http://www.facebook.com/tim.jonassen
PS.
Vår klassekamerat Andre Willassen, (som det har blitt sagt om, at ligner på Richard Gere), har visst fått seg en datter, med hu kona si, fra Thailand, (som han ikke var sikker på om han skulle betale, eller ikke, etter den første natta med):
Et års tid, (eller noe sånt), før jeg flytta, til St. Hanshaugen.
Så var Magne Winnem og jeg, og besøkte vår tidligere klassekamerat, (fra Gjerdes videregående), Andre Willassen, i Drammen.
Dette var nok Magne Winnem sitt forslag, for både han og Andre Willassen, er fra Røyken, da.
(Mens jeg selv er fra Berger, som er et par-tre mil, lengre i avstand, fra Drammen, enn det Røyken er, da.
Så jeg var litt sånn ‘bonde i byen’, det året jeg gikk, på Gjerdes videregående, i Drammen, da).
Og det var vel også Magne Winnem som kjørte.
(Fortsatt i den samme ‘pastellblå-aktige’ Volvo ‘by-bilen’ vel, (jeg husker ikke modell-navnet), som han hadde hatt, russeåret, på Gjerdes videregående, (cirka fem år før det her vel).
Men Magne Winnem hadde etterhvert kjøpt ut prosent-eierdelene, til sin far og sine brødre, i denne bilen, da.
Sånn at han etterhvert ble den eneste eieren, av denne lille Volvo-en, da).
For det her var en stund før jeg fikk lappen og bil, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått seg en leilighet, på Åskollen, (eller noe), cirka ved Glassverket, i Drammen, så man måtte faktisk kjøre litt langs Svelvikveien da, (eller ihvertfall ut mot Svelvik), for å komme ut dit hvor Andre Willassen bodde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han hadde fått tak i den nye CD-en, til Depeche Mode, husker jeg.
Og det var albumet ‘Songs of Faith and Devotion’.
Og da jeg hadde innflyttingsfest, på St. Hanshaugen, noen måneder etter at Magne Winnem og jeg, hadde vært på besøk, hos Andre Willassen, da.
Så hadde vel jeg også kjøpt den CD-en, (mener jeg å huske).
Ihvertfall så mener jeg å huske det, at Elin Winnem, sa det, at sangen ‘In your room’, som var på det albumet, var ‘fin’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem og jeg, vi prata også om å dra innom en Rimi-butikk.
Som lå nesten ved Rundtom der vel, i Drammen.
(Da vi kjørte tilbake, mot Drammen igjen, fra ved Glassverket der, da).
For å se på den butikken, da.
For Magne Winnem likte vel å studere Rimi-butikker, da.
Men jeg var vel ikke helt med, tror jeg.
Så jeg husker ikke helt om det ble noe av.
Det er mulig at den butikken hadde stengt alt.
For dette var vel en lørdag vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Andre Willassen, kunne forklare om, på innflyttingsfesten min, på St. Hanshaugen.
Det var vel det, at CC Matsenter hadde blitt til en ICA-butikk.
Og at CC Storkjøp hadde blitt til en Rimi-butikk, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så hvis jeg ikke tar helt feil, så var Andre Willassen assisterende butikksjef, på et ICA supermarked, da.
Som tidligere hadde vært ærverdige CC Matsenter, hvor Andre Willassen vel hadde jobbet, siden tiden på Gjerdes videregående, og gradvis steget i gradene, da.
(Og hvis jeg ikke husker helt feil, så tror jeg at mora hans, også jobba på CC Matsenter, (på slutten av 80-tallet ihvertfall), eller noe sånt, da.
Men det her tørr jeg ikke å si helt sikkert, da).
Men han kom ikke lenger, og begynte å jobbe på et lager, et år eller to etter det her, vel.
Andre Willassen, han prata også om at butikkene i Drammensområdet.
De pleide å sende hverandre grise-fakser, hvor de vitsa med reklamer osv., da.
Blant annet så hadde de fått en faks, sa Andre Willassen, hvor det var noen som hadde laget en parodi, over den Møllers Tran-reklamen, som var kjent, på den her tiden.
Og den gikk sånn, ‘bestefar tok du for mye Møllers Tran?’.
Også var det noen slags pedofile grisetegninger, (eller noe sånt), ifølge Andre Willassen, på den her faksen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin Winnem, hu sa det, at det var det samme for henne, om Magne Winnem jobba i Rimi, eller ikke.
(For Magne Winnem hadde begynt å studere på BI, på heltid, da).
Og da Magne Winnem og jeg, var ute og besøkte Andre Willassen, på Åskollen.
Så hadde Andre Willassen vist oss noen bilder, av ei ung kassadame, fra CC Matsenter.
(Noen bilde av henne i bikini vel, på en fin sandstrand, da).
Og da forklarte Andre Willassen det, at det her var ei kassadame, fra jobben hans, (PÅ CC Matsenter/ICA), da.
(Altså en av hans ‘undersotter’, (må man vel si)).
Som han hadde vært sammen med på ‘kjærlighetsferie’, (sa han vel), nede i Syden, da.
Og det her var ei kassadame som så rimelig fin og sprek ut, mener jeg å huske, (sånn at man nesten ble litt sjalu på Andre Willassen, vel), på de her bikinibildene, da.
Og dette var muligens den samme dama, som Andre Willassen hadde med seg, på innflyttingsfesten min.
Men det har jeg aldri fått bekreftet, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han fortalte også en litt rar historie, da Magne Winnem og jeg, var og besøkte han, ute i Åskollen der, i 1995 en gang, (må det vel ha vært).
Og det var det, at han hver dag, før han dro på jobb.
Ikke rakk å barbere seg, før han dro på jobben, da.
For han stod opp på et sånt tidspunkt, at han måtte velge bort noe, da.
Ellers så kom han for seint på jobben, da.
Så han måtte liksom velge om han skulle kutte ut å dusje, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å pusse tenna, før han dro på jobb.
Eller om han skulle kutte ut å barbere seg, før han dro på jobb.
Og da kutta han ut å barbere seg, fortalte Andre Willassen, da.
Så Andre Willassen, han hadde altså stokka om, på rutinene sine, fra det skoleåret, som han satt på pulten ved siden av meg, (russeåret), på Gjerdes videregående, da.
(Hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
For da pussa han nok ikke tennene sine, om morgenen, tror jeg.
For den ånden, som Andre Willassen hadde, det skoleåret.
Det er den verste ånden jeg noen gang har lukta da, (vil jeg si).
(Og Tim Jonassen, fra Hyggen, han fikk meg jo også med, på å kjøpe en tannbørste og en tannpasta-tube, i julegave, til Andre Willassen.
Siden han hadde så dårlig ånde, da.
En julegave som det ble min jobb, å lure oppi ranselen, til Andre Willassen, da.
(For Tim Jonassen klarte å overtale meg til å gjøre dette, da).
Siden jeg satt på plassen ved siden av Andre Willassen, da.
Siden dette var den eneste ledige plassen, (mer eller mindre, ihvertfall), i klasserommet, på Gjerdes videregående, da jeg dukka opp der, (med en buss fra Berger, som var framme i siste liten vel), den første skoledagen da, skoleåret 1988/89.)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
På innflyttingsfesten min, i leilighet 303, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen.
Så dukka Magne Winnem opp, med sin kone Elin, (husker jeg).
Og Andre Willassen, (fra Gjerdes videregående), og hans dame, (som jeg kun så denne ene gangen vel, og ikke husker hva heter nå, dessverre), dukka også opp, husker jeg.
(Hu dama til Andre Willassen, hu jobba vel på CC Matsenter, i Drammen, hvis jeg husker det riktig.
Der hvor Andre Willassen selv jobba som assisterende butikksjef.
Men Rimi kjøpte opp CC Matsenter og CC Storkjøp, (hvor jeg jo hadde jobba, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på Gjerdes videregående), på den her tida.
Så jeg mener at Andre Willassen, fortalte meg det, på den her innflyttingsfesten, (må det vel ha vært), at CC Storkjøp nå hadde blitt til en Rimi-butikk, (den også).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo vært i 30-års dagen, til Morten Jenker, (fra Rimi), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, noen år før det her.
Og jeg huska jo det, at han bød på gryterett da.
Så det var kanskje derfor at jeg kjøpte med et par Diva Grandama-pizzaer.
(Som jo butikksjef Elisabeth Falkenberg hadde sagt, at det var så bra kvalitet på, da).
Og stekte de, under den her innflyttingsfesten, da.
(For jeg fant vel en gammel steikeovn, i kjelleren, i Rimi-bygget der, mener jeg å huske.
En kjeller som var noe lignende av den boden, på Ungbo, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Nemlig at det var sånn, at det var lov å ta det som stod der, av møbler osv., som folk hadde satt fra seg der, da.
For han vaktmesteren, han hadde vel visst meg rundt der, den dagen jeg fikk nøklene til leiligheten, da).
Noe vel Andre Willassen, hinta litt om, at han ikke syntes var så gildt, vel.
Kanskje fordi at dette var de billigste pizzaene.
(Hvem vet).
Men jeg hadde ikke så god råd, for jeg hadde nettopp kjøpt meg den Toyota HiAce-en, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4), og jeg måtte også kjøpe noen nye deler, (som måtte byttes), til den, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen klagde også over musikken jeg spilte, husker jeg.
For da han skulle gå hjem, så la han merke til det, at jeg hadde en CD med DumDumBoys, som het ‘Splitter Pine’, (et album som vi hørte mye på, i Geværkompaniet), stående i CD-stativet, da.
Og da sa Andre Willassen noe sånt som, at ‘har vi sitti og hørt på den dårlige musikken, i hele kveld, mens du har hatt den CD-en, stående i CD-stativet, hele tida?’.
Noe sånt.
Så Andre Willassen, han var sur på meg da, husker jeg.
Men det var ikke sånn, at jeg hadde nekta han, å kikke gjennom CD-ene mine.
Så det kunne han vel gjort, hvis han ville det, egentlig.
Og forresten så mener jeg å ha lest det, i avisa, eller noe.
At på fester i Norge, så er det vanlig, at verten bare byr på potetgull, eller noe lignende.
Så jeg slo vel egentlig litt på storetromma da, syntes jeg.
Siden jeg stekte pizza, i tillegg til å vel også ha kjøpt potetgull, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Magne Winnem, han klagde også, på den her festen.
For han mente det, at jeg var for diskret, når det gjaldt, å vise frem ‘godsakene’.
Eller, det han mente, var at jeg ikke burde gjemme bort de to videospillerne mine.
For de stod i et skap, (som jeg hadde hatt med fra Ungbo vel), under TV-en, (som fortsatt var den Mitsubishi-TV-en, som jeg kjøpte, på Spaceworld, (i Drammen), på midten av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok).
For Magne Winnem, han mente det, at jeg burde være macho, (eller ‘harry’), og liksom ikke ‘gjemme bort’ video-spillerne mine, og videofilmene mine, bak noen skap-dører, da.
Og seinere, så tok jeg vel av de skapdørene.
Og jeg monterte også på noen hjul, under det hylle-møbelet, da.
Sånn at man kunne rulle TV-en, (og de video- og DVD-spillerne som etterhvert stod under TV-en), nærmere sitteplassene, i stua der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Elin og Magne Winnem.
Og Andre Willassen og dama hans.
De gikk hjem, mens kvelden, (eller ihvertfall natten), ennå var ung da, (må man vel si).
Og jeg var vel kanskje litt rastløs, da.
Og jeg hadde vel kanskje ikke drukket så mye, innimellom all pizzasteikinga, osv.
Men jeg huska jo det, at jeg nå bodde i Oslo sentrum, da.
(Og jeg følte meg vel kanskje litt kul, på grunn av det her, da).
Så jeg gikk i cirka 10-15 minutter, da.
Nedover Ullevållsveien, som ble til Akersgata, da.
(For jeg visste nemlig veien ned til Oslo sentrum, fra St. Hanshaugen.
For jeg hadde jo liggi over, hos Magne Winnem, 4-5 år, før det her.
Da vi gikk den samme veien, for å hilse på Jan Tore Sanner & Co., i Unge Høyre, under valgkampåpninga, i Spikersuppa, høsten 1991.
Siden Magne Winnem og jeg, jo hadde vært med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, for dette kommunevalget da, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2)).
Og forbi regjeringskvartalet da, til jeg kom fram til Grensen.
Og når jeg gikk til venstre, i Grensen.
Så var det bare noen meter å gå, så lå det smuget som ledet inn til So What der, på min venstre side, da.
Og jeg var jo blakk, etter å ha kjøpt meg bil, osv.
(Det her var vel helt i slutten av januar, (i 1996), vil jeg vel tippe på.
Så jeg venta vel på februar-lønninga, da).
Og derfor, så bestemte jeg meg for å dra på So What, (som lå i det samme lokalet, som diskoteket Marylin tidligere hadde ligget i), da.
For jeg mistenkte vel at det var gratis å komme inn der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg stod i køen, utafor So What der, da.
Mens jeg overhørte at noen folk dreiv og baksnakka meg, vel.
For jeg gikk i noen litt dølle klær, (en chinos-bukse og en skjorte), som jeg hadde kjøpt på tilbud, på Dressmann, vel.
(De samme klærne, som jeg hadde på meg, på dansketuren, med Rimi Nylænde, forresten.
Da jeg dansa med hu afrikanske dama, på dansegulvet, på Stena Saga der, (var det vel).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
For jeg hadde brukt mesteparten av pengene mine, på kjøretimer, i månedene før det her, da.
Så jeg så nok ikke så kul ut, i klesveien, da.
Så jeg overhørte at noen folk babla om meg, og sa noe sånt som, at hvis ‘sånne folk’, skal dukke opp her, så må vi kanskje ha cover-charge her.
Noe sånt.
(Uten at jeg vet hva de mente med ‘sånne folk’, liksom.
Men de mente vel kanskje folk som ikke gikk i kule nok klær, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vel inne på So What der, så gikk jeg ned i kjelleren der.
(Der hvor jeg møtte søstera til Gøril, (fra CC Storkjøp og Høyen), den gangen vel, som jeg var ute på byen, (da So What fortsatt het Marylin), for dimmepengene mine, sammen med søstera mi).
So What var helt annerledes enn Marylin da, (for å si det sånn).
Det var gratis inngang, på So What.
(Noe det ikke hadde vært, på Marylin.
Selv om Magne Winnem og jeg, pleide å komme inn gratis der, av dørvaktene da, siden vi var stamgjester, eller hva grunnen kan ha vært).
Og musikken, som ble spilt, på So What, det var alternativ rock og indie-musikk, da.
Og brit-pop, som var på frammarsj, på den her tiden.
Jeg ble stående ikke så langt unna dansegulvet, mens jeg drakk av en halvliter, og hørte på den gode musikken, mens jeg så meg litt rundt der, og på folka som dansa osv., da.
Ved siden av meg, så stod det ei dame, som jeg begynte å prate med, om forskjellig, da.
Vi prata vel litt om musikk, tror jeg.
Hu hadde litt former da, (må man vel si).
Men ikke så mye at man kunne si at hu var feit, vel.
Og jeg hadde jo drukket, så.
Så det endte med det, at hu dama, ble med meg hjem, til St. Hanshaugen, for å høre på musikk, da.
Og jeg viste henne den ‘nye’ Toyota HiAce-en min, når vi gikk forbi den, på parkeringsplassen, utafor Rimi-leilighetene der, da.
Og vi så igjennom CD-ene mine, da.
Og hu likte Nirvana-albumet mitt, (nemlig ‘Nevermind’).
Og jeg hadde også noen andre sanger, som hu syntes at var kule vel.
Nemlig Nick Cave, med sangen ‘Do you love me’.
Og Renegade Soundwave, med en sang som het nettopp ‘Renegade Soundwave’, vel.
(Som var på en CD, som hadde fulgt med et musikkblad, som jeg hadde kjøpt, på Drammen jernbanestasjon, den jula, (jula 1994 vel), som Pia og jeg, hadde feira jul, i vannsengbutikken, i Drammen, (mener jeg å huske)).
For hu dama her, hu var så glad i alternativ musikk, da.
Og jeg var jo litt bevandret, i den musikk-sjangeren, selv.
For jeg kjente jo Cecilie Hyde, og Lyche-gjengen, fra Drammen, (fra da jeg var russ, på Gjerdes videregående), som jo stort sett hørte på alternativ musikk, med band som Depeche Mode og the Cure, (og det som verre var, hadde jeg nær sagt).
Så det var ikke sånn at alternativ musikk, var noe helt nytt for meg, akkurat.
Og jeg hadde jo også prøvd å følge meg litt, på musikk-fronten, i de årene, som hadde gått, siden jeg hadde blitt kjent med Cecilie Hyde, og de her folka, da.
(Jeg hadde jo kjøpt noen the Cure bootleg-kassetter, på Kensington Market, i London, blant annet, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var jo en stund siden, for meg, (nemlig cirka fem år vel), siden jeg skikkelig hadde pult, (nemlig med hu Ragnhild fra Stovner, da).
Så jeg, jeg var jo rimelig desperat, da, (må jeg vel si).
Så derfor, så var jeg vel også rimelig forsiktig, (mener jeg å huske).
(Jeg ville liksom ikke gjøre noe ‘galt’ da, når jeg først hadde fått ei dame med meg hjem, liksom).
Men plutselig, når vi så gjennom musikken min, så ville hu dama elske, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Da hu syntes at jeg hadde god musikksmak, kanskje.
Noe sånt.
Og da endte vi opp i senga mi, da.
(Som jo var den gamle rammemadrassen, til Magne Winnem).
Og vi klinte og sånn, da.
Og hadde skikkelig forspill da, (heter det vel).
Og det ble ganske hett da, å ligge oppå henne der vel.
Og tilslutt, så var vi så avkledde osv., at jeg bare stakk pikken min inn i fitta hennes, da.
Men da reagerte hu litt, etter et par minutter, (eller noe), da.
Og sa at hu ville at jeg skulle bruke kondom, da.
Og da gikk jeg og fant det, i hylla, som var ovenfor kjøleskapet der, liksom, da.
Og så lå vi å pulte hele natta, da.
Mens vi hørte på Nirvanas Nevermind-album, kanskje fire eller fem ganger, da.
(Noe sånt).
Og mens vi pulte så hørte jeg nesten hele tida piercingen hennes, som hu hadde i tunga.
For den klirra mot tennene hennes da, (husker jeg).
Og så sovna jeg, med kondomen på meg, husker jeg.
Og når jeg våkna, etter et par timer, (eller noe sånt).
Så begynte vi å pule igjen da, husker jeg.
Og da følte hu dama på pikken min, for å sjekke at det var en kondom på den, da.
For aids-frykten, (som hadde begynt på 80-tallet), den var vel fortsatt rimelig i live, på 90-tallet, vel.
(Eller hva det her kan ha kommet av).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg så på hu dama, mens hu gikk nedenfor nedenfor terrassen min, (over parkeringsplassen der), på vei mot Bjerregårdsgate og Ullevållsveien, da.
Jeg hadde vel spurt henne, om hu ville ha frokost.
Men det ville hu ikke, da.
Og hu så ikke feit ut, (vil jeg si), fra terrassen min der.
Men hu så kanskje litt frika ut, da.
Hu gikk vel kanskje i svarte olabukser istedet for blå olabukser, (og sånn), da.
(Litt den stilen der, liksom).
Og hu gikk litt rart da, (vil jeg vel si).
Så man kunne nesten se at hu hadde blitt pult da, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg trengte bare å bo noen få dager, på St. Hanshaugen, før jeg klarte å få med meg ei dame hjem.
Noe jeg ikke hadde klart, en eneste gang, på de 4-5 åra, som jeg hadde bodd, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), da.
Så jeg var rimelig fornøyd, da.
Og da Magne Winnem og Andre Willassen dukka opp på døra mi.
(Av en eller annen grunn.
Andre Willassen, (og dama hans), hadde vel kanskje liggi over hos Magne Winnem og dem, på Bergkrystallen.
Det er mulig.
Og det var sikkert Magne Winnem sin ide, at jeg skulle ha innflyttingsfest der og.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så fortalte jeg dem det, da.
At det var flaks, at dem ikke hadde dukka opp der tidligere.
For jeg hadde hatt ei dame der, da.
Og jeg forklarte også det, at vi hadde hatt sex omtrent hele natta, da.
Og jeg var litt sånn daff, på grunn av det her, da.
Og at jeg ikke hadde fått somla meg ut døra, for å kjøpe meg en avis, engang.
Og Magne Winnem og Andre Willassen var kanskje litt morske og alvorlige, (eller sjalu), eller noe sånt, da.
Det er mulig.
Før de stakk igjen, omtrent like raskt som de hadde dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
En gang, etter militæret en gang, så dro Magne Winnem med meg, til Tøyenbadet, husker jeg.
Og da satt vi på sida av bassenget der, (husker jeg), hvor det var noe vekter kanskje, (eller noe sånt).
Og da, så satt det ei mørkhuda ung dame, i badedrakt, rett ovenfor der jeg satt, husker jeg.
Og som Andre Willassen hadde sagt, noen år før det her, så ble man jo mer interessert i damer, av å være i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg så nok litt på den her mørkhudede skjønnheten da, som satt nesten naken, (sammen med noen venninner vel), ikke så mange meter fra oss, da.
Og da mener jeg at jeg merka det, at Magne Winnem liksom observerte dette, og gliste litt vel.
Så i det siste, så har jeg lurt på, om dette kan ha vært noe slags ‘set-up’, eller noe.
For å sjekke om jeg også likte mørkhuda damer, (eller noe).
Litt rart syntes jeg ihvertfall at det her var da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ble ansvarlig, for ostedisken, på Rimi Nylænde, i 1993 eller 1994 en gang, (må det vel ha vært).
Så prøvde jeg jo, å få gjøre om på den disken, helt til jeg syntes den var bra, da.
Osten lå nederst, i flere meter bortover.
Og smør og smøreoster osv., i hyllene over de største ostestykkene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men så, etter at Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, begynte å jobbe i Rema.
Og jeg fikk mye mer ansvar på Rimi Nylænde, siden vi da bare var to ledere der.
Og en helg, (som jeg hadde jobblørdag), så fikk jeg i oppdrag av butikksjef Elisabeth Falkenberg, å gjøre om ostedisken.
Etter planogrammer.
For hovedkontoret til Rimi ville at kjølevarene nå skulle stå delt opp i høyden.
Sånn at osten fikk noen få meter hylleplass, i alle høyder.
Og så var det smør i alle høyder.
Og så salater, (som rekesalat), i alle høyder.
Og det samme med kaviar-tuber, fisk og kjøttpålegg, da.
(Ting som tidligere hadde stått nesten hulter til bulter, da).
Og man skulle kanskje tro det, at jeg da ville fått ekstra bemanning.
Siden jeg fikk et rimelig stort, ekstra prosjekt, å drive med, en av de første helgene mine, som nestkommanderende, på Rimi Nylænde.
Men så ikke.
Så jeg fikk jo ikke rydda så mye hyller, den helgen.
(Som jeg vanligvis alltid rakk å bli ferdig med).
Og jeg rakk ikke å telle brøda, en kveld, heller.
Noe jeg fikk kjeft for, av butikksjef Elisabeth Falkenberg, (husker jeg).
Og da ble jeg litt irritert, siden jeg jo hadde fått dette ‘ekstra-prosjektet’, en helg.
Uten å samtidig få ekstra folk, da.
Så da butikksjef Falkenberg spurte meg, uka etter, om ‘var det ikke noe brød igjen på fredag, da’, (eller noe sånt).
Så svarte jeg bare ‘nei’, på en skøyeraktig måte liksom da, (må man vel si).
For å markere at jeg var litt misfornøyd da.
Siden jeg hadde fått dette store, ekstra prosjektet, (i tillegg til mine vanlige arbeidsoppgaver), da.
Uten å samtidig få ekstra hjelp.
Men jeg hadde jo ikke skrevet opp lomper og lefser og sånt, som også var igjen, den dagen, heller.
Siden jeg droppa hele den rutinen, siden jeg hadde så mye ekstra å gjøre, i forbindelse med det kjøledisk-prosjektet, da.
Som liksom ‘stokket til’, de vanlige arbeidsoppgavene litt, den helgen, på.
Så når jeg ble forfremmet der, så var det visst meninga, at jeg skulle gjøre min tidligere jobb _også_, (nemlig som ‘ostedisk-sjef’), samtidig med min nye jobb, som ‘nest-sjef’.
Så det ble litt tøysete, husker jeg, at jeg syntes.
Glenn Hesler klagde jo også, av en eller annen grunn, over det samme.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Etter at jeg hadde blitt forfremmet, til nest-sjef der, (på Rimi Nylænde), så kom Glenn Hesler innom, og klagde på jobben jeg gjorde, som oste-sjef der.
(Av en eller annen grunn).
Men som nest-sjef, så kunne jeg jo ikke bruke like mye tid på osten.
Siden vi da var en leder mindre, som jobbet der.
For Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud, ble ikke erstattet, (ihvertfall ikke med en gang).
Så vi var bare to ledere, på Rimi Nylænde, i over et halvt år, (var det vel).
Fra like før jul, 1994, (må det vel ha vært).
Og da kunne ikke jeg stå og shine like mye, i ostedisken, som jeg hadde kunnet gjøre, når vi var en leder mer der, da.
For da måtte jeg jo gjøre andre ting, som Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud hadde gjort der tidligere, også.
Så det var nesten sånn, at Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg, mente at jeg burde jobbe to jobber på en gang der, (og for en lønn), vil jeg si.
Altså, hvis han som henter murstein, til mureren, bli forfremmet, til murer.
Så forventes det jo ikke, at han både skal hente murstein og mure.
Men dette forventet visst Glenn Hesler og butikksjef Elisabeth Falkenberg av meg da, (vil jeg si).
Så dem var ‘idioter’ da, må man vel kanskje si.
(Hvis det er lov å kalle noen for idioter).
Og Glenn Hesler, han jobba jo ikke i Rimi, engang.
Så hva han gjorde der, (på Rimi Nylænde), mens han klagde på at jeg som ‘murer’ ikke var flink nok til å hente murstein.
(For å bruke en lignelse).
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes også at det var litt trist, at jeg måtte gjøre om, på kjøledisken.
(Som jeg hadde prøvd å få fin og oversiktlig, innimellom at jeg la opp kjølevarene.
I flere måneder, før det her, da.
(Altså, jeg hadde prøvd å trimme disken, da.
Sånn at varene ikke ble utsolgt.
Og sånn at det heller ikke ble mye svinn)).
Men jeg beit tenna sammen, da.
Og bare gjorde om på ostedisken, da.
Siden dette var noe hovedkontoret absolutt ville at vi skulle gjøre, da.
(Ifølge Elisabeth Falkenberg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var vel ikke sånn, at jeg gjorde om den kjøledisken, etter planogram, på Rimi Nylænde, den helgen, i 1995, (må det vel ha vært).
For kjølediskene, i de forskjellige butikkene.
De er ikke like.
Så det fantes vel ikke noe planogram, som passet, for den kjøledisken, som vi hadde, (tror jeg).
Ihvertfall så hadde jeg vel ikke fått det, av Elisabeth Falkenberg, før jeg måtte begynne på det her prosjektet, da.
Men Falkenberg ga meg vel et skriv, (eller noe), hvor det stod sånn ganske generelt forklart, hvordan Rimi ville ha kjølediskene sine, da.
Nemlig sånn at de forskjellige kategoriene stod plassert i seksjoner, da.
Altså sånn at osten lå i alle høyder, i et visst antall meter, da.
Og det samme med smør, kjøtt og fisk, da.
For da solgte disken mer varer, hadde Rimi funnet ut, da.
Og det tror jeg at stemte.
For jeg måtte bestille ganske mye kjølevarer, i tida etter at jeg gjorde om disken, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så man må vel si at den ombyggingen ble vellykket.
Selv om jeg også var litt vemodig, over at jeg måtte gjøre om på den ‘gamle’ ostedisken ‘min’.
(Som også en av kundene, (en mann, i 40-åra vel), sa til meg, at den disken ikke trengtes å gjøres om på, mens jeg jobba på det her prosjektet, da).
Så var jeg litt stolt og, over at disken solgte så bra, etter ombyggingen.
Så jeg syntes nok det, at dette her var fornuftig da, å ha kjølevarene plassert i seksjoner.
Det ble en bedre løsning, enn den gamle, vil jeg nok si.
Etter å ha jobbet med det her prosjektet, da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det at kjølevarene solgte mer, hvis de stod plassert i seksjoner, det var ikke noe jeg hadde hørt noe om tidligere, (sånn som jeg kan huske det, ihvertfall).
Og da jeg tok over den kjøledisken, som ‘oste-sjef’, så var det heller ikke sånn, at varene stod plassert i seksjoner.
Så dette var noe jeg ikke hadde lært om før da, må jeg innrømme.
og når jeg dreiv med ostedisken, så fokuserte jeg på det, å prøve å få disken til å se full og ‘shina’ ut.
Og vi fokuserte også på svinn, på Rimi Nylænde der, (under butikksjef Elisabeth Falkenberg).
Så jeg husker det, at en gang, så traff jeg butikkleder Leif Jørgensen, fra Rimi Munkelia, på T-banen, på vei ned mot sentrum.
Etter jobben en gang.
En gang vi begge hadde jobba på Rimi, da.
Jørgensen hadde jobba en vakt på Rimi Munkelia og jeg selv hadde jobba en vakt, på Rimi Nylænde, da.
Og da, så forklarte jeg til Leif Jørgensen, at jeg hadde fått ansvaret, for ostedisken da, på Rimi Nylænde.
(Hvis han ikke visste det fra før, da).
Og jeg forklarte det, at jeg hadde problemer med ‘Saga’-osten da, (var det vel).
Og at den osten ikke solgte nok, sånn at hvis jeg bestilte en eske av den, så gikk alltid noen av pakkene ut på dato, da.
Og da sa Leif Jørgensen, at da burde jeg bare droppe den osten.
(Selv om den var i Rimi sitt sortiment, da).
Så Rimi fokuserte mye på svinn, da.
Og jeg fulgte vel også Leif Jørgensen sitt råd.
Og begynte å droppe smøreoster, (og sånt), som det ble svinn på, da.
(Hvis man prøvde å selge ut en eske).
Så på Rimi Nylænde så fokuserte vi på butikkstandard og svinn, da.
(Vil jeg si).
Men jeg hadde ikke gått på Varehandelens Høgskole, (men kun på handel og kontor og NHI).
Så at kjølevarene solgte bedre, når de stod plassert i seksjoner.
Sånne ting, det kunde det hende at jeg måtte lære, gjennom for eksempel skriv, fra Rimi sitt hovedkontor, da.
(Eller hvis jeg leste i de litt halvtørre bransjebladene, som vi også fikk i posten, på Rimi Nylænde, der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Sommeren 1993.
Før Glenn Hesler, Hildegunn og Rune, flytta inn, på Ungbo.
Så var det bare Pia og meg, som bodde der.
(Pia lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og en kveld, sommeren 1993, så dro Pia og jeg ut på byen.
For å feste litt, på dimmepengene mine, da.
Og jeg husker det, at vi satt i første etasje, på det utestedet, som ligger over Manhattan/Underhuset der.
Ved et bord.
Og drakk halvlitere, da.
Og så, så kom det ei dame, fra OBS Triaden, bort til bordet vårt.
(Jeg lurer på om det var hu unge brunetta, som jobba, i spesialvareavdelingen.
Det var ihvertfall ei ung brunette, da).
Og hu OBS Triaden-dama, hu hadde kjent igjen meg, da.
Og hu fortalte meg det, at hu nettopp hadde forlovet seg, da.
(Før hu forsvant fra bordet vårt igjen, like fort som hu hadde dukka opp, da).
Noe som jeg ikke syntes at var så artig å høre, da.
Når jeg endelig traff ei ung dame, som jeg kjente, på byen.
Etter å ha vært et år, i det tøffeste, i militæret, (når det gjaldt førstegangstjenester), ifølge Andre Willassen, ihvertfall.
Så var hu nyforlovet, da.
Så det var litt nedtur da, husker jeg.
For jeg var vel rimelig klar, for nye damebekjentskaper, på den her tida, (etter militæret da), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter mer drikking vel.
Så husker jeg det, at jeg ikke gadd å sitte, der oppe hvor hu nyforlovede OBS Triaden-dama var lengre.
Så jeg dro vel med meg Pia, ned på Manhattan, da.
(Hvor jeg hadde vært mange ganger, sammen med Magne Winnem, blant annet).
Og der drakk jeg nok mer, da.
(For å prøve å glemme hu nyforlovede dama da sikkert.
Blant annet ihvertfall vel).
Og så ville plutselig Pia danse.
Og da var jeg jo rimelig full og sur, (på grunn av hu nyforlovede OBS Triaden-dama), da.
Så da ble jeg med på det.
Og det var bare sånn disco-dansing, da liksom.
Og jeg tenkte vel det, at det er vel ingen som kjenner meg her.
Så det er vel ingen som veit at Pia er søstera mi.
Så da gjør det vel ikke noe, om jeg danser sånn disco-dans, ved siden henne, (for å si det sånn).
Eller, det var kanskje sånn, at Pia og meg stakk på Marylin.
Det er mulig.
For der pleide jeg å komme inn gratis.
(Siden Magne Winnem og jeg pleide å være noen slags stamgjester der omtrent, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uansett, så var det plutselig ei ung dame, som sa hei til meg, (og prikka meg på skulderen vel), på dansegulvet, den kvelden, da.
(Mens jeg dansa sånn disco-dans ved siden av Pia, da).
Og det trodde først at det var hu Gøril, som jeg hadde jobba sammen med, på CC Storkjøp, i Drammen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).
(Hu som var naboen, til bestemor Ågot, på Sand/Høyen.
Ei av de jentene som bestemor Ågot pleide å kalle for ‘jentene på gården’).
Så jeg bare sa spørrende ‘Gøril?’, til hu unge dama, på dansegulvet, da.
(Uten at jeg veit om Pia fikk med seg det her).
‘Søstera’, svarte hu yngre søstera til Gøril, da.
(Dette var ei som noen ganger satt på, med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, de gangene Gøril jobba, på CC Storkjøp, sommeren 1989.
For det hendte nemlig en gang eller to, at jeg fikk haik med de her folka da, (husker jeg).
For jeg var blakk etter Brighton-turen den sommeren, da.
Så jeg kjente jo såvidt hu søstera til Gøril, fra før, da.
Selv om jeg ikke hadde prata noe særlig med henne).
Men da ble jeg litt flau, (husker jeg).
Siden jeg stod der, på dansegulvet, og dansa, sammen med søstera mi, da.
For jeg hadde ikke trodd det, at Pia og jeg, ville møte noen fra hjemstedet vårt, på byen, i Oslo, akkurat.
Nei, da hadde jeg nok ikke giddi å blitt med Pia, for å danse, (for å si det sånn).
Jeg trodde vi kunne være ganske anonyme liksom, på Marylin der, da.
Men tydeligvis ikke.
Men da sa jeg ikke noe mer, til hu søstera, til Gøril, da.
For jeg visste ikke hva jeg skulle si til henne heller, liksom.
Og jeg prøvde vel muligens å forklare det for Pia, at det var søstera til Gøril, som var der, på dansegulvet, da.
Men jeg kjente jo ikke hu søstera til Gøril så bra heller.
(Og jeg veit ikke hvor bra Pia kjente henne).
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle snakke med henne om, da.
Men det var liksom sånn, at Oslo, det var nesten som et fristed, for meg.
(Og muligens også for Pia).
Når det gjaldt å komme bort fra slektninger og kjente, som hadde mobba meg osv., under oppveksten, da.
Det var liksom mye friere å bo i Oslo da, syntes jeg.
Så jeg slappet nok mer av, i Oslo, enn på Berger, (eller i for eksempel Svelvik eller Drammen), da.
Men det her ble veldig rart da, husker jeg.
Og jeg har ikke snakka noe med hverken Gøril eller søstera hennes etter det her, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Man skulle kanskje tro, at Forsvaret ville la meg hvile litt, etter den tøffe førstegangstjenesten, i infanteriet, som jo var det tøffeste, (ifølge Andre Willassen, fra Gjerdes VGS., ihvertfall).
Men neida, bare såvidt over et år etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet, så var det inn til rep-øvelse, i mob-hæren, i to-tre uker, (var det vel).
Det var vel til Jørstadmoen, at vi først skulle.
(Noe sånt).
Men jeg lurer på om jeg møtte opp på Lutvann, eller noe, og fikk utstyret der.
Men dette husker jeg ikke helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller nå kom jeg på det.
At jeg gikk vel alene inn på Jørstadmoen der vel.
Så jeg hadde nok tatt toget dit.
Og der møtte jeg Warming, fra Geværkompaniet.
Warming var en slags ansvarlig, på den her øvelsen, da.
Og Warming var faktisk en av de første, som jeg så, da jeg dukka opp på Jørstadmoen der, da.
Jeg var litt stressa, og lurte på om jeg skulle gå gjennom teltet, som de ansvarlige hadde satt opp der.
Men da forklarte Warming at det skulle jeg ikke, da.
Og en kvinnelig kollega av Warming lo av meg vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom på et lag, sammen med noen folk, som jeg ikke likte noe særlig, må jeg si.
Lagføreren var en kar, med skjegg, mener jeg å huske.
Og en av de andre på laget, han var fra Torshov, husker jeg.
For han fikk med seg fotballen min, (som jeg tok med iløpet av den første uka vel, for da fikk vi dra hjem igjen, om kveldene, de første dagene, da).
Så da måtte jeg dra oppom han karen, i hovedgata liksom, på Torshov der, for å få tilbake fotballen min, som han stakk av med da.
(For den lå i bilen hans, da).
Dessuten så var det en kar som jobba i Zurich forsikring, som dukka opp på laget vårt, i siste liten, husker jeg.
Og en kar fra Stabæk vel, (eller Bærum ihvertfall), som havna i bråk med en vestlending, på den her øvelsen, husker jeg, (og jeg måtte nesten prøve å hjelpe han da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble litt forfjamset, over å plutselig være i militæret igjen, (husker jeg).
Så jeg klarte å ringe faren min, og klage, husker jeg, fra en telefonkiosk, på Jørstadmoen der, da.
(Noe jeg hadde holdt meg for god til liksom, hele året, i Geværkompaniet).
Men faren min mente vel at når jeg klarte meg gjennom et år, i førstegangstjenesten, så burde jeg vel klare å komme meg gjennom noen uker, på rep-øvelse også.
Og det burde jeg vel.
Men jeg hadde vel kanskje ikke våkna helt opp, på den rep-øvelsen ennå da, da jeg ringte faren min.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var som sagt sånn, at man fikk lov, til å dra tilbake til Oslo, om kveldene, på den her øvelsen.
Og da var det sånn at jeg pleide å få sitte på, med noen medsoldater, som var på øvelsen, da.
Og da hendte det, at jeg ga dem jeg fikk sitte på med, noen røykpakker, husker jeg.
Av de som Glenn Hesler pleide å kjøpe med for meg, i Sverige.
(Når han tømte automater, like ved svenskegrensa).
Som takk for skyssen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen av de på laget, det var en kar, som jobba på Tollpost-Globe, eller hva det firma heter igjen, på Karihaugen der.
(Like ved Ellingsrudåsen der, da).
Og han gadd faktisk å hente meg, (til og med), ved Torgbua der, ihvertfall en morgen, (husker jeg).
(En morgen som jeg var litt treig også vel).
Så det var ikke dårlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det gikk mye i grisehistorier, på det her laget, da.
Han lagføreren med skjegget, han fortalte det, at han hadde vært sammen med ei finsk dame, en gang.
Og hu hadde plutselig bare løfta på dyna og fisi, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Alle fortalte grisehistorier, unntatt han fra Tollpost-Globe og meg vel.
Men han fra Tollpost-Globe, han fortalte meg det, (da jeg hadde vakt, eller noe), at da han var i militæret, så var de i Amerika, (eller noe), som del av noe militære greier, da.
Og på en festival der, så hadde en soldat gått inn i et smug, for å pisse, og da hadde ei dame, (som også skulle pisse der), bare satt rumpa i været, og latt han pule henne der, da.
Og den historien gjenfortalte jeg da, til resten av laget, mens de fortalte grisehistoriene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fra Torshov, han fikk hele laget til å bli med på å spleise på et fenalår, som han gikk og spikka på, og delte ut biter fra, under øvelse Elg-delen, av den her rep-øvelsen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mange av de på laget, var litt kua, til vanlig, tror jeg.
For når vi var på rep., så skulle de absolutt drikke så mye, da.
Inne i skauen og overalt da.
Noe jeg ikke helt skjønte poenget med da.
(For jeg syntes vel at det var artigere, å drikke på byen og sånn, da.
Istedet for i noen grøfter inne i skauen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg kjøpte ikke noe alkohol, under selve Øvelse Elg 1994, som var den øvelsen, som vi var med på da.
(Og vi forflyttet oss, fra Jørstadmoen til HV-leieren på Terningmoen, hvis jeg husker det riktig, under den her øvelsen, da.
Når vi ikke var i skogen, i Kongsvinger-traktene, da).
Og den første dagen, (var det vel), under Øvelse Elg.
Så huska ingen på laget, (unntatt meg), hvordan man kneppet syvduker-telt.
Men de andre på laget, (han fra Torshov vel), de hadde fått en bensinstasjon-kar, i Kongsvinger-traktene, til å levere noen kasser med ølbokser, opp til der vi hadde teltplass, da.
Inne i skauen, da.
(Uten at skjønte hvordan de klarte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var liksom min tur, til å også gå og kjøpe meg noen aviser og potetgull og sånn da, på bensinstasjonen der, da.
Så da, så bare tegna jeg en tegning, av hvordan man knepte et sånt sjuduker-telt, da.
(For jeg huska det i huet da, fra Geværkompaniet).
Og så stakk jeg bare ned på bensinstasjonen, og lot de andre kara kneppe teltet, da.
Og da jeg skulle gå tilbake igjen fra bensinstasjonen, så stoppa han lederen for hele rep.-øvelsen meg, og ba om å få kikke oppi bæreposen min, da.
(For han så kanskje etter øl, eller noe sånt, da).
Noe jeg klagde over, (da jeg kom tilbake til laget), for jeg var ikke sikker på om han høye offiseren hadde lov til å liksom nesten ransake meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
10 Torp var forresten også på Jørstadmoen, husker jeg, på den her øvelsen.
Han gikk rundt aleine på Jørstadmoen der, en gang, mens jeg gikk rundt med noen fra det her laget, da.
Og 10 Torp, (fra Geværkompaniet, han verneombudet, som fikk sparken som verneombud der), han kalte meg ‘Ribs’, (som var klengenavnet mitt, på Terningmoen), og sa hei da.
Og jeg rakk vel bare såvidt å si fra, til 10 Torp, om at jeg også hadde møtt Warming der.
Før jeg måtte stikke, da.
For de her folka, på laget mitt, de venta vel ikke på meg akkurat, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første natta, som vi sov i telt der, så hadde visst jeg den uvanen fortsatt, som jeg vel også fikk tyn for, (eller ihvertfall ble baksnakket på grunn av), av Bø, i Geværkompaniet.
At jeg liksom, (som min fars kamerat Atle, fra Oslo, hadde gjort, husker jeg, på 70-tallet, i Leirfaret 4B, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok), nemlig laget ‘koselyder’, når jeg skulle sove.
Og det reagerte de her på laget mitt skikkelig sterkt på da, (husker jeg).
Så det er kanskje ikke sånn, som min fars kamerat Atle, fra Oslo, fortalte meg, da jeg var barn, nemlig at ‘alle har koselyder’.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gjorde det ikke så bra på skytinga, på Jørstadmoen der, husker jeg.
Jeg hadde jo klart å få sju merker, da jeg var i Geværkompaniet.
Så jeg ble litt sur, når jeg skøyt så dårlig, på den her rep-øvelsen da.
Men det var kanskje fordi at min ‘øvelse-AG’ var ekstra skranglete.
Eller at siktet var dårlig stilt inn.
Eller at jeg var stressa da.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på bussen, etter skytinga, så var det en på laget, som tilbydde meg en slurk med tyrker-shot, (som han hadde laget selv vel), på en lommelerke da, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har jo aldri vært noe glad i melk.
Så på den her øvelsen, så prøvde jeg det, å unngå å drikke melk, da.
Og når noen spurte meg mer om det.
Så måtte jeg svare noe, syntes jeg.
Og da sa jeg at ‘melk er for kalver’, da.
Men de ordene måtte jeg nesten spise opp, husker jeg.
For jeg husker at jeg ble sliten, på slutten av den her øvelsen.
Så jeg drakk melk likevel, en av de siste dagene der da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke alt fra den her rep-øvelsen så veldig bra.
Men det var sånn, at vi først var på Jørstadmoen da, i noen dager, (og bodde i lagstelt vel, som er sånne ganske store telt, med vedovner i, da).
Og så var vi noen dager, på Terningmoen, (i HV-leiren vel, som også består av sånne lagstelt, da).
Og så var vi en del dager på Øvelse Elg, da.
(En uke kanskje, i knappetelt, da).
Og på Terningmoen, så fikk vi også fri, om kveldene.
Og jeg var så vant, til å dra på diskoteket Alexis, på torsdagskveldene, fra da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum, et drøyt år, før det her, da.
Så jeg dro jo da selvfølgelig med meg hele det her laget, til Alexis da, på torsdagskvelden.
I feltuniform og sånn, da.
Noe som vel ikke var så vanlig, på Alexis.
Og jeg tenkte jo heller ikke på det, at vi jo var rep-soldater, og ikke unge førstegangstjeneste-soldater, (sånn som jeg hadde vært, da jeg var i Geværkompaniet, et drøyt år, før det her), da.
Så vi passa vel kanskje ikke så utrolig bra inn, på Alexis, for å si det sånn.
Men vaktene slapp oss inn, da.
Så de kjente meg kanskje igjen fra tiden i Geværkompaniet?
(Eller de syntes kanskje at det var greit, med rep-soldater der?).
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skjønte vel det, at vi ikke passa så bra inn, på Alexis.
Så vi dro heller videre, til noen andre steder, i Elverum, da.
Blant annet til et sted, hvor folk tok av til trekkspill-musikk, (fra noen plater, vel), husker jeg.
Og der gikk en høy, kraftig kar, (med mørkt hår), på laget, (fra Stovner vel), på henda, på dansegulvet, husker jeg.
Noe jeg ble rimelig flau for, husker jeg.
Siden jeg liksom var i lag med han ‘harry’ karen som gikk på henda, på dansegulvet der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han på laget, fra Bærum, han gikk rundt og lukta skyllemiddel, på enten Jørstadmoen eller Terningmoen.
For dama/kona hans, hadde vaska feltjakka hans, og brukt skyllemiddel da.
(En av de kveldene, som vi hadde fått lov, til å dra hjem).
Men det var en på laget, som sa til han, (og det hadde vi vel også lært, i Geværkompaniet, mener jeg å huske), at man skulle ikke bruke skyllemiddel, på de feltjakkene.
For da ble impregneringa, på de feltjakkene, ødelagt da, (mener jeg å huske, at ble sagt, ihvertfall).
Og han fra Bærum, han kom også med noen grisehistorier da, husker jeg.
Han fortalte det, at kona hans pleide å suge han, når hu var gravid, (istedet for å la han knulle henne, da).
Jeg regner med at det var det han mente, ihvertfall, for han sa vel noe sånt, som at det var andre ting, som det gikk an, å gjøre og.
(Enn å ha samleie da, var det vel, som han ‘babla’ om, da).
Og en gang, (fortalte han også), som han og noen venner av han, hadde dratt til Sørlandet, (eller noe), i bil, (på hyttetur, eller noe), da.
Så hadde dama hans plutselig bare begynt å suge han, i baksetet, på bilen, mens folka, i de andre bilene, som også stod i kø der, kunne se alt som foregikk da, gjennom sidevinduene, i bilene sine da, (fortalte han).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom på Øvelse Elg, så var det plutselig en vestlending, som stod og ‘gaula’, på vestlandsk dialekt, langt ute i skauen, ved Kongsvinger der, da.
Og da ble vi fra Østlandet ganske sure, da.
For å høre en som skriker på vestlandsk, (eller om det var bergensk), i skogene på Østlandet.
Nei, det var noe som skurra ved det, liksom, (syntes jeg da).
Så han fra Bærum, han gikk bort til han vestlendingen, som var så forbanna, da.
Og jeg gikk også bort til dem, da.
(Mens resten av laget så på, da).
For jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han, på laget, (fra Bærum).
For han var kanskje litt utafor, siden han dreiv og fortalte sånne private sex-historier, om hva kona gjorde, mens hu var gravid, og sånn, tenkte vel kanskje jeg, da.
(Noe sånt).
Så jeg bare holdt AG-en foran meg, da.
Klar til å kline til han vestlendingen, med kolben, på AG-en, hvis han begynte å slåss med han fra Bærum, eller meg, da.
Og da bare gikk han vestlendingen bort, etterhvert.
Men jeg ble ganske skjelven, av det her, da.
(Men jeg tenkte vel det, at jeg måtte hjelpe han på laget, da.
Spesielt etter det som hendte, med at jeg ikke hadde hjulpet fetteren min Ove.
Da han ble banka opp, bak Stortinget der, mens vi venta på nattbussen, noen måneder før det her da, (sommeren 1994).
Da hu døve kusina vår Lene også var der, blant annet.
Så jeg syntes at det var tåpelig, av Ove, å starte å bråke da, med en svær brande der, mens vi venta på nattbussen, da.
Og jeg mente vel det, at det var mer min jobb, å prøve å beskytte Lene, som var døv, enn å prøve å beskytte Ove, som liksom var en ‘idiot’ da, og som begynte å bråke, på byen, i Oslo, selv om vi var i lag, med den døve kusina vår, og søstera mi, osv., der).
Men det ordna seg ihvertfall, uten at det ble noe slåsskamp og skader, eller noe sånn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Øvelse Elg, så ble ‘alle’ plutselig helt dritings, mens vi lå i knappetelt, inne i en skau, da.
Jeg også ble full, husker jeg.
Han fra Torshov tulla, og spurte om jeg skulle ha litt sprit oppi noe frukt-cocktail, som jeg dreiv og spiste av, da.
(Fordi ingen andre ville ha den boksen vel).
Og jeg sa at det var greit.
For det er mulig at jeg var med og spleisa på den spriten og.
Ihvertfall så var jeg med og spleisa på det fenalåret da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi på laget, vi hadde vel en vakt, som lå en del meter unna teltet, ved et jorde, eller noe.
Og han var det noen som skulle prate med, da.
(Muligens lagføreren vel).
Men det var vanskelig å finne han da, for mellom vakta og teltet, så lå det fler andre telt og.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og det var mørkt, og alle var fulle da.
Men jeg mener at jeg fant han vakta ‘borti der’ et sted, da, (i fylla).
Og fikk ‘babla’ noe greier til han, da.
(Jeg mener at han vakta kan ha vært han fra Stovner, som gikk på henda, inne på det utestedet, i Elverum, torsdagen før det her.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at vi traska rundt, i Kongsvinger-skogene der.
Og en gang, mens vi stod ute i regnet, under en nattmarsj, da.
(Var det vel).
Så kom Warming, fra Geværkompaniet, bort til meg, husker jeg.
Også sa han bare ‘hater du nå, Ribsskog?’.
Også gikk han bort igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde blitt litt sterkere, på det drøye året, som hadde gått siden førstegangstjenesten.
Og jeg hadde holdt meg i form, for jeg hadde trent mye fotball, tennis og badminton, da.
Så jeg prøvde meg faktisk på å bære MG-en, noen få kilometer, ihvertfall.
Ute i skogen, på en marsj, på den her øvelsen, da.
Og det klarte jeg ganske greit, vel.
Så jeg hadde nok blitt litt sterkere, av å ha ansvaret for å stable kjølevarene, i Rimi.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et lag, så var det ei dame, som var med, (mener jeg å huske).
Og ifølge lagføreren vår, så hadde visst hu liggi, mer eller mindre, ‘kuk i ræv’, (som de kalte det, i militæret), med to mannfolk, (med arma dems oppå seg, og sånn, vel), i teltet, da.
(Enda hu hadde type vel, mener jeg at noen sa).
Altså at de nesten hadde hatt sex, med klærne på, mens de lå der, tett i tett, i knappeteltet sitt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også muligens på den her øvelsen, at jeg begynte å bable om noe som Magne Winnem hadde fortalt meg, den gangen som han dro meg med, på møte i Unge Høyre, i Stortingsgata, sommeren 1991.
Nemlig at Anniken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet, hadde ei søster, (Cathrine Huitfeldt), i Høyre, (siden noen nevnte Anniken Huitfeldt vel, på den øvelsen da, antagelig).
(Selv om jeg seinere har funnet ut, at Winnem tok feil vel, og at de to egentlig er kusiner).
Men da var det noen som så stygt på meg vel, når jeg begynte å prate om de her Huitfeldt-politiker-damene, da.
Så det var det visst ikke lov å prate om, da.
(Så etter det her, som var på begynnelsen av øvelsen vel, så holdt jeg vel mest kjeft, vel.
Hvis det ikke var på en HV-rep, at jeg begynte å prate om det her, da.
Bare for å ha noe å prate om vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den siste dagen, på øvelsen, så gikk vi enda mer, inni skogene, på Kongsvinger, da.
Jeg husker at de fleste vel var rimelig lei all den her gåinga, på den her øvelsen.
Han troppsjefen, (eller hva han var), gikk rundt med en stor radio der da.
(Hvis det ikke var noen andre som hadde radioen).
Og jeg tulla litt da, og sa at de kunne hatt en sånn ‘Motorola’.
For Motorola hadde begynt å selge GSM-mobiler, (var det vel), på den her tida, da.
Og en gang, mot slutten av Øvelse Elg 94 vel, forresten.
Så spurte noen på laget vårt, (var det vel), han troppsjefen, om hva som skjedde.
Og da, så svarte ikke troppsjefen.
Men han begynte bare å synge på en sang, av ei svensk dame, (som var populær, på den her tiden), og som gikk sånn her, ‘vem vet, inte du, vem vet, inte jag’.
(Så det var nesten som at han var med i en musikal, eller noe, kan man kanskje si.
For å overdrive litt kanskje, men likevel.
Det var ikke langt unna, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at jeg spiste tortilla-chips og salsa-dressing, fra Maarud vel, mens vi venta på et tog, eller noe.
Tilbake til Jørstadmoen, kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi dro fra Jørstadmoen.
Så stakk han fra Torshov som sagt av, med fotballen min.
For med en gang vi fikk lov til å dra.
Så bare stakk han, fort som faen da.
Men jeg fikk telefonnummeret, til han fra Torshov, av noen på Jørstadmoen, da.
Så jeg ringte han da, og fikk adressen hans.
Og han stod i et vindu, i andre eller tredje etasje, ut mot ‘hovedgata’, (som lå i en bakke, må man vel si, hvor trikken kjørte vel, liksom oppover forbi Ringnes/Frydenlund bryggeri der, osv., overfor Birkelunden), på Torshov der, da.
Og han gjenkjente meg, da jeg kom traskende oppover den gata, etter å ha tatt trikken, (eller noe), et stykke, vel.
Også fikk jeg fotballen min da, og stakk tilbake Ungbo, på Ellingsrudåsen.
(Han var forresten rørlegger, eller noe, han fra Torshov, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veien tilbake, fra Jørstadmoen, til Oslo.
Så fikk jeg forresten haik, med en kar, i en svær, (og muligens gammel, men oppusset), amerikaner, (som til og med var en cabriolet, vel).
(Et ‘glis’, som man vel kaller det).
Han fikk jeg haik med til Eidsvoll, (eller hva det stedet i nærheten av Jørstadmoen, heter igjen).
Jeg huska det, at det hadde vært et mord, på ei tenåringsjente, ved Jørstadmoen, like før den her øvelsen.
(Noe jeg hadde lest om i VG og Dagbladet, vel).
Men jeg måtte nesten spørre han i amerikaneren, for å være sikker, da.
Og han kunne bekrefte det, at det var sånn, at ei tenåringsjente hadde blitt funnet myrdet der, (like ved der jeg stod og haika vel), et par uker tidligere, da.
Og etter det her, så ble han litt rar, han som kjørte den amerikaneren, vel.
(Ihvertfall så ble det ikke sagt så mye mer, etter det her, vel).
Og jeg gikk ut av bilen hans, midt i et kryss, i Eidsvoll der, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men det var jo kult gjort, å la meg få sitte på, inn til der toget gikk fra da, må man jo si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg var på den her øvelsen, så leste jeg forresten om det, i avisene.
At det hadde vært ran, på en Rimi, på Lambertseter.
Og jeg lurte på om det var på Rimi Nylænde da, husker jeg.
(For det lå jo tre Rimi-butikker, på/ved Lambertseter, på den her tida, da.
Nemlig Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, da).
Og det var det visst, da.
Og det var Morgan Lunde, (en kjent håndballspiller og rocke-vokalist, i bandet Svidd Grevling, som kjente Sanne-brødrene, Thomas og Henning, som jobba på Rimi Nylænde, og derfor fikk ekstrajobb, i butikken, mens han studerte på BI, og spilte håndball, sammen med Sanne-brødrene, på Bækkelaget, vel), som hadde sitti i kassa, under ranet, (husker jeg at jeg fikk vite, da jeg kom tilbake på jobb igjen).
Raneren hadde visst tatt tak i Rimi-skjorta til Morgan, og trua han med kniv, da.
Og Morgan hadde da bare rygga tilbake, (så hardt han kunne vel), på kontorstolen sin, i kasse 2 der, da.
Og så hadde raneren tatt noen penger, i kassaskrinet der, da.
(Men man må vel si at han Morgan gjorde det riktige.
For vi lærte jo på ranskurs, i Rimi, at man ikke skulle ofre liv og helse, for å stoppe ranere, da.
Rimi ville heller miste noen penger, enn å miste sine medarbeidere, liksom.
Ble det sagt ihvertfall, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka det på nettet nå.
Og det var ikke Jørstadmoen, som vi først var på, på den her rep-øvelsen.
Men det var Sessvollmoen, vil jeg si, at det virker som, når jeg søkte om navn på militærleire, osv., på nettet nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På den her rep-øvelsen, så var det forresten en på laget vårt, som var web-designer, husker jeg.
Men han slapp unna øvelsen da, pga. jobb, eller noe, vel.
Og det var litt flaut for meg, husker jeg, som hadde gått på NHI og datalinja, på handel og kontor, og sånn.
Og som jobba på Rimi.
At det var en vellykket web-designer, på laget, som slapp unna øvelsen, da.
Så da ble jeg ikke akkurat mer fornøyd vel, på den her øvelsen, etter denne episoden.
Det var nesten som å få meg et slag på trynet, (eller noe), må jeg vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Han fra Torshov, (som ‘rappa’ fotballen min, den siste dagen, av den her øvelsen).
Han sa ikke pils eller øl, om pils, da.
Men han brukte ordet ‘bayer’, husker jeg.
Og det var et ord, som jeg ikke hadde hørt før, (mener jeg å huske, ihvertfall), brukt om pils, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på denne øvelsen, (må det vel ha vært), da vi var på Terningmoen, de dagene.
At vi skulle ha en økt, (var det vel), i skytebane-området der.
(Ikke så langt unna gassbua vel, på Terningmoen, da).
Og laget vårt, vi ble kjørt, i en Volvo Jeep, (var det vel), av en eller annen grunn.
Og han fra Torshov, (var det vel), og de andre på laget da, de visste vel det, at jeg nettopp hadde vært et år, i Geværkompaniet, da.
(For det hadde jeg vel sagt, når vi fikk vite at vi skulle være, på Terningmoen der, i noen dager, da).
Så de spurte meg, når det var en bil som stod i veien vel, på skytebaneveien.
Om jeg visste en annen vei, til det området, som vi skulle til, da.
Og da kunne jeg fortelle det da, at skytebaneveien, den gikk liksom i sirkel, da.
Så da kjørte han sjåføren ned igjen til ved skytebane 1 og 2 der, (hvor jeg hadde vært med i garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, et par år før det her, da).
Og der så surra jeg litt, så vi tok av til nettopp de skytebanene da, husker jeg.
Men så klarte jeg å forklare den riktige veien, da.
Og så kjørte han Volvo Jeep-sjåføren opp der, hvor vi hadde gått på marsj, opp noen seige bakker, mens det fortsatt var sommer, (må man vel si), sommeren/høsten 1992, under rekrutten, i Geværkompaniet, da.
Noe jeg sa fra om til de andre i bilen og vel.
At her gikk vi ofte marsj, og sånn, da.
Da vi kjørte opp de fæle bakkene, da.
(På skytebaneveien).
Men vi kom fram dit vi skulle til slutt, da.
Ved å kjøre den omveien som jeg visste om, da.
Hvis ikke dette var på en seinere HV-rep, da.
For mob-hæren ble veldig redusert, noen år etter den kalde krigens slutt, så jeg ble etterhvert overført til Heimevernet, (til en slags elite/spesial-avdeling der, som het 2018 støtteområde, i HV02), seinere på 90-tallet, (et par år etter denne rep-øvelsen, med mob-hæren, i 1994, da).
For også på noen av HV-rep-ene, så hendte det at vi havna på min gamle ‘hjem-leir’, Terningmoen, da.
Så det er mulig at jeg blander litt mellom den ene mob-hæren rep-en, som jeg var på, høsten 1994, og noen av de første HV rep-ene, som jeg var på, fra 1996 da, (var det vel).
For på de første HV rep-ene, så var vi som nevnt også noen ganger på Terningmoen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg sjekka tjenestebeviset mitt nå, (som jeg har lagt ut på nettstedet mitt), og der står det, at denne rep-øvelsen, var fra 5. til 19. september, i 1994.
Og jeg dimma jo fra førstegangstjenesten, i slutten av juni, i 1993.
Så denne rep-øvelsen, den var jo bare et år og et par måneder, etter at jeg var ferdig, i Geværkompaniet.
Så det var jo nesten mer som at jeg hadde hatt en lang ferie fra Geværkompaniet, nesten.
Enn at jeg skulle inn på rep, da.
(Hvis man overdriver litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så mista jeg vel, av en eller annen grunn, (som ikke ble forklart), den lørdagsvakta mi, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.
(Ihvertfall sånn som jeg husker det nå).
Så jeg lurer fortsatt på hva det var som egentlig skjedde da.
(Hvis ikke dette var, da jeg begynte å jobbe heltid, på Rimi Nylænde, da.
Det er kanskje mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Kristian Kvehaugen, ikke var butikksjefen min, særlig lenge, på Rimi Nylænde.
Han fikk ny jobb, som butikksjef, på Rimi Munkelia, (mener jeg at det var), bare noen få uker vel, etter at jeg hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.
Ny butikksjef, på Rimi Nylænde, det var Elisabeth Falkenberg, som var lesbisk samboer med Liv Undheim, som allerede da var høyt oppe i LO, og som jeg så på nettet nå, (når jeg sjekket stavingen av navnet), at døde ifjor, 61 år gammel.
Hu var vel nestleder i et av de største LO-forbundene, (om ikke det største), Industri Energi, (mener jeg å ha lest på nettet), og vi på Rimi Nylænde fikk møte henne, et par ganger, når Falkenberg hadde personalfester, hjemme hos seg selv.
Da ville Undheim vanligvis sitte for seg selv, i en lenestol, og gjøre noe LO-arbeid, da.
Akkurat som at hu var voksen og vi var barn, omtrent.
Noe sånt.
Og de viste oss også kolonihagen sin, på Nordstrand/Ekeberg, (eller hva det heter der igjen), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Kristian Kvehaugen ble ny butikksjef, på Rimi Munkelia, så ble skjedde det jo også forrandringer der.
Jeg husker ikke om det var på den samme tiden.
Men Magne Winnem ble jo ny butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og Leif Jørgensen, han ble ny butikksjef, på Rimi Ljabru.
Hvor han tok med seg Terje Sjølie, som jeg fikk inntrykk av at var hans betrodde nøkkelmedarbeider, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg også lurer på det, om Leif Jørgensen var butikksjef en stund, på Rimi Munkelia, før han begynte på Rimi Ljabru.
(Eller om han var assistent, under Kristian Kvehaugen?).
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan dette var igjen, dessverre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Nylænde, så jobba det ei dame, i kassa, som het Solveig.
Hu var fra Sogndal-området, mener jeg.
Hu var vel i 40-50-åra, vil jeg tippe på.
Og hu ville oftest sitte i kassa da, mens jeg satte opp varer.
En gang, så klikka det for Solveig, og hu angrep meg i kassa, og sa til meg noe sånt, som at ‘du aner ikke hvordan det er å være alene’, (eller noe).
Men Solveig var jo en generasjon eldre enn meg, må jeg vel nesten si.
Hu hadde jo en tenåringsdatter, som het Belinda, (som Falkenberg kalte for Bellona).
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Så jeg svarte ikke noe da, når Solveig klikka, og var så kåt og gæern da, i kassa, den gangen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu som var assistenten til Falkenberg.
Det var ei dame, i begynnelsen av 20-årene, fra Haugerud-området, (mener jeg å huske).
Hu het Hilde, og hadde jobba i en butikk, som het Rimi Hellerud, eller Rimi Trosterud, eller noe sånt.
Og der var butikksjefen sånn, at han sette prestisjen sin i, å få sparket flest mulig selgere, husker jeg, at Hilde fortalte.
Hilde fortalte også, at hu hadde vært i Jehovas Vitner, og at hu syntes hu ble plaga av dem, etter at hu hadde slutta der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Istedet for å prøve meg på Solveig eller Hilde, (som jeg begge hadde sjangs på, tror jeg, men som ikke var så fine kanskje da), så prøvde jeg meg heller på hu Sophie, som jobba, på Rimi Karlsrud.
Jeg spurte Magne Winnem, (som var butikksjef der), om jeg kunne få telefonnummeret, til hu Sophie, da.
Og Winnem sa det, at vanligvis, så ga han ikke bort telefonnumre, men han trodde det var i orden, denne gangen her.
(Av en eller annen grunn).
Men da jeg ringte hu Sophie, så sa mora hennes, (må det vel ha vært), at de ‘ikke kjente igjen jenta si lengre’.
Så da ringte jeg ikke noe mer, etter det her, (for å si det sånn).
Men jeg spurte hun Sophie, en gang, på T-banen om hu ville bli med på kino, å se en actionfilm, som het ‘True Romance’, husker jeg, (som jeg syntes at virka kul, da).
Men det ville hu ikke, husker jeg.
Selv om vi pleide å prate på T-banen og sånn, og hu syntes at den maten jeg pleide å lage, som var spagetti, kjøttdeig og hermetiske tomater, (sånn som Mette Holter pleide å lage, på Furuset), var god, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at Magne Winnem, Morten Jenker, Andre Willassen og jeg.
(Var det vel).
Vi var på en fest, hos Geir, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.
Og da, så ville Morten Jenker at jeg skulle bære øllen hans, på deler av veien, fra Bergkrystallen og ned til St. Hanshaugen, husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg husker også at Sophie prata dritt om meg, siden favorittsangen min, var ‘Until the end of the World’, med U2.
Men det hu ikke skjønte, det var at det var en av mine kanskje hundre favorittsanger da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg dro fra den festen.
(Hvor Sophie blant annet sa at Willassen ikke ligna på Richard Gere.
Noe Winnem mente at Willassen hadde begynt å gjøre, da).
Så sa Sophie noe, da jeg sa hadet.
Så spurte jeg hva hu sa.
Så sa Morten Jenker, at hu hadde sagt det, at hu ‘skulle suge pikken min’.
Men det var jeg ikke helt sikker på, om var det, som hu egentlig hadde sagt.
Eller om Jenker kødda.
Så jeg sa hadet enda en gang, må jeg innrømme.
Og da sa ihvertfall ingen noe sånt da.
(Selv om jeg lurer på hva som skjedde der, etter at jeg gikk.
For å tulle litt.
Om de hadde noe orgie eller noe sånt der kanskje.
Geir, Morten Jenker, Sophie og venninna.
Hvem vet).
For jeg er ikke den som vanligvis pleier å dra sist hjem, for å si det sånn.
Men nå kjente jeg jo ikke han Geir, så bra.
Og jeg var jo ikke leder ennå, i Rimi, på den her tida.
Så jeg følte meg kanskje ikke så høy i hatten, omringet av alle de her butikklederne, da.
(For Willassen ble jo leder, på CC Matcenter, i Drammen, etterhvert og).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg skrev jo om det, i det forrige kapittelet, av Min Bok 3, at det bodde folk med etternavn som begynte på ‘P’ og ‘R’, på det første rommet jeg bodde på, på Terningmoen.
Men det er mulig at det også var folk med etternavn som begynte på ‘S’, som bodde der.
Jeg mener at en ved navn Erik Solberg, fra Aurskog, også bodde på det samme åttemannsrommet, som Pettersen fra Fredrikstad, Prestsveen fra Brumundal, han idrettsmannen fra Bærum og meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Solberg sa at Snorre Kompagniet, (der hvor jeg fikk massert pikken min, av ei brunette, som gikk forbi oss, da jeg var der sammen med Magne Winnem og Andre Willassen en gang, som jeg har skrevet om i Min Bok 2), var det utestedet i Oslo, med de fineste damene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Solberg, han slutta i Geværkompaniet, etter noen uker vel, for han skulle starte opp et firma, sammen med en kompis, og fikk da fritak for førstegangstjenesten da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Man ble nesten litt ko-ko, av å være inne på leirområdet, på Terningmoen, hele tiden, i begynnelsen.
For de første par ukene, (var det vel), så fikk vi ikke lov å gå ut av leieren engang, (selv ikke etter at tjenesten var slutt, om kvelden).
Så da vi endelig fikk helgeperm, etter noe sånt som en eller to uker der vel.
Så ble det som noe veldig spesielt da, husker jeg.
Og det var en fantastisk følelse, å kunne gå utafor leirområdet, i Elverum, som en fri person igjen, da.
(Selv om denne friheten bare var for en helg da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På permoppstillingen, på fredager, så måtte vi stille i permuniform da.
Permuniformen, det var liksom en slags pynteuniform da.
Vi hadde to feltjakker.
En som vi skulle bruke når vi krøyp i gjørma.
Og en som vi skulle ha på osv., når vi hadde perm.
Og under den feltjakka, så hadde vi permuniform da, som var liksom fin-uniformen da.
Og på skjorta, til permuniformen, så hadde vi birkebeiner-merket, på venstre skulder da.
Og eventuelle skyttermerker, osv., foran på en skjortelomme da, (var det vel).
Også hadde vi også to par feltstøvler, og det ene paret, det skulle vi bare bruke, når vi hadde perm.
Så det paret, det så etterhvert mye finere ut da, enn de feltstøvlene vi hadde på oss, når vi krøyp i gjørma og sånn da.
Og vi hadde også på oss en grønn beret, med olavsmerke på da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var jo sommeren 1992, at vi fikk vår første helgeperm, så vi hadde nok ikke på oss feltjakka.
Jeg husker at Pettersen, fra Fredrikstad, og meg, vi gikk ned til en matbutikk, ved siden av postkontoret, i Elverum, (hvor vi pleide å heve lønnssjekkene våre, fra militæret da), og kjøpte avis og røyk og sånn vel.
(Noe sånt).
Også dro vi på et gatekjøkken like ved, og bestilte hamburgere da.
Og da dukka det opp en mann og kona hans, og satt seg ved et annet bord, like ved Pettersen og meg da.
Og det var vel kompanisjef Isefjær, og kona hans, tror jeg.
Og jeg husker at jeg var litt sånn salig nesten, av å endelig få komme ut av den militærleiren igjen da.
Så jeg husker at jeg prata med Pettersen om, at jeg lurte på om vi fikk mer draget på damene, siden vi hadde på oss militæruniformer, osv.
For jeg hadde vel lest i et ukeblad, eller noe, at kvinner tente på menn i uniform da.
Og det tror jeg at Isefjær må ha hørt, (at jeg prata om det her), hvis jeg ikke tar helt feil.
For jeg var i en slags lykkerus da, over å endelig få litt frihet, fra militæret igjen da.
Siden det å være under kommando, 24 timer i døgnet, i flere dager i strekk, var noe helt ukjent for meg da.
Som hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, og var vant til å ha mye frihet da.
Så det virka vel som at kompanisjef Isefjær spionerte på oss, synes jeg, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første helgepermene, så tenkte jeg sånn, at jeg må få noe avveksling, fra det her militærgreiene.
For jeg syntes nesten at jeg ble hjernevaska av det da.
(Noe sånt).
Så da jeg kom med toget til Oslo, tidlig en fredag kveld, i juli/august vel, i 1992 da.
Så ringte jeg søstera mi Pia, som hadde flytta inn i et bofelleskap, sammen med Siv fra Røyken og Monika Lyngstad, fra Røyken.
I en leilighet, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, i Oslo.
For min kamerat, fra Gjerdes videregående, Magne Winnem han hadde jo blitt sammen med Elin, og hadde blitt festbrems da, (må man vel si).
Og min tremenning, Øystein Andersen, han hadde jo vært nesten hatsk mot meg, for han mente at jeg ikke kom til å klare militæret og sånn da.
Så vi hadde krangla skikkelig, og han skulle også i militæret, noen uker etter meg da.
Han skulle på noe greier, i luftforsvaret vel, på Madla, ved Stavanger vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dessuten, så var det sånn i militæret, på den tida jeg var der, at det nesten ikke var noen damer der.
Og Andre Willassen, han fortalte meg, på den dansketuren, som han og Magne Winnem og jeg, var på, mens han og Winnem begge var i militæret.
At man ble kåt av å være i militæret.
‘Hvorfor det’, husker jeg at jeg spurte, på toget.
Men da svarte dem ikke vel.
Men det som var gjengs måte, å forklare om det her på da.
Blant folk som var i militæret, osv.
Det var å fortelle en vits, om noen karer, som var i militæret, ved grensa til Russland vel.
Og da de var der, så var det mest kvinnelige de så, under hele tjenesten, det var en damesykkel.
Og da de fant den, så hadde alle gutta løpt fram, for å lukte på setet.
Denne vitsen fortalte vel både Winnem og Willassen vel, og også noen medsoldater, som jeg avtjente verneplikten sammen med, på Terningmoen da.
Så man blir kanskje litt jentegæern, av å være i militæret da.
Kanskje det også var litt derfor, at jeg ringte søstera mi, og spurte om jeg kunne besøke henne og venninnene hennes da.
Det er mulig.
Hvem vet.
Noe sånt.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke helt veien, til der hvor søstera mi bodde.
Pia prata noe om restauranten ‘Den hvite hesten’, eller noe, muligens.
Hvis ikke det var ei jeg spurte, som jobba på en Hydro-stasjon, nede i Maridalsveien vel.
Men jeg fant fram til slutt da.
Om enn ikke uten at noen karer, i en bil, som kjørte forbi meg, på veien, ropte ‘syl’ etter meg da.
Syl det var noe, som erfarne soldater, kalte rekruttene da.
Syl var forkortelse for ‘syltapp’.
Hva nå det betyr igjen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi ble jo drevet så hardt, i Geværkompaniet, at noen ganger, så lukta jeg helt jævlig, når jeg kom opp til søstera mi og dem da.
Så jeg måtte låne dusjen dems og sånn da, husker jeg.
Og en gang, mens jeg lånte dusjen der, så husker jeg det, at min søsters venninne, Monica Lyngstad, (fra Røyken), hu spurte de andre der, (overhørte jeg), om de skulle ødelegge bereten min, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Siv fra Røyken, (som var en pen brunette), en gang krangla med en kar fra Røyken vel, (muligens Glenn kanskje), om hvem av de to det var, som hadde gått i fella til den andre.
For de hadde hatt sex sammen da, virka det som for meg da.
Men da ble jeg litt sjenert, tror jeg.
For jeg kjente nesten ikke noen av de folka der.
Unntatt søstera mi da.
Og hu var jo søstera mi liksom.
Så da holdt jeg bare kjeft, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På kjøkkenet, i leiligheten deres, i Christies gate, så hadde Siv, Monica og søstera mi, en tegning, som forestilte de tre jentene, mens de gikk ned til stamstedet deres Jollys, i Storgata da.
De jentene, de tok meg seinere med ned til Jollys, noen av de helgene, som jeg var på besøk hos dem.
Og det visste seg det, at Jollys, det var et utested, hvor det nesten bare vanka afrikanere da.
Så jeg kunne ikke gå på doen der, uten at noen afrikanere, spruta noe vann, eller piss, eller hva det kan ha vært, over i det avlukket, som jeg stod i da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens en av de da prata om at han ikke ville ha gått dit, hvis han var meg, (overhørte jeg, at det ble prata om, på engelsk da, mens jeg var inne på dassen der da).
På grunn av noe med at de var utlendinger, eller kriminelle, eller noe sånt, kanskje vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siv, hun var jo en brunette, som veide kanskje 40 kilo, eller noe vel.
Hun var ganske lav da.
Og hu hadde det miste soverommet der, husker jeg.
Og hu var sammen med en svær, mørk neger, som nok veide bortimot fire ganger så mye som henne, hvis jeg skulle gjette.
Og en gang, som jeg var der, en helg, som jeg hadde perm, fra Geværkompaniet.
Så var også mora mi, Karen Ribsskog, på besøk der, (husker jeg).
(Fra Borgheim, på Nøtterøy, vel).
Og mens mora mi, søstera mi og meg, var i stua, i Christies gate der.
Så var Siv og negeren inne på rommet til Siv da.
Hvor det bare var plass til en dobbeltseng, omtrent vel.
Og sikkert kosa seg der da.
Noe som virka rimelig spesielt og vel usømmelig, husker jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
De her tre jentene, de røyke også en del hasj.
Og de hadde en cirka to liter, firkanta, tom saftflaske, som de hadde smurt inn med stearin, og som de brukte som en slags vannpipe da, viste de meg, da de flytta ut derfra, (var det vel).
Og Monica Lyngstad solgte også hasj.
Hun hadde en liten hasjvekt, husker jeg, som hu viste fram, da de flytta ut derfra, sommeren 1993, og broren hennes dukka opp der, med bil, for å kjøre tinga deres hit og dit da.
Og noen måneder før det igjen, så var jeg med Pia og Monica Lyngstad, på et utested nederst på Grunerløkka, (som het Thorvalds muligens vel, eller noe sånt).
Og der ble Monica Lyngstad kasta ut, for å ha prøvd å selge hasj da.
Så Pia og jeg måtte også gå ut.
Og da sparka Monica Lyngstad til en fakkelboks, (husker jeg), som stod utafor det utestedet da.
Sånn at fakkelboksen traff søstera mi, Pia, i beinet, var det vel.
Men når jeg spurte dem, om hvorfor Monica hadde sparka den fakkelboksen, på søstera mi.
Så svarte ingen av dem noe forståelig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg var i Geværkompaniet.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 3.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg husker også en bytur, som må ha vært, i 1991, eller noe.
(For jeg husker at jeg gikk med et par svarte bomullsbukser, som jeg hadde kjøpt på en klesforretning, på Oslo City, i 1990, eller noe).
Og da var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, på utestedet Snorre.
Hvor også Magne Winnem og jeg, også var et par ganger vel, da det het Comeback.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette som skjedde da Winnem, Willassen og jeg, var på Snorre Kompagniet.
Det sa jeg ikke noe om, til Willassen og Winnem.
Men tre hotte damer, i slutten av tenårene.
(Brunetter vel, mener jeg å huske).
De gikk forbi oss tre, på vei ut av Snorre Kompagniet, når vi tre nettopp hadde kommet inn der.
Og ei av de damene, hu masserte faktisk pikken og bjellene mine litt, mens vi passerte hverandre.
Jeg ble så paff, så det var ikke sånn at jeg sa noe til Winnem og/eller Willassen, om det her.
Det hele gikk så raskt, så jeg rakk omtrent ikke å reagere engang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også noen spesielle byturer, det første året, som jeg bodde på Ungbo.
Jeg husker en annen gang, som jeg var på nettopp Snorre Kompagniet vel.
De stengte, og jeg gjorde det samme, som Winnem og jeg, hadde pleid å gjøre, i russetida.
Nemlig å ta med halvliteren på innerlomma ut.
Og vakta stoppa meg først, så jeg måtte liksom prøve en gang til da.
Men jeg var for laid-back.
For jeg stod utafor diskoteket og skålte mot vakta vel.
I fylla da.
(Jeg hadde hatt en kjedelig kveld, tror jeg).
Men så så jeg det, at vakta bevegde seg mot meg, gjennom den ganske store folkemengden, som stod utafor Snorre Kompagniet, ved stengetid da.
Så jeg tok beina fatt, og løp ned Karl Johan, og svingte så til høyre, inn i Universitetsgata.
Og så ble jeg ganske andpusten, så jeg stoppa opp utafor utestedet Last Train der.
Fremdeles med halvliteren i hånda da.
Og jeg stod og drakk litt av den vel, da han dørvakta tok meg igjen da.
Og han begynte å si at han kunne ha knust nesa mi, hvis han ville.
Også tok han halvliterglasset, og gikk tilbake, til Snorre Kompagniet igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjeda meg fortsatt og havna nesten i bråk, med to svære chilenere, eller noe, etter dette igjen da.
(Hvis jeg husker det riktig, så var dette samme gangen).
Og de to chilenerne, (eller hva de var), de hadde ei pen norsk dame med seg.
De var alle tre pent kledd, i dress osv.
Og hu dama begynte nesten å grine, husker jeg.
Siden den nesten ble bråk vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så gikk jeg videre, og det eneste stedet som var åpent da, det var et sted som het Why Not, eller noe.
Og det var et homsested.
Men jeg ga faen, for jeg ville bare drikke mer øl da.
Og jeg havna også der, en annen gang.
Og da var det ei dame der, som lærte meg å spille piano, i både dur og moll da.
Noe jeg ikke kunne fra før.
(Jeg hadde bare lært å spille Lisa gikk til skolen, og sånn, at Frode Kølner og faren, i Larvik, på 70-tallet.
Men hu dama, hu lærte meg å spille med flere fingre samtidig da, på det pianoet som stod der da.
Så vi satt ved siden av hverandre, ved det pianoet og spilte et stykke som hu kunne da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu dama, (som vel var et såkalt fag-hag vel), hu prøvde å dra meg med, i en drosje, et eller annet sted da.
Men da ble det dramatikk, for da ble han homo-en hennes sur, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så jeg droppa det, og dro bare hjem da.
Så jeg ble aldri sjekka opp, eller noe, når jeg var på det homsestedet da.
Jeg gikk i dress og sånn vel, og var ihvertfall drita full, så dem skjønte nok at jeg ikke var homo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På spiserommet, på OBS Triaden, så husker jeg at noen av folka som jobba der, prata om at det stedet, (som het Why Not vel), var homsested da.
Men da meldte jeg meg ikke på i samtalen.
Da bare holdt jeg kjeft.
(For da var jeg litt flau, for å si det sånn).
Og jeg dro ikke til det stedet noe mer, etter den gangen som hu dama hadde lært meg å spille piano der, (og det ble dramatikk da).
Og den eneste grunnen til at jeg havna der, på det utestedet, en eller to ganger, det var at det stedet, det holdt lengre åpent, enn de andre utestedene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var på byen.
Så var jeg veldig full, og en amerikaner, som hadde hilst på John Eastwood, (eller om det var Jane Fonda, eller noe. Hm.), da han jobba på en fabrikk, eller noe, i USA.
Han dro meg med gjennom horestrøket.
Eller det var en afrikaner som dro meg med først vel, og så hang han amerikaneren seg på også.
Før begge to stakk til slutt da, når vi hadde gått en runde gjennom horestrøket, fra Karl Johan der, og endte opp nede ved Jernbanetorget der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var på byen, så skulle jeg liksom ta en T-bane som gikk seint hjem vel.
Men jeg var så full, så jeg måtte bare sitte i flere timer, før jeg orka å gå på T-banen da.
På Stortinget T-banestasjon der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, så var jeg drita full, på dassen på Manhattan, (som senere skifta navn til Underhuset), og spøy der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På spiserommet, på OBS Triaden, så ble jeg vel en gang uglesett, som sosialist/kommunist, av en som het Glenn, som jobba på gølvet der.
Og en annen kar vel.
Som satt ved et annet bord, inne på spiserommet der.
Siden jeg leste Dagbladet, som hadde rød logo da.
(Hvis jeg skjønte det riktig, av den ‘sladeren’, som jeg overhørte, så var det vel sånn, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, i noen helger, de første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Så pleide jeg å få med meg, et hjemmebakt brød, inn igjen, til Oslo.
Men Ågot begynte å bli gammel og senil, og kalte meg ofte for Runar, osv.
Og jeg spiste mye junkfood, på den her tida.
Så det var vel ikke sånn at jeg spiste de her brøda, akkurat.
Det var vel mest for å være høflig, at jeg sa ja takk, når Ågot spurte om jeg ville ha med et hjemmebakt brød, med tilbake igjen, inn til Oslo da.
Men de brøda, de havna nok for det meste i søppelkassa, uspist, vil jeg nok dessverre si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som gjorde meg litt sur, når jeg var på besøk, hos bestemor Ågot.
Det var det, at hu noen ganger ga meg en hundrelapp.
Og så sa hu det, at det hadde bestefar Øivind pleid å gjøre, når Runar studerte i Oslo, 15-20 år før meg da.
At Øivind hadde pleid å gi Runar en hundrelapp da.
Men det var litt forskjell, på 1975 og 1991 liksom.
Det var heller sånn at jeg ble sur, når jeg fikk en hundrelapp av Ågot på den måten der.
For en hundrelapp, den var jo verdt like mye, i 1991, som den var på begynnelsen av 70-tallet.
Og folk brukte også mer penger, på 90-tallet.
Det var jo jappetid, osv.
Så da ble jeg nesten bare irritert, når Ågot ga meg en hundrelapp, og gjorde et stort nummer ut av det da.
For en hundrelapp, det monnet ikke så mye for meg, som var student, og røyka en 20-pakning om dagen og ikke hadde lært å lage mat, og derfor kjøpte mye dyre junkfood, osv.
Så da ble jeg bare litt irritert på Ågot, husker jeg.
Som jeg syntes at var litt dum da.
Siden hu ikke skjønte at det var noe som het inflasjon da.
Som gjorde at pengene ble mindre verdt, ettersom årene går da.
Sånn at den hundrelapp i 1991, kanskje bare var verdt en brøkdel av hva en hundrelapp var verdt, i 1971 liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror det var etter at jeg hadde flytta til Oslo.
At jeg tilfeldigvis var innom vannsengbutikken, til Arne og Haldis, i Drammen.
Og at Christell og Haldis, ba meg om å skrive en søknad for Christell, for ekstrajobb, på McDonalds.
(Som nettopp hadde åpnet en restaurant, i Drammen).
Og som folk som har lest bloggen min, kanskje har skjønt.
Så er ikke jeg akkurat noen ekspert egentlig, på jobbsøking.
Så jeg vet ikke hvorfor Christell og Haldis spurte akkurat meg, om det her.
Men jeg prøvde nå å skrive en søknad for Christell da.
På skrivemaskinen, i butikken til Haldis og faren min da.
Og Christell fikk komme på jobbintervju, på McDonalds, fortalte hu meg seinere.
Men så hadde sjefen der, spurt henne, (under intervjuet), om ‘hvorfor skal jeg ansette deg?’, (og ikke en annen søker da).
Klagde Christell på til meg.
(For da hadde vel ikke Christell visst hva hu skulle svare da).
Så jeg vet ikke om Christell mente at det var min skyld, at hu ikke fikk jobben, på McDonalds der.
Siden hu ikke klarte å svare for seg, på jobbintervjuet der da.
Men Christell var altså veldig treig, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), til å lære seg, å lese undertekstene, på TV, (under oppveksten da).
Så det er nok ikke bare Ågot, i slekta mi, som var/er litt dum.
Så Christell og Haldis mente kanskje at jeg var ekspert i jobbsøking, siden jeg hadde hatt skrivemaskin, da jeg gikk på handel og kontor?
Og Christell mente kanskje at det var den som skrev jobbsøknaden sin feil, hvis hu dreit seg ut, i jobbintervjuet.
Hva vet jeg.
Jeg klarte ihvertfall ikke å skjønne helt nøyaktig hvordan Christell så for seg det her.
(For Christell har liksom en litt brå væremåte noen ganger da.
Og hu kan også være litt vag, når hu skal kommunisere da).
Men hu skjønner kanskje selv hva det var hu mente.
(Man kan kanskje kalle Christell for noe lignende av ‘tåka’ da, muligens.
(Altså at hun kan være litt rørete noen ganger kanskje vel).
Siden det noen ganger kanskje kan virke som at det er litt uklart, oppe i tankeboksen hennes da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn er kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var den gangen, som Axel var med meg, for å besøke bestemor Ågot og Pia, på Sand, sommeren 1991.
(Den gangen som Axel tagg til seg den blikk-safen med mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot, og jeg da også ga han noen fotografier, av vår tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, (som jeg hadde fått av bestemor Ingeborg, et par år før det her vel)).
Da, så var Pia, jeg, (og vel også Axel, tror jeg), på McDonalds, på Bragernes Torg, i Drammen da.
Og jeg følte meg ikke helt bra, og måtte på do da.
Og jeg hadde liksom badetiss da.
(Kanskje fordi jeg hadde litt feber, eller noe).
Og da jeg stod og tissa, så gikk det ei tenåringsjente, forbi herretoalettet, på McDonalds der.
For å komme seg inn på dametoalettet da.
Og da kunne jeg se det, at hu så i speilet, på innsiden av døra, på herretoalettet der, (mens hu gikk forbi da).
Og at hu så tissen min, (som var i badetiss-tilstand, (altså veldig liten)), i det speilet da.
Og da både jeg og hu Drammensjenta igjen satt i restauranten der, noen få minutter seinere.
Så husker jeg det, at jeg overhørte det, (hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall), at hu sa til noen andre tenåringsjenter der, at hu hadde sett tissen, til ‘han der’, da.
(Noe sånt).
Så McDonalds, de hadde altså lagd doene sine på en spesielt dum måte, sånn at damene fikk se tissefantene, til de som stod og tissa, i pissoaret, hvis en annen kunde, åpna døra, til herredoen, når damene gikk forbi, på vei til dametoalettet da.
Så det var jo nesten helt genialt, av McDonalds, å konstruere toalettene sine sånn, må man vel kanskje si.
Når man vet hvor lett sladder osv., kan oppstå.
Så jeg vil ikke akkurat nominere McDonalds til noen arkitekurpris, for konstruksjonen av de doene der, for å si det sånn.
(Dette var i den gamle børs-bygningen forresten, (het det vel), på Bragernes Torg, i Drammen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, de første årene jeg bodde i Oslo, før jeg dro i militæret.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de/det neste kapitellet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg var også ute på byen, med Andre Willassen, Magne Winnem og Elin fra Skarnes, på nyttårsaften, i 1991.
Jeg husker ikke helt hvor vi var hen, på byen.
Men vi var kanskje på Radio 1 Club/Hit House da.
Det jeg husker best, det var at vi stod i taxikø, (for vi skulle vel alle sammen, på et slags nachspiel, oppe hos Winnem, i leiligheten over Rimi Nylænde, på Lambertseter), nede ved Oslo Plaza der.
Og det som skjedde, det var at to unge damer, kom ut fra Oslo Plaza, (var det vel).
Og spurte taxi-køen om hjelp, (sånn som jeg skjønte det).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
De hadde noen kåte, unge, svenske herremenn etter seg.
Og ville ha hjelp til å slippe unna dem da.
Ingen hjalp dem, så jeg sa til de svenskene, at hu ene var søstera mi.
Noe som var en røverhistorie da.
Men de svenskene ga seg etterhvert da.
De to damene gikk så videre opp i Karl Johan vel.
Og de spurte først Willassen og meg, om vi ville være med de.
(Siden vi hadde hjulpet dem, med å bli kvitt de svenskene da, antagelig).
Men jeg sa ‘nei takk’, for jeg syntes at det hadde vært nok dramatikk, den kvelden, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke helt hvordan, men Willassen og jeg, vi fant Elin fra Skarnes og Magne Winnem sitt sæddrepende glidemiddel, (mener jeg å huske ihvertfall), i leiligheten, til Winnem der, dagen etter denne nyttårsaftenen.
Willassen og jeg, vi sov vel på hvert vårt sted, i stua der vel.
Og Winnem og Elin fra Skarnes, de sov vel på et annet rom, eller noe, tror jeg.
(Uten at jeg husker det nøyaktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Willassen fortalte også, før vi gikk ut på byen vel.
At han hadde så lyst til å kjøpe hore.
‘Hvor mye koster det for det billigste’, pleide han visst å spørre horene om da, (fortalte han).
Jeg husker at vi andre tre reagerte, for å kjøpe horer, det var liksom tabu, i våre kretser da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, seinere på 90-tallet, (var det vel), så fortalte forresten Willassen det, til Winnem og meg, at han hadde fått seg et stamsted i Drammen.
Han pleide nemlig å sitte i baren på Park Hotell der, og dra med seg en ny dame hjem, hver lørdagskveld, (var det vel).
Noe jeg syntes at var litt rart, for jeg huska jo godt den dårlige ånden, til Andre Willassen, fra russeåret, på Gjerdes videregående, hvor jeg satt ved siden av han, hver dag, i et skoleår da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Et drøyt år etter denne nyttårsaftenen, så fikk jeg forresten vite svaret, på hvorfor Magne Winnem og Elin fra Skarnes, dreiv og kjøpte seg sæddrepende glidekrem.
Både Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de var begge to, fra veldig religiøse familier.
(Ihvertfall så var Winnem det).
Så de ville ikke ha barn, før ekteskapet da.
Så hver gang, som kondomen til Magne Winnem sprakk.
Så pleide han å kjøre nærmest i sjokk, (fortalte han), ned til det døgnåpne apoteket, på Jernbanetorget der.
For å kjøpe mer sæddrepende glidekrem da.
Og så tredde han en kondom, utapå tørkerullholderen deres da.
(Som var laget i tre, mener jeg å huske).
Også tok han sæddrepende krem, på kondomen, og kjørte den skikkelig langt oppi fitta på Elin da.
Sånn at kremen skulle drepe sædcellene hans der da.
Sånn at det ikke ble noe uønskede graviditeter, før ekteskapet, osv.
Dette husker jeg at Magne Winnem fortalte meg, (utafor sammenhengen vel), når han og Elin fra Skarnes, ganske nylig hadde flytta til Oberst Rodes vei, på Nordstrand der, (mens jeg var i militæret, må vel dette ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes, de ba meg til og med på rekemiddag, utendørs, våren 1993 vel, (eller noe sånt), i Oberst Rodes vei der.
Og da måtte Elin hente tørkerullholderen, under måltidet, husker jeg.
Mens vi spiste reker der da.
Det var vel Magne Winnem, som ville at hu skulle hente den vel.
Og da hadde jo Magne Winnem, under det forrige besøket mitt, (var det vel), fortalt meg den historien, om den tørkerullholderen da.
Så dette ble et litt spesielt måltid, husker jeg, (for å si det sånn).
Med den tørkerullholderen, foran oss på bordet der da.
Og vel uten at hu Elin fra Skarnes, visste det, at jeg visste hvor den tørkerullholderen hadde vært hen da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at de bodde i Oberst Rodes vei, så flytta Elin og Magne Winnem, til Avstikkeren, på Bergkrystallen.
(Til en OBOS-blokk der, var det vel).
Et sted hvor de var nabo, med Morten Jenker, som på den tiden jobbet som ambulerende butikksjef, i Rimi vel.
Og jeg husker at på nyttårsaften, i 1992, så var jeg oppe i Avstikkeren der.
Så da hadde vel Elin og Magne Winnem muligens flytta dit.
Enten det, eller så var vi på fest hos Morten Jenker der, i nabooppgangen, eller noe.
Så Elin og Magne Winnem, de bodde nok ikke så lenge, i Oberst Rodes vei der.
Bare i noen få måneder vel.
Mens jeg var i militæret, så fikk Magne Winnem og Elin fra Skarnes, låne videoen min.
For jeg ville ikke at den skulle stå framme, i stua på Ungbo der, mens jeg var i militæret.
For jeg var redd for at den skulle bli ødelagt da, eller noe.
Men etter militæret, når jeg fikk tilbake videospilleren min.
Så var den blitt så mye brukt, av Elin og Magne Winnem.
At det var nesten bare å kaste den.
Ihvertfall så hadde spillehuet blitt slitt ut da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så Elin og Magne, de må ha leid videofilm hver kveld omtrent, (vil jeg tippe på, ihvertfall), mens de bodde i Oberst Rodes vei der da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en del mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.