PS.
Han her er min tremenning, tror jeg:
PS.
Her er mer om min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble sjef for hele den danske generalkommandoen:
PS 2.
Dette er min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin storebror Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Jeg hadde hans memoarer/notater, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, men bestemor Ingeborg ville plutselig ha dem tilbake.
De lå sammen med noen fotografier og dokumenter etter min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg ga min halvbror Axel, noen fotografier av generalen og danskekongen osv., da vi var på besøk hos min farmor Ågot Mogan Olsen, sommeren 1991, (for disse dokumentene lå hos henne, for jeg disponerte noen skuffer i stua hennes, siden hun var nesten som en mor for meg, for jeg bodde hos faren min).
Så det er mulig at min halvbror Axel Thomassen har de bildene enda.
Resten av de dokumentene forsvant, fra min farmors hus, og min far, Arne Mogan Olsen, prata noe om at han hadde gitt de tilbake til min mormor.
Noe sånt.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, uttaler seg om striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
Jeg synes det virker som at Nyholm er objektiv, han sier at nå faller bevisbyrden på Danmark, om at Øst-Grønland ikke er ‘no mans land’, som nordmennene vel hevdet.
Min mormor sa på telefonen, for et par år siden, at Nyholm ble syk, eller døde, like før han skulle stemme, om Øst-Grønland skulle tilhøre Norge eller Danmark.
(Og en annen dansk dommer, fikk stemme istedet, var det vel).
Ble min tippoldefars bror drept av noen som ville at hele Grønland skulle tilhøre Danmark?
Jeg har også lest på nettet, at min mormors grandonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, var fan av Ibsen.
Så kanskje han ville dømt i favør av Norge?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her kan man se det, at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, drev og siterte Ibsen, (så jeg tror nok ikke at han hatet Norge, for å si det sånn, han var vel da mer sannsynlig en såkalt Norgesvenn?
Bare sånn det virker for meg, ihvertfall.
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det sølvkruset, som jeg fikk på min 34-års dag, av min mormor Ingeborg Ribsskog.
Det var et krus, som var gitt, fra danskekongen, til faren til disse to gutta her, (dvs. øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, og hans storebror, dommer i folkedomstolen i Haag mm., Didrik Galtrup Gjedde Nyholm), L.C. Nyholm, (ihvertfall ettersom jeg klarte å tyde et av min mormors brev, fra et par-tre år tilbake).
Antagelig ble det kruset gitt for å symbolisere at L.C. Nyholm var danskekongen sin hofjægermester.
Hvis jeg skulle gjette.
Min tipptipptippoldefar, L.C. Nyholm, arrangerte jakten, for de kongelige i Danmark da, siden han hadde store gods og eiendommer på Jylland.
Så sånn var det.
Og det kruset stappa bare min mormor, oppi bagen min.
Så den ene taggen, på krona, til løven, på kruset, ble bøyd.
Så da jeg prøvde å bøye tilbake den taggen, så brakk hele taggen av.
Det var bare en liten tagg, men likevel.
Men men.
Og min mormor ville også ha tilbake det kruset.
(På samme måte som hun ville ha tilbake de dokumentene etter de samme gutta, på begynnelsen av 90-tallet).
Så det kruset har nok stått i boligen til han dommeren i ‘Verdens høyesterett’, Didrik Nyholm, i København.
Men han døde barnløs, så da har det kruset etterhvert havnet hos min mormor da, som var barnebarn av generalen.
Jeg hadde ikke sett det kruset før, og jeg visste ikke at jeg skulle få det, før jeg dro ned til Nevnlunghavn, sommeren 2004.
For da hadde jeg kanskje tatt med en ekstra bag, eller noe.
(Eller sekken min fra HV kanskje, for jeg hadde vel ikke så mange bager).
Men men.
Kanskje noen i slekta ble sure på bestemor Ingeborg, siden hun ga meg det kruset?
For bestemor Ingeborg maste så forfærdelig, (i mange brev), om at hun ville ha det kruset tilbake.
Etter at jeg rømte fra et drapsforsøk, på min onkel Martin sin gård, i Larvik, i 2005, og hit til Liverpool.
Så noe var nok veldig galt, rundt dette.
Hva var min søsters rolle?
De møtte meg da jeg gikk av bussen og.
Pia, Ingeborg og Pias sønn Daniel.
Enda jeg vel ikke hadde sagt hvilken buss jeg kom med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
PS 2.
Ovenfor, så kan man se det, at min morfar, Johannes Ribsskog, (for det var nok han som skrev det ovenfor, vil jeg tippe), ikke var kristen.
Eller, han kritiserte fanatiske religiøse.
Så jeg tror nok ikke at min morfar var i Johanitterordenen, selv om han het Johannes.
Tror jeg ihvertfall.
Bare noe jeg tenkte på.
Og min morfar gikk jo på latin-linjen, da han tok artium, så han lærte kanskje om sånne helgener osv., da han leste latin?
Man kan vel lure ihvertfall.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
PS 4.
Jeg husker at bestemor og bestefar, de nevnte den nattergalen.
Jeg husker også bringebærene i hagen, og bekken som min morfar bygget en fin, buet trebro over.
Så hele hagen ble finere og finere år for år vel.
Så han dyrka ikke bare blomster, han bygde også bro og de hadde et sted å sitte, med tremøbler, et stykke opp i hagen.
I tillegg til utenfor huset, hvor det også var møbler, og de fleste måltidene, ble spist utendørs, om sommeren.
Ihvertfall måltider som frokost og lunsj, husker jeg fra den sommeren søsteren min og jeg, (og katten Kitty), var der, sommeren 1983.
Det var havregrøt, med rosiner, om morgenen.
Og det smakte ikke så værst som frokost.
Og så var det lunsj.
Og middag og kveldsmat.
Men katten Kitty ble nervøs, for min mormor var litt sånn, at hun maste mye.
Og jeg tror ikke jeg fikk lov å tømme sandkassa til katten.
Så det stinka etterhvert kattepiss, inne på det gamle rommet til Martin, hvor jeg og Kitty bodde, (for jeg hadde mistet tre katter, i årene før, på Bergeråsen, så jeg ville ikke miste den katten Kitty, for jeg bodde jo alene, så jeg gikk inn i sorg, mer eller mindre, hver gang en katt forsvant.
Så sånn var det).
Mer da.
Jo, jeg husker også de bringebærene.
Det var fra da jeg var sånn 5-6 år kanskje.
Min mormor var ikke så flink til å rense de bærene.
Så det fløt en mark, eller to, rundt i min porsjon med bringebær og fløte.
Som var desserten, etter en omstendelig middag, (som vanlig hos min mors foreldre i Nevlunghavn), hvor min mormor ville klage på den minste ting, som jeg og min søster gjorde feil, under middagen.
Som kanskje var vanlig i generalfamilier i Danmark?
Min mormors mor, var jo datter av en (øverstkommanderende) general, ved navn Anders Gjedde Nyholm.
Men men.
Så da klagde jeg vel da, på marken.
Men da ville bestemor Ingeborg bli sur da, og si at jeg ikke hadde bordskikk.
La hun marken oppi min porsjon med bringebær med vilje?
Det var en hvit mark, på ca. en centimeter, hvis jeg husker riktig.
Så matlaging var kanskje ikke min mormors sterkeste side.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mer da.
Jo, senere har jeg jo også vært hos bestemor Ingeborg, i Stavern og i det andre huset, (den kommunale eldreboligen), om somrene.
Og en gang skulle vi spise jordbær.
Og da delte de opp jordbærene, og lot de ligge en stund, før måltidet.
Det var min mormor, og min søster Pia.
Så spurte jeg hvorfor de delte opp bærene.
Så svarte de ikke.
Men men.
Så de er ikke så flinke til å snakke, disse i min mors familie.
Så kanskje disse også var fra neandertalerne?
Hvem vet.
Vi får se om det her er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se at den nattegalen i Nevlunghavn, var tema lenge.
Dette er fra våren, året før, 1979, som var det året jeg flytta til faren min på Bergeråsen, på høsten, noen måneder etter at dette leserinnlegget ble trykket:
PS 6.
Så jeg synes nok at bestefar Johannes, (for det var nok han som hadde skrevet en del av det leserinnlegget ovenfor), viste litt sånne Noah-tendenser, (ovenfor den nattergalen), i den artikkelen.
Så jeg lurer på om ikke det er sånn, at min morfars mor, Helga Dørumsgaard, var etter Noah.
(Som jeg har skrevet om på bloggen, mange ganger tidligere).
Og hvis det stemmer, det som står i et PS ovenfor der.
At nattergalen, plutselig dukket opp hundre meter, eller ‘skritt’, fra huset deres.
Så var det kanskje sånn, at nattergalen syntes at bestefar Johannes var morsom.
Jeg husker at min stesøster Christell en gang.
(Det sommeren etter at jeg var ferdig med militæret).
Hun bodde da i Oslo, og passet på en dyr kakadue, for en eller annen, som jeg ikke viste hvem var.
En sånn kakadue var visst verdt 50.000, eller noe.
Og den fuglen var så bortskjemt.
Sikkert fordi den var så verdifull.
Så jeg tok og holdt den opp ned og sånn, for å få den til å skjerpe seg.
Man kunne merke at den hadde en hjerne, den kakaduen, syntes jeg.
Men den plagde meg hele tida da.
Min stesøster lot den ikke være i buret sitt, men lot den fly omkring.
Og til slutt så gikk den kakadua rundt og leita etter meg.
Så sa søstra mi, til kakadua, at ‘Erik er der inne han’.
For hun trodde at kakadua leita etter meg.
Den var ikke helt god, den kakadua.
For den begynte å hakke på beltet mitt.
Og jeg trodde ikke at den gjorde noe skade da.
Det var mens det satt mange unge voksne der, på min stesøsters alder, (som da var ca. 20-21 år vel).
Og da hakka kakadua i beltet mitt, så det ble ødelagt.
Den kakadua hakka gjennom belte, så det nesten hadde gått av, når jeg skjønte hva kakadua egentlig holdt på med.
Jeg fulgte med på samtalen rundt bordet da, og trodde ikke at den kakaduen kunne gjøre så mye skade.
Men men.
Og seinere, så hørte jeg fra min søster vel.
At hun pene, blonde venninna til Christell, (som var hos Christell, i Oslo, et par ganger vel, den sommeren, som jeg også var der. Uten at jeg husker hva hun heter), hadde dratt nordover, eller noe.
Og enda seinere vel, at den kakadua hadde blitt sinnsyk.
(Sa hun mens hun smilte litt vel).
Uten at jeg vet hva hun mente med det.
Men kanskje den hadde hakket istykker noe den ikke skulle ha hakket istykker, tenkte jeg da.
Hakket den av tissen på sin eier, kanskje, mens han sov, eller noe?
Jeg lurte litt på om det kunne ha vært noe sånt.
For det er vel ikke vanlig at man sier at en fugl har blitt sinnsyk.
Så da var det kanskje noe spesielt som hadde skjedd, tenkte jeg.
Den virka ikke så trygg å la fly ut av buret sitt, ihvertfall, den kakedua.
Den hadde ikke jeg turt å hatt, for å si det sånn.
Plutselig våkner man en morgen, etter at man har glemt å lukke kakedua inn i buret sitt om natten.
Også viser det seg at kakedua, (til 50.000), har hakket av en tissen ens, i løpet av natta.
(På samme måten som den fuglen nesten hakket beltet mitt i to deler.
Et belte som vel var av lær, så det ville vært litt vanskelig å skjære over, f.eks., tror jeg).
Så den kakedua som Christell passa på.
Den var nok litt farlig.
Den hadde et farlig skarpt nebb, vil jeg si.
Så en liten advarsel mot å ha sånne fugler.
(Uten at jeg vet hva som egentlig skjedde, siden søstra mi sa at den fuglen hadde blitt sinnsyk).
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM | |
|
To: postmaster@nobel.no | ||
| ||
PS.
Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.
At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i ‘the mixed courts’, i Egypt.
Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så det syntes jeg kanskje var litt rart.
Men men.
Det var en annen fra den ‘verdensdomstolen’, eller Folkedomstolen, som også ble nominert.
Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.
Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.
Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.
Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.
For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.
Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?
Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.
Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.
Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.
Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:
http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786
PS 3.
På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.
Hun sa at det hadde stått i avisene: ‘Blir det Nyholm, eller X.X.’ [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):
http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm
PS 4.
Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller ‘syk’?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):
http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).
| Smart Matches mellom våre slektstrær! | |||||||
| Mellom Ole Fog og meg | |||||||
|
|||||||
|