https://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard_%28virksomhed%29
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
https://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 3.
Dette er visst et portrett av min tipptippoldemor Louise Heegaard f. Feilberg:
http://www.bruun-rasmussen.dk/search.do?pg=5&iid=300382596&did=1002835&lang=en&mode=detail
Da jeg gikk, fra nattkafeen, (hvor jeg bor).
Og til hovedbiblioteket, (her i København), i dag.
Så la jeg merke til det, at jeg passerte Blågårds gate.
Og Blågård-området, det var der, hvor min tipptippoldefar Anker Heegaard, i sin tid, startet sitt jernverk, (her i København).
Dette var på begynnelsen av industrialiseringen, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så min tipptippoldefar, var kanskje en av industialiseringens store/kjente menn, (ihvertfall her i Skandinavia), da.
Noe sånt.
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her om dagen, så gikk jeg også bort Griffenfelts gate, (var det vel).
(På vei ned til sentrum, (fra nattkafeen)).
Og da gikk jeg forbi Blågårds plass, (var det vel).
Og der, så var det nå, en varmestue osv., (for hjemløse vel), husker jeg.
Og cirka der, (på Nørreport), så var det vel, at min tipptippoldefar, hadde sitt jernstøperi, (i sin tid).
(Før det etterhvert ble flyttet, til Frederiksværk.
Etter noen tiår, (eller noe i den duren), var det vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
I ferskvareavdelingen, (før den gikk konkurs), så jobba det også ei dansk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, husker jeg.
Hu gikk i kassa mi en gang, husker jeg.
(For å kjøpe lunsj, eller noe, vel).
Og jeg prøvde å tulle-prate på dansk da.
(Siden jeg hadde en dansk mormor da, (nemlig bestemor Ingeborg)).
Så jeg prøvde å si ‘min bestemor er dansk’, med dansk-aktig uttale da.
(Noe sånt).
Og da, så sa hu danske, i ferskvaren, at da trodde hu det, at bestemora mi måtte være fra København.
Og det var jo riktig da, bestemor Ingeborg var jo født og oppvokst på Sjælland, nemlig i Fredriksverk og i København da.
I den danske overklassen, som datter av en fabrikkeier som eide en av Danmarks største fabrikker.
(Nemlig jernverket i Fredriksverk da.
Og hennes bestefar eller oldefar skjenket byen havnen der da.
Og bestemor Ingeborg vokste opp herskapelig da, i en stor direktørbolig der.
Og hun hadde privat-lærerinne, (sammen med sine søsken), har jeg lest på nettet.
Og hun var etter adelige/kongelige og hennes morfar, (Anders Gjedde Nyholm), var også Chef for Generalkommandoen, tilsvarende det som heter forsvarssjef, i dag).
Men jeg svarte ikke noe, da hu danske i ferskvaren, spurte om min mormor var fra København.
(Siden hu syntes at jeg snakket som en fra København da kanskje, når jeg tulle-snakket på dansk).
For på den her tiden, så var jeg vel ikke helt sikker på, på hvilken øy, som Fredriksverk lå da.
For alt hva jeg visste så kunne like gjerne Fredriksverk, (eller om det skrives Fredriksværk), ligge på Jylland eller Fyn, som på Skjælland.
(For alt hva jeg visste, liksom).
For det var ikke sånn at noen i slekta mi hadde dratt meg ned, for å se på den byen, Fredriksverk, som en av mine danske forfedre, hadde eiet et stort jernverk og skjenket byen havnen i.
Nei, det var det aldri snakk om engang, at jeg skulle på noe ferie, eller noe sånt, ned dit.
Kanskje fordi at bestemor Ingeborg sin far, han mistet jo dette jernverket.
Fordi han ikke ville være ‘jovial’, som min mormor sa, når jeg ringte henne, her fra England, et år eller to, før hun døde, i 2009.
For han eide visst det jernverket sammen med en svoger, som visst gjorde et eller annet slags ‘lureri’ nesten da, sånn at min oldefar mistet sin del av jernverket da.
(Noe sånt).
Og min danske oldefar, han begynte da etterhvert heller å jobbe som agent/grossist, i København, for noen store, tyske rederier, (var det vel), i mellomkrigstiden da.
(Etter at min mormor og de først hadde bodd en stund i Tyrol, (fortalte min mormor, på telefonen).
Etter at min oldefar mistet sin del av det berømte jernverket da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også ei nordlandsk dame vel, som jobba i den ferskvareavdelingen, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Jeg kunne vel ikke alt på rams, på den her tiden, om at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde vært rådmann, oppe i Hadsel, (i Vesterålen), på 50 og 60-tallet.
Men det er mulig at jeg huska det min mor noen ganger sa.
På 70-tallet, osv.
Nemlig at det bare fantes ‘en gate’, i Stokmarknes, (hvor hu vokste opp).
Og at jeg eventuelt fortalte det her, til hu nord-norske, i ferskvareavdelingen da.
Det kan tenkes.
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gangen, som jeg jobba, som ansvarlig, den første dagen, som sommer-spesialvare-avdelingen, var åpen, våren/sommeren, 1992.
Så var det en veldig høy diff, i kassa, husker jeg.
Som jeg vel fikk skylda for, (eller ihvertfall kjeft for), vel.
Men de her spesialvaresjefene.
(Det vil si Lars Erik Koritov, som var sjef for spesialvareavdelingen, på OBS Triaden da.
Og en annen kar, som antagelig må ha vært sjefen for spesialvareavdelingen, på OBS Lillestrøm, (siden Forbrukersamvirket i Lillestrøm kjøpte opp OBS Triaden, etterhvert da, etter at han disponent Skjalg, slutta/fikk sparken vel).
Disse kara, de var sikkert flinke, når det gjaldt spesialvarer.
Men når det gjaldt kunnskap om kassaapparater, så var de ikke helt på topp, tror jeg.
For dagen før jeg jobba der, (var det vel).
Så hadde vi hatt et møte da, (som jeg har skrevet om tidligere. Da jeg sa at kassa burde være boltet fast, for den stod bare løst da, oppå et bord, eller noe).
På det møtet, (eller hva man skal kalle det), så ble det foretatt en del prøveslag.
For det var noen dyre varer, (som jeg ikke husker nøyaktig hva var, som ble solgt der.
Bildekk muligens).
Og jeg visste jo ikke hva som ble gjort, med den kassa, før jeg skulle jobbe i den avdelingen, dagen etter, eller noe.
Men etter at det var en høy diff der da.
Så skjedde det, at ei dame på kontoret, (ikke Klara, for hu mista vel jobben, omtrent da disponent Skjalg slutta, tror jeg), så på rullen.
Og da så hu det, at det hadde blitt foretatt masse prøveslag da, på flere hundre kroner da, flere av de.
Så det var jo grunnen til diffen da.
At vi hadde testa kassa, dagen før.
Uten at kassa hadde blitt nullstilt i mellomtiden.
Fortalte hu kontordama meg, mens hu lo/smilte litt da, av at det gikk an liksom, å tøyse/rote sånn, liksom.
Men jeg vet ikke om Lars Erik Koritov, skjønte hva som hadde skjedd.
Når det gjaldt grunnen til at det ble så høy diff.
Og når det gjelder han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm, så nok ikke han med seg det, tror jeg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men han kjefta vel på meg, fordi at noen sedler hadde falt bak kassaskuffen, (mener jeg å huske).
Fant vi ut, når vi tok oppgjøret, etter den første dagen da.
Men dette var et kassaapparat, som jeg ikke var vant med.
Og det var vel ikke drop-safe der heller, tror jeg.
Så sedlene fløyt liksom, i kassa der da.
Men hva skulle man gjøre, når det ikke var drop-safe der liksom?
Nei, det var ikke så mye jeg kunne ha gjort da egentlig, (vil jeg si).
Men han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm da.
Han ble sur på meg, på grunn av de her tingene da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg fikk vel ikke lov å jobbe mer i den sommer-spesialvare-avdelingen, etter den første dagen der vel.
Så det er mulig at jeg endte opp med å bli noe slags syndebukk, for de her problemene da.
Jeg fikk ihvertfall ikke lov til å jobbe der mer enn en vakt, (eller noe), mener jeg å huske.
Enda jeg egentlig ikke hadde noe imot å jobbe selvstendig heller.
Sånn som det arbeidet, i den sommer-spesialvare-avdelingen var.
For der, så var det bare jeg som jobba, det meste av tiden, på den nevnte vakta, som jeg jobba der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at Matland ble til OBS Triaden vel.
Så hadde vi et slags smilekurs, på spiserommet der, (var det vel).
En kar, fortalte oss det, at det var menneskelig å feile.
Og at vi måtte godta det.
Og innse at alle kunne gjøre feil, (husker jeg).
Noe som jeg husker, at gjorde meg mindre stressa og anspent.
At det liksom var lov til å gjøre feil da.
Det hadde jeg vel ikke hørt så ofte før, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også muligens på det kurset, at vi i kassa, fikk beskjed, om å si ‘velkommen igjen’, til alle kundene.
Noe som varte i en del uker vel.
Før flere og flere slutta og si det da.
Og tilslutt, så stod det en litt eldre fyr, oppå meg omtrent, i kassa, og skreik ‘velkommen igjen’, til meg, igjen og igjen da.
Som på en slags ironisk måte da.
Fordi det hadde vært noe feil prising, inne i butikken, eller noe.
Så skulle han eldre, litt ‘gnom-aktige’ karen, (må man vel si at han var).
Han skulle liksom hevne seg på meg da, ved å skrike gjentatte ganger, (som en ‘hårføner-aktig’ måte nesten), like ved der jeg satt og jobba da.
På grunn av at jeg sa noe jeg hadde fått beskjed om å si, på det smilekurset da, (var det vel).
Og fordi at noen på gølvet, i butikken, hadde rota med noe prismerking, (eller noe sånt), da.
Så det var jo veldig artig, må jeg si.
Å ha en sånn gal idiot, stående like ved en, i fem minutter kanskje, mens han uten stans ropte ‘velkommen igjen’ da, (eller om det var ‘takk for handelen’, eller noe sånt. Det var ihvertfall det som vi fikk beskjed om å si, på et sånt kurs da, som han ‘idioten’ ropte i flere minutter, inn i øra mine da, på en travel fredags eller lørdagsvakt, var det vel).
(Mens jeg hadde øya til Fanney eller Liss vel, på meg, fra kassa bak meg vel.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her kan man se det da, at bestemor Ingeborg, nok hadde rett, da hun sa det, (på telefonen, for cirka tre år siden vel), at hennes far, H. Anker Heegaard, var agent for to store tyske firma.
Her kan man ihvertfall se et av dem, (Schoofel Werft, eller noe, i Hamburg vel).
Da stemmer det nok at de bodde i Tyrol, i et år, eller noe, og, tenker jeg, etter at han faren hennes mistet jernstøperiet i Fredriksverk, på 30-tallet, var det vel.
Men men.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det er også en gate, i København, som heter ‘Anker Heegaards gade’, etter min danske oldefar, H. Anker Heegaard, sin farfar, den kjente Anker Heegaard, fabrikkeieren, (selv om min oldefar hadde sine kontorer i Vesterbrogade, (som man kan se ovenfor), og ikke i gaten oppkalt etter hans farfar, Anker Heegaard):
PS 4.
Anker Heegaards gade, var visst ikke noen bakgårdsgate heller, for der ser det visst sånn her ut, (selv om jeg ikke kunne se det akkurat, fra Google Maps bildet. Men men):
http://www.flickriver.com/places/Denmark/Hovedstaden/Copenhagen/Anker+Heegaards+Gade/
PS 5.
Det blir vel mer sånn her men.
Men det fine, nye bygget, (som huser hovedkontoret til et kredittselskap, ved navn Nykreditt vel), er ihvertfall like i nærheten:
http://shl.dk/dan/#/home/about-architecture/krystallen-og-skyen/drawings
PS 6.
Plassen for nybygget kalles visst ‘Politigrunden’:
http://www.erhvervsbladet.dk/ejendomme-byggeri/nykredit-bygger-nyt
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Re: Fwd: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie
|
far@indmus.dk <far@indmus.dk> |
Mon, Feb 7, 2011 at 12:10 PM | |
|
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> | ||
| ||
PS.
Man kan også se, lenger ned, at han som skriver sin oldefar, (som da blir min tipptipptipptipptippoldefar), var på vennskapelig fot, med Christian VIII.
Da må nok de kongelige hjelpe meg, sånn at jeg får rettighetene mine.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da skal det ikke så mye tankegang til, for å skjønne det, at Oldenburg nok må ha angrepet Gjedde, gjennom Heegaard, (som var på vennskapelig fot med Oldenburg-kongen Christian VIII).
Kanskje fordi Oldenburg var sure på Gjedde, fordi det egentlig var Gjedde som skulle blitt konger av Danmark, da han på Jylland ikke ville.
Så skulle de spurt ‘kongene av dansk Skåne’, dvs. Gjedde.
Istedet spurte de noen i Nord-Tyskland, dvs. Oldenburg, om å bli konger.
Fordi han i Jylland, som de spurte først, han sa ‘spørr min fetter i Oldenburg, for jeg har ikke tid til å være konge’.
Noe sånt.
Så her er det sabotasje mot meg, og resten av den fine Gjedde-slekten, fra Oldenburg.
(Og sikkert også fra Tyskland, siden jeg har blitt tulla med av de tyske firmaene Bertelsmann og Lufthansa).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en e-post til det danske kongehuset, om det er riktig, at Oldenburg angriper Gjedde:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oldenburg angriper Gjedde?/Fwd: Problemer med Dansk Adelsforening/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese a
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jun 27, 2010 at 7:08 AM | |
|
To: hofmarskallatet@kongehuset.dk | ||
| ||
PS 4.
Hm.
Christian VIII, som min tipptipptipptipptippoldefar, var kamerat/på vennskapelig fot med, det var forresten den samme konge, som het Christian Frederik, da han ble Norges første konge, på 500 år, som uavhengig land, etter unionsoppløsningen med Sverige, og at vi fikk Grunnloven, i 1814:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_Norwegian_monarchs
PS 5.
Her kan man se mer om disse erindringene, til min tipptippoldefars Anker Heegaard, sin fetter, Poul Heegaard:
PS 6.
Man kan se at Poul Heegaard, (som var en kjent matematiker), var så ung, så det kan ikke ha vært den første Anker Heegaard, som han var fetter til.
Han må ha vært fetter av min oldefar eller tippoldefar, (for alle het noe med Anker).
Han ble kalt ‘Lilleanker’, hans fetter, (kom jeg på nå, at det jo stod nevnt ovenfor).
Så da var det antagelig min tippoldefar, som var hans fetter.
Og min tipptippoldefar, var hans onkel.
Og min tipptipptippoldfar var hans farfar.
Og min tipptipptipptippoldefar, var han som kjente Christian VIII.
Så det ble en ‘tipp’ for mye, siden alle het noe med Anker.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner ut det mer nøyaktig.
Vi får se.
PS 7.
Her er forresten mer om han Poul Heegaard, (min tippoldefars fetter), fra Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Poul_Heegaard
PS 8.
Ovenfor så ser man at det kan være noe som minner om en feide, mellom Heegaard-familien, og den kjente Bohr-familien(?)
Bohr er vel Danmarks meste kjente vitenskaps-familie?
Så det kan kanskje være Bohr som tuller?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 9.
Og nå kan man kanskje skjønne, hvorfor Poul Heegaard, ble sendt til Oslo.
For Bohr, de var visst fra noen jøder, så jeg, (hvis det er lov å skrive det), som het Adler, (og ikke Adeler, som jeg er baron etter).
Og det var nok fordi, at Bohrs bror, begynte å ‘tulle-finne opp’ atombomben:
http://en.wikipedia.org/wiki/Niels_Bohr
Så var de nok redd for Heegaard, som var ‘nordisk’ og skarp.
De var nok redd for at han kunne ha avslørt ‘filurium-iriet’, med å tulle-finne opp atombomben osv.
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at jeg tror at nok ikke eksisterer/virker).
Så derfor var det nok, at danskene sendte min tippoldefars fetter, matematikeren Poul Heegaard, til en professorstilling ved UIO, (Universitetet i Oslo).
Så sånn var nok det.
Så det er nok ‘jødene’ som tuller med meg da kanskje.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Hm.
PS 10.
Jeg får ikke det som står om ‘Lilleanker’, til å stemme.
Poul Heegaard, skriver i sine erindringer, at ‘Lilleanker’, var en et par år eldre fetter, som skøyt med pusterør, i et speil.
Jeg får først finne ut når Poul Heegard ble født igjen.
Vi får se.
PS 11.
Poul Heegard, var født i 1871:
Poul Heegaard er født i 1871 i København, hvor hans far, Sophus Heegaard, var filosofiprofessor ved universitetet.
http://www.imada.sdu.dk/~hjm/heegaard.dansk/node3.html
PS 12.
Så har vi tre Anker Heegaard:
Min tipptippoldfar, den berømte Anker Heegard, født i 1815, så han kan det ikke være.
Så har vi min tippoldefar, som vel også het noe med Anker Heegard.
Skal jeg finne ut når han ble født.
Vi får se.
PS 13.
Min tippoldefar, ble født i 1845:
Louis Carl Heegaard 20. JULI 1845 — København
(Fra MyHeritage)
PS 14.
Min oldefar, ble født i 1882:
Hans Louis Anker Heegaard 8. des 1882 — Frederiksværk Andreasen Web Site / 2144148-10
(Fra MyHeritage).
PS 15.
Så jeg må si at ingen av disse, kan ha vært den ‘Lilleanker’, som Poul Heegaards erindringer, nevner.
For Poul Heegaard ble født i 1871, og en par år eldre fetter, ville da vært født på slutten av 1860-tallet.
Og da passer ikke 1882, (min oldefar).
Og ikke 1845, (min tippoldefar).
Begge deler passer like dårlig.
Så jeg må si at disse erindringene er et falsum.
Og de dukket visst opp, på slutten av 90-tallet.
Omtrent på den tiden, at tullingen mot meg, begynte å øke, i Norge.
Dette er nok noe forfalskning, for å dekke over hva som skjedde, i feiden mot Bohr.
Dette er nok noe for å dekke over at atombomba er et plott, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 16.
Det kan være at Poul Heegard husker feil.
Min tippoldefar, het jo ikke noe med Anker, så han var vel ikke ‘Lilleanker’.
Det må ha vært min oldefar.
Så han matematikeren, han er da min oldefars fetter.
Og han har nok blanda min oldefar, med en annen fetter, som skøyt med pusterør.
Så sånn var nok det.
Sånn virker det ihvertfall for meg.
Jeg får prøve å finne ut mer om dette.
Vi får se.
>Has anyone heard of a place (town, village, street or road) called
>> > Aster Bone?
>>
>>Must be sterbro.
>>
>>Brge
>
>Thank you Brge and Conny. Perhaps you’re right, in that case, which parish
>would I look into for the death record? If I can find that, it may say
>where she was born, right? From what the records say, the parish priest
>didn’t know her as well as he should, because her husband refused to let
him
>talk about her at her funeral. The man who wrote the original letter left
>Denmark when he was about 15 and as far as I know, never went back. When
>the letter was written, he was in his 80s in 1923 and he died in 1932.
>Following is a quote from the letter.
>
> My birthplace was in the city of Copenhagen, Denmark, in my
>grandfathers house on Blaagaards Vein, the 9th day of Sept, 1843, the fifth
>child my mother brought into the world. My mothers name in full was
>Vilhelmini Christiane born in Lystrup August 2, 1811, and past away
>September 3, 1865. (this may be in error) My fathers name was Christian
>August Heegaard born May 27, 1810, and died Jan 4, 1879. He was the fourth
>child of Mattias Anker and Hendrike Baggins Heegaard, a manufacturer and
>foundry man in and near Copenhagen.
> In 1848 my father having opened up a wholesale hardware and crockery
>business in the city the family moved out on Aster Bone, and father
traveled
>establishing branch houses in Hamburg, London and New York…..
>
>So you see, he doesn’t remember things just exactly correct. I have found
>the birth record for Christian August Heegaard in Trinitatis parish and
that
>date is correct. Christian August died in London, England in 1879 and I
>have yet to verify that date or find the place of death other than London.
>Aster Bone may well be sterbro since it had been a great many years since
>he was there and his memory may have been blurred by time. You can see that
>he says “moved out on Aster Bone” which would indicate a street. sterbro
>may be the solution to that puzzle. The boys (4 of them) all immigrated to
>New York in 1858 and the letter speaks of his mother as already dead when
>they left, so the year number may be partly reversed, it may be 1856.
>Sorry to make this so long. I hope this helps anyone who would like to
help
>with my puzzle.
>Leslie Quist
http://archiver.rootsweb.ancestry.com/th/read/DENMARK/2001-03/0985468453
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
PS.
Her er mer om Anker Heegaard, fra dansk Wikipedia:
