johncons

Stikkord: Anders Gjedde Nyholm

  • Min Bok 3 – Kapittel 31: Mer fra Terningmoen

    Jeg hadde hatt problem, med ‘Dr. Mengele’, en av de første ukene, på Terningmoen, også.

    Jeg fikk en hevelse, av akilles-scenen min, som var en ganske stor hevelse, mener jeg.

    Men da sa Dr. Mengele, at det var en ‘liten’ hevelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dr. Mengele, han hadde forresten ei pen, ung, lyshåret datter, som pleide å dukke opp, på Alexis der.

    (Som noen i troppen viste meg vel).

    Og hu mener jeg, at Thomassen, (på lag 1, og fra Bøler), prøvde seg på.

    Men han hadde en gang, blitt forfulgt, på vei hjem igjen til leiren, fra Alexis.

    (En natt til fredag da).

    Av noen lokale folk, i en bil da.

    Også hadde han fått den blåveisen da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pettersen, (fra Fredrikstad), han hadde en gang, blitt kjørt hjem, til leiren, (en natt til fredag, etter å ha vært på Alexis vel), av to hotte politidamer, i 20-årene, (ei lyshåra og ei mørkhåra vel), husker jeg, at folka i troppen, prata om.

    Og når vi hadde vakt, så pleide vaktstyrken å heller handle godteri/snacks/aviser, på en bensinstasjon, som het Bast, istedet for å handle, i kantina, i leiren da.

    (Kanskje for å få litt distanse, når vi gikk streifvakt, (og sånn), til de andre soldatene da.

    Noe sånt vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når vaktstyrken, gikk tilbake, fra Bast, til vaktbygningen.

    Så stod det en politibil, på veien vår, like utafor Bast der da.

    Og inne i den bilen, så satt de to hotte politidamene da.

    Jeg spurte dem, om det var de, som hadde kjørt Pettersen hjem.

    Og det sa dem at det var da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på Alexis, så var det en i troppen min, (en som en gang sa til meg, da jeg brukte noe Clerasil-greier, mot kviser, på badet der, at tannpasta, det tørka ut kvisene).

    Han husker jeg ikke hva het, eller hvilket lag var på.

    (Men jeg tror han var fra Oslo, muligens.

    Og muligens fra lag 1 kanskje).

    Og han karen, han var ekspert i judo, husker jeg.

    Så da han ikke fant jakka si, (en skinnjakke vel), i garderoben, da han gikk ut av Alexis, en gang.

    (En gang jeg var på vei ut av diskoteket der).

    Så stod han utafor Alexis der, helt til han så en kar, som hadde to jakker da.

    Også tok han noen judo-greier, på han da, og la han i bakken, eller litt roping da.

    Men dette var jo litt risikabelt da, husker jeg at jeg syntes.

    For noen kunne jo ha sparka han i hue, for eksempel, mens han lå oppå han tyven der da.

    (Hvis han tyven hadde hatt en kamerat der, for eksempel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde litt dårlig plass i kjeften min, til alle visdomstennene, osv.

    (Hadde min onkel Runar, sagt til meg, tidligere vel).

    Og Magne Winnem, han hadde sagt til meg, før jeg dro i militæret, at i militæret så var alt gratis, så der burde jeg spise mye mat og liksom få alt man kunne få gratis da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så derfor sa jeg til tannlegen der, at jeg gjerne ville ha trukket en visdomstann da, (som ikke kom helt ut vel, eller noe).

    Og da fikk jeg time da, for å trekke ut den her visdomstanna da.

    Også fortalte jeg det, at jeg hadde en onkel, (onkel Runar), som var tannlege da.

    Og da fant han tannlege plutselig fram et annet, og mindre ‘brutalt’, instrument da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Så hos den leir-tannlegen, der var dem litt røffe, hvis man ikke hadde en onkel, som var tannlege, (tror jeg).

    Sånn virka det for meg, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg nevnte også, i forbifarten, en eller to ganger, på brakka, på Terningmoen der, at jeg hadde en tippoldefar, som var general, (nemlig Anders Gjedde Nyholm da), husker jeg.

    Men dette var liksom bare i forbifarten, så det var vel ikke sånn, at jeg fikk forklart det, at det her var en dansk general vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Thomassen, han visste meg en gang ei lyshåra dame, i et pornoblad, som dem hadde inne på rommet til lag 1, en gang, som jeg var der inne, for å låne noen tegneserier, eller noe.

    ‘Hva synes du om henne?’, (eller noe), spurte Thomassen da.

    ‘Du hadde gitt henne noen kilometer?’.

    (Noe sånt).

    Jeg gliste vel bare for det meste vel, men måtte vel innrømme at du dama så ganske fin ut vel.

    Jeg vet ikke hvorfor Thomassen spurte meg om det her.

    Kanskje det var søstera hans, eller noe?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Det var også en kar, med mørkt hår, fra Oslo, (som jeg ikke husker hva heter nå), på lag 1.

    Han, han fortalte en gang en historie, som jeg overhørte, husker jeg.

    Om at han hadde blitt slått ned, på diskoteket Marilyn, (var det vel).

    Også hadde noen kommet og spurt han, om det gikk bra, også hadde de slått han ned en gang til, (når han hadde svart, at det gikk bra da).

    (Fortalte han fra Oslo, med det mørke håret, på lag 1 da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han som fortalte den historien, fra Marilyn der.

    Han pleide noen ganger å bli møtt, på Oslo S., av mora og lillesøstera si da, husker jeg.

    (Når han kom tilbake fra Elverum, for å ha helgeperm da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok helgeperm-toget, tilbake til Oslo S., en fredag.

    Så spurte Pettersen, (fra Fredrikstad), meg, om han kunne få avisa mi, (nemlig Dagbladet), for å lese på sitt neste tog, til Fredrikstad da.

    ‘Eller du skal kanskje ha teletorg-sidene?’, sa han da.

    Også svarte jeg, at ‘jeg kan jo bare rive ut de teletorg-sidene, da’.

    For der var det masse sånne sex-telefoner, som man kunne ringe, og sånn da.

    Noe som nok ikke var helt stuerent.

    Så han Pettersen, han var egentlig litt uhøflig, når han spurte meg om det her.

    Kanskje han trodde at jeg kjøpte Dagbladet, kun på grunn av teletorg-sidene?

    Hva vet jeg.

    Jeg hadde ihvertfall pleid, å kjøpe VG og Dagbladet, (i butikken på Sand), fra før jeg gikk på ungdomsskolen.,

    Noe som var lenge før Dagbladet begynte med teletorg-annonser da.

    Så det var kanskje noen moralistiske soldater, i Geværkompaniet, det er mulig.

    Enda jeg syntes at sersjant Johansen, hadde sagt det, at Pettersen hadde ei fjortisdame, etter at han hadde festa i Fredrikstad, en helg og truffet Pettersen da.

    Men dette som Pettersen sa, det var kanskje noe med det ‘bygdedyret’, som det skrives om, i aviser osv., at det finnes, i deler av landet.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, dette året, som jeg var i Geværkompaniet.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 3.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook



    • Christian Gjedde

      for ca. en time siden

      Christian Gjedde

      • Hej Erik,
        Er du den Erik Ribsskog, der skriver på internettet, at du er i familie med general Anders Gjedde Nyholm? Jeg hedder selv Gjedde og er meeget interesseret i at finde ud af, om vi er i familie med hinanden?

        In English: Are you Erik Ribsskog, who writes on the internet that he is related to general Anders Gjedde Nyholm? I myself have the name Gjedde and would very muchlike tofindout, if we by any chance could be related to one another?

        Venlig hilsen/ kind regards
        Christian Gjedde

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog

      • Hei,

        joda, general Anders Gjedde Nyholm var min tippoldefar.

        Min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, var fra Danmark, og hennes mor het Karen Margrethe Nyholm, og hun var eldste datter, av generalen.

        Generalen var gift med Mary Eva Carla Fog som var datter av en general og som også var etter Løvenbalk og den danske konge Christoffer II, har jeg sett på internett.

        Min mormor sa før hun døde, i 2009, når jeg spurte henne, på telefonen, her fra England, at Anders Gjedde Nyholm var 'flink i alt', men han ble visst også utsatt for jantelov, (eller ble mobbet/mislikt), av sine jevnaldrene.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        PS.

        Det står mer her, om at generalens yngste datter, Magna Adeler f. Nyholm aka. Meme, ble gift med Baron Holger Adeler, mm., i et testamente, som jeg fikk tilsendt, fra Rigsarkivet i Danmark, siden jeg drev med slektsforskning, for et år eller to siden.

        http://johncons.angelfire.com/om.html

        PS 2.

        Min mormor sa at generalens mor, hun het Maren Gjedde, og hun var oppvokst på slottet Højriis, på Mors, som jeg en gang fikk et sølvølkrus, til min 34-årsdag, med et postkort, (av Højriis), oppi, i svart-hvitt.

        Og det kruset hadde visst tilhørt Maren Gjedde sin mann, Hofjægermester L.C. Nyholm.

        Jeg er flyktning i England, (har overhørt jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo), så dette sølvølkruset, (som ble litt skadet, når jeg hadde det i min bag, fra Nevlunghavn, hvor Ingeborg bodde og til Oslo), det ligger hos City Self Storage, men de vil ikke sende meg det, og andre ting, som et kort/brev, fra Danskekongen til General Anders Gjedde Nyholm, (mener jeg at det må ha vært), som jeg fikk av bestemor Ingeborg, på slutten av 80-tallet vel.

        Jeg fikk også en god del fotografier, av General Anders Gjedde Nyholm. Jeg rakk å gi noen av de, til min yngre halvbror Axel Thomassen, før min far sa, at Ingeborg ville ha de fotografiene og mange notater etter generalens eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm tilbake, (uten at jeg forstod hvorfor), dette lå i en fin svart skinnmappe, og Didrik Nyholm hadde vært i Egypt og Haag, og var dommer i Folkedomstolen i Haag, blant annet.

        Men Didrik Nyholm skrev med så sirlig skrift, så jeg fikk aldri satt meg ned, for å forstå hva han skrev, på disse kanskje hundre sider papir, for jeg var en travel student og butikkmedarbeider på den her tiden.

        Og hva som skjedde, om Ingeborg fikk dette tilbake, det vet jeg ikke.

        Har lest at denne Gjedde-slekt ikke er etter Ove Gjedde, (den kjente admiral), men etter Charlotte von Gelderen, av Kurlandsk adel, (min søster heter forresten Pia Charlotte).

        Som jeg har skrevet mer om her, i min kanskje dumt kalte bloggpost, 'De falske Gjeddene som svekket Norden':

        http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/07/na-skal-jeg-snart-pa-mte-men-den-neste.html





  • Min Bok 2 – Kapittel 66: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    En gang, rundt denne tiden, da jeg skulle møte Øystein og Glenn, på Biljardhallen.

    Så var plutselig Jan Stadheim, fra ‘Narver-gjengen’, på Sand, der, husker jeg.

    (Stadheim-familien, det var de som var nærmeste nabo, med butikken til Oddmund Larsen, (som senere ble Prima), på Sand).

    Jeg visste ikke at Øystein Andersen var kamerat med Jan Stadheim.

    Og jeg pleide jo å være uvenn, med Jan Stadheim/Geir Arne Jørgensen/Jan Rune Havre, osv., (den Sand-gjengen liksom), under store deler av 80-tallet.

    Så å se Jan Stadheim, på Biljardhallen, (var det vel).

    Med sin lyse, nesten afro-aktige frisyre.

    Det var litt kjedelig, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sommeren 1991, (før Gøteborg-turen), så skulle Axel og jeg, på besøk, hos bestemor Ågot, på Sand.

    For da ble liksom rollene litt byttet om da.

    For på Sand var jo jeg liksom hjemme.

    Men da ble Axel gjest da.

    Jeg syntes at jeg måtte invitere Axel, til Sand, siden jeg hadde leid av dem, inne i Oslo, i nesten et års tid da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at toget mellom Oslo og Drammen, var fullt.

    Så Axel og jeg, vi satt i gangen vel.

    Men vi fikk lov, av ei dame, som jobba på toget, å sitte ved siden av tog-tralla der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men vi rappa ikke noe av tog-tralla da.

    Og hvorfor vi fikk lov til å sitte der, det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Buss Burger’n, på Rutebilstasjonen, i Drammen.

    Så var det en narkoman der, som nesten starta slåsskamp mot meg, og som liksom skulle hevde seg da.

    Jeg skulle bare spørre om Gry Johansen jobba der fortsatt vel.

    For jeg pleide å chatte med henne, noen ganger, og fikk noen ganger lov til å sitte på med henne, fra Drammen og til Bergeråsen da.

    Og det var litt artig å hilse på folk fra Bergeråsen og.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo ikke jobba, så lenge, på OBS Triaden, i 1990.

    Så jeg fikk ikke så mye feriepenger.

    Men jeg hadde jo også jobba, på Forsvarets Overkommando der.

    (Den helgen, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Og dessuten, så hadde det dukka opp et rart brev til meg, borte hos Ågot.

    Som Ågot hadde nevnt for meg, den forrige gangen, (var det vel), som jeg var på besøk, hos henne, på Sand da.

    Og det brevet var fra Svelvik-banken.

    Og det var angående en konto jeg hadde hos dem, under navnet Erik Mogan Olsen.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok, at faren min fikk opprettet, (eller mye meg selv og vel, mens min far tok seg en halvliter, på Kafeteriaen, i Svelvik), på 70-tallet, (når jeg var 5-6-7 år gammel vel).

    Jeg regna med at det var noen penger på den kontoen.

    (Sånn som jeg huska det, ihvertfall).

    Og jeg regna med at jeg kom til å få feriepenger, fra det firmaet som Arne Thomassen jobba i da.

    (Siden jeg hadde vært med, å jobba for det firmaet, hos Forsvarets Overkommando da.

    Høsten 1990.

    Og tjent 4000-5000 der vel.

    Så hvis jeg fikk 500 i feriepenger, så hadde jeg lommepenger, mens jeg var hos Ågot, og penger nok, til å ta toget tilbake til Oslo, osv).

    Pia, Axel og meg, vi tok bussen inn til Svelvik, en dag.

    (Dette var vel i begynnelsen av juli vel, i 1991).

    Jeg tok med Pia og Axel, (mener jeg ihvertfall), inn i Svelvik-banken.

    Jeg viste mora til Anders Røkås, (mener jeg det var, ei dame som hadde jobba i mange år, i den banken, og som var med i Dataklubben, på 80-tallet, husker jeg, og prøvde å delvis ta over den klubben, husker jeg, i et møte der. Enda dette mest ble en klubb for ungdomsskole-gutter vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg regna med at jeg kunne få ta ut de pengene, som var på denne kontoen min, under navnet Erik Mogan Olsen.

    Men så ikke.

    Hu Røkås-dama bare beholdt brevet.

    (Som jeg hadde signert vel).

    Som et trofet liksom vel.

    Og hu skulle vel muligens gi det til bankdirektøren, (lurer jeg på om hu babla om, til en kollega, eller noe).

    Så jeg måtte gå ut av Svelvik-banken.

    (Vel den siste gangen, som jeg var der).

    Like fattig som da jeg gikk inn der da.

    Enda jeg hadde med et brev om en konto der som var min da.

    Og som jeg mener at det var noen penger på da.

    Faren min fortalte meg det, for noen år siden, (før han begynte med bølle-ringing), at Christell var venninne med dattera til bankdirektøren, i Svelvik, da hu gikk på ungdomsskolen, ihvertfall.

    Så hvem vet om Christell hadde en finger med i spillet?

    Hm.

    Men det blir jo bare spekulasjon da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Da måtte jeg jo finne på en annen måte, å få tak i penger på.

    Og da ringte jeg til det firmaet, hvor Arne Thomassen jobba.

    Og etterlyste feriepengene mine da.

    For Axel huska vel hva det firmaet het.

    Og da ringte jeg dit, og fikk prata med en ansvarlig der da.

    Som fikk satt inn feriepengene mine, på den vanlige kontoen min da.

    Sånn at jeg fikk noen penger, fram til jeg fikk feriepengene mine fra OBS, (eller om det var en vanlig lønning derfra, som jeg venta på, for det feriepenge-systemet der, det var litt forvirrende, husker jeg at jeg syntes).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, så dro jeg med Axel ut, for å vise han Drammensfjorden, osv., som Sand og Bergeråsen, ligger like ved.

    Mens Axel og jeg, gikk på stranda, som ligger mellom Sand og Bergeråsen der.

    Så legger jeg plutselig merke til to kjente ‘filurer’, som går ut av en bil, ved sommerhuset til Øystein og dem, kanskje femti meter unna Axel og meg da, (eller noe).

    Og det var mine bestekamerater, fra ute i Lørenskog der da, nemlig Glenn og Øystein da.

    Men hverken Glenn eller Øystein sa hei.

    Så jeg lurte på hva det var med dem, husker jeg.

    Siden dem var så sure, og ikke sa hei, mener jeg.

    Så da ble jeg fornærma, husker jeg, og tolka det som at dem ikke ville prate med oss da.

    Så jeg gikk ikke bort på besøk til dem, akkurat.

    Men det er mulig at dem ikke kjente oss igjen da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Ågot, så hadde jeg i omtrent alle år, under 80-tallet, hatt et rødt blikk-pengeskrin, (jeg hadde også et svart sånn skrin, husker jeg, men det ble vel borte i fylle-flyttinga, til faren min og Erik Thorhallsson, våren 1989 vel, fra Leirfaret der), med kode, som det lå hundrevis med gamle 1-, 2- og 5-ører, fra etter krigen i, som bestemor Ågot hadde samla, og gitt til meg da.

    Jeg husker at jeg hørte det, at Pia og Axel prata sammen i gangen vel, (hos Ågot der da).

    Og så spurte Axel meg plutselig:

    ‘Kan ikke jeg få det skrinet da?’.

    Flere ganger.

    Med en sånn innyndende, nesten baby-aktig stemme da.

    Jeg tenkte det var vel greit, for de myntene, de var egentlig ikke så mye verdt vel.

    Og da ble det nesten som at Axel arva det av meg da.

    Og liksom nesten kom inn i familien til Ågot da.

    For Mette og Arne de var jeg ikke så veldig imponert over, som foreldre for Axel da.

    (Siden de alltid pleide å være på bingo og travbanen osv., da).

    Så jeg tenkte at da fikk kanskje Axel litt mer ballast, i livet, hvis han hadde noe han hadde fått av meg/Ågot da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da begynte også Ågot, (som satt i en stol vel, i TV-stue-delen, av stua), også å oppføre seg litt som en unge, (må man vel si).

    Hu ble sutrete.

    Og ville ikke det, at jeg skulle gi de myntene til Axel da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da hadde jo allerede gitt det skrinet med mynter, til Axel.

    Men for å kanskje få Ågot litt mindre lei seg.

    Så ga jeg også Axel noen fotografier, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg.

    Nemlig av Axel, Pia og meg, sin tippoldefar, som var Chef for Generalkommandoen, i Danmark, i mellomkrigstiden, Anders Gjedde Nyholm.

    (For de bildene, og noen skrifter etter generalens eldre bror, dommer i Folkedomstolen i Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, de lå i de samme skuffene, i reolen, til Ågot, som de myntene som Axel tagg seg til, lå i da).

    Jeg ga også Axel kanskje 4-5 fotografier, av general-tippoldefaren vår, (har jeg funnet ut senere at dette vel må ha vært), i full paradeuniform da, på flere av bildene vel.

    I håp om at Axel da fikk litt ballast liksom, i livet.

    Og at Ågot ville skjønne det, at jeg bare prøvde å la Axel få litt ballast i livet liksom da.

    Sånn at Ågot ikke ville være seg så lei seg da.

    Som jeg skjønte at hu blei.

    Når jeg ga Axel de myntene da.

    (Uten at jeg skjønte helt hvorfor Ågot ble så lei seg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så skulle Pia bli med Axel og meg, tilbake, inn til Oslo, husker jeg.

    Og det gikk greit vel, helt til vi kom fram til Oslo, og stod på Jernbanetorget T-bane-stasjon, og venta på t-banen til Furuset.

    Det stod to mørkhudede tenåringsgutter der, som så stygt på Pia, Axel og meg, husker jeg.

    Axel lagde et forbasket leven.

    Og de mørkhudede guttene, de så farlige ut, og de kikka på Axel og meg da, mens de prata seg imellom da.

    Jeg lurte på om de kom til å angripe.

    Og prøvde å forklare for Axel at vi var i Oslo nå, og ikke på Sand.

    Så vi kunne ikke være så bråkete.

    Jeg prøvde å få kontakt med Axel gjentatte ganger.

    Jeg så rett på han, mens jeg stod like ved han, og ba han være stille da.

    Axel bare ignorerte meg, og lo en latter, rett i trynet mitt, som jeg syntes at var motbydelig da.

    Så etter at han hadde ledd sånn, en 3-4 ganger, så bare svartnet det for meg.

    Jeg bare angrep Axel, og spente til, og traff han midt mellom beina, i balla da.

    (For de mørkhudede gutta, som tiska om oss, de gjorde meg nervøs da.

    Jeg var nervøs for at de hadde kniv, eller noe.

    Men jeg mente ikke å treffe Axel i balla.

    Han gikk på karate, så jeg var litt redd for han og, selv om han bare var 12-13 år da.

    Og jeg tenkte vel også sånn, at nå har Axel nettopp fått det det blikk-pengeskrinet mitt, med masse gamle mynter, og noen kanskje verdifulle fotografier, av vår tippoldefar, som egentlig var en gave til meg, fra bestemor Ingeborg, (enten når jeg ble myndig eller ble student vel).

    Så det bare svartnet for meg, da Axel bare lo av meg, (akkurat som om at han bare hadde lurt meg liksom, når han fikk de tingene av meg, på Sand, og nå bare skulle være en drittsekk liksom, når vi var tilbake i Oslo), og nekta å være forsiktig, på plattformen, på Jernbanetorget der da).

    Axel bare sank sammen på plattformen, og Pia prøvde å trøste/hjelpe han da.

    Vi kom oss på t-banen.

    Og Pia spurte hvorfor jeg hadde gjort det.

    Hu så kanskje ikke de truende, mørkhudede guttene, på plattformen der.

    Men jeg orka ikke å forklare, på t-banen, foran masse andre mennesker da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jeg tenker nå.

    Det er at Axel, han har vel pult bortimot halvparten av alle damene, i Oslo, (for å overdrive litt), vel.

    Men han har ikke noen unger, (som jeg vet om, ihvertfall).

    Kanskje han fikk knust ballene, av det sparket mitt, på Jernbanetorget T-bane-stasjon der, og ikke kan ha unger?

    Hva vet jeg.

    Det var ikke meninga å treffe Axel akkurat der.

    Jeg prøvde bare å få han til å holde kjeft.

    (På grunn av de gutta som jeg oppfattet som truende da).

    Jeg prøvde å få han til å våkne opp liksom.

    Samtidig som at jeg nok var litt irritert på han, fra før, på grunn av måten, som han hadde tigget/ranet til seg de gamle myntene mine da, på Sand, og hadde fått bestemor Ågot, til å begynne å grine da.

    (For hva kunne jeg si liksom da.

    Skulle jeg bare nekte han å få de gamle myntene da?).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må man spørre Axel om, isåfall, hvordan det gikk.

    For det har jeg aldri fått spurt han om.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Københavns Universitet







    Gmail – Mulig prosjekt-oppgave/Fwd: Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis/Fwd: Gjedde-slægten







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Mulig prosjekt-oppgave/Fwd: Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis/Fwd: Gjedde-slægten




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Aug 4, 2011 at 1:03 PM





    To:

    ku@ku.dk



    Hei,

    min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sin grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (dommer i Egypt og Haag), ble nominert, til Nobels Fredspris, i 1931, av en professor, ved Københavns Universitet.

    Jeg klarer ikke å spore Gjedde-slekten, videre tilbake, enn til Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, sin morfar, Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis Slott, på Mors, og far til Maren Gjedde, mor til Didrik Galtrup Gjedde Nyholm og min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, Chef for Generalkommandoen.

    Jeg bor som flyktning, i England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og får ikke hjelp av politiet, i den forbindelse, enda jeg kun har jobbet som butikksjef og studert data, og ikke vært kriminell, eller noe.

    Så jeg har ikke mulighet å dra til Danmark, og gjøre research om min slekt.
    Har dere noen prosjekt-fag, i historie, eller noe lignende, hvor man gjøre research om slekter?
    Er dette samme Gjedde-slekt som Admiral Ove Gjedde, fra Skåne?

    På forhånd takk for eventuell hjelp med dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: # Landsarkivet for Nørrejylland <mailbox@lav.sa.dk>

    Date: 2011/8/4
    Subject: SV: Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis/Fwd: Gjedde-slægten
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    2011-018144

    Kære Erik Ribsskog

    Desværre kan vi ikke hjælpe dig med din slægtsforskning, da der er

    tale om en omfattende undersøgelse, som vi ikke kan påtage os.

    I stedet for vil jeg henvise til de digitaliserede kirkebøger og

    folketællinger på http://www.sa.dk/ao/.

    Her må du selv prøve at finde oplysningerne om din slægt.

    Endvidere vil jeg henvise til en større samling slægtsbøger, der

    befinder sig på Frederiksberg Bibliotek se på http://www.fkb.dk/voksne/slgtsforskning/frederiksberg_biblioteks_genealogiske_samling

    　

    Venlig hilsen

    Erik Laursen

    arkivar

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. juli 2011 14:28
    Til: # Landsarkivet for

    Nørrejylland
    Emne: Anders Christensen Gjedde, eier av Højriis/Fwd:

    Gjedde-slægten

    Hei,

    jeg leter etter min tipptippoldefar, Anders Christensen Gjedde, tidligere

    eier av Højriis, far til Didrik Galtrup Gjedde og Maren Gjedde, sin slekt.

    Det stod i en årbok for Thy og Mors, (på Thisted Museums websider), at

    han var fra Handest ved Hobro.

    Men biblioteket der finner ikke noe om dette.

    Har dere noen informasjon om dette?

    Er dette den slekten som er etter Ove Gjedde, admiral fra Skåne,

    mm.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Marie Fredborg Jungersen <mafju@mariagerfjord.dk>

    Date:

    2011/7/22
    Subject: Gjedde-slægten
    To: eribsskog@gmail.com

    Hej

    igen.

    Jeg har nu fået svar fra Hobro

    Lokalhistoriske Arkiv, og de har ingen oplysninger om Gjedde-slægten. Derfor må

    jeg henvise dig til Landsarkivet for Nørrejylland, som ligger i Viborg. Her er

    der en hjemmeside om det: http://www.sa.dk/content/dk/om_statens_arkiver/organisation/landsarkiverne/landsarkivet_for_norrejylland

    Så håber jeg, at du kan finde, hvad

    du leder efter. God jagt.

    Med venlig hilsen Marie Fredborg

    Jungersen, Hobro Bibliotek

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 16. juli 2011 13:15
    Til: Hobro Bibliotek (Officiel)
    Emne:

    Spørsmål om Anders Christensen Gjedde, født i Handest ved Hobro 13. februar

    1774, bondesøn.

    Hei,
    min mormor, Ingeborg Ribsskog, var oldebarn, av

    Maren Gjedde, datter av Anders Christensen Gjedde, som kjøpte blant annet

    Højriis slott, på Mors:

    http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20%C3%85rbog/%C3%85rgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Ager%C3%B8%20g%C3%A5rdhistorie.pdf

    Min

    mormor sa at Maren Gjedde, var etter gammel dansk uradel.

    Men i linken

    ovenfor, så står det at Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.

    Kan

    dere, i bibloteket i Hobro, (hans hjemsted), gi noe mer informasjon, om denne

    Gjedde.

    Var det den samme Gjedde-slekt, som adelsmannen og admiralen Ove

    Gjedde, fra Skåne?

    På forhånd takk for eventuelt

    svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Det her er min avdøde danske grandonkel, Anker Heegaard, (bestemor Ingeborgs bror). Konen Unse har jeg møtt i Nevlunghavn, i 2002, og også ringt nylig

    grandonkel i danmark

    http://books.google.com/books?id=KI43AAAAMAAJ&q=%22H.+Anker+Heegaard%22&dq=%22H.+Anker+Heegaard%22&hl=no&ei=O1gjTo6ICIWw8gOar_GvAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCkQ6AEwAA

    PS.

    Det var han her, som ordnet med arveoppgjøret, etter Holger baron Adeler, og sin tante vel, (Karen Nyholm, (min oldemor), som står nevnt der, sin lillesøster), Magna Adeler f. Nyholm.

    (Som jeg har publisert om på bloggen).

    Bestemor Ingeborg, kalte sine brødre, for Anker og Louis.

    Men Anker het visst egentlig _Erik_ Anker Heegaard, (som man kan se at han pleide å forkorte, til E. Anker Heegaard).

    Så det er mulig at det er (Erik) Anker, som jeg er oppkalt etter.

    Det vet jeg ikke sikkert.

    Det har aldri noen fortalt noe om til meg, hvem jeg er oppkalt etter, forresten.

    (Hvis noen).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det her er altså mine danske oldeforeldre, (bestemor Ingeborg sine foreldre).

    H. Anker Heegaard, (min oldefar), eide jo jernstøperiet i Fredriksværk, (og hans far ga byen havnen), og var barnebarn av den kjente fabrikkeier Anker Heegaard, fra København, (som har fått en gate oppkalt etter seg der, i sentrum av København).

    Og moren var jo hun Caroline Hagerup, fra en av de forrige bloggpostene, (og Hagerup er jo en slekt fra Trondheim, etter Falkener, (fant jeg ut tidligere idag), som hadde flyttet til Danmark).

    Karen Nyholm, (min danske oldemor), hun var datter av Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, (sønn av Hofjægermester L. C. Nyholm og Maren Gjedde, (som var vokst opp på slottet Højriis, på Mors, i Jylland)).

    Og moren var Mary Eva Carla Fog, som var generaldatter, og som var etter Odin og Løvenbalk, osv.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    danske oldeforeldre

    (Samme link som ovenfor).

    PS 4.

    Det her er min danske oldemor, Karen Nyholm, (fra PS-et ovenfor), sine foreldre, Anders Gjedde Nyholm, (Chef for Generalkommandoen, i Danmark), og Mary Eva Carla Fog, (som var etter Løvenbalk og Odin, osv.), som amerikanerne skriver om, på nettet, for de har visst funnet en av uniformene, til Anders Gjedde Nyholm, som visstnok har dukket opp, i USA, (som det står mer om i det forumet, som linken nedfor er til):

    karen nyholm sine foreldre

    http://forum.axishistory.com/viewtopic.php?f=52&t=112310&start=30

  • Nå fant jeg den boka, som nevnte Maren Gjedde, på tysk. Hu hadde visst noe problemer med familien, osv.

    bok på tysk maren gjedde

    http://books.google.com/books?pg=PA45&dq=maren%20gjedde&ei=p_YhToX-O8qk8QOLkOCgAw&ct=result&id=XJIAAAAAcAAJ&hl=no&output=text

    PS.

    Jeg får ikke hun Maren Gjedde, i boken ovenfor, til å passe særlig bra, med min bestemor, Ingeborg Ribsskog, sin oldemor, Maren Gjedde.

    Så kanskje det er to forskjellige Maren Gjedde, som det er snakk om her.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså for å være mer konkret.

    Maren Gjedde var jo hustruen til L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og de døde vel begge gamle, etter å ha fått 12-13 barn vel.

    (Blant annet min tippoldefar, Chef for Generalkommandoen, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og hans eldste bror, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, (jeg arvet fotografiene etter Anders Gjedde Nyholm og memoarene, etter Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, på slutten av 80-tallet, (jeg fikk de i myndighetsgave, eller noe sånt kanskje, de lå plutselig i huset til min andre bestemor, nemlig min farmor, bestemor Ågot.).

    Før min mormor plutselig ville ha dette tilbake, (ifølge min far), før jeg hadde engang hadde fått sett gjennom det ordentlig.

    For skriften til han Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var så sirlig, så jeg klarte ikke å lese den gammeldagse håndskriften, som også var på dansk.

    Og jeg hadde aldri roen der heller, jeg var i slutten av tenårene, og dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo, så jeg var ikke hos Ågot så mye, for søstera mi Pia, var ‘mannevond’ mot meg, vil jeg si, og Ågot tålte det dårlig, hvis jeg var på besøk, og ringte kontakttelefonen i Drammen, på lørdagskvelden, etter at hu hadde lagt seg, hvis jeg kjeda meg.

    Noe som var lett der, siden det ikke var noen utesteder, (unntatt Smia, men der var det bare gamlinger, sa onkel Håkon.

    Og det var vel bare en TV-kanal der.

    Hvis hu ikke fikk svensk TV etterhvert og, det er mulig.

    Så jeg var oftest inne i Oslo, i helgene, når jeg studerte.

    Jeg ville også klare meg selv, uten å behøve å dra ‘hjem’ til bestemor Ågot, hver helg.

    Så jeg dro kanskje på besøk til henne, (det ble nesten som mitt barndomshjem da), en helg annenhver måned, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da var det ofte andre ting man måtte gjøre, som å være sosial, osv.

    Så jeg kunne ikke sitte og studere de memoarene så nøye.

    Og jeg hadde aldri forestilt meg det, at noen noengang ville ta de fra meg, og at de ikke lå trygt der, hos bestemor Ågot.

    Så det var nesten som et sjokk for meg, når bestemor Ingeborg ville ha de tilbake.

    Noe min far fortalte meg.

    Og neste gang jeg var på besøk hos bestemor Ågot, så lå vel ikke de papirene og fotografiene der lengre.

    Så sånn var det).

    Så når det står det, at mannen døde et år etter ekteskapet, så er det jo bare tull.

    Og hun var heller ikke en fattig prestedatter.

    Maren Gjedde, var datter av Anders Christensen Gjedde, som hadde slottet/herregården Højriis, og også annen herregård, på Mors, som vel het Glostrup.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Dette er min danske oldemors far, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble noe tilsvarende Forsvarssjef, nemlig Chef for Generalkommandoen, i Danmark

    dansk tippoldefar

    http://books.google.com/books?id=JIYSAAAAIAAJ&q=%22mary+eva+carla+n%22&dq=%22mary+eva+carla+n%22&hl=no&ei=Nc4gTqKsG8eo8APlrYy-Aw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&sqi=2&ved=0CCkQ6AEwAA

    PS.

    Her kan man se det, at min danske oldemor, Karen Margrethe Heegaard f. Nyholm, sin far, Anders Gjedde Nyholm, også er nevnt i Sveriges statskalender:

    også nevnt i sveriges statskalender

    http://books.google.com/books?id=eoM5AQAAIAAJ&q=%22anders+gjedde%22&dq=%22anders+gjedde%22&hl=no&ei=XdEgTuKHC4ak8QOlnpTHAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&sqi=2&ved=0CD0Q6AEwBQ

  • Jeg fulgte det danske søket, om bestemor Ingeborg, og fant en Ingeborg Heegaard, som har vært omtalt i en amerikansk roman. Bestemor Ingeborg? Hm

    mormor hm

    PS.

    Nei, det var visst om en Ingeborg Heegaard, som utvandret til USA.

    Jeg tror det må være min mormors tante, (som hun kanskje var oppkalt etter).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mors grandtante hm

    http://books.google.com/books?id=SpgYAAAAIAAJ&q=ingeborg+heegaard&dq=ingeborg+heegaard&hl=no&ei=ErMgTsK3Joqn8QPk1ummAw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CC8Q6AEwAQ

    PS 3.

    Hun Ingeborg Heegaard, omtalt der, hun var visst min oldefar, (Hans Heegaard), sin storesøster.

    Hun Karen Marie Nyholm der, (som egentlig vel het Karen _Margrethe_ vel, som min mor, hun var jo min mors mormor, og min mor må vel ha vært oppkalt etter henne), hun døde ung, og det var hun som var etter Løvenbalk og Odin, osv, (min danske oldemor var altså hun, datter av chef for generalkommandoen Anders Gjedde Nyholm, og Mary Eva Carla Fog, som var etter Løvenbalk og Odin og Plantagenet, osv. da).

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    oldefars storesøster

    http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00336.html

    PS 5.

    Det var kanskje litt rart, at hu Ingeborg Heegaard dro til USA.

    Broren, (min oldefar), Hans Heegaard, eide jo jernstøperiet i Fredriksværk, før krigen.

    Og det var vel en av Danmarks største bedrifter.

    De var vel barnebarn av den kjente danske industriherren Anker Heegaard.

    Hm.

    PS 6.

    Her er mer om Anker Heegaard:

    mer om anker heegaard

    http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard

    PS 7.

    Hvis han amerikanske forfatteren, Wallace Stegner, var sønn av Ingeborg Heegaard, så ble vel han min mormors fetter da.

    Men det er mulig at det var i en annen sammenheng.

    Vi får se om det er mulig å finne ut.

    Vi får se.

  • Mer om min danske slekt

    dansk slekt

    http://www.nielsen-termansen.com/getperson.php?personID=I6847&tree=tree1

    PS.

    Dette er min oldemor i Danmark sin slekt.

    Hu het Karen Margrethe Nyholm, og står nevnt nest nederst der.

    (Min mor Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, var oppkalt etter henne).

    Hennes søster het Magna Dorothea Nyholm, og ble gift med Holger baron Adeler, og ble kalt baronesse da.

    Faren var Anders Gjedde Nyholm, som var sjef for generalkommandoen i Danmark, på 1920-tallet vel, (han hadde vel blitt kalt forsvarssjef i dag).

    Hans kone var Mary Eva Carl Fog da, som var etter Foss og Løvenbalk, osv).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, fra Magna og Holger Adeler sitt testamente, at min mor, Karen Ribsskog, og mormor, Ingeborg Ribsskog, arvet hun Magna Dorothea Nyholm, som står nevnt ovenfor der:

    min mor arvet baronesse adeler

    https://johncons-blogg.net/2011/02/na-var-postmann-her-med-testamentet-til.html

  • Her kan man se hvordan jeg er i slekt med Erling Fin Poulsen, som arvet, eller ‘arvet’, en ekekiste, etter baronesse Magna Adeler f. Nyholm aka. Meme

    erling fin poulsen geni

    PS.

    NN Foss, (nederst til høyre, på slektstreet ovenfor der), gikk visst i klassen til den danske kronprinsen.

    Mener jeg at Erling Fin Poulsen sa, da jeg ringte han om Holger og Magna Adeler sitt testamente, her om dagen.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    084