http://www.svelviksposten.no/nyheter/gnisten-4h-feiret-30-ar-og-svelvikmessen-avlyst-1.7158509
Stikkord: Anette Ekenes
-
Her kan man se det, at det fantes en storgård, som het Håøy, (eller Høyen), i Strømm, i gamle dager. Men hvor den lå, det veit jeg ikke
PS.
Jeg lurer på om ‘Ågot-huset’ egentlig er der Håøy-gården lå da.
(Eller vel ihvertfall Øvre Høyen gård?).
Noe sånt.
Kanskje det er derfor at det er så mye styr med det Jordet til Lersbryggen, som Jensen Møbler har bygget på?
Håøy, (eller Haaøen), var visst en storgård, i middelalderen.
Og Haaøen, eller ‘den høye øyen’, det er nok Krok-fjellet da, som nå er landfast.
Og der hvor jordene på Søndre Høyen er nå, der har nok da kanskje en arm av Drammensfjorden, gått forbi, på vestsiden av Krokfjellet da, antagelig.
Noe sånt.
Hvis ikke de mener at det var en halvøy da, Kroksåsen, det er vel også mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det da, at i gamle dager, så har antagelig Kroksåsen vært en øy da, (og der Pia og Christell plukka jordbær, på 80-tallet, (på gården til Anette Eknes og dem), det var nok da antagelig egentlig på havets bunn, (må man vel kanskje si). Men men):
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Det området her er også som en svær haug, (vil jeg si). Og dette området ligger også noen kilometer syd, for sandtaket, i Svelvik, så dette er land som ikke har vært skurt ned, av noen isbreer, under siste istid da, (vil jeg tippe på).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det er mulig at det kan ha vært en sånn ‘ekstra-isbre’, fra der Svelvik-strømmen går.
Også har den stoppa, og lagd en ‘ekstra-morene’.
Og oppå toppen av den morena, så ligger ‘Ågot-huset’.
Noe sånt?
Det er mulig.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Her er mer om dette:
-
Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’
Folketelling 1910 for Strømm herred
S. Lersbryggen
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID:
pf01036491000773
Kjønn:
m
Rolle:
Alder:
Husholdningsnummer:
01
Fødselsdato:
01.01.1861
Personnummer:
001
Fødested:
Sande
Familiestilling:
hf
Bostatus:
b
Sivilstand:
g
Sedvanlig bosted:
Yrke:
Gaardbruker og trælashandler
Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:
Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:
s
Statsborgerskap:
n
Sykdomstilstand:
Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:
Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:
Språk:
Slektskap med ektemann:
Etasje:
Merknader:
Husstandsmedlemmer
P.nr.
H.nr.
Navn
Fødselsdato
Fødested
Familiestilling
Sivilstand
Yrke
Bostatus
001
01
S. Lersbryggen
01.01.1861
Sande
hf
g
Gaardbruker og trælashandler
b
002
01
Ingeborg Lersbryggen
30.03.1870
Røken
hm
g
Hustel
b
003
01
Ragnhild Lersbryggen
31.07.1897
Strømmen
d
ug
Hjælper moren
b
004
01
Sigurd Lersbryggen
08.07.1901
Strømmen
s
ug
b
005
01
Karsten Lersbryggen
07.05.1904
Strømmen
s
ug
b
006
01
Einar Lersbryggen
08.05.1906
Strømmen
s
ug
b
007
01
Helge Lersbryggen
06.03.1910
Strømmen
s
ug
b
008
01
Olaf Olsen
30.06.1889
!!
tj
ug
Gaardsgut
b
009
01
Elise Lersbryggen
24.10.1870
Strømmen
tj
ug
Budeie
b
010
01
Mari Lersbryggen
26.02.1834
Norderhov
fl
e
Rentenist
b
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr.
Bostedets navn
Matr.nr/Gnr
Løpenr/Bnr
Antall husholdninger
Tilstedeværende personer
Hjemmehørende personer
0021
Høien
4
2
10
10
Tellingskrets
K.nr.
Tellingskretsens navn
Sogn
Prestegjeld
Herred / by
Merknader
002
Søndre Strømmen
Strømmen
Strømmen
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/
PS.
Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html
PS 2.
Og jeg mener da at det blir sånn.
At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).
Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.
Nede på Høyen, som vi sa.
(Vi kalte dette for Sand).
Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.
Det blir litt feil, mener jeg.
For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).
(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.
Et par ganger vel.
For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.
Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Men men.
Så sånn var nok det).
Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.
(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).
Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.
Men det er en felleskommune.
Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.
Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.
Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.
Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.
(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).
Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.
(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).
Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.
Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.
Noe sånt.
(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).
Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).
Jensen Møbler har utvida mer og mer.
Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.
(Og som jeg mener jeg har hevd på da.
Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.
Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.
Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.
Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.
(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.
Men men).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf
PS 6.
En av hytteforeningene skriver også om området her:
http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94
PS 7.
Her fant jeg enda mer om Høyen.
Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).
Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.
Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:

Gårdshistorie, Høien 14. mai 111
Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950: ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.
Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.
Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''
Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.
Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:
- Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
- Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
- Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
- Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)
Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.
Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:
'' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''
I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.
Tekst og bilder: Egil Nordem
-
Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen
PS.
Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.
Noe sånt.
Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.
(Mens jeg overhørte det).
Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.
Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.
Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.
Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.
Så jeg fulgte med litt da.
Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.
Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.
Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.
Såkalt ‘hindring’ kanskje.
Av en eller annen grunn.
Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.
Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.
For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.
Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.
Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.
For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?
Det samme med Monica Nebell.
Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.
Så gikk hu ned til Christell.
Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.
For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.
Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.
Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.
Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.
Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.
Hvem vet.
Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.
Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?
At de var i samme gjeng, eller noe.
For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.
Men men.
Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.
Så sånn var det.
Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.
Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.
For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.
Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.
Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.
(Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).
Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.
Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).
Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.
Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.
Hvis ikke det var sommeren før.
Og han hadde moped.
Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.
Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.
Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.
Og ned til hyttefeltet Krok der.
Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.
En over en meter lang fisk vel.
Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.
Men men.
Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.
(For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.
Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.
Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.
(På Svelvik-sida).
Det var litt spesielt.
Men men.
For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.
(Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.
Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.
Men men).
Men istedet hos Anette Eknæs og dem.
Som også var på samme alder.
Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.
Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.
Det er mulig.
Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.
Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.
For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.
Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.
(Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).
Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.
Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.
For jeg ville egentlig ikke det her.
Men ble tvunget til det, av faren min da.
Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.
Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.
Noe sånt.
Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.
(Fra Svelvik vel).
De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.
Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.
Det var ikke mitt videokamera egentlig.
Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.
Jeg satt videokameraet på ‘play’.
Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.
(Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).
Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.
Og det ble ganske bra kvalitet.
Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.
Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.
Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.
Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.
Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).
Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.
Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.
Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.
Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her kan man se hvordan den ‘politiske situasjonen’ var på den nordlige delen av Sand, på 80-tallet
PS.
Jeg hadde også ganske god kontroll, i noen år, på ‘min’ del av Bergeråsen Nedre, som var mellom min, (eller ‘min’), leilighet, og garasjen til Haldis:
PS 2.
Det kan forresten være nettverket til onkelen min, Runar, tenker jeg nå, som tuller med meg.
Han kjente jo folk i Sandsveien, husker jeg, som hadde katte vel.
Han kjente vel Roger og kona Stenberg, og Rolf og Edel Stenberg også.
Og faren min og onkelen min da, som bodde på Bergeråsen.
Pluss at kona til onkelen min, Inger, fra Sande, var i Jehovas Vitner.
Så onkelen min, Runar, kunne nok sitte i de stedene han bodde, i Follo, dvs. Vestby og Son, (og han er tannlege i Ås), og kontrollere mye på Bergeråsen, vil jeg tippe nå.
Så det kan godt være at det er onkelen min Runar Mogan Olsen, som tuller med meg, og ikke Christell og dem.
Det virker kanskje mer sannsynlig for meg nå, hvis jeg skal skrive det jeg har i hue.
Søstra mi er også i nettverket til onkelen min Runar, for søstra mi var med dem til Roma, i bryllupet til Heidi, på slutten av 90-tallet vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog













