johncons

Stikkord: Andre Willassen

  • Jeg tenkte, at jeg kunne skrive mer, om hvorfor det var kun Magne Winnem, Glenn Hesler, Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og meg, som dro på ferie, til Gøteborg, sommeren 1991

    rart kompisgjeng

    http://www.dagbladet.no/2015/10/02/sport/langrenn/eldar_ronning/40829711/

    PS.

    Andre Willassen, fra dataklassen, til Magne Winnem og meg.

    Han spurte jeg ikke, om ville være med, til Gøteborg.

    Og det kan ha vært, fordi at Andre hadde så dårlig ånde, (jeg satt på pulten ved siden av han, hele skoleåret 1988/89).

    Noe sånt.

    Willassen var også kjedelig på den her tida, (må man vel si).

    Han jobba, på CC Matsenter, (i Drammen), hvor mora hans også jobba, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min fetter Ove, (fra Follo), spurte jeg heller ikke, om skulle være med, til Gøteborg.

    Og det var fordi, at han var så ovenpå, (syntes jeg), sommeren før.

    Jeg dro til huset til Ågot, (på Sand), etter at jeg var ferdig, med eksamenene, på NHI.

    Og da hadde jeg vel lyst til, å liksom slappe av litt, da.

    (For de eksamenene, kunne være ganske slitsomme, vel).

    Men hos Ågot så var også min fetter Ove, da.

    Og han var rimelig ovenpå, og nesten sjefete, må jeg si.

    Han sa noe sånt som, at: ‘Du skal få lov til å kjøpe en sånn opptakskassett til meg, når du skal inn til Oslo’.

    (Jeg husker ikke nøyaktig, hvorfor jeg plutselig dro en tur inn, til Oslo, (og studenthybelen min, på Abildsø).

    Men det var kanskje, for å få litt fred, fra Ove, da.

    Noe sånt).

    Og jeg prøvde også, å kutte ut min fars slekt, (etter at min far hadde drevet med omsorgssikt, mot meg, på 80-tallet, må jeg si), så derfor, så spurte jeg ikke Ove, om han ville bli med, til Gøteborg, da.

    Selv om en sånn Sverige-tur, egentlig var hans ide, fra den sommeren, (sommeren 1990), som han var så ovenpå, (må man vel si), da.

    Og Ove ville det, at han og jeg, skulle dra med vår fetter Tommy, på noen sånne bilturer, til Sverige.

    (For våre fedre, hadde dratt på sånne turer, på 60-tallet da, (sa Ove).

    Noe sånt).

    Men etter den omsorgssvikten, fra faren min, på 80-tallet.

    Så syntes jeg, at det at Ove, Tommy og jeg, skulle være som tre brødre, liksom.

    Det ble litt feil, (etter all omsorgssvikten, osv.).

    Det å ha Ove som fetter, var mer enn nok, etter alt tullet, (til min far), på 80-tallet, tenkte nok jeg.

    Så siden at det var mye tull, med min far, så var det greit, å roe det ned litt, når det gjaldt min fars slekt og da, tenkte nok jeg.

    Så derfor, så tenkte jeg det, at hvis jeg dro, på en sånn Gøteborg-tur, uten Ove og Tommy.

    Så skjønte de kanskje det, at jeg ikke trengte min fars slekt så mye, liksom.

    Og de skjønte kanskje det, at jeg ønsket, å frigjøre meg litt liksom, fra min fars slekt, (etter alt tullet, på 80-tallet), for å si det sånn.

    For det med sånne bilturer, hvor Ove, Tommy og meg, liksom skulle være, som fedrene våre.

    Det ble litt klamt/svett, etter den behandlingen, som jeg hadde vært utsatt for, av min far, på 80-tallet da, (må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg ikke spurte, min halvbror Axel, om han ville være med, til Gøteborg.

    Det var fordi, at Axel, var født, høsten 1978.

    Så han var bare tolv år gammel, (blir det vel), sommeren 1991.

    (Noe sånt).

    Og alle oss andre, (som var med på denne turen), var over atten år gamle, da.

    Så det passa ikke, å ta med lille Axel, på den turen, (tenkte nok jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tim Jonassen, fra dataklassen, på Gjerde.

    Han spurte jeg heller ikke, om ville være med, til Gøteborg, (sommeren 1991).

    Og det var det vel flere grunner til.

    Jeg visste vel egentlig aldri, hvor jeg hadde Tim, (tror jeg).

    Og Tim var litt spesiell, for han klipte seg så ofte, (sa Lier-damene, i klassen, (husker jeg), i et friminutt, eller noe, skoleåret 1988/89).

    Og jeg hadde vel ikke telefonnummeret, til Tim.

    Og jeg tenkte vel ikke på Tim, som noen kamerat egentlig, på den her tida, (tror jeg).

    Men så ble jeg etterhvert butikksjef, (i Rimi), høsten 1998, (husker jeg).

    Og da, så tok det ikke lang tid, før Tim inviterte meg, (og Magne Winnem osv.), på hyttetur, til Tims hytte, i Sverige, (husker jeg).

    Men da hadde ikke jeg lyst til, å være med, (husker jeg).

    Og det var vel fordi, at Tim og jeg, egentlig ikke var så gode kamerater, (tror jeg).

    For hvis vi hadde vært det, så hadde jeg vel, invitert Tim, til å bli med, på den ‘kamerat-turen’, til Gøteborg, sommeren 1991, (for å si det sånn).

    Så Tim var kanskje litt sånn ‘medgangs-supporter’, som bare ville ha å gjøre, med folk som var butikksjefer, (og andre liksom suksessfulle folk), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg spurte heller ikke David Hjort, om han ville være med, på denne Gøteborg-turen, (husker jeg).

    Og det var fordi, at jeg ikke visste hvem David Hjort var, (på den her tida).

    For David Hjort, ble jeg ikke kjent med, før cirka seks år seinere, (var det vel), da han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg også jobba), høsten 1997, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og grunnen til, at jeg ikke inviterte min Larvik-kamerat Frode Kølner, til å bli med, på den her Gøteborg-turen.

    Det må ha vært, fordi at Frode Kølner, oppførte seg så dårlig, (syntes jeg), da jeg hadde invitert han, til å bli med, på min atten års-bursdag-fest, sommeren 1988, (på Bergeråsen).

    For Frode Kølner, han ble også ganske så sjefete, (som min fetter Ove var, et par år seinere, på Sand), må man vel si.

    For Frode Kølner, han ville absolutt, bli tildelt vannsenga mi, som soveplass, da.

    (Det var liksom det viktigste, for Kølner, virka det som, for meg.

    At han og hans Larvik-kamerat, (som jeg ikke husker, hva heter nå), fikk lov til å sove sammen, i min vannseng, (må man vel si at det var), da.

    Så Kølner er kanskje litt som Rimi-Hagen, (tenker jeg nå), på den måten, at han er bifil.

    Hvem vet).

    Og når Kølner ikke fikk ligge i vannsenga mi.

    Og etter at Øystein Andersen hadde kalt Kølner sin Jägermeister-flaske, for: ‘Hostesaft’.

    Så tok Kølner opp Jägermeister-flaska si, fra fryseren til Haldis, (som stod, på mitt gamle soverom), og så dro han, tilbake igjen, til Larvik, (med sin kamerat), etter bare noen få minutter da, (må man vel si).

    Så jeg syntes nok det, at Kølner var rimelig uhøflig, sånn som han oppførte seg, i bursdagen min, sommeren 1988.

    Så å invitere Kølner, på noe annet, etter det.

    Det var nok ikke så veldig aktuelt, tror jeg.

    (Kølner ville heller ikke kjøre innom butikken på Sand, sånn at jeg fikk kjøpt meg noe øl, etter at jeg hadde venta på Kølner og kameraten, (sammen med min søster Pia), borte hos min farmor Ågot, husker jeg.

    Og å ferie atten års-dag, uten øl.

    (For det var også mange fler, som var invitert).

    Det ble jo veldig mislykka da, for å si det sånn.

    Så Kølner ødela hele bursdagen min og også ryktet mitt, (siden at festen ble så mislykka), sommeren 1988, (må man vel si).

    Ved at han var så sjefete, og pysete og også overlegen, (og at han hadde dårlig dømmekraft da, av en eller annen grunn), må man vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Roger Berg, (fra Fjell, i Drammen), han hadde jeg tilfeldigvis blitt kjent med, (da han ‘plutselig’, begynte å prate, til meg), på et tivoli, (på Strømsø, i Drammen), da jeg skøyt med luftgevær der, etter en kjøretime, en gang, skoleåret 1987/88, (mens jeg gikk, det andre året, på handel og kontor, på Sande videregående), var det vel.

    Og han Roger Berg, var også, på den atten års-festen min, (husker jeg).

    (Han hadde til og med dratt med seg, en hel bil, med Fjell/Drammens-folk, husker jeg).

    Men jeg måtte jo bare be dem dra igjen.

    For jeg hadde jo ikke fått kjøpt noe øl, (på grunn av Kølner, må jeg si).

    Og jeg var også lei meg, (må jeg si), siden at min Larvik-kamerat Kølner, (som jo var hedersgjesten, må man vel si, etter meg selv ihvertfall, som jo var bursdagbarnet, liksom), bare hadde dratt, fra festen min, (og Bergeråsen), sånn helt ‘plutselig’ og uventet, liksom.

    Så det var jo ikke noe party-stemning der heller, (det hadde Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan og dem, klagd på, i mellomtida, og de må vel ha vært invitert, av søstera mi Pia, som jeg ba invitere noen folk, for jeg håpet da på, at hu kom til å invitere, noen pene damer, fra klassen sin, eller noe sånt, (og så dukka de ‘lassisene’ opp, liksom)).

    Så det var jo så dumt, så jeg måtte jo bare si, (til Roger Berg), at festen var avlyst, sånn at de drammenserne, dro tilbake til Drammen igjen, bare noen sekunder, (eller noe i den duren), etter at de hadde dukka opp, (utafor leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), da.

    Noe som var rimelig flaut, må jeg si.

    Så det var jo ikke bare på Berger, at ryktet mitt, ble ødelagt, (på grunn av Kølner, (og denne mislykkede festen)).

    Det var også i Drammen da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde også vært, på en fest, hos Roger Berg, (på Fjell), våren/sommeren 1990.

    (Etter at jeg tilfeldigvis, møtte Berg, i Drammen sentrum.

    Like etter, at jeg var ferdig, med eksamenene mine, på NHI.

    Dette var den samme uka, (eller om det var uka før), som min fetter Ove, var så ovenpå/sjefete da, som jeg har skrevet om, i PS 2, ovenfor.

    Og på den festen, til ned Roger Berg, (på Fjell).

    Så kasta han, en ‘the Kids’-kassett, ned på asfalten vel, fra terrassen sin, i åttende etasje, (eller noe i den duren), i en blokk, på Fjell.

    Og dette var jo som noe dumt, som jeg ikke forstod meningen med, (må jeg innrømme).

    Og det var ikke sånn, at det bare var disse to mislykkede festene, som gjorde, at jeg ikke inviterte, han Roger Berg, med på den Gøteborg-turen.

    Men han Roger Berg, var liksom veldig ‘arbeiderklasse’, (husker jeg, at jeg syntes).

    Han jobba som maler, (var det vel).

    Og han var også en veldig kraftig fyr, (ihvertfall i forhold til meg selv, på den tida), som jeg egentlig ikke kjente, så utrolig bra, (og som jeg nesten var litt redd for), da.

    (Noe sånt).

    Så jeg syntes nok kanskje det, at det var nok, å henge sammen med Roger Berg, de gangene, som jeg tilfeldigvis møtte han, (i Drammen sentrum), da.

    (Noe sånt).

    Og ikke huska jeg vel etternavnet, til han Roger Berg, på den her tida, (tror jeg).

    (Jeg tenkte vel bare på han, som han Roger, (med alle kvisene, var det vel som Camilla Skriung, fra Svelvik, en gang sa, studieåret 1989/89, vel), fra Fjell.

    Men jeg fant seinere ut, hva han Roger fra Fjell het, til etternavn, etter at jeg etterlyste han, på Facebook, (var det vel).

    Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    (Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).

    Og jeg hadde vel ikke telefonnummeret hans heller, (tror jeg).

    Så å invitere med, han Roger fra Fjell, på en sånn Gøteborg-tur, (sommeren 1991), det hadde nok blitt rimelig vanskelig, (for å si det sånn)).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    willassen 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    willassen 2

  • Jeg oppdaterte om mine fritidsaktiviteter, det andre året som jeg gikk, på NHI

    nhi fritids

    https://www.linkedin.com/pub/erik-ribsskog/6/86a/455

    PS.

    Det mest spesielle, det var vel det, at Magne Winnem dro meg med på Unge Høyre-kurs, sommeren 1991.

    Det var ikke sånn, at jeg kjente Magne Winnem så bra, egentlig.

    Vi ble kjent, høsten 1988, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes videregående.

    Men Magne Winnem dro meg med på Danmarksturer osv., og vi dro også på en god del russefester sammen.

    (Magne Winnem hadde en blå Volvo ‘bybil’, som han eide, sammen med faren og brødrene sine.

    Og den bilen kunne nesten passere som russebil, da.

    Siden den var blå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Grunnen til at Magne Winnem ville dra meg med, på Unge Høyre-kurs.

    Det kan ha vært fordi at han hadde dårlig selvtillit, (eller noe lignende).

    Han dro meg også med på et generalforsamlingsmøte, i et aksjefond, som han var med i, dette studieåret.

    For da skulle Magne Winnem liksom komme med noe kritikk, av styret, i aksjefondet, da.

    Men det ‘stokket seg’, for Magne Winnem, og han satt bare taus, hele møtet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En grunn, til at jeg ikke ville være med, på så mye ‘Unge Høyre-greier’.

    Det var kanskje det, at Magne Winnem, han gikk liksom så fort fram alltid, (for å si det sånn).

    Jeg husker at en gang, som Magne Winnem, Andre Wlilassen, og meg.

    Gikk rundt, ved Youngstorget, (på vei til noe kino eller biljard, eller noe sånt, vel).

    (Dette var vel året etter at vi hadde vært russ 89 sammen, på datalinja, på Gjerdes videregående.

    Noe sånt).

    Og da, så prøvde jeg, å få med Magne Winnem og Andre Willassen, til å bli med på interrail, (sommeren 1990, eller noe sånt, vel).

    Men de andre var ikke så interessert, da.

    Men jeg prøvde å forklare det, (og vitset litt vel), at det nok ville funka bra.

    (Med oss tre, på interrail).

    For Andre Willassen, han var liksom litt treig, da.

    (Han så heller på TV, enn å dra på russefester.

    Husket jeg, fra russetida).

    Mens Magne Winnem, han gikk alltid litt fort fram liksom, og fant på nye ting, (hele tida), da.

    (Husker jeg fra russe-året, da han dro med meg på Danmarkstur, noen få dager etter at jeg prøvde å hjelpe han, da han ble mobba, i klasserommet, av Ole Skistad.

    Og hans kamerat Raymond, (fra Drammen og russetida), han nevnte vel også noe lignende, vel.

    Nemlig at Magne Winnem alltid fant på masse rare ting, (hele tida), da).

    Og jeg sa også det, at jeg selv, liksom var et sted i mellom, de to andre, da.

    (Jeg var ikke treig; (som Andre Willassen).

    Og jeg var ikke sånn som Winnem, at jeg liksom alltid måtte finne på masse rare, nye ting, (hele tida).

    Jeg var et sted imellom, (disse to Røyken-kara), liksom.

    Noe sånt.

    Så det var det, som praten gikk i, når vi tre Gjerde-datarussene.

    Møttes i Oslo, våren 1990, (kan det vel ha vært).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du veit du er fra Svelvik….’

    Ronny EngebretsenDu veit du er fra Svelvik….

    Når du begynner å plystre så fort bussen kjører forbi Shell når man kommer fra jobb fra Drammen..hmmmm…Rekker jo for øvrig en 2-3 øl på den strekninga…mulig derfor? 

    Liker ·  ·  · for 6 timer siden · 

    • 2 personer liker dette.

    • Vise 2 kommentarer til

    • Erik Ribsskog Faren min, (Arne Mogan Olsen), pleide også å rekke en par-tre øl, på den strekningen.

      Problemet var at han kjørte bil og satt ikke på med bussen.
      Vis mer

      for ca. en time siden · Redigert · Liker

    • Ronny Engebretsen Bevares!! Kjekt med bussmuligheter synes jeg  musikk på øret,øl i høyra,snusen under leppa og relativ trygg transport 

      for ca. en time siden via mobil · Liker · 1

    • Erik Ribsskog Ja, jeg brukte mange unødvendige penger, på å ha bil, da jeg bodde, på St. Hanshaugen, i Oslo.

      For i Oslo så går det jo t-baner hvert kvarter, osv.
      Vis mer

      for 56 minutter siden · Redigert · Liker

    • Erik Ribsskog Ser at du er Facebook-venn med Andre Willassen, fra Røyken, forresten.

      Jeg gikk i samme klasse som han, da jeg var Russ 89, i Drammen, på Gjerdes Videregående.

      Jeg kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Vestfold og Buskerud, siden jeg hadde så bra karakterer.

      Og fikk et gratis busskort, mellom Drammen og Bergeråsen, (noe søstera mi og hennes venninne Cecilie Hyde nok misunte meg, siden de vanka så mye, på cafeer, i Drammen).

      Men da jeg ble butikksjef i 1998, så anbefalte vår klassekamerat Magne Winnem meg å kontakte Andre Willassen, når det gjaldt råd, om bilkjøp.

      Men han bare mobba meg, siden jeg ikke hadde noen i slekta, som jeg kunne spørre, om sånt.

      Så det var ikke mye råd/hjelp å få der i gården.

      Men en tredje klassekamerat, (Tim Jonassen fra Hyggen), og meg, vi hadde mobba Andre Willassen.

      For han hadde så dårlig ånde, at vi spleisa på tannbørste og tannpasta, til han, (som jeg la i sekken til Willassen, for jeg måtte sitte ved siden av han), som vi kjøpte på den bensinstasjonen, som Sten Rune Nilsen, (fra klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), jobba på, på Bragernes, (ikke så langt fra tinghuset der vel).

      Bare noe jeg tenkte på.

      Jeg skulle en gang drikke øl på bussen, under russetida.

      For jeg prøvde å ta kassa, på et døgn, for å få ølkork, i russelua.

      Men det ble for dumt, å drikke seks øl, på bussen, når jeg var fyllesyk, syntes jeg.

      Så det ble ikke noe av.

      Russelua mi fikk jeg ikke brukt i russetida heller.

      For den lå hjemme i Leirfaret, og jeg bodde mest hos Cecilie Hyde, (og ei Astrid i klassen fra Nardo og Åssida, og Magne Winnem, og min fars stesønn Jan Snoghøj, og vi hadde jo våkenetter, rundt 17. mai).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      https://www.facebook.com/groups/375271652593541/
  • De har var det jeg prøvde å liksom kopiere, når Andre Willassen, (fra Gjerdes VGS.), og meg selv, (og vel også Magne Winnem), drakk, hjemme hos Magne Winnem, i hans Rimi-leilighet, (over Rimi Lambertseter), på begynnelsen av 90-tallet, en gang. Det var muligens Kjetil Holshagen, (fra Bergeråsen), som liksom ‘hypet’ disse sketsjene, da

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Her er enda mer om dette:

  • Her kan man se det, at Magne Winnem, (fra Min Bok-bøkene), er en kuling, som bruker solbriller. Men Winnem bruker også samme typer skjorter, som Rimi hadde, på 90-tallet, med to knapper, for å holde slipset på plass. Jeg får leke motepoliti og arrestere Winnem her, tror jeg. Det tror jeg at min halvbror Axel ville ha gjort, hvis jeg ikke tar helt feil. Men men

    winnem kul

    https://www.facebook.com/magnew

    PS.

    Magne Winnem har forresten hatt samme type frisyre, hele tiden, som jeg har kjent han.

    (Og jeg ble kjent med han, da vi begge gikk på datalinja, russeåret på handel og kontor, i Drammen, skoleåret 1988/89).

    Så man kan kanskje si at Magne Winnem er en såkalt glatt type, da.

    (Siden han har tilbakegredd hår, osv).

    Andre Willassen, fra klassen til Winnem og meg, har forresten også samme type frisyre, (må man vel si).

    Det samme gjelder Søren Larsen, fra grunnkurs handel og kontor-klassen, på Sande videregående.

    (Han sa en gang, (på Sande videregående), at det fantes steder, hvor man kunne få råd, angående hvordan frisyre man burde ha, husker jeg.

    Så kanskje Søren Larsen, Andre Willassen og Magne Winnem, har fått råd om hvordan frisyre de burde ha, av de samme folkene.

    Hvem vet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 156: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef

    En gang, mellom august 2002 og desember 2003, (må det vel ha vært).

    Så fikk jeg plutselig en telefon, fra Gerd Jorun Vik, fra datalinja, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89, (altså nesten femten år tidligere), husker jeg.

    Gerd Jorun ringte fra USA, (tror jeg at det var).

    Hun spurte meg ihvertfall om jeg var interessert i å jobbe i USA, (i det firmaet hun jobbet for), husker jeg.

    Dette kom som en stor overraskelse for meg, (husker jeg), at Gerd Jorun Vik ringte meg, på denne måten.

    For vi hadde vel ikke gått spesielt godt sammen, på skolen.

    (Selv om hun satt, (alene), bak Andre Willassen, som satt ved siden av meg, i klasserommet.

    Og bak Gerd Jorun igjen, så var inngangsdøra, til klasserommet.

    Så vi satt nesten som en liten koloni, i klasserommet, Andre Willassen, Gerd Jorun Vik og meg.

    Til denne kolonien, så hadde også Monika Ødegård, fra Svelvik, hørt til.

    (Hun hadde nemlig sittet på plassen ved siden av Gerd Jorun Vik).

    Men hun flyttet en av de første ukene, over til motsatt side, av klasserommet.

    Like ved der Trine og Hege, (som var to jenter fra Kongsberg), satt.

    Og uten at jeg vet hvorfor Monika Ødegård forlot vår ‘koloni’.

    Men etter dette så var Gerd Jorun Vik litt sur, hadde jeg inntrykk av.

    Og Monika Ødegård, hu hadde måttet melde flytting, til sin tante, i Drammen, for å få gå på Gjerdes videregående.

    Mens jeg selv kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, da.

    (Og fikk busskort, som var gyldig, helt fra Bergeråsen til Drammen.

    En bussreise på tre-fire mil, som krysset fylkesgrensen, mellom Vestfold og Buskerud).

    Siden jeg hadde så gode karakterer, fra de to første årene, på Sande videregående, da.

    Noe vel muligens ikke Monika Ødegård hadde.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Selv om mora hennes var lærerinne, på Svelvik ungdomsskole.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Og jeg husker at jeg tenkte på Gerd Jorun Vik, som litt dum, (eller som litt ‘dust’, kan man vel si).

    Så at hu skulle ringe og tilby meg jobb i Amerika, det var omtrent det siste jeg hadde ventet, at skulle skje, i verden.

    Men det var fordi at hun husket Andre Willassen og meg, som to av de flinkeste i klassen, (som hu sa det, da jeg spurte henne, om hvorfor hu ringte akkurat meg).

    Men da ble jeg litt sur, (husker jeg), for jeg så vel på meg selv, som en mye flinkere elev, enn det Willassen var, liksom.

    Jeg hadde liksom alltid vært en av de beste i klassen, helt fra jeg gikk i første klasse, (på Østre Halsen skole), liksom.

    Så at Gerd Jorun Vik så på Andre Willassen som like flink som meg, det ble jeg litt fornærmet over, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig, på dette jobbtilbudet, i USA.

    For jeg kjedet meg litt i Norge, (for å si det sånn).

    Så jeg ringte Magne Winnem og Andre Willassen da, (fra dataklassen), for å høre hva de syntes, om dette jobbtilbudet, da.

    (For jeg studerte jo, på den her tiden.

    Så jeg var ikke bundet av noen heltidskontrakter, med lang oppsigelsestid, eller noe lignende).

    Men jeg fant vel ut det, at dette jobbtilbudet ikke virker så utrolig seriøst.

    (Etter å ha Googlet navnet på dette firmaet, som Gerd Jorun Vik jobbet for.

    Som var et firmanavn, på tre bokstaver, eller noe, vel).

    Men jeg husker ikke helt hva denne jobben gikk ut på.

    Men det virket litt fristende å jobbe i utlandet, (husker jeg).

    Og jeg følte meg litt treig, (må jeg innrømme), siden jeg ikke hadde jobba i utlandet selv, da Gerd Jorun Vik, (som Magne Winnem forresten pleide å kalle for ‘Gerdie’), plutselig ringte meg, om det her.

    Men jeg ringte bare Gerd Jorun Vik tilbake, og sa at jeg ikke var interessert, da.

    Siden jeg tok studiene mine ganske seriøst, da.

    For jeg hadde jo utsikter til en bra betalt jobb, i 500-600.000 kroner i året-klassen, etter tre år, på bachelor IT, ved HiO IU.

    (For jeg fulgte med i avisene, om hvordan etterspørselen var, etter datafolk, på jobbmarkedet.

    Og den etterspørselen ble spådd å være på topp, i 2005, da jeg etter planen skulle være ferdig, med IT-studiene mine, ved HiO IU, da).

    Så jeg falt ikke for fristelsen, til å jobbe for Gerd Jorun Vik, i Amerika, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På HiO IU, så var det sånn, at min studiekamerat Dag Anders Rougseth aka. Dagga, han holdt med Liverpool.

    Mens jeg holdt med Everton, da.

    Og da Dagga spurte meg, om jeg ble med på et veddemål.

    Nemlig at hvis Liverpool kom over Everton, på tabellen, så måtte jeg kjøpte en kasse øl, til han.

    Og hvis Everton kom over Liverpool, på tabellen, så måtte han kjøpe en kasse øl, til meg.

    Så syntes jeg nesten ikke, at jeg kunne si nei, til å bli med, på det, da.

    Så både våren 2003 og våren 2004, så måtte jeg kjøpte en kasse øl, til Dagga, da.

    Og våren 2005, da Everton kom høyest, (av de to lagene), på tabellen.

    Det studieåret, (2004/05), så var jeg jo University of Sunderland-student.

    Så da fikk jeg ikke noe ølkasse, selv om Everton endte over Liverpool, på tabellen, (i 2004/05-sesongen), da.

    Så det var litt urettferdig kanskje.

    Men det var jo artig at Everton endte over Liverpool på tabellen, likevel, må jeg nok si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ikke så lenge før jeg slutta, som butikksjef, i Rimi.

    (Må det vel ha vært).

    For å begynne å studere, ved ingeniørhøyskolen og jobbe som låseansvarlig, på først Rimi Bjørndal og så både Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Så flytta hu butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud, ut av naboleiligheten, i tredje etasje, i Rimi-bygget.

    Og istedet, så flytta det inn ei ung blondinne, fra Nord-Norge, som jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Ringen, (husker jeg).

    Og en gang, som jeg prata med henne, utafor leilighetene våre.

    (Mens jeg var på vei inn døra, eller noe sånt).

    Så spurte jeg henne, om hvordan han sjefen hennes, på Rimi Ringen, var å jobbe for, da.

    (Bare for å ha noe å prate om, vel.

    Han sjefen var forresten en ganske ung butikksjef, som jeg såvidt visste hvem var, fra Rimi sine butikksjef-seminarer, på Storefjell.

    Dette var en butikksjef som drev med elgjakt, mener jeg ihvertfall at jeg overhørte at butikksjef Kristian Kvehaugen, (fra Rimi Bjørndal), begynte å prata med han om, et år, på Storefjell.

    Noe sånt).

    ‘Han er en djevel’, svarte hu nordlending-dama da, (husker jeg).

    Noe som jeg stusset en del over, (husker jeg).

    Og som jeg kanskje fortalte videre, til Magne Winnem, eller noe sånt.

    (Det er mulig).

    Det var også sånn, at jeg hadde jo en ganske ny TV og jeg hadde også PC-en kobla til stereoanlegget.

    Så en gang, så fikk jeg hu nordlending-dama, på døra mi, i bare morgenkåpa.

    For hu fikk ikke sove, fordi at jeg bråkte sånn da, (mente hu).

    Så da skrudde jeg ned lyden, på TV-en, da.

    (For det var jo bare TV-en, liksom.

    Så jeg skjønte ikke det, at den bråkte så mye, da).

    Og etter det her, så ble vi enige om det, at hu skulle bare banke i veggen.

    Hvis jeg glemte meg igjen, og ikke hadde skrudd ned lyden på TV-en, om kvelden, da.

    (Mens jeg satt på irc, og chatta på #blablabla, og var op på #quiz-show osv., da).

    Og det hendte vel en fire-fem ganger kanskje, at hu nordlending-dama begynte å banke i veggen.

    (På grunn av TV-en min, da).

    Men da skrudde jeg med en gang ned lyden på TV-en min, da.

    For det var ikke meninga mi, å bråke, liksom.

    Jeg bare levde litt i min egen verden, på fritida.

    Siden jeg var så mye på irc osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.