Stikkord: Anita (kusine av tremenningen min Øystein Andersen)
-
Det her må da være huset til familien Sand på Sand. (Drammensfjorden i bakgrunnen)
PS.
Det huset i bakgrunnen, med rød takstein, det tror jeg er der, hvor min tremenning Anita, fra Lørenskog, (hu som jobba på Robsrudjordet Grill og cruiseskip), har feriehus.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er muligens det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 55: Mer fra OBS Triaden, mm.
Min nærmeste sjef, (må man vel kalle henne), Helene, som var kassaleder, på OBS Triaden.
Hu pleide som tidligere nevnt, å kjøre meg hjem, noen ganger, etter jobben, på OBS Triaden.
Dette var da jeg bodde Ellingsrudåsen, (hvor jeg flytta til, i august 1991 vel), som ikke var så lang vei, unna Triaden.
Det var en kjøretur på fem minutter kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kom på nå, noe som hu Helene sa, at var grunnen til at hu bodde i Norge.
(En gang som hu kjørte meg hjem fra jobben).
Og det var at i Sverige, så var veiene mer oppmerka og sånn.
Mens i Norge, så var det ikke så mange streker merket opp på veiene, osv.
(Noe sånt).
Så hu mente vel at Sverige var mer regulert eller kultivert, (eller noe), enn Norge da, muligens.
Men hvorfor hu ikke likte å bo i Finland, det svarte hu vel ikke på, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte forresten noen ganger, at jeg hadde kamerater på besøk, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien.
Jeg husker at Magne Winnem var der en gang.
Jeg husker at jeg sa til han, at jeg ville prøve å finne en ‘fin dame nå’.
(Siden jeg ikke syntes at hu Ragnhild hadde vært så slank og smekker kanskje da).
Noe sånt.
Magne svarte ikke noe.
Men bare la det på minnet, tror jeg.
Dette var mens jeg gikk rundt i gangen der, mellom stua og rommet mitt, hos Arne og Mette og dem.
Og at Magne Winnem også gikk rundt der, og da bare babla jeg om det da.
Men han svarte ikke da.
Jeg lurer på om han var sur, på grunn av noe, med hu Ragnhild.
For det virka som at han og Willassen ble sure, da de møtte meg og hu Ragnhild da, på Burger King, den gangen.
Men hva det kom av, at dem eventuelt ble sure, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg mener at min tremenning Øystein Andersen, han var også på besøk, hos meg, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Og da kunne jeg ikke ta med dem inn på rommet mitt.
For der var det bare plass til en dobbeltseng.
Så de kameratene jeg hadde på besøk der, de hang i stua og sånn der da, når dem var på besøk.
Jeg lurer på om også Øystein sin kamerat, Glenn Hesler, også var på besøk der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mega-butikken, på Furuset-senteret, den begynte å ha åpent, helt til klokken 22, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, husker jeg.
Og jeg pleide ofte å gå opp i kiosken, på Furuset-senteret, og kjøpe godteri osv., til å spise mens jeg så på Filmnet, om kvelden, hos Arne og Mette og dem da.
(For dem pleide å ha Filmnet-programbladet, liggende på TV-stue-bordet.
Så jeg pleide å kikke i det programbladet da, og se om det kom noen filmer, som jeg syntes så kule ut da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så ville Mette og dem, at jeg skulle kjøpe masse iskrem og sånn, når jeg skulle i kiosken, en kveld.
Men da jeg kom tilbake, så fikk jeg kjeft.
For jeg hadde gått på den innvandrerkiosken, på Furuset-senteret, istedet for å gå på Mega.
For jeg hadde glemt at Mega hadde fått utvidede åpningstider.
For de stengte vanligvis klokka 20.
Som var da OBS Triaden også stengte.
Så jeg dreit meg ut da, (siden jeg var stressa etter jobb, kanskje), og gikk og handla på det dyreste stedet da.
Noe jeg fikk høre av Mette og dem, da jeg kom tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var med på et par ‘smilekurs’ vel, når jeg jobba, på OBS Triaden.
Og på et av de, så lærte vi, at vi skulle si ‘Velkommen igjen’, til alle kundene.
Og jeg var vel kanskje den, som sa ‘Velkommen igjen’ lengst.
For alle de andre slutta å si ‘Velkommen igjen’ da.
Men jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, så jeg syntes vel det, at jeg måtte være flink, når det gjaldt kundeservice, og sånn da.
Jeg var vant til å ikke ta ting jeg fikk høre av kundene personlig.
For på handel og kontor, så lærte vi jo det, at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Men en gang, så gikk det litt vel langt, husker jeg.
En gubbe, i 60-åra kanskje vel.
Som virka som at han var fra landet kanskje, syntes jeg.
Han stod og skreik ‘velkommen igjen’, i kassa mi, gjentatte ganger.
Fordi en vare hadde vært feil prisa, i butikken, eller noe, da.
Så da gikk han kunden helt amok, husker jeg.
Og da var han sur på meg da, fordi jeg sa ‘velkommen igjen’, tror jeg.
Og ingen andre gjorde noe, da han gubben stod der, og skreik til meg.
Og jeg bare lot som ingenting.
Men jeg husker at Liss og/eller Fanney så rart på han kunden, eller meg, mener jeg å huske.
Men hva man liksom skal gjøre med sånne ‘forvirra’ kunder, det veit jeg ikke.
Jeg tror at det her må ha vært en bonde, (eller småbruker), eller noe sånt.
Og jeg var ikke så vant med bønder.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så brukte vi fortsatt de gamle Matland-uniformene, husker jeg.
Det var en svart genser, som det stod ‘Matland’ på, husker jeg.
Og jeg måtte bruke min egen olabukse, til uniformen, husker jeg at hu Klara på kontoret sa, da jeg fikk jobben.
Men på den tida her, så hadde jeg bare den svarte bomullsbuksa mi, husker jeg.
For olabuksene hadde kanskje blitt borte, når jeg flytta fra Abildsø, eller noe.
Hva vet jeg.
Ellers så hadde den vel blitt farga rosa kanskje.
Av hu kusina til Øystein, nemlig Anita, som jo skulle hjelpe meg, med klesvasken, da jeg var på besøk hos Øystein og dem, på Hanaborg, i noen uker, sommeren før det her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte gå på Cubus, på Oslo City, for å kjøpe meg et par olabukser, husker jeg.
Før jeg begynte på OBS Triaden.
Og da var jeg litt stressa, husker jeg.
Så størrelsen var litt feil, tror jeg.
Så jeg gikk tilbake dit, for å få bytta buksa.
Men jeg fikk ikke bytta, siden jeg hadde på meg buksa da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var også sånne billige olabukser, som ikke var så kule da, som Levis for eksempel da.
For det hadde jeg ikke råd til da.
Jeg pleide vanligvis ikke å kjøpe dyre olabukser, på den her tida.
Før jeg flytta til Oslo, så var jeg fornøyd, med å kjøpe olabukser fra Hennes og Mauritz, husker jeg.
Men gensere og sånn, de pleide jeg noen ganger å kjøpe dyre da.
Siden jeg hadde gått på markedsføring og sånn, så tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å se litt kul ut kanskje.
Men når det gjaldt olabukser, så så jeg ikke helt poenget, med å kjøpe de dyreste buksene.
Så når det gjaldt kjøp av olabukser, så tenkte jeg mer økonomisk da, enn når jeg kjøpte for eksempel gensere da.
Ihvertfall mens jeg fortsatt var tenåring, så hendte det at jeg kjøpte dyre merke-gensere, (enten Levis eller Ball), for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Matland ble til OBS, så fikk vi nye uniformer da.
Det var blå bukser vel, og hvite skjorter.
Og blå blazere.
Og også slips.
Så Arne Thomassen, han måtte lære meg å knyte slipsknute, husker jeg.
Det kunne jeg ikke fra før.
Når jeg gikk med det Carlsberg-slipset, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på byen, de første månedene, som jeg bodde i Oslo.
Så brukte jeg bare den samme slipsknuten, (en Magne Winnem hadde laget vel), hele tida.
Så det Carlsberg-slipset, det var ikke nytt, da jeg fikk det av Winnem da.
Han hadde nok antagelig brukt det selv og.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassaleder Helene, hu ‘steila’, når hu så de sløyfene, som damene skulle bruke, til den nye uniformen, husker jeg.
Så det ble sånn, at dem fikk noen mindre sløyfer, tror jeg.
Eller så ble det sånn, at damene ikke brukte noe slips/sløyfe.
Ihvertfall så ville de ikke gå med de store, ‘jålete’ sløyfene, som de fikk beskjed om, fra Butikksjef John Ellingsen, osv., å gå med, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også at to damer, (to husmødre, i 20/30-åra kanskje), som handla i kassa mi, like etter at butikken skifta navn, til OBS Triaden, og vi fikk de nye uniformene.
De sa til meg i kassa, en gang.
At vi liksom lyste opp mer, vi Matland/OBS Triaden-ansatte, med de nye uniformene da.
Mens de smilte og var hyggelig liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den blå OBS Triaden-blazeren da.
Den var vel strikka muligens, tror jeg.
Og på for eksempel lørdager, på Matland/OBS Triaden der.
Så var det kjempemange kunder.
Og man måtte liksom prøve å være rask i kassa da.
Jeg var jo vant til å være en av de beste, i klassen min, på skolen.
Så jeg var nok ganske konkurranse-orientert da.
Så jeg prøvde jo liksom å være den som hadde mest penger i kassa, den og den arbeidsdagen da.
Og den som hadde minst diff., i kassa.
Så jeg stressa kanskje litt vel mye, da jeg jobba på OBS Triaden der.
Det er mulig.
Ihvertfall så ble det sånn, at mange av oss gutta, på gulvet og i kassa.
Vi brukte sjelden den blå blazeren.
Så jeg pleide etterhvert å sitte i kassa der, i en hvit skjorte, (som var kortarma vel), og med slips da.
Og etterhvert så klagde Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame der).
På at skjortene til meg, (og muligens en som het Glenn, som jobba på gølvet der), etterhvert begynte å bli grå, istedet for å være hvite da.
Og det var nok fordi, at jeg ikke var så flink, til å vaske klær.
Så jeg vaska nok hvite skjorter og fargede klær, som olabukser og sånn, samtidig da.
Så da ble kanskje ikke de hvite skjortene mine så ‘Blenda-hvite’, akkurat da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var jeg inne hos hu nabodama, til Mette Holter, husker jeg.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen, til Mette Holter, høsten 1990 da).
Og dattera hennes, hu var vel egentlig ikke så mange år, yngre enn meg.
Jeg tenkte fortsatt på meg selv som en ungdom da.
Jeg hadde jo såvidt fylt 20 år.
Mens hu dattera var kanskje 16 år, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Og da, når jeg var inne hos nabodama den gangen, (i et eller annet ærend da).
Så satt hu dattera hennes, (som het Bea muligens, lurer jeg på ihvertfall).
Hu satt bare ved et bord, sammen med fire andre ungdommer, (tror jeg at det var).
Og dem sa vel ikke ‘hei’, eller noe, heller, tror jeg.
Så jeg kan ikke si at jeg ble så kjent med de tenåringsbarna, til naboen der, på Furuset.
Selv om jeg bodde der et år cirka vel.
Det var vel heller sånn at de nabo-ungdommene var sure på meg, tror jeg.
For hverken hu Bea, eller vennene hennes, sa ‘hei’ til meg, når jeg dukka opp, i leiligheten hos dem en gang da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg liksom så meg rundt der da, og var litt nysgjerrig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så sa Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame), på OBS Triaden til meg.
At noen esker, med Extra-tyggegummi, hadde gått ut på dato.
Så jeg kunne få de eskene med meg hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var vel 3-4-5 esker, med tyggis, tror jeg.
Blå og gul Extra-tyggegummi vel.
Og det var 20 pakker tyggegummi, i hver eske, tror jeg.
Så dette var vel rundt hundre pakker, med tyggegummi, tror jeg.
Og hver pakke kostet kanskje fem kroner da, i butikken.
Så jeg fikk tyggigummi for kanskje fire-fem hundre kroner da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha jobbet som butikksjef, i Rimi, så vet jeg jo det, at varer som går ut på dato.
De skal ikke folka som jobber i butikken, ta med hjem.
For da blir matkjeden redd for, at folk bare vil spekulere, i å la varer gå ut på dato.
Sånn at man får lov til å ta med seg masse mat med hjem da.
Så dette med at jeg fikk all den Extra-tyggegummien, av hu Kassaleder Liss, (var det vel).
Det var nok et brudd på diverse regler da.
Så når jeg tenker tilbake nå, og lurer på hva det her kan ha vært.
Så lurer jeg på om det kan ha vært et slag subtilt hint, fra noen ‘Kvinner er fra Venus’-damer, som liksom mobbet meg da, fordi jeg at kanskje hadde litt dårlig røyke-ånde da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var vel litt slemt, må jeg si.
Hvis en medarbeider har dårlig ånde, eller noe, så burde vel dette blitt tatt opp, i en medarbeider-samtale, eller noe, mener jeg.
Man kan ikke holde på å tulle sånn, mener jeg.
Så det her reagerer jeg litt på, når jeg tenker tilbake på tiden, på OBS Triaden da.
Selv om jeg bare syntes at det var kult, på den her tiden, at jeg fikk gratis tyggis.
Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe slags subtil ‘mobbings’ da.
Hvem vet.
Så sånn var nok muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 35: Mer fra sommeren 1990
Jeg husker ikke om det var før jeg dro til Brighton, denne sommeren, at jeg var hos Runar og dem, i Son.
Men jeg husker det, at jeg dro til Ågot, på Sand, etter at eksamenene var ferdige, på NHI.
Og da var også min et par år yngre fetter Ove, på Sand, husker jeg.
Han hadde blitt enda mer nedlatende/ovenpå, siden sist.
Jeg husker det, at jeg syntes det ble litt ‘svett’ å være på Sand der, sammen med Ove og Ågot.
Jeg følte meg ikke helt hjemme.
(Pia var vel kanskje i Spania igjen.
Hva vet jeg).
Så jeg dro på en handletur, inn til Oslo, mens jeg var hos Ågot da.
Enda vel hybelen min på Abildsø stod tom, tror jeg.
Noe sånt.
‘Du skal få lov til å kjøpe med en sånn kassett til meg og’, mener jeg at Ove sa.
Altså, ‘du skal få lov til’.
Det er jo en høflig måte å be noen om en tjeneste på, for å si det sånn.
Så Ove hadde blitt veldig uhøflig da, må man vel si.
Han prata også om at han hadde vært i Gøteborg, og pult med ei ballerina der.
‘Nå er det din tur til å jobbe’, hadde han visst sagt til hu svenske ballerina-dama, sa han.
Og så måtte hu ri litt da.
Noe sånt.
Ove og noen kamerater var det vel som hadde dratt til Sverige.
(Hvis ikke dette var seinere da).
Ove prata en gang om at han, vår fetter Tommy og jeg, burde dra på bilturer til Sverige og Europa, sånn som våre tre fedre, hadde gjort, (da de var såkalte raggare vel), på 60-tallet.
Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes om Ove, (om jeg likte han, eller ikke lenger), så jeg ble ikke med han på noen sånne turer.
Jeg hadde ikke så mye med Ove å gjøre, etter at vi gikk på ungdomsskolen.
Jeg hadde jo gått på samarbeidsavtalen, i Drammen, på en dedikert handelsskole der.
Og fått mange venner/bekjente, i Drammen og også delvis i Oslo.
Men jeg veit ikke om Ove helt fikk med seg det her.
At jeg kom inn på en sånn avtale for folk med bra karakterer, og gikk på en urban videregående skole da, midt i sentrum av Drammen, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Ove og jeg, vi pleide også å spille badminton, i hagen til Ågot, en eller to somre, på rundt den her tida.
Så det er mulig at vi spilte litt badminton, den her sommeren også.
Det er mulig.
Ove bodde like ved en treningsbane, i Son, hvor han løp ganske mye da.
Så jeg måtte skikkelig ta meg sammen, for å slå Ove, i badminton da, husker jeg.
Det var nok Ove og dem sitt badminton-nett.
Og det var nok Ove som ville spille badminton, hos Ågot da.
Jeg var nok mer glad i å spille fotball og for eksempel kaste frisbee.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Øystein Andersen og jeg, kom hjem, fra Brighton.
Så fikk jeg bo hos han, på Lørenskog, i en uke eller to da.
Før jeg dro til Ågot på Sand.
Vi spilte spill som Trivial Pursuit og et musikk-spørre-spill, i kjelleren, til Øystein og dem, på Hanaborg, i Lørenskog der da.
Vi spilte vel også mye Black Jack, tror jeg.
Det er mulig at Glenn Hesler hang der en del.
Jeg mener at det var på rundt den her tida, som jeg ble kjent med Glenn Hesler, fra Skjetten, gjennom Øystein da.
Så sånn var vel antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein var ikke hjemme husker jeg, disse ukene.
Men Øystein sin kusine Anita, bodde i nabohuset der.
Hu skulle begynne å jobbe på cruiseskip, fortalte hu meg.
Familien hennes hadde også en slags sommerbolig vel, på Sand.
Og hu hadde tidligere jobba på Robsrudjordet Burger, og spandert gode, gratis burgere, på Øystein og meg der.
Så jeg visste godt hvem hu Anita var da.
Hu spilte fotball på et lag som het Kurland, fortalte hu meg.
Kurland hadde jeg aldri hørt om før.
Så da bare holdt jeg kjeft, da hu sa det, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trengte jo å vaske klærna mine, etter Brighton-turen da.
Og hverken Øystein eller jeg skjønte noe særlig av vaskemaskinen, til mora til Øystein.
Så jeg spurte hu Anita om hjelp da.
Og da ble alle de hvite klærna mine rosa, (husker jeg).
Så man burde ikke spørre hu der Anita, (kusina til Øystein), om hjelp til å vaske klær.
Det er nok helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sov på et rom, i kjelleren til Øystein og dem, disse dagene, husker jeg.
Øystein ville at jeg skulle lese en bok, som stod i en bokhylle, hos dem, som het ‘Tolv glass’.
Jeg syntes at det virka som en kjedelig bok, så jeg gadd ikke å lese så særlig mye i den.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Foreldra til Øystein abonnerte også på Svelvik Nytt, husker jeg.
(Ved siden av at de også abonnerte på Romerike Arbeiderblad vel.
Noe sånt).
Siden de hadde hus ute på Sand/Bergeråsen, antagelig.
Og den avisa var det sjelden jeg leste.
For det var ikke sånn at jeg abonnerte på den selv akkurat.
Men jeg pleide å lese den avisa noen ganger hos Øystein og dem da.
Når jeg fant den oppe i stua i første etasjen der da.
Hvor foreldra til Øystein vanligvis holdt til, når de var hjemme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sitt favorittpålegg, det var forresten ost og skinke, og med majones oppå skinka igjen vel.
Noe sånt.
Noe jeg også begynte å spise en del.
Etter å ha sett Øystein spise det her da.
På 90-tallet osv.
Ellers lagde vi vel mye Pizza Grandiosa, som fryseren til mora til Øystein vanligvis var ganske full av vel.
Og vi drakk cola da, som dem vel også hadde mye av, tror jeg.
Og vi gikk turer til kiosken, ved Hanaborg togstasjon, en del ganger.
Hvis vi ikke gikk til Statoil-stasjonen, som lå like ved Lørenskog togstasjon da.
Denne bensinstasjonen tulla vi med, og kalte for ‘Statens Oljeselskap’, (noe jeg fant på da).
For jeg prøvde vel å være litt morsom jeg og da.
Siden Øystein alltid hadde så mange morsomme ord og uttrykk på alt mulig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein pleide noen ganger å ‘hoppe over skinna’, for å rekke toget, (ved Hanaborg togstasjon der).
Det er mulig at jeg også prøvde det en gang.
Det husker jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde også kjøpt seg en prosjektor, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Noe som gjorde at han hadde egen kino, på rommet sitt.
Dette var en prosjektor, som han hadde kjøpt av et konkursbo, på Triaden-senteret, som lå på Skårer, et par kilometere unna der Øystein og dem bodde da.
Så han fikk kjøpt den prosjektoren, for noen ganske få tusenlapper da.
Og var kanskje en av de første i Norge, som hadde ordentlig hjemmekino.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde kallenavn på Triaden og, og kalte det senteret for ‘Tragedien’, siden det hadde gått konkurs, eller noe, da.
(Ihvertfall så hadde hotellet der gått konkurs, husker jeg).
Og Maxi, som reklamerte med å kalle seg ‘den trivelige kjempen’.
Den butikken kalte Øystein for ‘den utrivelige kjempen’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble også kjent med en del av Øystein sine kamerater, siden jeg var såpass ofte på besøk hos han, i Lørenskog.
(Etter at han først hadde vært mye på besøk hos meg, på Bergeråsen da, noen år før det her).
Det var folk som Are, Tom Fachenberg, (fra Lambertseter), Glenn Hesler, Anita og Tom, (som seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen).
Så det var etterhvert nesten som at jeg var like mye fra Lørenskog/Oslo kanskje, som fra Berger.
Jeg kjente ihvertfall folk fra Lørenskog og Abildsø da.
Og folk fra Drammen, Larvik og Tønsberg også da.
Så jeg kjente folk fra en del steder, etterhvert.
Selv om de fleste av disse for det meste var bekjente da, og ikke ordentlige venner/kamerater.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den dagen, som jeg skulle dra fra Øystein, og til bestemor Ågot, på Sand.
Så gikk jeg bort til Lørenskog togstasjon, en morgen, husker jeg.
Og jeg fikk jo nesten helt sjokk, (og trodde vel kanskje at jeg fortsatt sov), da jeg kom bort dit.
For da hadde noen malt Lørenskog togstasjon, i alle regnsbuens farger, (husker jeg).
Og dette tok det en stund, før jeg skjønte noe av.
Men det var visst sånn, at barne-TV-serien Sesam Stasjon, skulle spilles inn, på Lørenskog Stasjon da.
Så derfor hadde visst noen malt den stasjonen sånn da, (fant jeg ut seinere).
Selv om jeg nesten begynte å lure på, om noen hadde lurt noe LSD, (eller noe), inn i Pizza Grandiosa-en min.
(For å fleipe litt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Drammen, så møtte jeg Roger fra Fjell, tilfeldigvis, på Bragernes der.
Roger og noen kamerater, satt på en sånn båt/lekter vel, som lå i Drammenselva, like ved Bragernes Torg der.
Og jeg ble bedt om å ta en øl eller to da, sammen med Roger fra Fjell og en eller to av kameratene hans da.
Og han Roger fra Fjell, han skulle ha fest den dagen, sa han.
Så han ba meg med på fest, oppe på Fjell da.
Jeg hadde vel ikke sagt noen dag, til Ågot, for når jeg skulle reise dit.
Jeg tror at jeg nesten fikk lov til å komme og gå, som jeg ville, hos Ågot.
(Det var vel ikke langt unna, ihvertfall, tror jeg).
Så jeg bare heiv meg med på den festen da.
Og Roger dro meg med i en butikk, på Fjell, for å kjøpe øl, husker jeg.
Og så festa vi om kvelden da.
Roger bodde høyt oppe, i en blokk, på Fjell.
Og han hadde ei dame, i en leilighet, i en etasje under, eller noe.
Og jeg skulle kanskje hevde meg litt, siden jeg bodde i Oslo og hadde vært på ferie i Brighton, osv.
Så jeg lurer på om han Roger ble litt sur på meg, siden jeg liksom skulle hevde meg da.
Kanskje siden jeg var vant til å tenke på at jeg selv var bra da, etter å ha gått på den samarbeidsavtalen, i Drammen, året før, og siden jeg hadde vært en av de flinkeste studentene, på NHI, i Oslo, osv.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Dama til Roger, hu ville høre på the Kids.
Og det syntes også jeg, at hørtes kult ut, å høre på, etter at jeg hadde blitt litt brisen da.
Men han Roger, han tok bare den kassetten, og heiv ut fra ‘ørtende’-etasje, fra balkongen sin, hvor vi satt og drakk da.
Av en eller annen grunn.
(Sånn at den kassetten knuste mot asfalten, på en gangvei, (eller noe), nedenfor vinduet da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu dama til han Roger, hu hadde også problem med telefonen sin, (eller noe).
Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen.
Så det var kanskje derfor jeg liksom ville hjelpe, og sånn, da.
Men da ble kanskje han Roger sur på meg, siden det her var dama hans da.
Så ville han liksom være den som skulle hjelpe da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med på festen så var det også en kar, som jeg kjente igjen, fra Gjerdes Videregående, (hvor jeg hadde gått, året før).
Og det var en kar, med lyst hår, og sleik, og som var liksom litt sånn ‘lang’ i trynet da.
(Han så litt russisk ut kanskje?
Hva vet jeg).
Han prata om det, på den festen, husker jeg.
At det var nok, at han bare viste trynet sitt, til noen rånere, (eller noe).
Også ville dem prøve å banke han opp da.
Men hvorfor folk ville banke han opp, bare fordi han viste trynet sitt.
Det veit jeg ikke.
Men han mente at det aldri slo feil da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg dreit meg forresten ut litt, på festen der.
For jeg sa at det var kult å drikke Aass Fatøl igjen.
(Etter å ha bodd et år i Oslo og vært på ferie i England da).
Men da ble jeg retta på gitt.
For den øl-en, som jeg hadde drikki, ombord på den lekteren, i Drammen, (sammen med de her folka), tidligere den her dagen.
Den øl-en hadde visst også vært Aass Fatøl da, ble jeg fortalt.
(Og det hadde ikke jeg tenkt på da, når jeg sa det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Roger sa til meg, dagen etter, eller noe, at han brukte ‘High Hair’-hårgele-produkter.
Og lurte på om jeg også gjorde det.
Jeg svarte vel ingenting, for jeg hadde ofte problemer, med å få sveisen min, sånn jeg ville ha den.
Og det varierte fælt, hvilken type hårgele, hårvoks eller hårpomade, som jeg pleide å kjøpe, inne i Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk sitte på med han Roger og faren hans, (eller noe), tror jeg.
Til ved Drammen Jernbanestasjon der vel.
Også tok jeg bussen til Ågot på Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også ei mørkhåra dame, med på den terrasse-festen, til han Roger, fra Fjell, (mener jeg).
Og det var ei som babla om at alle damer så pene ut i måneskinn, (eller noe).
(Mener jeg at det var).
Så dette her var altså en fest, som var i juli-måned, (når det var varmt da), og på en natt som det var måneskinn også da.
Så det var kanskje derfor at folk som han Roger fra Fjell, ble litt gærne, og kasta musikk-kassetter, ned fra 8.-10.-etasje, osv., på Fjell der da.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, hvordan ferieoppholdet mitt, hos onkel Runar og dem, i Son, var, denne sommeren.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg så vel forresten aldri han Roger fra Fjell igjen, etter dette.
Og dette var forresten en kar, som jeg tilfeldigvis hadde blitt kjent med, på skytebanen, på tivoli en gang, på Strømsø.
(Som hadde prata til meg, mens jeg stod og skøyt med luftgevær der da).
Et par år før det her da.
Om min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, de visste hvem han Roger fra Fjell var da.
(Husker jeg at de sa til meg en gang, uten at jeg vel hadde fortalt dem, at jeg kjente han Roger fra Fjell men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok – Kapittel 69: Den siste tiden i Leirfaret 4B
Det var noen fler ting, som skjedde, før jeg flytta bort til Ågot, på Sand, forresten.
I påsken 1989, så var Pia og jeg der, men ikke Cecilie Hyde, (sånn som jeg husker det).
Plutselig fikk vi Arve aka. Bergen på døra.
Jeg likte ikke Bergen, men han kom inn der likevel.
Så jeg må nesten si at det var søstera mi Pia, som slapp han inn.
Det var ikke meg ihverfall.
Men Pia var så glad i å være sosial og sånn da.
Så jeg var redd for at hu ville blitt sur, hvis jeg ikke hadde sluppet inn Bergen.
Noe sånt.
Bergen var visst forfulgt, (skjønte jeg av noe Pia hadde sagt, før det her vel), av en som het Rune Olaussen, (eller noe).
Hver gang Bergen hørte en bil.
Så kvakk han visst til, (ifølge søstera mi da), og sa ‘Rune Olaussen’ da.
(Før han begynte å løpe, eller noe, da.
Var det vel.
Noe sånt).
Men hvorfor han var redd for Rune Olaussen, det veit jeg ikke.
Bergen var vanskelig, å få til å gå igjen.
Han ble bare sittende og preike, hele kvelden.
Og kveld ble til natt, og Bergen satt der fremdeles.
Så sånn var det.
Bergen preika om at hu jeg hadde klint med, på Samhold, (hu fra Svelvik), ikke kunne kline.
Og at han likte damer som var stramme.
Noe sånt.
Til slutt, så gikk Pia ned til Haldis.
Og Bergen sov på rommet til Pia da.
I to-tre netter.
Den andre natta, (var det vel).
Så sa jeg til Bergen, at han ikke kunne bo der lenger.
Og Bergen sa at det var greit.
Og spurte om jeg hadde et pornoblad.
Og så fant jeg enten et av mine eller faren min sine pornoblader, (fra Narvesen da. Jeg pleide å kjøpe mine pornoblader, på Narvesen, i Globusgården, på Strømsø, i Drammen).
Og lot Bergen få låne det da.
Og dagen etter så stakk han.
Og da flytta Pia opp igjen da.
Så det at Pia bodde i Leirfaret 4B, det funka ikke alltid like bra.
Jeg hadde aldri pleid å hatt ‘åpent hus’ der, før Pia flytta inn der.
Og Pia kunne visst også bo nede hos Haldis, når det passet henne.
Men det kunne ikke jeg da.
Jeg hadde aldri noe rom nede hos Haldis da.
Og hadde vel spurt Haldis en gang, om jeg kunne bo der, når Jan skulle få seg egen bolig.
Men jeg fikk ikke noe klart svar.
Sånn som jeg husker det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
I påskeferien, før Bergen dukka opp der.
Så hadde Pia og jeg gått opp til onkel Håkon en gang, husker jeg.
Og han gadd å kjøre oss, til den storkiosken, i Svelvik, (like ved der Cecilie Hyde bodde).
Sånn at vi fikk kjøpt noe mat og godteri da, i påskehelgen.
(Som var kjedelig, må jeg si).
Så det var så dårlige relasjoner, mellom faren vår og Haldis.
Og Pia og meg.
At Pia og jeg, vi maste heller på onkel Håkon, om å kjøre oss inn til Svelvik.
Før vi maste på faren vår.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde og Pia, de planla jo også sommerens feriereise, i Leirfaret 4B, husker jeg.
De skulle til Torrevieja, i Spania, hvor Hyde hadde vært før.
De skulle ta buss.
I Torrevieja, så fantes det et diskotek, som het Pacha, hvor man kunne feste helt til klokken 6-7 om morgenen da.
Noe sånt.
(Det hadde jeg ikke hørt om før, at diskoteker var så lenge oppe).
Hyde visste dette, for hun hadde vært der tidligere da.
Men jeg tror ikke at Pia hadde vært der før.
Hu var jo i Bournemouth, på språkreise, med EF Språkreiser, sommeren før.
Hyde ville også dra innom Amsterdam, på veien ned til Spania.
Noe Pia var litt skeptisk til vel.
(De satt og prata, på gulvet i Leirfaret 4B, med masse lapper og notater rundt seg.
De satt cirka der hvor det skulle ha vært spisestuebord da.
Men det hadde jeg aldri i Leirfaret 4B, så det var liksom nesten som at det var dansegulv der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde fortalte, til søstera mi, (mens jeg også satt der, siden jeg bodde der, og skulle på ferie i England da, noe Hyde maste på meg om), at hu kjente en kar i Amsterdam, som ‘kunne skaffe dem jobb’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
De første kveldene, etter at søstera mi flytta opp til meg.
Så hadde Hyde, Pia og jeg, sittet oppe utover i nattetimene, og chatta om alt mulig da.
Så Hyde visste det, at den vertsfamilien, som min tremenning Øystein, og jeg, hadde hatt i Brighton, sommeren før.
(Den siste vertsfamilien.
Nemlig Rick Hudson og dem, som bodde i Shoreham-by-Sea).
Hyde visste at de hadde sagt til Øystein og meg, at vi var velkommen tilbake dit.
Så en gang, etter skolen, i Drammen.
Så dro Hyde med meg til et reisebyrå, på Bragernes der.
(Ikke så langt unna Bragernes Kirke der).
Og så fikk hun meg til å bestille en billett med Braemar, til England, og en flybillett tilbake.
For det ble billigst da, sa dama på reisebyrået vel.
Og Hyde fikk meg til å dra den samme dagen, som hu og Pia, skulle til Spania, (og Amsterdam), da.
Det vil si den siste skoledagen.
Som var en fredag, i slutten av juni da.
18.-20. juni kanskje.
Noe sånt.
Så jeg måtte sende brev da, til vertsfamilien i Brighton.
Som hadde sendt brev til meg, (som jeg viste til faren min en gang).
Med bilder av alle i familien, osv.
Og det brevet, det skrev jeg vel, da jeg bodde hos Ågot, tror jeg.
Så dette var sånn i mai/juni, i 1989 da.
Egentlig etter at Hyde hadde flytta tilbake til ‘mor’, vil jeg si.
(Hvis jeg husker det riktig da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I slutten av mai, så var det også slektssamling, hos foreldra til Øystein Andersen, nedenfor Teskjekjærringa der.
Jeg hadde blitt bedt om å dukke opp der.
(Av faren min vel).
Men dette var egentlig i russetida mi, mener jeg.
(Eller like etterpå).
Men jeg gikk ned dit likevel, (kledd i vanlige klær da).
Jeg satt meg ned ved siden av faren min.
Det var fullt av gamle ‘tanter’ og ‘onkler’ der.
Jeg vet ikke helt om dette var Ågot eller Øivind sin slekt.
Jeg kan ikke huske at Ågot var der.
Så det var kanskje Øivind sin slekt da.
Det er mulig.
Jeg fikk en 0.7 liter øl, av faren min.
Og jeg var jo russ, så jeg drakk jo bare av flaska da.
Kai Andersen, (som arrangerte slektstreffet).
Han kom og planta hendene sine hardt, over skuldrene mine.
På en nesten truende måte, vil jeg si.
Jeg tenkte da, at dette nok var på grunn av det, at jeg hadde sett han og en negergutt der, i sommerhuset deres, nedafor Teskjekjærringa der, høsten før det her da.
(Noe som jeg fortalte om til faren min.
Men ikke til noen andre vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Håkon kom bort til meg, og sa det, at jeg måtte drikke av glass.
For de gamle tantene i slekta, de hadde klaget da, sa han.
Siden jeg drakk av flaska da.
De var kanskje ikke vant til russ.
Det er mulig.
Men jeg hadde ikke fått noe glass da, av Reidun og Kai.
Men jeg dukka kanskje opp der litt for seint.
Jeg hadde vel ikke noe tidspunkt så klart i hue.
Og jeg var jo russ, så jeg syntes vel at det var greit, bare jeg dukka opp der, tror jeg.
Anita, (kusina til Øystein, fra Lørenskog, som en gang hadde spandert burger på meg, på Robsrudjordet Grill, hvor hu jobba, ved siden av skolen da).
Hu løp bare rundt der, sammen med sin fetter vel, (han fra ved Kommersøya der, tror jeg).
Og hu oppførte seg som en unge da.
Må jeg vel si.
Selv om hu var på min alder da.
Så det var ikke sånn at hu satt på en stol der, og drakk.
Og prata med slektninger.
Neida.
Selv om hu vel må ha vært over 18 år da.
Så løp hu bare rundt der, som om hu bare skulle ha vært omtrent halve den alderen, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg ble bedt om å være med på et sånt spill, hvor man skulle kaste ringer, rundt noen pinner, som ga forskjellige poeng da.
Og da tok jeg igjen den nazi-hilsenen, som jeg hadde fått meg tillært i fylla.
Da jeg festa med vennene til Pia, inne i Drammen da.
Tidligere det her skoleåret.
(Det var kanskje noe jeg hadde lært den gangen dem tok tannpasta under nesa mi?
Hvem vet).
Det var bare at jeg kopierte de vennene til Pia da.
Som Pia og Cecilie Hyde ufarliggjorde da, og sa at var ‘søte’.
Men det var ikke sånn at jeg tenkte over det, at det var noe nazi-hilsen, eller noe.
Det var bare noe jeg hadde lagt meg til i fylla, etter å ha festa med de her vennene til Pia da, inne i Drammen da.
Så sånn var det.
Men i det samme som jeg gjorde det.
Så huska jeg jo hva hu russedama, fra russedåpen, hadde sagt.
Om at det var en nazi-hilsen.
Så da angra jeg det, med en gang.
Og gjorde vel aldri den hilsenen igjen, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men alle de gamle tantene og onklene da, i slekta til faren min og mora til Øystein Andersen vel.
De må vel ha sett det her da.
Og jeg skjønte at jeg ikke var populær der fra før da.
Siden jeg hadde drikki av flaska, etter at jeg hadde dukka opp der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Inger, (kona til onkel Runar), fra Sande.
(Hu som er i Jehovas Vitner).
Hu ville spille badminton med meg.
Noe som hu sikkert visste at jeg kunne.
Etter at jeg spilte en del badminton, med hennes sønn, (min fetter), Ove, noer år før det her da.
(Den sommeren som Ove ville plukke jordbær, nede hos familien Sand da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde forresten vunnet en badminton-konkurranse, i gymmen, på Gjerdes Videregående, (i Drammenshallen), det her skoleåret.
Magne Winnem, han skulle ha noe slags treningsprogram da, for klassen.
(Jeg tror at muligens alle måtte ha det, en gang, det her skoleåret.
Noe sånt).
Det var sånn, på slutten av timen.
At alle skulle spille badminton da.
En i køen foran, skulle slå ballen.
Så kom det en ny person, på den andre siden av nettet.
Så måtte den slå ballen.
Og når man gjorde en feil.
Så måtte den personen gå i dusjen da.
(For det var på slutten av timen).
Til slutt, så var det bare Monika Ødegaard, (fra Svelvik), og meg igjen.
Og Monika Ødegaard gjorde en feil da.
Så jeg vant konkurransen da.
Og jeg vet ikke om Winnem gratulerte.
Det er vel mulig at han gjorde det.
Så om jeg ikke imponerte i Cooper-testen, det her skoleåret.
Så vant jeg ihvertfall den badminton-konkurransen til Magne Winnem da.
I gymmen da, i Drammenshallen der da.
Det var vel bedre enn ikke noe, skulle man vel tro.
Men nå er klokken over 23, her på hostellet.
Så jeg får vel vurdere å ta kvelden her nå vel.
Så får jeg se om jeg klarer å få skrevet noe mer på den boken her, i morgen, (eller noe).
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også noe mer som skjedde, den siste våren i Leirfaret 4B, som jeg kom på nå.
Plutselig en dag, som jeg hadde fri fra jobben vel, på CC Storkjøp.
Så dukka Espen Melheim opp på døra mi, i Leirfaret 4B.
Og han insisterte på å dra meg med på en joggetur, over skog og hei, (hadde jeg nær sagt).
Opp til ved Brekke Gård der cirka da.
Og ved den veien inne i skogen der, i bakkant av Drammensfjorden.
Hvor faren min hadde kjørt opp med den gule Chevy Van-en sin, en gang.
Da det var teknisk kontroll, ved Gamlehjemmet der.
En gang.
(Der hvor Ulf Havmo og jeg hadde vært og skutt fugler, med luftgeværet mitt.
Og hvor jeg vel blant annet skøyt en rødstrupe i strupen, som jeg sa til Ulf Havmo da, (var det vel).
Så sånn var det.
Oppi der, så jogga Espen Melheim, med meg på slep, i en halvtime cirka da kanskje.
Noe sånt.
Men hvorfor han ville ha meg med på den her joggeturen, det veit jeg ikke.
Det var ikke sånn at det her var noe vanlig.
Det hadde aldri skjedd meg før, at folk hadde dukka opp på døra mi, for å få meg til å bli med på en joggetur, rundt på Berger der da.
Så det her var rimelig spesielt, må jeg nok si.
Espen Melheim var kanskje litt som en gammel gubbe, som bodde aleine, i et hus inne i skogen, (som jeg vel også har skrevet tidligere, i denne boken).
Han forklarte ihvertfall ikke hvorfor han ville ha meg med ut å jogge.
Han ville også høre på musikken min.
Jeg hadde kjøpt meg en ny singel, på den her tiden, i en platebutikk i Drammen vel.
Og det var the Timelords med ‘Doctorin’ the Tardis’.
Noe sånt.
En sang som jeg syntes var artig, etter å ha musikkvideoen, på Super Channel da.
Like før det her da.
(Timelords var vel forløperen til KLF.
Som kanskje er mer kjente.
De med ‘3AM eternal’, osv).
Dette var ikke noe sånn seriøs musikk da.
Men jeg syntes det var en morsom sang.
Jeg var sånn at jeg hadde likt den sangen som het ‘Ute til Lunch’, (som jeg syntes at var ganske morsom da), og som kom ut et år eller to før det her vel.
Så det hendte at jeg digga morsomme sanger og.
Det var ikke sånn at jeg bare hørte på sørgelige sanger liksom.
Selv om jeg hadde vært med søstera mi og Lyche/Depeche-gjengen, på the Cure-konsert, inne i Drammen da.
Da stod stereoanlegget mitt inne på rommet mitt, forresten, tror jeg.
Så jeg hadde vel flytta det tilbake inn dit.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Men men.
Espen Melheim ristet bare på hodet, av denne sangen.
Uten å si noe.
Det var et eller annet rart da, skjønte jeg.
Men hva det var, som Espen Melheim prøvde å kommunisere, med denne masingen sin om løpetur i skogen, og denne hoderistingen, over den nyinnkjøpte singelen min.
Det veit jeg ikke.
Dette er som en gåte for meg, den dag i dag, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Magne Winnem dro meg også med på enda en Danmarkstur, med Petter Wessel, fra Larvik, dette skoleåret.
Dette var på den tiden som faren min solgte leiligheten i Leirfaret 4B.
Så det ble litt problematisk.
Det var noen greier jeg ikke fant.
Og Winnem skulle ta bussen, fra Drammen, til Larvik da.
Larvik Line-bussen, eller noe.
Noe sånt.
Så jeg måtte ta bussen, inn til Drammen.
For å møte Winnem der da.
Så sånn var det.
Men det var noe greier jeg ville ha med meg.
Så jeg fikk faren min, til å kjøre bort til huset i Sandsveien.
Hvor en god del av tinga mine lå da.
Men faren min hadde drikki sa han.
(Dette var kanskje en søndag da).
Så jeg måtte kjøre da.
(Jeg dreiv jo å tok kjøretimer, så det gikk greit.
Den bilen var også lettkjørt, husker jeg.
Det var en bil som var nesten som en Toyota HiAce.
Bare at det var et annet japansk merke vel.
Som var litt mindre enn en HiAce da.
Det var nesten som å kjøre en lekebil, husker jeg at jeg syntes.
Giret gled lett og forstillinga var vel ikke vinglete, eller noe, husker jeg at jeg syntes.
Noe sånt).
Jeg kjørte ned til Sandsveien der, og leita etter noe greier da.
Som jeg vel ikke fant, tror jeg.
Så kjørte jeg tilbake igjen, mot Bergeråsen da.
Så kom bussen bak meg, så jeg.
Jeg tuta fælt, på bussen, og fikk den til å stoppe da.
Så parkerte jeg på bussholdeplassen, i retning Drammen, ved Gamlehjemmet der da.
Mens jeg tok bussen, i retning Sande.
(Som jeg hadde fått til å stoppe, da jeg tuta da).
Jeg regna med at faren min klarte seg, de siste meterne, med bilen, bort til Haldis da.
Siden han ofte pleide å kjøre i fylla, (eller ihvertfall mens han drakk), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke så mye fra denne Danmarksturen.
Men jeg mener at Winnem sa sånn ‘pip-pip, der er det ei dame’.
Hver gang vi møtte noen damer, i korridorene der, inne på Petter Wessel da.
Jeg hadde jo klint med hu fra Stavern der, den forrige gangen, som jeg ble bedt med på Danmarkstur, sammen med Winnem.
Og jeg trodde vel bare at denne pip-ingen, til Winnem, hver gang vi så en dame, var som noe morsomt da.
(Men nå syntes jeg vel at dette kanskje at virker litt merkelig.
Når jeg tenker tilbake på dette.
Winnem liksom skulle hypnotiserte meg, (eller noe), til å se på alle de damene jeg møtte, må jeg vel kanskje si.
Noe sånt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var nok ganske sliten, etter all festingen, i russetida.
For jeg hadde ikke lyst til å gå iland, i Fredrikshavn, husker jeg.
Jeg ble bare med for å være sosial og omgjengelig, på den her dansketuren, tror jeg.
Ei vaskedame, ombord på båten, maste fælt vel.
Og jeg dro meg vel iland tilslutt, sammen med Winnem da.
Da vi skulle tilbake igjen på båten, så var det kø.
Og Winnem skøya med køen og sa noe sånt som at ‘er det ikke Sissel Kyrkjebø som står der borte?’.
For å prøve å lure køen, sånn at vi skulle komme først tilbake igjen på båten da.
Men det mislyktes vel.
Det var vel ikke noen som gikk på spøken til Winnem, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg tror at Winnem hadde fått Stein til å hente han, i Drammen.
(Eller om det kan ha vært i Larvik).
Noe sånt.
Jeg husker ihvertfall at Stein og Winnem kjørte meg hjem til Berger, etter denne Danmarksturen da.
Dette var kanskje en mandag da.
Jeg fikk Stein til å stoppe, ved butikken i Selvik.
Sånn at jeg kunne få kjøpt med en Pizza Grandiosa da, som jeg tenkte at vi kunne spise, i Leirfaret 4B da.
Men da vi kom fram til Leirfaret 4B, så huska jeg det, at faren min hadde solgt leiligheten.
Så da måtte jeg bare beklage, og be Stein, om han kunne være grei, og kjøre meg bort til Ågot, på Sand, istedet.
(Så det var rimelig flaut da, må jeg si.
Men men).
Da vi kom fram dit, så var Ågot i kjøkkenvinduet da, og så litt forskrekka ut vel.
Så jeg turte ikke å be inn Stein og Winnem dit, for å spise pizza.
Så jeg sa vel bare hadet da, og takka for turen, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da var vel Pia også hos Ågot, tror jeg.
Pia og jeg måtte dele det tidligere rommet, til Ågot og Øivind der.
For Ågot flytta ut fra det rommet, da Øivind døde.
En del år før det her da.
Og inn på det midterste soverommet der.
Men hvorfor Pia og jeg måtte dele på et soverom.
Når det var tre soverom der, og vi var tre personer, som bodde der.
Det veit jeg ikke.
Det ytterste soverommet der.
Det var liksom onkel Runar sitt soverom da.
Det var der han pleide å ligge å sove, nesten hele søndagen.
Når han og familien hans, var på sine ganske hyppige helgebesøk, borte hos Ågot da.
Det var kanskje fordi det var sånn, at onkel Runar skulle arve huset.
(Mens faren min og onkel Håkon, allerede hadde arvet verkstedet da.
Et verksted som ble mindre og mindre brukt.
Ettersom faren min begynte å jobbe sammen med Haldis, i vannsengbutikken, i Drammen.
Og siden at onkel Håkon også hadde fått skadet en arm, i forbindelse med at han og faren min, var i en bilulykke, på Mosseveien, mens de jobbet med å bygge et hus, for onkel Runar da, i Son.
Ikke lenge etter at faren deres, (min farfar Øivind), døde da).
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
