjort, så hadde jeg vært

    uskyldig til jeg hadde blitt dømt i en

    rettferdig rettsak.

    Så her er ambassaden på villspor.

    Ikke vet jeg hva de driver med.

    Men dette har ikke noe med sivile rettigheter å gjøre, i det hele

    tatt, det tørr jeg påstå.

    Og da burde det ringe en bjelle, hos dere hos Sivilombudsmannen.

    For ambassaden i London, det er en del av UD, såvidt jeg skjønner, og

    da er det en del av forvaltningen,

    selv om den ligger i Storbritannia.

    Så er dette deres ansvarsområdet, hos Sivilombudsmannen, å rydde opp,

    når ambassaden tuller med

    mine sivile rettigheter på denne måten.

    Bare en oppdatering, siden jeg kom på mer her, da jeg tenkte mer på

    dette nå, som kunne være aktuellt,

    i forbindelse med tidligere sendt klage.

    Håper dette er i orden og fortsatt godt nytt år.

    Se også mine to e-poster fra forrige uke forresten, med en klage på

    Handelsdepartementet og en for forvaltningen

    generelt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog