https://www.nb.no/items/604aba47611c6eb648748cb191b7c37b?page=3&searchText=ankerita~1
Stikkord: Ankerita (Signatur bestemor Ingeborg brukte når hun skrev avisinnlegg)
-
Her kan man se hva min danske oldefar Hans Louis Heegaard, pleide å prate om. (Fra Sandefjords Blad 9. august 1978)
https://www.nb.no/items/dfcd61b8769af4366e661ed5da96cdd0?page=11&searchText=ankerita
PS.
Fyrretyve betyr visst førti:
https://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/sprogbrevet-dr/sprogbrev-nr-25/fyrretyve
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000013-info
-
Det kan virke som at bestemor Ingeborg, (som skrev leserinnlegg under signaturen Ankerita), tok toget, til Solothurn, i Sveits, i 1979. Det må antagelig ha vært der, som tante Ellen bodde, før hu flytta til Aesch. (Fra Sandefjords Blad 3. juli 1979)
https://www.nb.no/items/b67d73ae7ff5e225a4b4e81e75645b87?page=7&searchText=ankerita
PS.
Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Aesch, (i Sveits), sommeren 1987.
Så var det sånn, at tante Ellen sin datter Rahel, (min kusine, som er født i 1978), en dag, (på befaling fra tante Ellen), dro med Pia og meg, (med en rutebuss), for å besøke Rahel sin far Reto, (som er av italiensk slekt), oppe i ‘Dalom’ liksom, (hvor Reto hadde en slags middelalder-borg), et stykke unna Aesch.
Og det lurer jeg nå på, om kan ha vært, i Solothurn.
(Rahel dro i snora, (på bussen), for tidlig.
Så Reto måtte hente oss, i ‘Gokk’ liksom, med en personbil.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan ha vært sånn, at Ellen skilte seg fra Reto, (noen få år, før Pia og jeg besøkte henne, sommeren 1987).
Og da, så tenkte kanskje Ellen, at det var smart å bo, i Aesch.
For da kunne Rahel ta bussen, når hu skulle besøke Reto.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (for de som skjønner tysk):
https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS 4.
Det var også sånn, at Reto var i Nevlunghavn, (med tante Ellen og en eller to damer til på slep), hos min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på midten av 70-tallet, (husker jeg).
Og da tryllet han fram, et kronestykke, fra bak øret mitt, (og vel også et, fra bak øret til min lillesøster Pia), husker jeg.
(Dette var på den sida av huset, til min mors foreldre, (i Blombakken), som vendte mot sjøen/havna.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ferien til Sveits, har jeg skrevet om, i Min Bok.
Og om det var en middelalder-borg, som Reto hadde der.
(I Solothurn).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Vi, (Pia, Rahel og meg), fikk ikke noe mat der.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi var heller ikke innendørs der, (hos Reto, i Solothurn), sånn som jeg husker det.
For dette var i begynnelsen av august.
(Pia og jeg, dro ned dit, med fly, (via Kastrup og Zurich).
På nasjonaldagen, (vi kunne se fyrverkeri, fra det siste flyet), 1. august.
For å si det sånn.
Og vi var tilbake cirka en uke, før skolen begynte, (jeg begynte i andre klasse på handel og kontor, og Pia begynte i niende, så hu hadde muligens ikke lært den tyngste tysken ennå).
Og skolen i Norge, pleier vel å begynne, rundt 20. august.
Så vi var kanskje i Sveits, fra 1. august til 13. august, da.
Noe sånt.
Vi hadde åpen retur-billett.
Så jeg måtte dra, (med toget), til et reisebyrå, i Basel, en dag, (til protester fra Pia, som ville være der kjempelenge), for å bestille hjemreisen.
For å si det sånn).
Og Sveits ligger jo en del sør, for Norge.
Og dette var en rimelig varm sommerdag, da.
(For å si det sånn).
Og jeg snakka veldig lite tysk.
(Kun noen få ord, som Pia og Ellen lærte meg.
Denne ferien).
Så jeg snakka ikke med noen voksne der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg snakka bare med Pia, (og Rahel), sånn som jeg husker det.
(Pia hadde hatt tysk på ungdomsskolen, vel.
Så hu skjønte nok en del mer der.
For å si det sånn).
Det var også noen engelske unger der.
(Husker jeg).
Og disse kjegla litt med Rahel.
(Sånn som jeg husker det).
Og de engelske ungene, skjønte jeg jo hva sa, når de snakka ‘dritt’ om Rahel, bak ryggen hennes, (eller egentlig så sa de dette, rett foran henne, men det var sånn, at Rahel vel ikke, hadde begynt å lære engelsk enda, på skolen)).
(For jeg hadde jo vært på språkreise, til Brighton og Weymouth, somrene før.
For å si det sånn.
Så jeg prøvde vel, å forklare til Rahel, på norsk, (selv om Rahel hadde tysk som førstespråk), hva de engelske ungene sa om henne.
Noe sånt.
Og det er mulig, at Pia hjalp meg, med å oversette det jeg sa, til tysk, for Rahel.
Og denne pratinga, (på norsk og tysk), skjedde da, rett foran de engelske ungene.
For å si det sånn).
Så det var litt som, en middelalder-landsby, (eller en middelalder-gård), i Solothurn, (der hvor Reto bodde), må man vel nesten si.
(Selv om de hadde biler og sånn der, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På tysk Wikipedia, så stod det en del ting, om jeg ikke visste, om Reto:
PS 7.
Tysk Wikipedia nevner bare, at Ellen og Reto, har en datter.
(Nemlig Rahel).
Og det må vel da muligens bety, tante Ellen sin mongoloide sønn Joakim, (min fetter, som ble født i 1969, og som visstnok er død nå), kan ha vært resultatet, av at Ellen har fått en sønn, enten med sin yngre bror Martin, eller med sin far Johannes.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det står også, at Reto ble oppfostret, (fra kun noen uker etter fødselen), av Capuchin-ordenen.
Og det var nytt for meg.
(Selv om jeg vet, at Reto har hatt en Wiki-side, i mange år.
Så jeg burde kanskje ha kjørt den Wiki-siden, gjennom Google Translate tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Capuchin-ordenen, (eller Kapusiner-ordenen, som de visst egentlig heter på norsk, ifølge Wikipedia).
De var en sentral aktør, i motreformasjonen.
(Står det på norsk Wikipedia).
Og jeg har lest, at noen skriver, (her og der), at en av min danskfødte mormor sin forfedre, ikke kan ha vært, en ekte Løvenbalk.
Nei, det kan muligens stemme.
Men vedkommende, (som jeg ikke husker navnet på nå), var antagelig kjent som Løvenbalk likevel, i sin samtid, (og ble visst gravlagt, som en Løvenbalk).
Og dette var da snakk om, en av hovedpersonene, når det gjaldt reformasjonen, i Danmark.
Så vi kan kanskje da si, at kirken gjorde vedkommende, (min forfar som jeg ikke husker navnet på nå), til en slags protestantisk adelig/helgen, (ved å la vedkommende hete Løvenbalk, muligens som et slags forsvar mot motreformasjonen/katolikkene).
Så at Ellen da oppsøker katolikker/Kapusiner-orden-folk.
Når hu er direkte etterkommer av en dansk refomasjons-leder/helgen.
Det blir litt rart, (må man vel si).
(Selv om jeg ser, at det står, på tysk Wikipedia, at Reto har meldt seg ut, av den katolske kirke.
Men det står ikke om dette også gjelder Kapusiner-ordenen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2016/08/min-13-x-tippoldefar-thger-jensen.html
PS 11.
Jeg lurer forresten på.
Om den plassen i Solothurn, (i Sveits), hvor Rahel/Reto dro med Pia og meg, sommeren 1987.
(Som jeg har kalt en slags ‘middelalder-landsby’/’middelalder-gård’, lenger opp, i bloggposten).
Om det kan ha vært, en slags Kapusiner-orden-base.
Og at det var derfor, at også var briter der, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Min 12 x tippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, er visst en av de mest omdiskuterte personer, i slektsforskningens historie:
https://www.geni.com/people/Thøger-Jensen/370987115640011875
PS 13.
Det riktige skal visst være Slange, (og ikke Løvenbalk), ifølge noen:
(Samme link som overfor).
PS 14.
Min 12 x tippoldefar, kan kanskje ha vært fra Snakenborg-slekten, tenker jeg nå.
(En slekt jeg har funnet, når jeg har drevet slektsforskning, om min svenske tippoldefar-skomaker Olof Olsson (Brunmark).
Noe som kan ha vært feil, (han var visst istedet etter Hagman, (som han som spilte J. R. i Dallas), har jeg fått opplyst, av svenske slektsforsknings-eksperter).
For Snakenborg hadde en slange, på sitt slektsvåpen.
Og etterhvert, så ble det på moten, å ha kalle opp slekten, etter slektsvåpenet, (som Huitfeldt eller Løvenbalk), selv om de kanskje egentlig het noe annet/hemmelig/glemt.
For en danskekonge forlangte, at hver adelsslekt skulle ha, et uttalbart navn, (og ikke bare et våpenskjold, som de hadde, på segl osv.).
(I tillegg til de norrøne/’islandske’/-sen navnene, som for eksempel Thøger Jensen eller Ole Hansen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Eksempel på medlem av Snakenborg-slekten:
https://www.geni.com/people/Gertrud-Ulfsdotter-Snakenborg/6000000006810400059
PS 16.
Her kan man se mer om den nevnte danskekongen sin befaling:
https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt
PS 17.
Så de nevnte slektningene, (i PS 13), av min 12 x tippoldefar Thøger Jensen.
De kan kanskje ha funnet, noen gamle dokumenter, fra sine forfedre, oppe på loftet, (for eksempel).
Og så har det kanskje vært et bilde, av Snakenborg-våpenskjoldet, på disse ‘slekts-papirene’.
Og så har kanskje Snakenborg-navnet, vært dysset ned, (siden at det var fra Sverige).
(Snakenborg kan kanskje ha vært en norsk slekt.
For i gamle dager, så hadde Sverige bare Gøteborg, på vest-kysten.
Og ellers var vest-kysten av Sverige, eiet av Danmark og Norge.
Så Snakenborg-slekten kan kanskje ha havnet i Danmark, via Vest-Sverige.
Noe sånt).
Og så har de ikke visst, at det egentlig navnet, var Snakenborg.
Og så har de kalt seg Slange, (siden at kong Frederik I befalte, at alle adelsfolk, måtte ha et fast slektsnavn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Snakenborg-navnet, var visst, fra Mechlenburg, (men min lillesøster Pia, ligner litt, på Helena Snakenborg, for begge har de samme krøllene, i håret, må man vel si):
https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6081
PS 19.
Her er mer om dette:
https://fineartamerica.com/featured/helena-snakenborg-1569-diana-angstadt.html
PS 20.
Enda mer om dette:
https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/
PS 21.
Pia ligner kanskje mer, på de andre ‘Google-bildene’:
-
Dette huset, (som min morfar Johannes kjøpte, i 1975), kalte Aftenposten: ‘Et lite hus’, da de skrev om min mors foreldre, på midten av 80-tallet
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Nevlunghavn,_Blombakken_09.jpg
PS.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 18. juli 1984).
PS 2.Vi kalte forresten ikke vår mormor for Ankerita.
Vi kalte henne: ‘Bestemor Ingeborg’.
Ankerita var hennes mellomnavn.
Og hu brukte det navnet når hu skrev petiter i Aftenposten, og når hu drev antikvitetsgeskjeft.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg kan også ta med om, at hvis man går lenger opp i Blombakken, (enn der bildet øverst, er tatt fra).
Så kan man se, at huset på bildet, er bygget sammen, med et bryggerhus.
(Noe min stefar Arne Thomassen gjorde, før min mors foreldre flytta inn).
Og der, (i det tidligere bryggerhuset), så hadde min mors foreldre en peisestue.
Så huset er enda større, enn det ser ut som, på bildet.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har blogget om dette tidligere.
Men jeg flytta tilbake til Strømm, høsten 1979.
Og min farfar Øivind kunne ikke gå god for min morfar.
Øivind sa at Johannes kunne foreslå et forslag, for Hurum kommunestyre.
Og så kunne han seinere stemme mot det samme forslaget.
Så jeg hadde etter dette juryen litt ute, når det gjaldt min morfar.
Men etter at min farfar døde, sommeren 1984, (var det vel).
Så ringte jeg min morfar, og han sa kondolerer.
Og så ble min lillesøster Pia og jeg invitert, til Blombakken.
(Hvor vi hadde vært mye, på 70-tallet).
Og vi var der, i en eller to uker.
Og vi leste bøker hele tida.
Og jeg ble sendt opp på loftet, for å hente fler bøker, etterhvert.
Og der lå det, en eske, med russiske kamera.
Og de kameraene viste jeg, til min mormor, morfar og lillesøster.
Og Pia og jeg fikk hvert vårt kamera.
(Ingeborg og Johannes dro oss med inn til Stavern.
Og de fikk en fotobutikk-kar til å finne film til kameraene).
Og noen få år før min mormor døde, (i 2009).
Så spurte jeg henne, om hvor disse russiske kameraene var fra.
(For Russland i 1984, var ikke det samme, som Russland nå.
For på 80-tallet, så lå Russland, på den andre sida av jernteppet.
Og dette var under den kalde krigen).
Og da sa Ingeborg at han som bodde der før dem, (Edward Edvardsen med kone Margitt vel), hadde vært fyrvokter, og at han var gal, og gravde ned blomster i hagen, (og at det var hans kameraer).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg skrev om villkattene i Nevlunghavn, på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
Det er villkatter i Nevlunghavn
PS.
Her er mer om dette:
Merete Larsen sa, 53 minutter siden:
Hvorfor stenge stranda for alle…
anbefalinger
0
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
RE: Hvorfor stenge stranda for alle… Valgt innlegg
-
Her skriver bestemor Ingeborg i Aftenposten, (under sitt pseudonym ‘Ankerita i Nevlunghavn’). (Eller er det egentlig bestefar Johannes som skriver?)
PS.
Og her er enda en artikkel fra bestemor Ingeborg:
PS 2.
Ovenfor kan man se det, at bestemor Ingeborg, hun var fra masse fine danske familier, så hun hadde masse fine opalnåler i gull, og slikt.
Og masse fine malerier og antikviteter osv.
Og min mor døde i 1999.
Så jeg skulle egentlig fått en del arv, etter min mormor.
Men nå er det et år siden min mormor døde.
Og jeg har ikke fått et rødt øre i arv, som det heter.
Så de barna til bestemor Ingeborg.
Dvs. tante Ellen og onkel Martin.
De er som kriminelle, vil jeg si.
Som Kasper, Jesper og Jonathan i Kardemomme By, vil jeg si.
Noe sånt.
Så sånn er nok det
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer fra bestemor Ingeborg.
Jeg lurer forresten på, om bestemor Ingeborg tuller litt, når hun tror at det heter ‘innvånere’ og ikke innbyggere, på norsk.
Hun likte nok ikke det, at nordmenn var som nordmenn, eller svensker.
Hun ville nok helst at Norge skulle være som Danmark.
(Uten at jeg nøyaktig vet hva det vil si i detalj).
Og hun snakket også dansk, i alle de over 60 årene vel, som hun levde i Norge.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 4.
Mer fra bestemor Ingeborg:
PS 5.
Jeg tror også at bestefar Johannes skrev litt på de artiklene til bestemor Ingeborg.
I den artikkelen ovenfor, så lurer jeg på om ikke det er Johannes, som har skrevet det om måkene og bjørka og blomstene osv.
Det lurer jeg på, ihvertfall.
Men det er riktig det, å skrive om måkene, (og å ta bilder av og lage videoer om de osv).
Det har jeg alltid sagt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
PS 7.
Den artikkelen ovenfor, den var det nok min morfar som egentlig skrev.
Hvis jeg skulle tippe.
Og det med villkattene osv., fra det så kan man se, (mistenker jeg ihvertfall), at min morfar, Johannes Ribsskog, nok var fra Noah-linjen, (fra Durud, i Yttre Enebakk), hvis jeg skulle tippe.
(Som jeg har vært inne på flere ganger tidligere på bloggen).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 8.
PS 9.
Man kan se at min mormor nevner en Martin, i leserinnlegget sitt i Aftenposten, fra 1979.
Og det er min onkel Martin Ribsskog, som drev den gården, som jeg ble forsøkt drept på, i 2005.
Før jeg flyktet hit til Liverpool.
Man kan også se at min mormor hadde mørk blondt hår, (som meg).
Og jeg husker også fra jeg var barn, at hun vel hadde blå øyne.
(Også som jeg har).
Så hår og øyenfarge, det har jeg nok arvet fra henne, vil jeg tippe på.
Hun var jo fra Danmark, men jeg syntes at man kunne se, på svart-hvitt bilder, av hennes oldefar, Anker Heegard, at han også hadde blondt hår.
Så de var ikke som enkelte tyskere vel, som har svart hår.
Min mormor var nok nordisk, selv om hun var fra Danmark.
Men hun møtte min morfar da, like etter krigen, siden begge var like glade i å gå på ski.
Noe sånt.
Så det er ikke sikkert at det var noe galt med min mormor.
Men kanskje hun ble tullet med, av min onkel Martin f.eks. i Norge.
Eller andre?
Hvem vet.
Vi får se.
Jeg er nok ikke helt sikker på det her dessverre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
PS 11.
Hvorfor bestemor Ingeborg skriver så mye om han Frans av Assisi, eller hva han heter.
Det vet jeg ikke.
Men det er kanskje noe hun har lært på skolen i Danmark?
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 12.
‘Mikkelsdag da avlingen skal være godt i hus’, fra Aftenposten, 29. september 1979:
PS 13.
Jeg tror den artikkelen ovenfor nok må ha vært skrevet av bestefar Johannes.
Han var nok ganske så kristen, vil jeg tippe nå.
Jeg husker jo det, at en treskulptur jeg fikk etter han, da han døde.
Som moren min vel hadde tatt med til Bergeråsen.
Det var en skulptur min morfar hadde spikket av tre da.
(Omtrent som Emil i Lønneberg, bare finere vel).
Og den skulpturen hadde noe slags kristent motiv, tror jeg.
Uten at jeg tenkte så mye på det, skal jeg være ærlig.
Selv om jeg lot den skulpturen stå framme, i stua mi, oppå en reol jeg hadde, da jeg bodde på St. Hanshaugen.
Men men.
Om min morfar var i Johanitterordenen, eller noe.
Det virker som at han klager litt på Luther og reformasjonen der.
Hva vet jeg.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Her er det bestemor Ingeborg (Ankerita Ribsskog), som skrev i Aftenposten, i 1984, like før Johannes døde, må det ha vært, i Spania, den vinteren vel
PS.
Jeg kan ikke huske at mora mi sa, at Ingeborg og Johannes burde få seg et mindre hus, nærmere Oslo.
Så hvem som har sagt det, det vet jeg ikke.
Men man kan ikke vite alt.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lurer på om Johannes kan ha skrevet noe av den artikkelen jeg, for jeg synes ikke at alt ligner så mye på bestemor Ingeborgs skrivestil.
(Hun skrev jo alltid på rent dansk, vil jeg si, hvis jeg ikke husker feil).
Men det er mulig jeg tar feil.
Bestefar Johannes, han skrev en bok, som het ‘Mannen i skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, fra Johanness sin kladd eller håndskrift, skoleåret 1986/87, var det vel, første året jeg gikk på Handel og Kontor.
Dette var et par år etter at Johannes døde da.
Og bestemor sendte det jeg skrev, til fler forlag da, som ikke syntes det var moderne nok, så ingen ville trykke det da.
Men jeg kopierte det opp, så det ble fem hefter ihvertfall av den boka da.
Selv om jeg ikke vet helt hvor min kopi har blitt av nå, jeg var fremdeles bare 16 år, da jeg dreiv med den her maskinskrivinga.
Så sånn var det.
Så fikk jeg noen penger av bestemor Ingeborg, om vel ikke så veldig mye.
Hun bodde da i Stavern, forresten.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Bestemor Ingeborg, klagde på at kvinnenavnene der ute, ble ‘eksesserert’.
Hun gjorde altså narr av folka som bodde der ute da.
For eksesserert, det ordet måtte jeg tenkte litt på, men det betyr nok at navnene ble overdrevet.
INXS, betyr jo i overkant av.
Hvor XS, betyr exess, eller exces, (eller hvordan det staves), altså det samme ordet, som bestemor Ingeborg brukte.
Så sånn er det.
-
Han industriherren, Anker Heegaard, som var min mormors farfar eller om det var oldefar, han dreiv visst med dampmaskiner osv. (In Norwegian)
På danska afdelningen finnas utstälda, dels i
maskingalleriet af det stora expositionshuset, dels i annexerna 16
motorer, hvaraf 10 ångmaskiner, 5 lokomobiler och 1 lokomotiv.
Den af dessa maskiner som först tilldrager sig vår
uppmärksamhet är naturligen den af Anker Heegaard, Fredriksværk,
utstälda, hvilken håller alla de arbetande maskinerna i gång.
Dess styrka uppgifves i katalogen vara 25 hästkrafter, men
torde den utan öfverdrift kunna uppskattas till 30. Maskinen
är af den i Danmark mycket begagnade, kombinerade
hög- och lågtrycks-konstruktionen med tvenne liggande cylindrar och
kondensor. Ångtrycket var vid vårt besök 50 skålp. (3,845 K.gr.
per qv.c.), och kan lågtryckscylinderns volym uppskattas tiil 3
à 4 gänger högtryckscylinderns. Cylindrarne äro försedda med
ångmantlar. Konstruktionen synes till sina detaljer vara
omsorgsfullt utförd, men torde väl kunnat vara något mindre
komplicerad, en anmärkning hvilken, såsom redan i förra
häftet omnämndes, gäller om nästan alla de danska ångmaskinerna.
I öfrigt kan anmärkas att dess luftpump gör något oväsen, då
den går, en sak som dock möjligen kan bero på en
sättning i grunden. Arbetet är till alla delar särdeles godt och
bär vittne om att verkstadens goda rykte är väl förtjent, hvilket
omdöme äfven bestyrkes af öfriga från densamma utstälda föremål.
Dessa äro i maskingalleriet en mindre 3 hästkrafters horisontel
högtryckningsmaskin utan expansion, en mycket vacker, både
till form och material, pistonstång, med i hufvudet ingjuten s.
k. Babbits metall, samt en mängd gjutgods, vittnande om en
långt drifven skicklighet i gjutningskonsten, hvarpå vi såsom
exempel här endast anföra en fyrkantig kamin med genombrutna,
mycket fint outarbetade väggar och en stor infattad spegel på
framsidan. Ångmaskinen är såld till Sverige.Herr Anker Heegaards vertikala lokomobiler, af hvilka en
6 hästkrafters och en 3 hästkrafters äro utstälda i annexet
straxt bredvid ingången från Halmtorvet, äro för oss väl bekanta
sedan 1866 års utställning här i Stockholm. Dessa
lokomobiler äro mycket i bruk i Danmark, mera kanske än de
horisontela, hvilka såsom bekant hos oss äro de vanligaste. En
liggande på 8 hästkrafter är äfven exponerad från samma
verkstad. De äro alla solidt utförda samt hafva dessutom den
förtjensten att presentera så litet blanka ytor som möjligt, hvilket
för skötselns och varaktighetens skull vid sådana maskiner är
att sätta värde på.http://runeberg.org/tektid/1872/0281.html
PS.
Her fant jeg et bilde av han industriherren Anker Heegaard, som var min mormors farfar eller oldefar. (Jeg får sjekke opp det mer nøye seinere):
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anker_Heegaard_f-1815.jpg
PS 2.
Heegaard-familien hadde en fabrikk i København, og også en i Frederiksværk.
Her er fabrikken i København.
(Dem tenkte kanskje ikke så mye på forurensing og sånn, på den tida):
http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anker_Heegaards_fabrikker_1890erne.jpg
PS 3.
Jeg husker da jeg var på språkreise, i Brighton, i 1988.
Så dro jeg tilbake, og bodde hos den vertsfamilien, i 1989, og også i 1990.
I 1988 og 1990, så var tremenningen min, Øystein med.
Og i 1990, så bodde en en dansk kar der da, fra København vel, som også var hos den her vertsfamilien.
Hudson-familien, i Shoreham-by-sea.
Og han danske ungdommen da, fra København, han ville ikke prate med meg omtrent, på dansk og norsk.
Han ville bare prate engelsk, når han prata med norske, og knapt nok det.
Så det her syntes jeg var litt spesielt, husker jeg.
Men jeg merka jo det, når jeg jobba for Bertelsmann Arvato, på vegne av Microsoft, at mange dansker ikke forstår norsk.
(Og omvendt).
Så han var nok ikke aleine.
Så sånn var det.
PS 4.
Her har vi bestemor Ingeborgs farfar eller oldefar, Anker Heegaard, igjen, denne gang i form av en byste:
http://www.indmus.dk/udstilling/heegaardst.html
PS 5.
Det her må nok være bestemor Ingeborgs foreldre, (og også mine oldeforeldre da, faktisk), som jeg fant på et nettsted nå om Hagerup-familien, siden moren til bestemor Ingeborgs far, het Hagerup:
http://genealogy.hagerup.com/genealogy_base/fam/fam00353.html
PS 6.
At det er bestemor Ingeborgs foreldre, det kan man skjønne av tre ting:
– Faren heter Heegaard, og moren heter Nyholm.
– Årstallene stemmer.
– Min mor, Karen Ribsskog, var visst oppkalt etter bestemor Ingeborgs mor, min mors mormor, Karen Marie Nyholm.
Så sånn var det.
Og da kan man se det, at industriherren Anker Heegaard, det var bestemor Ingeborgs oldefar.
Siden bestemor Ingeborgs far, heter Hans Louis Anker Heegaard, og han hadde en far, står det, ved navn L.C. Heegard.
Og L.C. Heegaard, det var Anker Heegaard, (han på bysten), sin sønn.
Det leste jeg på Wikipedia, igår, var det vel.
Skal jeg se om jeg finner det.
PS 7.
Ja, det var bare å gå inn på det Hagerup-nettstedet, og trykke på linken, hvor det står Louis Carl Heegaard, så kommer det opp at faren hans var Anker Heegaard og hvem moren hans var, osv.
Så da skulle det være funnet ut av.
Ikke dårlig.
Det står veldig mye om bestemor Ingeborgs familie, på nettet, så det er sikkert mulig å sitte i dager og uker, og finne ut mer om det.
Det er sikkert mulig.
Vi får se hva som skjer.
PS 8.
Han er visst norsk, han som har det Hagerup-nettstedet.
Så jeg har en tipp-oldemor, som het Hagerup da.
Så det er kanskje i den slekta, hvor det er en dame som heter Inger Hagerup?
Er ikke det en kjent norsk forfatter, eller forfatterinne, eller hva man skal si, i våre dager.
Det kanskje det er mulig å finne ut mer om.
Vi får se.
PS 9.
Inger Hagerup, har visst oversatt ‘Fluenes Herre’, til norsk, en vel kanskje veldig tidsaktuell bok?
Og hun har også laget det diktet, som heter ‘Lille Persille’, som mora mi var så fan av, mener jeg å huske, på 70-tallet.
Så sånn var det.
http://no.wikipedia.org/wiki/Inger_Hagerup
PS 10.
Og hvis noen tror at dette bare er tull, at bestemor Ingeborg, er etterkommer av han kjente Anker Heegaard osv.
Så burde det vel være kjent, kom jeg på, at bestemor skrev leserinnlegg i Aftenposten og Tønsbergs Blad vel, med signaturen ‘Ankerita’.
For bestemor het egentlig Ingeborg Ankerita Ribsskog, født Heegaard da.
Så det Anker-navnet, det har også bestemor Ingeborg fått da, etter han Anker Heegaard, og som også mange av de andre i Heegaard-familien hadde som et av fornavnene.
Så sånn var det.
