johncons

Stikkord: Andrea Ingebrigtsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 34: Enda mer fra Løvås

    I et tidligere kapittel, (i denne boken), så skrev jeg det, at den skog-eiendommen, som grenset, til Løvås, var eiet, av Løvenskiold.

    (Grensen gikk, noen titalls meter, i retning av Farrisvannet, fra Enga.

    Husker jeg, at onkel Martin, fortalte meg, en gang).

    Men etter å ha søkt litt, på Kartverket sitt nettsted, (seeiendom.no), i kveld, (19. desember 2015).

    Så fant jeg ut det, at den nabo-eiendommen, er eiet, av Mille-Marie Treschow.

    Og det blir jo litt rart, ettersom at hu vel, var sammen, (eller om de var gift), med Rimi-Hagen, på den tida.

    (Noe sånt).

    Og Rimi-Hagen jobba jo jeg for, i mange år, i Rimi.

    (Selv om jeg aldri, har pratet, med Rimi-Hagen.

    For Rimi/Hagen-gruppen/Hakon var et stort firma, og mellom en Rimi-butikksjef og Rimi-hagen, så fantes det både distriktsjefer, regionsjefer, driftsdirektører og kjededirektører.

    Noe sånt).

    Og jeg fikk et brev og en penn, fra Rimi-Hagen.

    Da jeg vant Rimi Gullårer, (en driftskonkurranse for butikksjefer), for andre halvår, av 2001, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Andrea, fikk en stilig, (eller om man skal si ‘harry’), moped, (muligens en slags cross-moped), i en slags konfirmasjonsgave, (husker jeg).

    Og en sommerdag, (må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at Martin og jeg, vel hadde, (eller skulle ha), en av våre nesten tradisjonelle ‘øl-drikking-seanser’.

    Jeg var ihvertfall litt full, (husker jeg), denne kvelden.

    Og det var sånn, at min yngre kusine, (Martin sin datter, som egentlig bodde, i Ås), Liv Kristin.

    Hu dro meg med, gjennom Løvås-skogen, da.

    Og så var vi plutselig, på veien, til Mille-Marie Treschow, da.

    (Blir det vel.

    Hvis ikke denne veien var en slags grensevei, da.

    Noe sånt).

    Og der, så var også Isa, Risto, Andrea og Martin.

    Og Martin lot ihvertfall Andrea og Risto, få prøve seg, på å kjøre, den mopeden.

    (Noe sånt).

    Og Martin ville også det, at jeg, skulle kjøre den mopeden, (i fylla), husker jeg.

    Og jeg sjangla avgårde, da.

    Og snudde, (med en del problemer).

    Og kjørte tilbake.

    Og holdt på å velte, når jeg skulle parkere sykkelen, da.

    (Jeg sjangla, fra side til side, mens jeg kjørte, nokså sakte, med mopeden vel, helt på slutten).

    Men det rareste var.

    At plutselig, så dukka Grete opp, en stund etter meg.

    (På denne øde skogsveien, (som vel er den private veien, til Mille-Marie Treschow)).

    Med sin SUV.

    Så hvis jeg hadde kjørt lenger inn, på denne ‘Mille-Marie-veien’, (i fylla), så ville jeg nok, ha møtt Grete, (i SUV-en), da.

    (Hva nå enn hu gjorde, så langt inn, i ‘Mille-Marie-land’, må man vel si).

    Så jeg husker at jeg tenkte, (i fylla).

    At det var flaks, at jeg ikke tok av helt liksom, og kjørte kjempelangt avgårde, (på Mille-Marie Treschow sin skogsvei), med den mopeden, (til Andrea), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Isa, (som gikk det siste året, på barneskolen vel, på den her tida), en gang, hadde en klasse-venninne, (eller noe sånt), på besøk, (husker jeg).

    Og da var det sånn, at onkel Martin, hadde dratt meg med, ned til Thor Borgersen.

    Og der, så ble det sendt rundt hasj, (eller om det var marijuana), som ‘vanlig’, (hadde jeg nær sagt).

    Og Martin var kanskje smartere enn meg, og tok kanskje færre trekk.

    (For jeg skulle liksom ligge litt lavt.

    Så jeg bare lot som om, at jeg var en av gutta, liksom.

    Og tok et trekk, når ‘joint’-en, til Thor, gikk rundt, (for å liksom være sosial), da.

    Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at jeg var skikkelig svimmel i hue, (må jeg si), under middagen, da.

    Men jeg prøvde, å liksom oppføre meg ‘vanlig’, (ved matbordet), da.

    Siden at det også var, en liten nabojente, (eller noe i duren), ved middagsbordet da, (husker jeg).

    (Noe Martin vel fortalte meg, at det kom til å være.

    Like før middagen, (eller noe sånt), vel).

    Og under middagen, så var det sånn, at Martin liksom spurte meg, om han skulle ta noe mat for meg, (husker jeg), og legge opp på tallerkenen min, (fra et fat), da.

    For Martin skjønte nok det, at jeg selv, ikke var helt sikker på, om jeg kom til å klare, å forsyne meg, med mat, (fra fatet på bordet), etter å ha røyka, narkotikaen til Thor, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg svarte vel bare: ‘Ja’, (eller noe i den duren), i ørska, (må man vel kalle det).

    Da onkel Martin spurte meg, om han skulle hjelpe meg, med å få noe mat over, på tallerkenen min, (ved middagsbordet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 31: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, (på Løvås), husker jeg.

    At onkel Martin, pleide å lese i avisa, (det vil si Østlands-Posten), om morningene.

    Og da, så pleide han, å se etter annonser, hvor folk ga bort, et eller annet, da.

    Og så pleide han, å kjøre, til de folka, og hente noe slags skrot, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg mener, at jeg overhørte, noe sånt, som at onkel Martin klagde, til Grete, på at jeg fikk bøkene, etter min mor, (da hun døde, i 1999).

    Men for det første, så er det jo ungene, som arver foreldrene.

    Og min søster Pia, hadde jo tatt med onkel Martin, istedet for vår halvbror Axel.

    (Eller hva nå den egentlige grunnen kan ha vært.

    For at Martin hadde bil, var vel ikke grunnen.

    For jeg hadde selv bil, på den tida.

    Så Pia kunne bare ha bedt meg om å leie en tilhenger, for eksempel.

    Og hennes samboer Negib, (fra Etiopia), jobbet jo, som budbil-sjåfør.

    Så han kunne også eventuelt ha transportert det skulle transporteres, (må man vel si)).

    Dessuten, så kom dette, med at vi skulle fordele arven, etter min mor, litt ‘bardus’ på meg, (for å si det sånn).

    For Pia hadde bare sagt, at vi skulle rydde leiligheten, til mora mi.

    (Så jeg trodde nok, at det var veldig rotete der.

    Noe det ikke var, sånn som jeg husker det.

    Mora mi, hadde sagt det, til meg, (på Moss sykehus), noen dager før hu døde.

    At hu ville, at jeg skulle hente, en kjole, til henne, (i leiligheten hennes).

    Men det ville ikke Pia og Martin, at vi skulle hente, (sånn som jeg husker det), da jeg prata om dette, hjemme hos Martin og dem, i Askim.

    Så jeg fikk ikke sett leiligheten, til mora mi, (som vel Pia hadde nøklene til), før vi liksom skulle ‘rydde’ der, da.

    For å si det sånn).

    Så da tenkte ikke jeg på det, at vi skulle dele innboet, etter mora mi.

    Så det ble litt dumt, å blande disse to tingene, må jeg si.

    (Og grunnen til, at Pia ordna, med dette arveoppgjøret.

    Var fordi, at jeg selv, på den tida, hadde en ganske hektisk jobb, som butikksjef.

    Mens min søster, var arbeidsledig, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at Martin, skulle få kjøleskapet, (eller om det var komfyren), til mora mi.

    (Siden at Martin og dem, hadde så dårlig råd da, eller noe sånt).

    Men Martin fikk også noen fine karafler, (blant annet), som mora mi hadde.

    Og da sa søstera mi noe sånt, som at: ‘De karaflene vil kanskje du ha Martin?’.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke lov å si noe om de karaflene, (som jeg ikke vet, hvor mora mi hadde fra, men jeg som sånn halvveis tenkte, at nok hadde sett fine ut, (i reolen), i min leilighet, (på St. Hanshaugen), liksom).

    Så at _Martin_ skulle klage over dette arveoppgjøret.

    (Hvis jeg hørte det riktig, det jeg mener, at jeg overhørte, (på denne gården, (Løvås), hvor ganske lave lyder, nådde ganske langt, siden at det var ikke noe trafikk osv. der, for eksempel)).

    Det ble som en vits, for meg, må jeg si.

    Og det var også sånn, at jeg, (og også min søster Pia), besøkte onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son, (noen ganger), på 80-tallet.

    Og Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet), et bibliotek-rom, (som var et lite naborom til TV-stua).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, (i 1996).

    Så ble det til, at jeg begynte å kjøpe en del billige bøker, (i en butikk, i Akersgata, som solgte billige bøker, på den tida, og også, i antikvariater).

    For jeg hadde en stressende jobb, (på Rimi Bjørndal), og jobbet mye sein-vakter.

    Og det fulgte med, noen reoler, med Rimi-leiligheten.

    (Og jeg hadde ikke bokhylle-plasser, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), sånn som jeg husker det).

    Men det fikk jeg plutselig, på St. Hanshaugen, da.

    Og da, så tenkte jeg vel det, at jeg kunne begynne å heller kjøpe, billige bøker, (både paperback-bøker fra bokhandlere og brukte bøker fra antikvariat).

    Og så hadde jeg det, som et langsiktig mål, at jeg også kunne få meg, et sånt bibliotek, (som onkel Runar hadde, (ihvertfall på 80-tallet)), etterhvert.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å jobbe som assisterende butikksjef, (på Rimi Bjørndal), resten av livet, liksom.

    For å si det sånn).

    Så etter det med karaflene.

    Så gikk vi ned trappa, (hos min mor).

    Og der stod det, en hylle, i sånn rotting, (eller hva det heter), full av bøker, da.

    Og Pia sa vel noe sånt, som at: ‘Også var det bøkene da’.

    (Noe sånt).

    Og siden at jeg ikke hadde blitt spurt engang, når det gjaldt de karaflene.

    Så sa jeg det, at jeg godt kunne ta bøkene.

    (For jeg samlet tross alt på bøker, må jeg si).

    Og da sa hverken Pia eller Martin, noe om, at det ikke var greit.

    (Og Pia sin venninne Siv.

    Hun arvet visst et bord, etter min mor.

    Av en eller annen grunn).

    Men så, fem-seks år etter min mors død, (og etter dette arveoppgjøret).

    Så hører jeg plutselig noe klaging, fra onkel Martin da, (om det, at han ikke arvet bøkene, etter sin storesøster, som han tydeligvis innbilte seg, at var hans mor, eller noe sånt, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At når det etterhvert ble sommer.

    Så lå, (ihvertfall en gang), Isa og Andrea, og solte seg, (i bikiner), oppå trampolina, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og jeg måtte jo gå forbi de, for å komme meg, bort til Enga, (hvor jeg dreiv og jobba, med noe tømmerhogger-arbeid osv., på den tida).

    Og da så jeg jo det, at disse søstrene, var rimelig flatbrystede.

    Andrea hadde nettopp blitt konfirmert, og hu hadde, noen slags små ‘speilegg-pupper da’, (kunne det vel kanskje se ut som).

    Men Isa, tror jeg, at var helt flatbrystet ennå, (på den tida).

    (Hvis jeg så riktig).

    Så døtrene på gården, var nok to jenter, (mer enn to kvinner), på den tida, (vil jeg si).

    (Ihvertfall Isa).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, så var Grete, Martin og jeg, nede ved enga, (av en eller annen grunn).

    Og da, så kom pluteselig Isa og Andrea ridende.

    På hver sin hest.

    Og det var visst noe, som de hadde planlagt, sammen med Grete.

    Og det rareste var, at både Isa og Andrea, hadde på seg noen store/omfattende og rare/gammeldagse kostymer, (av noe slag).

    (Kanskje noe fra Finland, (eller Russland).

    Siden at deres far, visstnok må ha vært halvt finsk og halvt russisk.

    Det har jeg ihvertfall seinere lest, på Isa sitt nettsted, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), at hu er kvart finsk og kvart russisk.

    Noe sånt).

    Og da, så var det nesten som på sirkus, (eller noe sånt).

    At Isa og Andrea, liksom viste seg frem, (oppå hesteryggene), for Grete, Martin og meg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

    Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

    Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

    (Noe sånt).

    Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

    (Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

    Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete fortalte en gang.

    At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

    (Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 19: Og enda mer fra Løvås

    Onkel Martin, hadde en god tone, med Andrea, (som var Grete sin eldste datter og konfirmant), på Løvås, (sånn som jeg husker det).

    Begge disse to, (Andrea og Martin), hadde langt, mørkt hår.

    Så folk som ikke kjente, denne familien, ville nok kanskje tippe på, at Andrea var Martin sin datter.

    (Siden at Grete har blondt hår).

    Men sånn var det altså ikke.

    Selv om det kanskje, kunne virke sånn, noen ganger.

    For Martin og Andrea, lå noen ganger, (må man vel si), i den store hjørnesofaen, i stua, (i hoved-huset), og så på TV sammen, (i fred og ro), sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, noen ganger, tulla med Andrea.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var sånn, våren/sommeren 2005, at det var en landeplage-sang, som rimelig ofte, ble spilt, på radioen.

    Og det var en sang, som het: ‘E-ordet’, (eller noe sånt), med artisten Ravi.

    Og en gang, sommeren 2005, som jeg gikk inn, i hoved-huset, (på Løvås), for å gå på do, (eller på badet), eller noe sånt.

    Så var det sånn, at Martin tulla, med Andrea, (husker jeg).

    For Martin fortalte det, at Andrea ikke likte, å rydde, på rommet sitt.

    (Selv om Andrea var 14-15 år gammel, (og nettopp hadde blitt konfirmert vel), på den her tida).

    Så dette, (at Andrea hadde rydda rommet), var visst, en stor begivenhet, (eller noe i den duren), på Løvås, da.

    Så Martin tulla, med Andrea, ved å synge, på den Ravi-sangen, da.

    Men Martin bytta da, ut ‘E’-en, med en ‘R’.

    Og så tulle-sang han, (sånn at Andrea ble litt sur vel), at: ‘Jeg synger R-ordet, for første gang i historien’.

    (Noe sånt).

    Og da skulle ‘R’-en, stå for: ‘Rydde’, da.

    Så Martin kunne kanskje noen ganger, være litt barnslig da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det lå en slags stall, (som var ganske gammel), rett utafor hoved-huset, (på Løvås).

    (Hvis man gikk ut hoved-huset, og til venstre.

    Så lå stallen, cirka 10-15 meter, fra utgangsdøra.

    Noe sånt).

    Denne stallen, hadde to rom, (sånn som jeg husker det).

    Og i rommet til venstre liksom, så bodde det to hester, som het Odin og Dalmann, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og i rommet til høyre, så hadde de for til hestene, muligens.

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin og jeg, gikk forbi, den stallen, sommeren 2005, (må det vel ha vært).

    Så sa Martin det, (litt surt vel), at Andrea, skulle bo der, (i stallen), når hun ble litt eldre, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så Grete og Martin, hadde nok planer, om å hive ut hestene, når døtrene til Grete, ble litt eldre, da.

    (Noe sånt).

    Og så skulle de nok antagelig pusse opp litt der.

    Før Andrea eventuelt skulle flytte inn der, da.

    (Noe sånt).

    Men Andrea, var jo Grete sitt eldste barn.

    Så det var kanskje litt rart, at Andrea skulle bo, i stallen, (og ikke i hoved-huset), etterhvert.

    Men det er mulig, at Martin tulla, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 10: Enda mer fra Løvås

    Etter at jeg hadde bodd, i et par-tre måneder, (eller noe i den duren), på Løvås.

    Så fikk jeg en e-post, (må det vel ha vært), fra Rosario, (ei spansk blondinne, (var hun vel før ihvertfall, sånn som jeg husker det, selv om hun vel, har litt mørkere hår, nå for tida, har hun skrevet til meg, på Facebook, for noen år siden), som var en av mine ‘flat-mates’, på the Forge, i Sunderland).

    Det var sånn, at Rosario og hennes ‘The Forge-venninne’ Claire, (fra Paris), skulle på feriereise, til de nordiske landene, i sommerferien, (i 2005), mener jeg å huske.

    Og derfor, så lurte Rosario på, om hun og Claire, kunne få besøke meg, på Løvås, (husker jeg).

    Og dette spurte jeg, Grete og Martin om, (etter å ha fått den nevnte e-posten), husker jeg.

    Men dette rant ut i sanden da, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så det ble ikke sånn, at Rosario og Claire, (fra Min Bok 6), besøkte meg, på Løvås.

    (Selv om dette, mer eller mindre, hadde blitt avtalt, (per e-post), vil jeg si.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Selv om dette vel ikke kom så langt, at noen datoer, (eller noe lignende), ble nevnt, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg mener å huske, at jeg skrev til Rosirio, at hvis de dukket opp der, så kunne vi kanskje prøve å få til en fest der, for eksempel.

    Hvis det ble sånn, at hun og Claire, dukket opp der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg skrev vel antagelig, at onkel Martin, muligens kunne hente, disse unge, sør-europeiske damene, i Oslo eller Larvik, (eller noe i den duren), hvis det ble aktuelt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet som hendte, var at Andrea, (den eldste datteren, til Grete), som da nettopp hadde blitt konfirmert, fikk besøk, av sin unge elsker, (som Martin kalte han), fra Askim, (var det vel).

    Dette var en blond tenåringsgutt, (sånn som jeg husker det).

    Og han var fra Østfold da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og dette må vel ha vært en kar, som Andrea kjente, fra den tida, som hu selv, (og Martin, Isa, Risto og Grete), bodde, i Askim, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe de vel gjorde, i en del år, fram til årtusenskiftet cirka, vel.

    Noe sånt.

    Og før det igjen, så bodde vel Martin, i Spydeberg, (hvor han hadde en fiskedam, som han liksom prøvde å leie ut, soveplasser ved da, (til folk i Oslo osv. vel), uten at det firmaet ble, noe særlig suksess, for Martin gikk etterhvert konkurs, (etter å ha brukt opp mye, av bestemor Ingeborg sine penger og vel), ettersom jeg har forstått det.

    Og første gang, som jeg møtte, Isa, Andrea, Risto og Grete.

    Det var vel, da min søster Pia, av en eller annen grunn, ønsket å besøke Martin, (og dem), i Askim, dagen etter, (var det vel), at mora mi døde, (høsten 1999).

    Noe sånt.

    Så bortsett fra onkel Martin, så var ikke dette noen folk, som jeg hadde kjent, så særlig lenge, (for å si det sånn).

    Og onkel Martin, var en del yngre, enn min mor.

    Så det var ikke ofte, som jeg hadde besøkt han, (i tida før 1999), for å si det sånn.

    Det var vel kun snakk om, en helg, på 80-tallet, da Pia og jeg, besøkte onkel Martin og hans daværende kone Ann Kjerulf Hansen, som da bodde sammen, på Hurumlandet.

    (Siden at vår far, Arne Mogan Olsen, ønsket at vi skulle besøke Martin og Ann da, (av en eller annen grunn)).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin hata også Lars Monsen, (som det ganske ofte var om, på TV, på den her tida), mener jeg å huske.

    Martin var ihvertfall rimelig lei av han, (sånn som jeg husker det).

    Og Martin var også, en sånn Lars Monsen-type, (kan man vel si).

    Man kan kanskje si det, at Martin, (med sitt ravn-svarte hår, eller hva man skal kalle det), er den gotiske Lars Monsen.

    (Noe sånt).

    Og Martin fortalte meg også noe, (som jeg ikke hadde hørt før, om seg selv).

    Nemlig at Martin, hadde ‘surra rundt’, i jungelen, i Mellom-Amerika, (muligens Nicaragua), på slutten av 80-tallet, vel.

    Mens det var krig, i landet, da.

    Men hva Martin egentlig hadde å gjøre, i den delen av verden, (på den tida).

    Det er fortsatt ikke klart for meg da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her er mer om dette, (fra min mormors testamente):

    martin nicaragua

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 2.

    Her kan man se onkel Martin, (med sitt sorte hår, som han vel har arvet, etter sin farmor Helga Dørumgaard, fra Romerike, vil jeg si, etter å ha drevet, med slektsforsking), på et bilde, fra rundt 1990, vel:

    martin sort hår

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 8 – Kapittel 9: Mer fra Løvås

    Hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i.

    Den  hadde en slags hems, (eller køyeseng), som hadde _en_ køye, (og ikke _to_ køyer, som vel er vanlig, når det gjelder køyesenger), oppunder taket, (må man vel si).

    Og på den tida, som jeg flytta, til Løvås, (nemlig i påsken, i 2005).

    Så mangla det stige, til den senga, (husker jeg).

    Så den stigen, (som var av metall, mener jeg å huske), måtte Martin finne, (et eller annet sted), og så binde fast, (med et par ganske tynne tau, (eller snorer), vel), sånn at den ble hengene ned, fra senga, (mener jeg å huske).

    Det var vel, i denne hytta, at Axel og jeg, hadde overnatta, sommeren 2002, da vi var, i bestemor Ingeborg sin 85 års-dag, (i Gurvika).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og det var også sånn, at en annen gang, (må det vel ha vært), som Axel og jeg, var på besøk, på Løvås.

    (Dette må ha vært, en gang, på første halvdel, av 00-tallet.

    Muligens i 2003, (eller noe sånt).

    For det året, så var Axel og jeg, et par ganger, på besøk, på Løvås, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    At Axel og Martin slåss, (eller liksom hadde ‘brytekamp’), da Martin prøvde, (i fylla), å komme seg inn, i den hytta, hvor Axel og jeg, liksom hadde blitt tildelt soveplasser, (under et helgeopphold, eller noe i den duren, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    For like ved den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, i 2005, så hadde Martin og Grete, laget en slags ‘ute-sitteplass’.

    Og den ‘ute-sitteplassen’, hadde Martin og Grete hatt, i to-tre år allerede, i 2005.

    Og det var, på den ‘ute-sitteplassen’, at Martin, Axel og jeg satt, (og drakk øl og hørte på musikk vel), den gangen, som Axel og Martin, begynte å liksom ‘bråke’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også fullt av hesteplakater, (husker jeg), i denne hytta, (eller skuret), da jeg bodde der, fra påsken til juli, i 2005, (husker jeg).

    Men det var ikke klart for meg, hvem som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Eller, det må vel antagelig ha vært, en av døtrene på gården.

    Nemlig Isa eller Andrea.

    Eller om det var sånn, at det var onkel Martin sin datter, Liv Kristin, (som på den her tida, vel bodde hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, hvor Liv Kristin vel da gikk, på ungdomsskole), som hadde hengt opp, disse hesteplakatene.

    (Hva vet jeg).

    For for alt hva jeg vet, så er det ikke umulig, at det var sånn, at Liv-Kristin, pleide å bo, i denne hytta, (eller om man skal si ‘skuret’), når hu var på besøk, på Løvås, (om somrene), på første halvdel, av 00-tallet, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den hytta, (eller ‘skuret’), som jeg bodde i, (på Løvås, fra påsken til juli, i 2005), lå cirka fem meter, (eller noe i den duren), fra låvebrua.

    Så Martin ‘slang’ en skjøteledning, fra låven, og inn i hytta, sånn at det ble strøm der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fant så, en gammel, elektrisk varmeovn, (fra 60-tallet, eller noe i den duren, kanskje), som antagelig hadde stått, inne på låven, da.

    Og så ble den ovnen stående, under senga mi.

    Sånn at det ble litt varmere, i den hytta, (om natta osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter noen uker, (var det vel), så fant Martin også, en gammel TV, (fra 70-tallet kanskje), inne på låven.

    Og da ble det mulig for meg, å se, på NRK der, om kveldene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også leselys, over senga, (i den hytta).

    Så om kveldene/nettene, så pleide jeg å lese bøker der, husker jeg.

    Og da, var det sånn, at Grete Ingebrigtsen, hadde fått, Hamsuns samlede verker, (i paperback-utgave), i gave, fra bestemor Ingeborg, (var det vel).

    Så selv om jeg hadde lest, cirka halvparten av Hamsun sine bøker, (som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmanske osv.), på 90-tallet.

    Så var det også mye nytt lesestoff, (i disse bøkene), for meg, (husker jeg).

    Og noen av Hamsun sine bøker, ble det til, at jeg leste, på nytt, (siden det var en del år, siden forrige gang, som jeg hadde lest de), da.

    Så jeg leste kanskje noe sånt, som 15-20 Hamsun-bøker, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at den aller første boken, som jeg leste, mens jeg bodde, på Løvås.

    Det var en bok, som het: ‘Hellig blod, hellig gral’, (skrevet av en Michael Baigent, ser det ut til, når jeg nå søker om dette, på Google).

    Og den boken, ville Martin og Grete absolutt, at jeg skulle lese, (av en eller annen grunn), sånn som jeg husker det.

    (Uten at jeg helt, skjønte poenget, med dette, (må jeg vel innrømme).

    Hvis det var noe poeng, da).

    Dette var vel forresten, den boken, som det mer kjente verket: ‘Da Vinci-koden’, (av Dan Brown), var basert på.

    (Ihvertfall, så har det vært noen rettsaker, rundt dette.

    Mener jeg å ha lest, i norske og/eller engelske aviser, i årene etter at jeg bodde, på Løvås.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete ville, at jeg skulle lese, en roman, av en kjent russisk forfatter, (muligens Dostojevskij, kan det vel ha vært), innimellom at jeg leste, Hamsun-bøker, (husker jeg).

    Men denne russiske boken, (som selvfølgelig var oversatt til norsk da), den klarte jeg ikke, (husker jeg).

    Jeg syntes nok, at den boken ble, for russisk, for meg.

    (Noe jeg også syntes, da jeg en gang, (mens jeg gikk, det første året på NHI, noe som var studieåret 1989/90), prøvde meg på, en bok, av en russisk forfatter, som jeg fant, i bokhylla, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på helgebesøk, på Sand, (mens jeg vel bodde, på Abildsø).

    Så ihvertfall en del russiske forfattere, blir litt vel russiske for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Og så også denne russiske forfatteren, til Grete.

    Så da måtte jeg be om, å heller få låne, noen fler Hamsun-bøker, (av Grete), må jeg innrømme.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min stekusine Isa, (fra Min Bok 8), har visst en halvsøster, som heter Wanja. Men hun hørte jeg ikke noe om, de månedene, som jeg bodde, på Løvås, (i 2005). Jeg sliter også, med å finne, Grete Ingebrigtsen, (som eier Løvås), sin søster og foreldre, på nettet. Ei heller, klarer jeg å finne, Isa, Risto og Andrea sine slektninger, (deres mormor, var det vel), som visstnok bodde, i Svelvik, (ifølge onkel Martin). Hm

    sliter med å finne på nettet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/isa-som-bodde-pa-den-garden-i-kvelde.html

    PS.

    Eller, halvsøsteren må vel antagelig være hun her:

    wanja halvsøster

  • Min stekusine Andrea, (fra Min Bok 8), bor visst fortsatt, i England

    andrea fortsatt i england

    http://leaandrea.com/

  • Min stekusine Andrea, (fra Min Bok 8), har visst vært litt i Asia og, (og ikke bare, i England)

    andrea i asia og

    http://www.tripadvisor.com/FAQ_Answers-g297390-d2040847-t155030-Hello_My_name_is_Andrea_Ingebrigtsen_and_I_just.html