![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kjære Albert Bøe (eller Böe stod det visst)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Dec 31, 2009 at 2:10 AM | |
|
To: post@albertboe.no | ||
| ||
PS.
Her er linken til nettsidene til Albert Böe:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Kjære Albert Bøe (eller Böe stod det visst)
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Dec 31, 2009 at 2:10 AM | |
|
To: post@albertboe.no | ||
| ||
PS.
Her er linken til nettsidene til Albert Böe:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Anette Bøe
|
skiboe@online.no <skiboe@online.no> |
Mon, Apr 13, 2009 at 7:37 AM | |
|
Reply-To: skiboe@online.no To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Til Anette Bøe
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Apr 11, 2009 at 6:08 AM | |
|
To: skiboe@online.no | ||
| ||
Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.
Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.
Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.
Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.
Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.
Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.
Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.
Men men.
Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.
Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.
Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.
Det er mulig.
Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.
Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.
Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.
Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.
Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.
Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.
Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.
Så sånn var det.
Men da jeg kom hjem fra skolen da.
Så lagde bestemor Ågot middag da.
Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.
Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.
Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.
Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.
Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.
Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.
Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.
Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.
Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.
Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.
Med lyst hår, fra Hurumlandet.
Holmsbu og Klokkarstua.
Men men.
Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.
De mente vel det om fetteren min Joakim.
Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.
Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.
Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.
Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.
Men ikke nok med det.
Neida.
Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.
Uten at jeg skal si det sikkert.
De bestemte seg for å få et nytt barn.
Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.
Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.
At de bestemte seg for å få et nytt barn.
Kusina mi Rahel.
Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.
Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.
Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.
Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.
Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.
At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.
At det var uetisk, for å bruke et fint ord.
Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.
Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.
Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.
Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.
Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.
Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.
Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.
Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.
Men hva fattern syntes om sånne her ting.
Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.
Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.
Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.
Det er mulig.
Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.
Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.
Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.
For det hadde ingen sagt til henne.
Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.
Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.
Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.
Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.
Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.
Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.
Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.
Men men.
Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på ‘smoking’, og sa at det var så spennende med røyk.
Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.
Sigaretter da.
Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.
Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.
Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.
Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.
Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.
For tanta mi, er jo hippie.
Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.
Altså som da i 87, bare var 9-10 år.
Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.
Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.
Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.
Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.
Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.
For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.
Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.
Mens jeg var TV-slave.
Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.
Big Trouble in Little China.
Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.
Men men.
Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.
Hvor det var tivoli osv.
For søstra mi digga Madonna da.
Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.
Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.
Neida.
Pia skulle bare ligge ved bassenget.
Så alt skulle være på hennes premisser liksom.
Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.
For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.
Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.
Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.
Men men.
Men samme det.
Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.
Og da ble de frøene noe mild mariujana.
Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.
Men men.
Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.
For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.
Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.
Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.
For da fikk jeg kjøpt.
Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.
Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.
Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.
For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.
Men men.
Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.
Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.
Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.
Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.
Men fattern hata røyking og kaffe.
Så jeg holdt meg unna det.
Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.
Jeg drakk Cola hver dag.
Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.
Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.
Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.
Da ble det litt flaut.
Så etter det, så drakk jeg flaskevann.
Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.
Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.
En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.
Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.
På en gård, eller noe, med mange mennesker.
Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.
Hva vet jeg.
Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.
Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.
Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.
Mens Rahel spiste der.
Og dro tilbake dagen etter, eller noe.
Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.
Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.
Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.
For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.
Men søstra mi skjønte ikke poenget.
Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.
Hva vet jeg.
Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.
Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.
Men, tanta mi, Ellen.
Hun spurte meg, første dagen der vel.
Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.
Men jeg skjønte ikke noe da.
Men da mobba Ellen meg nesten litt.
Jeg følte meg litt dum.
Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.
Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.
Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.
Så det huska jeg jo.
Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.
Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.
Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.
Men da skjønte jeg aldri hva de sa.
Men de kjefta ikke.
Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.
Så sånn er det.
Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.
Kom jeg på.
Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.
Så sånn var det.
Så det var artig ferie det.
Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.
Så da vi ringte fattern, fra Sveits.
Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.
Men, neida.
Det var bare en vits.
Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.
Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.
Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.
Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.
Det var ikke så vanskelig.
Men men.
Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.
Så da dro jeg inn til Basel.
Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.
For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.
Søstra mi ville bli der lengre.
Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.
For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.
Men men.
Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.
Hun satt med tettsittende treningstøy.
Kanskje det var langrennsbukse.
Det så sånn ut.
Hva vet jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog

Jeg husker da Kronprins Haakon, og Mette-Marit, giftet seg.
I Oslo, på 90-tallet vel.
Skal jeg finne datoen.
25. august 2001, var det.
Og da skulle broren min ha meg med på byen, noe som ble sjeldnere og sjeldnere, utover slutten av 90-tallet.
Rundt 1997-98, da pleide vi å gå ut ganske ofte.
Det var fordi, at da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som assistent, i 1996, tror jeg det må ha vært.
Så var vel broren min 18 år da.
Og da ville han møte meg på byen, sånn at jeg kunne hilse på dama hans.
En dame fra Son vel, som studerte jus, i Oslo, og som senere flyttet til Aker Brygge.
(Her er Aker Brygge. Når jeg og Pia og Daniel og Axel, kjørte ned til bursdagen til bestemor, i Nevlunghavn, sommeren 2001, må det vel ha vært, da var det noe problem med bilen min, så da måtte jeg leie en bil, på Statoil vel.
Og da hadde jeg en kamerat, som het Glenn.
Og en gang, i 1999, tror jeg, så var jo jeg og Glenn, nesten 30 år, og hadde vel blitt litt konforme, og kjedelige.
Så foreslo jeg da, skal vi prøve å røyke hasj Glenn, jeg er litt smådeppa, og kjeder meg litt for tida, og trenger å få noe ‘kick’, for å få meg til å fortsette, skal vi teste hvordan det er å røyke hasj osv?
Eller, jeg sa det vel ikke sånn.
Det var på irc det her, for jeg pleide å være rimelig sliten etter jobben som butikksjef osv., jeg var litt overarbeida.
Så forklarte jeg vel det da, at jeg hadde tenkt å kanskje kjøpe et gram eller to hasj da, for å teste det da, for å få et kick liksom.
Så foreslo Glenn at vi kunne spleise da.
Sånn var det vel.
Så fikk vi en som het Cilla, på irc., fra Bergen, og som kjente noen i Oslo, som het degos, eller noe, som hun kallte han, på irc, og som hadde en kamerat, på Majorstua, som skaffa da.
Jannicke, het hun jenta, fra Bergen.
Og hu hadde ei kusine i Oslo, husker jeg hu sa.
Som hu sa var hore.
Og jeg og Glenn sa, hvorfor gjør ikke foreldra noe.
Så sa hun Janniche bare, ‘at de kommer å henter henne, vet du’.
Så det var visst ikke noe som kunne gjøres, hvis noen gjorde dattra ens til hore, skjønte jeg.
Men jeg foreslo, at jeg hadde dratt til USA med familien da, hvis jeg hadde vært faren hennes.
Jeg hadde ikke funnet meg i det, at dem hadde brukt dattra ens som hore osv.
Det skjønte jeg meg ikke på, at det ikke var noe å gjøre med det.
Men det mente hun Janniche, at det ikke var da.
Så jeg vet da søren hva som foregår jeg, men det vet vel hun.
Her er hun Janniche.
Hun ser litt ung ut.
Men hun hang på #quiz-show, på ef-net, på irc.
Og der hang jeg også.
Og jeg likte egentlig ikke Magne og Pia og Axel og heller ikke Glenn så mye, når det gjaldt å prate åpent om ting osv.
De var mer sånne jeg omgangsvenner, enn ordentlige venner.
Så jeg prøvde å finne noen på internett, som jeg kunne prate ordentlig med da, nærmest, noen vanlige folk, som jeg tenkte det, siden jeg synes det var så anstrengt med de folka jeg kjente i Oslo, av venner og familie osv., så da jeg skjønte at man kunne chatte på internett, med folk over hele verden, i 1996, var det vel, så synes jeg det var en lettelse, for jeg savna egentlig det, å ha noen jeg kunne prate med, om alt mulig, på like vilkår liksom, for jeg synes egentlig ikke at jeg hadde det.
Så sånn var det.
Så da bare synes jeg det var artig å prate med alle forskjellige på internett da, for det var noe jeg savna fra Oslo, å ha ordentlige venner liksom.
Som man ikke måtte vokte hvert ord man sa for liksom, for at de ikke skulle drite deg ut, og sånne ting da.
Men men.
Her var hun Janniche ja:
Tanta mi, Ellen, hun har jo røyka hasj, siden 60-tallet.
Og da jeg og søstra mi, var å besøkte Ellen og Rahel og han afrikanske typen til Ellen, i Sveits, sommeren 1987, så fortalte jo tante Ellen, at hun dyrka noen frø, fra en fuglefrø-blanding, som de solgte i Sveits.
Så dyrket hun dette i hagen, så ble det en slags mild marijuana da.
Så sendte hun dette i posten til venner i Danmark også, og skrev på pakken at det var urtete, og det gikk så greit.
Og kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin, og søstra mi, og broren min Axel, de er sånn, at de er veldig liberale til hasj osv., og har vel røyka det, siden de var 16, 17, 18 år da, i hvertfall søstra og broren min, Rahel vet jeg ikke, men jeg prata med henne, om han naboen til onkel Martin, som dyrker mariuana, og da sa hun, at nesten alle røyka det her i Berlin, så det var ikke noe big deal.
Så jeg følte meg litt utafor, i Oslo og i familien osv., siden jeg ikke hadde prøvd å røyke hasj osv.
Så vi kjøpte 5 gram, på deling, her i 1999, var det vel.
Jeg synes ikke det var så særlig kul rus, jeg foretrakk alkohol, for jeg likte ikke å bli så sløv.
Så jeg bare prøvde det en eller to ganger.
Men Glenn skulle kjøpe det en god del ganger da.
Og søstra mi, Pia, hadde noen kontakter da.
Så hun, fikk tak i for Glenn, de neste gangene vi kjøpte da.
Så måtte jeg spørre henne, om hun gadd å skaffe det da.
Til slutt, så ble jeg lei av det, så ba jeg Glenn ta det med Pia selv.
De hadde jo bodd sammen i Skansen Terrasse, da vi bodde der alle tre, og jeg var jo butikksjef osv., så jeg tenkte etterhvert, at jeg klarte meg bra, med lovlige stimuli, som alkohol og sigaretter, så jeg ville ikke ha noe mer med den her hasj-kjøpinga å gjøre.
Den siste gangen jeg kjøpte hasj for Glenn, må vel ha vært, da vi dro til Nevlunghavn, til bursdagen til bestemor, sommeren 2001, tror jeg det må ha vært.
Hvis ikke det var sommeren 2000.
Jeg hadde med noe vin jeg hadde fått av fetteren min Ove, som dem hadde brygga, som jeg ga til bruttern.
Pluss mye øl da.
Og Pia ga meg 5 g. hasj, som jeg kjøpte for Glenn da.
Som jeg la i hanskerommet.
Så plukka vi opp bruttern, som da bodde på Slemdal.
Det var vel en annen gang, som vi plukka opp bruttern på Aker Brygge da, det var kanskje året før.
Jeg hadde leid en bil, en VW golf, tror jeg, på Statoil, på Majorstua.
For det var noe feil med sierraen, som vanlig.
Så da vi var i Nevlunghavn, så var Ellen og Rahel og mange andre der.
Jeg tror bestemuttern måtte ha hatt noe rundt tall på bursdagen, 85 år kanskje.
Nå er hun 92.
Så da er det syv år siden.
Da var det nok sommeren 2001, det her.
Så hadde Rahel og Ellen, og noen venner av de, dra Tyskland.
De hadde teateroppvisning, på en holme, eller fjell, like ved sjøen, i Nevlunghavn.
Jeg lurer på om det var sommeren 2000, som det var sånn.
At Ellen hadde 50-års dag også.
Men de hadde teater-forestilling da, med Henrik Ibsens Peer gynt, og bukkerittet.
Og Rahel, og noen venninner av henne, fra Tyskland, eller noe, sang ‘My boy lollipop’, sang osv., veldig bra fremført.
Rahel er jo skuespillerinne i Tyskland, skal jeg se om jeg finner noe av henne.
Her er Aker Brygge forresten:
Her er kusina mi, som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin, som griser med maten osv:
Skal jeg se om jeg finner noe fra Nevlunghavn:
Poenget var, at i Nevlunghavn, så lånte søstra mi nøkkelen til bilen, det må ha vært sommeren 2001, da vi hentet Axel på Slemdal.
Da var vi nede i Gurvika, og festet, i et lokale der, og det var en engelsk lord der osv., husker jeg.
Og noen ved bordet, pratet stygt om meg, noen venner av Ingeborg, som om de var redd meg, vel.
Hm.
Sommeren 2000, da var vi ved et fjell, ved en strand, på Nevlunghavn, forbi en hytte som ser ut som en ufo.
Og Axel drakk vinen som jeg hadde fått av fetteren min Ove.
Jeg drakk øl.
Noen tyske skuespillervenner av Rahel, snylta øl av meg.
Men da jeg hadde drukket opp all ølen, så fikk jeg en flaske Martini, av Rahel, som hun hadde kjøpt på flyet vel.
Men men
Det var også en dansk venninne av Rahel der.
Og også bestemors danske nevøer, i hvertfall en av de.
Med familie.
Og tante Unse, eller noe sånt, fra Danmark, vel.
Men det som skjedde, sommeren 2001.
Det var, at Pia lånte nøkkelen til bilen.
Og dagen etter, da jeg kom hjem, etter å ha levert bilen.
Så tenkte jeg, faen jeg glemte hasjen til Glenn.
Så dro jeg tilbake til Statoil, Majorstua.
Så var hasjen borte fra bilen.
Jeg tror kanskje Pia må ha rappa den hasjen.
Og at hun og Ellen osv, røyka den da.
Det er det jeg tror da.
Jeg kan jo ikke vite det her.
Men etter det her, så sa jeg bare til Glenn.
Jeg forklarte vel hva som skjedde, så forklarte jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med det her å gjøre.
Så sa jeg han fikk ta det med Pia eventuellt.
Det var vel sånn det var.)
Hva het hun da.
Jeg husker ikke, men det var en pen dame med lyst hår.
Selv om jeg synes hun virka litt kald og overfladisk kanskje.
Men jeg traff jo bare hun et par ganger.
Men hun var et skikkelig high-class dame, må man vel si.
Så broren min var veldig flink til å få tak i damer, som klarte å få tak i en dame som var så pen osv.
Hun gikk i sånne DKNY klær osv., rundt 1997 vel.
Og broren min var også veldig kul.
Han gikk med Gant-klær osv., da han var sånn 16 år osv., så visste han om alle de kule mærkene, og var veldig kjent i Oslo, og tulla med turistene som var på interrail osv.
Så han var veldig kul, husker jeg.
Han er vel det enda, det er vel ikke det.
Selv om han kanskje jobber litt mye, og fester litt mye.
Han tjener visst 400.000 i året, eller noe, men han fester visst opp alt.
Untatt at han investerer i noe leilighet i Brasil da, var det visst, da jeg pratet med han sist, her tidligere i år vel.
Men jeg tror han er i litt ujavne miljøer osv., som vel tremenningen min Øystein ville ha sagt, i hvertfall på 80-tallet, så jeg vet ikke hvor smart det er, å ha for mye å gjøre med han.
Det skal jeg ikke si så mye om.
Men broren min, begynte å spørre meg da, hva jeg synes om dette bryllupet osv.
Jeg hadde ikke tenkt så mye på det.
Jeg var vel mer sånn, at jeg bare observerte hva som skjedde, og reflekterte ikke så mye kritisk over det.
Jeg bare tenkte sånn, ok han gifter seg en dame som har en fortid osv., ja da er vel det sånn som verden er nå da.
Sånn tenkte jeg da.
Nå ville jeg vel tenkt sånn.
Å faen, noen har en hardporno-film med Mette Marit, hva hvis de legger den på Piratebay f.eks.
Hva hvis KGB får tak i den, og bruker den til å presse de norske forhandlerne, om delelinjen i Barentshavet osv.
Sånn tenker jeg nå da.
Vi festa jo nesten ikke sammen på den tida, det ble sjeldnere og sjeldnere, at vi gikk på byen osv., etter år 2000 vel.
Men broren min ringte da, i 1996 vel, og spurte om jeg skulle møte han og hun dama, etter jobben da, en torsdag.
Og da skulle han møte meg på Snorre.
Et utested i Rosenkrantsgata.
Det var liksom ikke sånn, at vi skulle møtes Burger King, eller en kino, eller noe sånn.
Neida, inne på Snorre.
Så da trodde jeg han var så kul, og fin på det da.
At han bare ville møtes på byen og sånn da.
Så da pleide jeg å spørre om han skulle bli med å møtes på byen da.
Untatt noen ganger jeg hadde fest da.
Med folk fra jobben, som David Hjort og dama hans Linn, og Erik Dahl osv.
Men da dukka broren min opp, men han ville ikke feste med oss.
Fettern min, Ove, ville heller ikke feste med de her folka.
Som jeg ble kjent med da jeg jobba på Rimi Bjørndal osv.
Fettern min Ove, skulle være med på byen, så møttes vi på Grønland, så så han David og Linn, så bare stakk han.
Samme med bruttern, han bare stakk fra leiligheten min, han og.
David Hjort, sa en gang, til en kamerat, at han hadde møtt broren min oppe ved Ryen tror jeg en gang.
En nyttårsaften, eller noe.
På første halvdel av 90-tallet da, antagelig.
Og da hadde bruttern hatt sånn ‘pen-gun’, sa David til Roger, eller noe, mens jeg overhørte hva dem sa da.
Og da hadde han skutt på bilforretning eller noe.
Noe sånt.
Det er mulig jeg blander litt, men i store trekk, så var det sånn.
Sånn dreiv aldri bruttern med, når jeg var i nærheten.
Men han har jo vokst opp på Furuset da, med alle de tøffe utlendningene, og andre, der.
Selv om han har vokst opp på Røa, i Drammen, i Parkveien, på Risløkka også.
Det var vel de fleste stedene.
Untatt Larvik da.
Han bodde jo hos muttern, på Tagtvedt, i Larvik, til han var sånn 3-4 år vel.
Til rundt 1982, da søstra mi flytta til fattern, og Axel flytta til faren sin, i Oslo.
Jeg husker en gang, da jeg og søstra mi, og Axel, var å besøkte muttern, på Tagtvedt.
Jeg tror det må ha vært i 1984 kanskje.
Jeg tror vi var der, alle sammen, da Bobbysocks vant grand prix.
Jeg lurer på om det kan ha vært den gangen.
Tagtvedt, er like ved Nanset senter.
Hvor Nordbyen senter, ligger nå.
Det lå også et hestesenter der, hvor søstra mi pleide å gå, da hun bodde der, og også seinere, når vi besøkte muttern.
Skal vi se når Bobbysocks vant grand prix.
4 mai 1985 ja, i Gøteborg.
Og jeg lurer på om det var da.
Da var vel Axel seks år.
Hvis det ikke var året før da.
Jeg tror antagelig det var den lørdagen da, 4. mai 1985.
Og da skulle vi ut og gå tur.
Og da ville Axel sitte i barnevogna.
Og både muttern og Pia synes det her var greit da.
Og Axel synes det var kjempegøy.
Så trilla muttern på en 6-7 år gammel Axel på vei til butikken, eller byen, eller noe da.
Vi gikk rimelig lang tur.
Så dette var nesten, hva heter det, dette kan nesten symbolisere de helgene, som jeg dro, å besøkte muttern og dem, i Larvik, og Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, etter at jeg flytta til fattern.
Det var som et galehus.
En blanding av galehus og barnehage, må man vel si, med Axel som var snørris, i mer eller mindre, traume, mener jeg å huske, fra da han var 2-3 år.
Masse skriking og stress.
Så katta var stressa, muttern var stressa, søstra mi var vel mest sur.
Men man ble nok ganske tøff, av å bo i den husholdningen.
Jeg var rimelig glad, ofte, at jeg ikke skulle være der mer enn noen dager av gangen.
Det var liksom ikke snobbete nok for meg, som var vant til å ha min egen leilighet, og å være mye borte hos besteforeldrene mine på Sand, hvor det alltid var stille og rolig, og bestemora mi, hadde alltid huset i perfekt nyvaska stand, og med de nyeste avisene og ukeblader og alt mulig sånt da.
Så da ble det å være hos muttern, det ble sånn, at da gikk man gjerne ut av huset, rimelig raskt om lørdag morgen, og kom tilbake om ettermiddagen, eller kvelden da.
Også var det stress og mas og krangling, på fredag og søndag.
Så tida gikk da, på et sett.
Men vi pleide å få lommepenger av fattern da, når vi besøkte muttern, så mye at tida, gikk til å gå rundt i Larvik sentrum, og kjøpe leker og godteri og sånn da, og også møte kamerater, fra da jeg bodde i Jegersborggate osv.
Så sånn var det.
Var det noen tråder jeg glemte å knyte nå da.
Jeg får lese igjennom det her og se.
Vi får se.
PS.
Jeg husker, da jeg og søstra mi, var i Sveits, og besøkte tante Ellen, og kusina vår, Rahel, der, sommeren 1987, var det vel.
Jeg var jo ganske hobby-kleptoman, da, noe som jeg slutta å være, da jeg flytta til Oslo, i 1989, da tenkte jeg, at jeg måtte prøve å oppføre meg litt voksent og ordentlig.
Men, når jeg og kamerater osv., besøkte muttern, i Larvik, på 80-tallet, og da jeg og en kamerat fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, dro på datamesser og sånn, seinere på 80-tallet, da var jeg rimelig kleptoman.
Jeg likte vel spenningen da, adrenalin-kicket.
Så jeg rappa noe joy-sticker og sånn fra Tanum, eller om det var Spaceworld i Oslo, i 1988, før jeg flytta til Oslo.
Og en datamus, vel året før, da de var ganske sjeldne, og ikke egentlig passa til Commodore 128, eller hva det var jeg hadde, i 1987 da, av datamaskin.
Men jeg slutta med den her stjelinga, da jeg var sånn 18-19 år da, da synes jeg at jeg fikk prøve å vokse opp.
Men, da vi var i Sveits, sommeren 1987, så hadde ikke Ellen og Rahel og dem TV, av en eller annen anledning.
Og muttern likte heller ikke å se på TV, da hu bodde i Holterveien, i Drøbak, på slutten av 90-tallet.
Så jeg lurer på om det er noe hjernvask, med den her tv-en, jeg ville ikke sett bort fra det.
Jeg merker i hvertfall det, i England, med reklamene osv., at de ikke virker så sterkt på en her, som de gjorde på TV, i Norge, synes jeg, f.eks.
Men det kan jo være fordi at jeg har mye større leilighet i England, det er mulig.
Hvem vet.
Hva skulle jeg skrive.
Jo, så vi var i Basel, et par-tre ganger.
Noen ganger dro jeg dit alene, og noen ganger ble søstra mi med.
Så gikk jeg i en sånn elektisk forretning der da.
Så klarte jeg å rappe med meg en sånn mini-tv.
Som vel kosta 100 sveitserfranc, eller noe, sikkert minst.
Og den hadde jeg på loftet, hos tante Ellen, hvor jeg og Pia og Rahel, bodde sammen, av en eller annen anledning.
Men vi gikk vel greit sammen.
Alle synes det var morsomt å drive med søstra mi sin nye hobby, som var å røyke sigaretter, som vel ikke jeg og Rahel hadde testa før.
Enda jeg var vel 17 år, og rimelig streit vel.
Og søstra mi var vel 15 og et halvt.
Så jeg følte meg litt utfordret av henne, husker jeg.
Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, for hun bodde i et annet hus.
Hos Haldis og dem.
Men vi skulle ta fly sammen, fra Fornebu vel, til Kastrup, og så til Zurich, og så til Basel.
Så det var en del fly.
Så da vi kom fram til Ellen, så ringte jeg fattern, så skulle jeg kødde da, for jeg var litt sånn at jeg ikke tok alt så alvorlig.
Så da bare, ‘hallå fattern, vi er på Kastrup’.
Det synes i hvertfall jeg var morsomt.
Men dem andre synes ikke det var så gøy da.
Men samme det.
Vi hadde jo vært på Kastrup, noen år før, da Viggo og Grethe, gifta seg, i Køge eller Danmark, rundt 1984, vil jeg tippe, så vi fant jo greit fram, både på flyplassen i København, og i Zurich.
Domestic, betydde innenlandsfly, skjønte jeg.
Så da fant vi koffertene våre, i Zurich.
I København trengte vi ikke det.
Så gikk vi på domestic.
Så fant vi flyet til Basel.
Det var en slags festdag i Sveits, for vi kunne se fyrverkeri fra flyet mellom Zurich og Basel, et lite Swissair fly vel, hvis jeg husker riktig.
Sommeren 1987.
På veien hjem, så satt Anette Bøe, og venta på å boarde det samme flyet som oss, til Zurich.
Med trang treningsbukse osv.
Så søstra mi prata litt om det da.
Men vi sa ikke hei.
Vi var liksom så kule, så vi synes nesten Anette Bøe var litt døv, selv om hun nettopp hadde vunnet noe VM i ski osv.
Noe sånt.
Vi synes Amerikanerne var skikkelige døve.
For på flyplassen der, i Strasbourg/Basel, tror jeg den het, så så vi noen feite amerikanere, som hadde problemer med billetten, og sa ting som, ‘you can’t do this to us, we’re american’.
Når de hadde problemer med billetten.
Og vi synes nordmenn var skikkelig døve, når hørte folk som klagde, på flyet tilbake fra Kastrup til Fornebu.
Vi hadde vært i Sveits i nesten to uker.
Og da var det sånn husker jeg.
At da jeg var tilbake i Norge, så var det veldig rart at man skulle norsk i butikker igjen, husker jeg, på Narvesen i Drammen osv.
Det var veldig rart.
For det var ikke så lett i Sveits og Basel osv.
For dem prata jo tysk.
Og jeg gikk tur med bikkja til Ellen, Moses, i Aesch osv., og da var det stadig noen som prata til meg på tysk.
Og jeg skjønte ikke et kvekk.
Men folka var hyggelige.
Så dem ble ikke sure pga. det.
Dem virka hyggelige og helt greie, egentlig,untatt dama i butikken da, som snøyt meg litt på noen småpenger.
Men da fikk Ellen meg til å slutte å gå i butikken.
Så om de hadde spredd noen rykter eller noe, det er mulig.
Men i Basel da, så rappa jeg en sånn mini-TV da.
Siden jeg savna å se på TV.
Men lyden passa ikke med bildet, så det var nok en demostrasjonsmodell.
Jeg fikk inn tv-serien Magnum osv., husker jeg, men ikke lyd, så det var ikke så artig.
Men tilbake i Norge, så nevnte Geir Arne Jørgensen, at jeg hadde rappa en TV i Sveits, så om det var søstra mi, som spredde det.
Eller eventuelt kameraten min, Kjetil Holshagen.
Et sted var det en lekasje i hvertfall, men sånn er det.
Men søstra mi ja.
Hun var så voksen pluteslig da.
Jeg hadde ikke så mye med hu og Christell og dem å gjøre på den tida.
Men da skulle plutselig søstra mi, sitte på ‘smoking’, på flyet til Kastrup, fra Fornebu.
Så da ville jo ikke jeg være kjedelig, så da sa jeg ok da, da vi sjekket inn.
Så fikk søstra mi, frista meg, til å teste å røyke jeg og.
Og det synes jeg nesten jeg måtte da, for jeg synes ikke, at søstra mi, kunne drive sånn, og være mer ‘voksen’, og røyke osv., enn meg, og være mer kul og sånn, og liksom få et overtak, eller hva man skal kalle det.
Så jeg testa det her jeg og da.
Jeg ville ikke at søstra mi, skulle si at jeg var kjedelig å sånn da.
Det var vel noe sånt.
Og søstra mi og Rahel, var jo jenter, så de var jo mer ‘close’ og sånn da.
Så da fikk søstra mi Rahel til å røyke og, enda hun er vel født i 1978.
Og vi var der i 1987.
Så da var vel hun ni år da.
Men hun hadde visst rappa røyk av Ellen før.
Noe sånt.
PS 2.
sveitsisk nasjonaldag
Sveits feirer nasjonaldagen sin 1. august. Da er det fortsatt sommerfeire på skolen. Men alle de voksne har også fri fra arbeidet denne dagen. På kvelden samler folk seg i parkene, tenner bål og ser på fyrverkeri.
av Solvår, Sveits 04/06/05, kl 13:02
http://www.globalskolen.no/view.cgi?&link_id=0.6816.618279&session_id=0
Det var seint på natta, natt til 2. august 1987, da vi endelig kom fram til flyplassen i Basel, som egentlig ligger like over grensa til Frankrike, i Strasbourg vel.
Så kom tante Ellen, og møtte vårs, på flyplassen da, med bil da, og han afrikanske typen hennes, tror jeg.
Da vi tok flyet, fra Zurich, til Basel, så var kanskje klokka 22 eller 23, eller noe da kanskje.
Jeg husker at flyvertinna der, var nervøs.
Og søstra mi, trodde det var, fordi de brukte de flyvertinnene, som var minst dyktige, på de små flya da.
For vi satt i et sånt fly, med kanskje 40-50 seter, eller noe, uten at jeg skal si det nøyaktig.
Untatt at flyet var mye mindre, enn flyet vi tok fra Fornebu til Kastrup, og flyet vi tok fra Kastrup til Zurich.
Nå ser jeg jo, at det var sveits’ nasjonaldag.
Og det var seint på kvelden.
Kan flyvertinna ha vært nervøs, pga. at besetningen hadde feira nasjonaldagen, og tatt seg noen drammer?
Kan dette med flytidene, ha vært noe set-up, og at fattern er noe mafia, og ville bli kvitt oss, og ordna det sånn, at vi kom med flyet hvor kapteinen var alkis og sveitsisk patriot?
Sånn virker det litt for meg, at disse mafia-plotene er.
At de er veldig proffe og gjennomtenkte og utspekulerte.
Smarte folk, sitter sikkert oppe hele natta, og tenker ut lureri.
Noe sånt.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det er.
Men kan det være sånn, at det er en norsk, eller internasjonal mafia, som det ikke står om i avisa, og som eventuellt fattern er med i.
Jeg ville i hvertfall ikke utelukke det.
Så da får jeg skrive det da.
Det er nok flere og da.
Mafiaer, that is.
Uten at jeg kjenner dette i detalj.
Men siden fattern advarte om Jørgensen-familien, på Sand, på Berger.
Så lurer jeg på om det er to forskjellige mafiaer, eller noe, som var på Berger.
Kanskje en norsk mafia, og en kommunistisk mafia(?)
Dette blir mye spekulasjoner, så dette får bare tas som akkurat det, at det er noe jeg skriver, om hvordan jeg tror det kan være.
Men det virker mer og mer sannsynlig, at det er sånn her, synes jeg, eller noe lignende, selv om jeg aldri har lest om noe sånt her, i avisene.
Men noe er det nok.
Så da blir det spennende å se om det dukker opp noe, om sånne her ting, i avisene etterhvert da.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer av Rahel og noe greier hun er med i, som heter Gutes tun osv., selv om nok ingen skjønner noe særlig av hva dem sier.
Men sånn er det.
PS 4.
Etter at jeg og Pia, hadde vært hos tante Ellen og Rahel da, i en uke ca., Aesch, ved Basel, i august 1987, så skjedde det noe rart.
Da skulle Rahel ta oss med, og besøkte faren hennes da, Reto Savoldelli, som bodde, i en slags stor gård, eller noe slikt, ca. en halvtime med buss, fra Aesch da, i en landsby, oppe i en ås, eller noe.
Det som skjedde, var at Rahel, trykte på knappen på bussen, eller dro i snora, da vi var i en landsby, som var midt mellom Aesch, og der faren til Rahel bodde.
Hun var jo bare ni år, eller noe, da.
Så vi gikk av bussen da, ved en butikk og noe da, men dette var en helt feil landsby.
Så Rahel, måtte ringe faren sin, så kom han og kjørte oss til dette, kollektivet, eller hva det var.
Der var det en del voksne som bodde, men som vi ikke pratet så mye med, og vi ble ikke bedt inn i huset, eller gården, og vi fikk ikke mat.
Det var noen barn der, en engelske gutt, og en tysk jente osv., begge på Rahels alder.
Og jeg hørte at han gutten baksnakket Rahel, til hun jenta da.
På engelsk da.
Men jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, i 1985, og i Weymouth i 1986, så jeg skjønte jo hva han sa.
Og da prøvde jeg å forklare det her da til Rahel.
Som snakket mest tysk, men litt norsk fra moren sin Ellen, og litt dansk fra noen venner av Ellen som bodde i Danmark.
Så tror jeg hun skjønte det da.
At han engelske gutten, sa, at hun tyske jenta, hadde sagt, at hun ikke likte Rahel, men sa han engelske gutten, når Rahel dukket opp der, så lata jenta, som at hun var bestevenninna til Rahel.
Sa han gutten på engelsk da.
Det er omtrent det eneste jeg kommer på derfra.
Jeg vet ikke hvorfor vi ikke fikk lov å se på huset osv., og sånn, men det var jo i august, og i Sveits, så er det varmt i august, så vi var bare ute på gårdstunet da, eller hva det var.
Senere, så har jo Rahel fortalt meg, at hun har noen søsken, som har noe norsklignende navn.
Så han faren hennes, må ha vært sammen med noen fler norske damer, tror jeg.
Så det var litt rart.
Men hva han egentlig dreiv med, på den gården, det er vanskelig å si.
Det som skjedde, var at, før middag, mener jeg å huske, så ble jeg og Pia, skysset tilbake, til Aesch, og da satt den en manlig transvestitt med blond parykk foran, ved siden av Reto.
Så satt jeg og Pia bak.
Rahel kom tilbake til Ellen dagen etter, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg prøvde å smile litt til Pia, i bilen, og ‘hehe’, se på den rare mannen, men hun var ikke helt på det.
Jeg gikk jo på handel og kontor, på Sande vgs. så sånne rare transvestitt-menner, med blond parykk osv., det skal jeg ikke akkurat si, at jeg var så vant med.
Så da reagerte jeg litt gitt.
Men søstra mi, reagerte ikke så mye, så kanskje hun hadde litt merkeligere klassekamerater, det er mulig.
Jeg var nettopp med første klasse handel og kontor, på Sande VGS.
Så da var vel Pia, nettopp ferdig, med åttende klasse da.
Pia skulle egentlig ha gått, et år under meg, men hun ble sendt hjem fra skolen, tror jeg, så begynte hun et år seinere i stedet, så hun gikk to år under meg.
Hun er født 25. desember, så da er hun født helt sist i året, så da synes vel lærerne, på Torstrand skole i Larvik, at det var greit at hun i klasse med de som var født i 72 da, siden hun var født helt sist i 71, det er mulig.
Noe var det vel.
Bare noe jeg kom på nå, at jeg lurte litt på hva det var med han faren til Rahel.
Siden han hadde så rare venner, og flere barn med norske damer virka det som, og siden, at det var litt uklart hva han egentlig jobba med der.
Men jeg får se om jeg kanskje kommer på noe mer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se, at Rahel har noen norske halvsøstre av noe slag.
Det her skal være Aesch.
Men jeg kjenner ikke igjen noe der.
Jeg kan ikke huske at det var trikk der.
Men noe er det vel.
Det er jo over 20 år siden jeg var der, så dem har vel forrandra litt der da.
Noe er det vel.